Vinnerliste

Hei. En liten forklaring på hvorfor vi i Nordeca Konsument AS, i fjor sommer, måtte trykke kartene våre på Polyart, i stedet for Tyvek. Leverandøren av Tyvek er i USA og der ble det bestemt at Tyvek skulle brukes til munnbind, og andre ting sykehusene hadde bruk for i pandemien. Dermed klarte ikke leverandøren å levere nok Tyvek til trykkeriene som skulle trykke kartene våre (gjaldt ikke bare oss). Vi hadde da valget mellom å trykke på papir eller Polyart (som er sterkere enn papir) og valgte da Polyart. Dette gjaldt 2 trykkbestillinger i fjor sommer, etter det har vi trykket, som vanlig, på Tyvek. Håper dette var oppklarende! Ønsker dere en god høst.

Takk for tips og svar! Jeg bærer med meg ganske mye, er veldig tørt hele veien. Det som ser ut som det skulle vært bekker (og enkelte steder har fått navn «foss» på et skilt) er nå i beste fall en sildrebekk. Gikk tørrskodd hele veien frem til Mattismyra(?) ved Råbjørn. Der var det vann i myrhull akkurat på stien… Ellers er skogen er åpenbart tørst. Og hjorteflua er hissig.

Det er flere av de private fiskevannene som leies ut på åremål med eksklusiv rett til å fiske, så at det ikke har betydning for inntekt for grunneier er vel rett og slett feil. Jeg mistenker at du skal selge _mange_ fiskekort for å utligne prisen på åremålsleie som selges til høystbydende. Se f.eks Halne Sameie og skulle man være i markedet så er det jo bare å hive inn et bud på fiskerett nr. 5 med hytte .. ser ut som budet er 64 000 nå (i skrivende stund) er noen fiskekort det ...

Kjøpt for 1500 hos XXL online, Ser ut til at det var siste de hadde. Begans Rabot Down Blanket 300 https://www.bergans.com/no/turutstyr/soveposer-og-liggeunderlag/soveposer/rabot-down-blanket-300-navy-strong-blue "[...]komfortabel og allsidig med ansvarlig dun. Denne lette og fleksible dunteppeposen kan brukes alene som sommerpose, eller som innerpose i andre soveposer fra Bergans når du trenger ekstra isolasjon" Tenker brukt som innerpose/soveposeforsterker. 630g/300g gåsedun. Dårlig erfaring med billig dunpose fra Bergans tidligere som slapp for mye dun alt for fort, så krysser fingrene for at denne "fjærlette" saken holder litt bedre på duna.

Det ble en ny slire til den gamle samekniven. Tips ikke la slira ligge for nære bålet, selv om den har blitt våt og skal tørkes.

Det finnes. Jeg har prøvd denne til opptenning av kvistbrenner, og det fungerer veldig bra. Jeg har ikke testet om den gir avleiringer siden det ikke er et problem for kvistbrennere. Jeg tror det skal være enkelt å lage gel selv også. https://www.arctic-fritid.no/produkt/friluftsliv/mat-og-turkjokken/kokeapparater-og-brensel/bcb-firedragon-gel/

Tett, sprutsikker, veltesikker, doseringskopp i toppen som fylles ved å klemme på flaska. Antakk kopper jeg bruker varierer fra 1 til 3 alt etter temperatur, vær og vind. Denne tar vel en halv liter. Jeg vet ikke om det finnes mindre størrelser.

Fryktelig gammel tråd, men hvis noen andre søker opp denne tråden for hjelp med å blokke ut sko, kan jeg nå varmt anbefale Everest Sko på Majorstuen. Se http://everestsko.no. Fantastisk service og nærmest latterlig billig. De har skikkelig utstyr, god peiling på sko siden de lager sine egne, og kunne dermed gi gode råd om hvor mye det var trygt å blokke og også hjelpe med en søm på hælen på den ene skoen som ga unødig friksjon på lange turer.

Naturehike Cloud UP, eller andre Naturehikemodeller kan være billig og greit alternativ hvis du skulle ønske å supplere med solo-telt. (Pakklett.no, 123friluft.no m.fl.). Mckinley har også noen relativt billige og lette modeller.

Kjøpt meg en starterkit til friluftslivet: 1x Arcteryx Beta LT skalljakke 1x Warmpeace Viking 600 sovepose 2x Falkeberg Cloud 9 liggeunderlag 1x Sydvang Utoset 2-mannstelt 1x TTTM Original hengekøye Det er dyrt å begynne 😅

Onsdagstur i flott turvær. Det ble ingen langtur med Bestyrerinnen på søndag. Vi hadde planer om å ta 3 muligens 4 topper fra Gramstad, og startet friskt opp mot Øvre Eikenuten, for å gå Dalsnuten, Resasteinen Skjørestadfjellet og så helt til slutt om form og krefter tillot det Fjogstadnuten. Minst 4, muligens 5 timer. Litt opp i bakken sa foten i fra om at dette ville bli alt for mye. Det ble ikke bedre da vi valgte å ta den bratteste veien opp mot Dalsnuten. Nede ved Revholstjørn ble det raskeste vei tilbake til bilen. Det ble bare en og en halv time tur den dagen. Onsdag var det turvær. Skikkelig turvær, selv om YR mente det kunne bli skyer og til og med noen dråper. Denne dagen ble det varmt, og mye sol. Virkelig flott turvær. Ville det være mulig å ta en litt kortere versjon av den planlagte søndagsturen – på en onsdag?. Nå hadde vi gått Øvre Eikenuten og Dalsnuten. Hva med å ta resten. Denne turen har jeg gått noen ganger i sommer, etter å ha «oppdaget» stien på nordsiden av Skjørestadfjellet og vei og sti tilbake til Gramstad. Dette burde være gjennomførbart, mente jeg. Nå valgte jeg å ta på fjellsko. I det siste har det blitt mye tur i lave tursko. Muligens ville litt høyere støvler gjøre turen bedre. Jeg er fortsatt overrasket over hvor mange som har anledning til å gå tur midt i uka og midt på dagen. Ikke alle kan være pensjonister som meg. Da må pensjonsalderen ha sunket betraktelig. De fleste ville mot Dalsnuten. Der skulle jeg bare forbi på nedsiden. Det ble kjapt tomt for folk da jeg forlot den vanlige stien mellom Dalsnuten og Gramstad. Ikke mange andre tar innover mot Skjørestadfjellet og Resasteinen, men det var spor. Muligens etter folk fra dagen før eller noen som hadde vært tidlig ute. Jeg traff en jente på veien. Nå hadde jeg ikke «vinterklør», og gikk i kortbukse og kort ullbluse, men jenta kom i liten treningsbukse og sports BH. Skikkelig sommerklær. Oppover bakkene mor Resasteinen var det ikke vanskelig å skjønne at sommerklær var tingen denne dagen. Det ble varmt. Bakkene vender mot sør og sola skinte. Det må ha vært mange og tyve grader oppover mot Resasteinen. Svetten silte og jeg var gjennomvåt. På toppen av Skjørestadfjellet var det ikke fullt så varmt. Trekken som så vidt kunne kjennes var velkommen. Jeg fortsatte å legge opp noen «nødlinger» fra den T-merkede stien og til den godt opparbeidet stien nedover fra toppen mot «Skaret» eller Skjørestad. Det bør være enkelt å finne fram etter hvert. Slak bakke og god sti ned til skogsveiene, gjør at det går kjapt å komme ned fra fjellet. Det er litt «kronglete» å finne fram til porten inn til den gamle garden «Skaret» men der og til Gramstad er det ny grusvei. Etter noen hundre meter på asfalt valgte jeg også denne gangen å ta mot Fjogstadnuten og rundt til Revholstjørn. Det gjør hele turen omtrent en halv time lengre, men denne dagen var det vær for tur. Jeg var på tur for å teste foten. Det tok ikke lang tid før jeg glemte hele bakfoten, og bare gledet meg over å være på tur i sommervær. Innover mot Gramstad, i noen bakker, kunne jeg kjenne at jeg tross alt hadde vært på tur i over to timer.

Har gått så langt som til Løten i sommer. Etter Råbjørn er det dårlig med godt vann fra naturen hele veien. Fyll opp med vann der hvor du finner en spring, og bær med mer enn du normalt gjør, det er så vanskelig å finne godt vann. Kok vann om du må ta fra bekker og sjøer. Det hjelper å like vann med myrsmak...

Tips. Fylte vannflaska på kirkegården der du kommer ned. Er også et toalett der.

Idag ankom den nye soveposen min. En Carinthia Defence 4. 200. Den virker helt fantastisk. Den foreløpige stuetesten resulterte i svette. Den kom med kompresjonspose som gjorde den overraskende liten. Endelig er det slutt på å fryse på tur. Nå gleder jeg med bare til å komme meg ut på tur igjen. Kjøpt på milrab.no med 16% rabatt. Den ble forøvrig også godkjent av katten min Åge.

Det er planen. Så hopper jeg på Pilgrimsleden på Hjerkinn videre til Trondheim. Har benyttet DNT sine estimater ift planlegging, kombinert med Pilgrimsledens beregninger (som riktignok går i annet løp og terreng) og legger til ekstra dager pga Rondestiens mange rare retninger. Tar høyde for ekstra hviledager, uforutsett vær og vondt i viljen. Rundt regnet +/- 25 dager til Hjerkinn, og +/- 30-35 dager til Trondheim. Så tar det den tiden det tar å gå. Har ikke noe jeg skal rekke i andre enden, så det er igrunn ikke noe stress. Mer viktig at beina holder, at vandringen er lystbetont og at mat og utstyret er riktig for klima og slitasje. Har mat og depot-løsning for 35 dager på tur. Blir det for lite så finner jeg ei løsning.

Betraktninger rundt Bergans Alpinist V5/V6 og også Norrøna Para Ranger. Skriver delvis for å dele det som jeg har funnet ut etter å ha testet i butikk og snakket med Bergans og delvis for å høre om noen har erfaring som er verdt å ta med seg. Jeg har nettopp fått Alpinist V6 130 i hus, men det gjenstår å teste denne ute. V6 kom i 2020 og avløser V5 som Bergans sa kom i 2019, men det er mulig at den er litt eldre? V5 er fortsatt i salg og vil være det en stund til. Det er noen forskjeller på disse. Snakket med en av de som har designet begge sekkene på Bergans og fått følgende info basert på det som jeg var var interessert i. V6 i 130 liter er 700 g lettere enn V5 På V5 er det avtagbare sidelommer som kan kobles sammen som dagstursekk. Dette har de droppet på V6 først og fremst pga vekten. De påstår at bærekomforten er enda litt bedre på V6. Farge Designerne hadde testet V6 med opptil 50 kg i sekken som de opplevde var OK. Men om jeg skjønte det riktig så man 40 kg som et praktisk maksimum. Dette kom opp ettersom jeg hadde spørsmål om ev vurdere rammesekk. I samtale med Bergans om tilpasning til rygg for meg som må på min høyde så er 110 liter konstruert litt annerledes. Begge er oppgitt å passe til rygglengde 43 cm+ men designer mener at 110 liter sannsynligvis vil passe litt bedre til min rygg. Det gjestår å prøve ettersom jeg ikke finner den sekken noe sted... Tidligere var det forskjell på Medium og Large, nå på V6 indikerer dette i hovedsak hhv 110 og 130 liter volum. Men som sagt sannsynligvis bedre passform på 110 liter for en med min lengde. I butikk testet jeg Alpinist V6 130 mot tilsvarende Norrøna Para Ranger på 120 liter. Jeg testet med 32 kg i sekk - pakket begger likt selvsagt med 20 kg nederst og inntil rygg (vektskive) og to poser på 12 kg i øvrig sekk. Følgende betraktninger: Jeg er 172 cm og må ha Alpinist på det korteste - skulle ønske det var litt mer å gå på. Para Ranger hadde kanskje litt mer å gå på. Alpinist satt best på meg. Bedre tilpasning. Det som jeg merket meg spesielt er at Alpinisten virket lettere - jeg sank liksom litt dypere på stegene med Recon på ryggen. Merkelig. Testet en gang til med Alpinist - tenkte at jeg kanskje var sliten, men merket det samme andre gang den var på ryggen - har mer spenst i beina med Alpinist. Jeg klatret opp på stol for å se om jeg merket noen fordel med Para Ranger som har hoftebelte som svinger. Men merket ikke noen forskjell. Men det trenger ikke å si noe ettersom jeg tross alt ikke gikk oppover som man naturlig vil gjøre på tur. På slett mark opplevde jeg ikke forskjell. Recon er litt tyngre, ca 350 gram. Denne har avtagbare sidelommer som blir dagstursekk om man vil. Begge har avtagbar topp. Usikker på Para Ranger, men på Alpinist kan toppen brukes som rumpetaske - det er integrert belte i toppen til dette. Ingen av sekkene er vanntette. Men alt dette er før jeg har testet sekken ute på tur og ettersom jeg har kjøpt sekken på XXL er det åpent kjøp og jeg har mulighet til å gjøre om min beslutning. Om du har erfaringer som du kan dele som kan gjøre meg mer sikker ev usikker på mitt valg (Alpinist V6, 130 liter) så mottas det med takk PS: Jeg kan også nevne at jeg testet Osprey Xenith 105 i annen butikk. Den fikk jeg aldri til å passe min rygg - særlig ille over skuldrene (kanskje sammenheng med at jeg er ganske bred). Dessuten ble den "løs" på ryggen med mye vekt. Danset frem og tilbake når jeg gav litt fart i en trapp. -og ja, vi jobbet med å så den så tett til ryggen som mulig. Xenith er definitivt ikke sekken for meg selv om den er rimeligere. Dette er mitt første innlegg på fjellforum..

Allemannsretten bør utvides til også å gjelde fiskevann. Jeg skjønner at på det tidspunkt allemannsretten ble til valgte man å unnlate fiskevann, nettopp fordi dette var en meget viktig inntektskilde og ikke minst en viktig matkilde for dem som hadde dette. I dag er bildet annerledes. Jeg har ikke tall på det men tviler på at de fleste private vann brukes til matauk eller som en viktig inntektskilde. Men kan innrømme at de som driver med uttak for videresalg og kan dokumentere at dette er en viktig inntektskilde kunne fått dispensasjon. Norske lover og regler endres stadig ut fra hva som er hensiktsmessig. Således må også allemannsretten vernes og endres i takt med hvordan naturen brukes i dag. Og det vi leser nå er at tilgangen på områder blir stadig mindre, hytter bygges over en lav sko og rettighetene til innbyggerne gjennom allemannsretten blir stadig mindre. Jeg ønsker ikke tilstander som i utlandet hvor alt er privat. Det er ikke en ønsket utvikling.

Som autorisert gretten gubbe hender det jeg blir litt matt av en del av utstyrshysteriet som herjer friluftslivet, og alle de spesialiserte supertilpassede tingene man bare MÅ HA for å driste seg til en liten tur på fjellet. Nå skal jeg være svært forsiktig med å påstå at alt var bedre før, men friluftsliv er blitt så vanvittig komplisert og kostbart, og vi blir lurt til å tro at vi ikke kan få en fin naturopplevelse uten det dyreste og "beste" utsyret på markedet. Sånn, det var litt utløp for frustrasjon Bildene viser mitt første vintertelt, kjøpt nytt i butikk for ca kr 150.-. Jeg og en kamerat kjøpte hvert vårt. Bomullsduk, ikke innertelt, ikke fortelt. Bunn av tykk plast, den ble så stiv i kulde at det nesten ikke var mulig å rulle sammen teltet. Jeg sier ikke at det var et bedre telt enn dagens høyteknologiske vidundertelt, så langt derifra! Men teltet gjorde jobben, det tålte utrolig mye, og vi sov godt der inne. De to første bildene er tatt på en ukestur langs Kungsleden i Sverige (der er det bruer over hver minste bekk). Men vindkastene var så sterke at hvis ikke vi hadde surret teltet fast til bruen, er det ikke sikkert det hadde klart seg. Legg merke til de hardpakkede snøfonnene foran teltåpningen, vi måtte bokstavelig talt sparke oss ut av teltet om morgenen. Noen år senere kjøpte jeg mitt første "ordentlige" telt, Norrøna Ravneskar førsteutgaven. Det bruker jeg ennå ved spesielle anledninger