Gå til innhold

Vinnerliste


Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 19. jan. 2013 i alle områder

  1. Starta fra Tyinstølen p-plass ca kl 10.30 i minus 20 omtrent. Vindstille og skyfritt. Mange spor av skred fra noen dager tidligere. Nå var neppe skredfaren så stor. Til dels is og skare. Nådde Galden kl 11.18 og kunne ta av skifellene. Herlig utsikt mot et solbadet Jotunheimen. På knakende skare (litt ekkelt i grunn) i skyggen over Nedre Årdalsvannet, og så over til Øvre. Her måtte balaklavaen fram også, da jeg fikk svak motvind. Det var nok drøyt 20 blå. Sjekket at Slettningsbu var i ok stand, siden den på papiret var "stengt." Spadde fram døra og sleit litt med låsen, som var bunntæla. Ved og mat i overflod i stua her! Drakk litt varm drikke, og la ut på tur videre i sola. Gikk fortsatt uten feller opp på Svarteknippa, som ble nådd kl 13.26, og følte nærkontakt med Hurrungane, badet i lav januarsol. For et syn - og for et liv! Skled ned i sørlig retning, og kom snart i skyggen av Slettningsegge. Nå var det på med skifellene, som ble grundig teipet fast i kulda! Så vidt det funka med teipen også! Nådde toppen kl 14.28, med enda litt bedre utsikt til Hurrungane. Syntes jeg hørte en hund, og oppdaget etterhvert folk på Svarteknippa, som jeg var på for bare en time siden. Skled så lett ned mot NØ, og over vannet tilbake til Slettningsbu, hvor det jammen var godt å komme inn, selv om det var -15 inni stua også! Ca 5 timers tur i dag. Absolutt alle gjøremål ble i de første to timene sentrert rundt den varme ovnen, selve symbolet på livet i en iskald snøverden. Brukte 1 time på å fyre slik at varmen kom over frysepunktet i stua. Etter ytterligere en time var det blitt 7 varme grader. Sengetøyet ble tidlig hengt fram foran ovnen, og boksmaten ble forhåndstint på ovnen. Alt sentreres om en varm oven i en slik stund, men jeg glemte zalo-flaska. Vondt å vaske opp etter joikakakene når såpa omtrent er is! NESTE DAG Våkna søndag kl 6.00 i Slettningsbu og syntes det var voldsomt kaldt; +2 inne i hytta, ja. Utenfor var det nok -25. Sånn blir det når en ikke sitter oppe og fyrer om natta. Kvart på ni i det gryende morgenlyset var jeg klar på skiene, og syntes i grunn ikke det virket så skrekkelig kaldt, selv om alt tydet på at det var godt under 20 minus. Etter en halvtime fikk jeg et nydelige glimt av Austanbottinden i magisk lilla lys - herlig. Gikk uten feller, men det gikk veldig sakte da, syntes jeg. Grønnvoksen ga dårlig feste, og blåvoksen (som gav bedre) ble fort slitt av. Høyt opp på Sletterustvatnet SØ møtte jeg endelig sola, og kl 10.03 sto jeg på toppen, med fabelaktig utsikt mot Hurrungane i morgensol - igjen. Vindstille var det også, og bare å nyte livet. Tenkte så å gå på beina rett ned bratta i sør, men det ble altfor bratt, og så ble det å skli nedover i en stor bue mot vest. Opp mot Skjeltrene teipet jeg igjen skifellene på skia, og det holdt akkurat til jeg nådde toppen kl 11.30. Da jeg så på gps-en at det var 9 km tilbake til p-plassen i luftlinje, skjønte jeg at jeg ikke hadde all verden med tid. Over vannene i øst gikk det ganske radig, selv om gliden ikke var noe særlig å snakke om. Verre ble det å krysse utallige fonner og skavler skapt av vinden nord for Bjørdalsnøse. Små ubetydelige "smultringer" på kartet er ofte langt større hindringer i virkeligheten, og i alle fall med ski på beina. Tida gikk og jeg skjønte at det var en riktig beslutning ikke å gå oppom noen flere topper underveis. Mot slutten ble det riktig kaldt og jeg gikk på beina ned de siste bakkene til bilen, som stod parkert på Tyinstølen p-plass siden lyset var så flatt og bakken så bratt og isete. Det mest spennende nå, var om jeg fikk start på motoren. Det lød skrekkelig tungt, men så kom den i gang, heldigvis. -23 grader sa termometeret. Min klart kaldeste langtur på ski - likevel: Vindjakka forble i sekken begge dagene!
  2. Hvis du knuser frysetørret kaffe, vil en teskje fort bli to. Men jeg har gjort det, og måtte prøve meg fram etter første koppen, den var i overkant sterk selv for meg. Men min konklusjon var at jeg tjente lite på det. Tømmer kaffen over på en liten plastflaske , som veier fint lite.
  3. Jeg må innrømme at det kun er få i vår familie er friluftsinteressert. Men når noen melder seg på, prøver jeg etter beste evne å å bidra med utstyr - slik at ting blir relativt raskt noe mer enn et ønske. (Smi mens jernet er varmt heter det visst) For selv om jeg har gitt bort utstyr som telt, sekker, turdresser, sovepose, primus og ski, har det i realiteten ikke kostet meg et rødt øre. Mitt bidrag er egentlig lite, mao jeg tok av mitt overskudd. Et overskudd jeg fremdeles har. Og så tenker jeg: Tenk om jeg kunne komme i kontakt med en eller annen innstans som har oversikt over unge mennesker med en friluftsdrøm, men som mangler midler, og enn å gå på tur sammen med - for å skaffe seg erfaring? Og om jeg skal tenke en gang til så er jeg sikkert ikke alene om disse ideene. For slik jeg leser forumet, bugner det hos noe og en hver, eller som vi kaller det: Vi samler på. Konkret. Er det noen som vet noe om det jeg antyder, for kanskje dette allerede er satt i system? Eller er dette et lite reelt forslag?
  4. Svarte selvfølgelig måtte d være noen minus med light, men viktig med lufting! Kjekt at andre har erfart og kan advare oss andre forumet her er berre supert! Takk!
  5. @finnjpedersen var veldig kjek info,var ikke klar over att det var så mye dårligare lufting kan se på film vs her går frem att det er får og si det forsiktig rimlig mye dårligare luftig i superlight,takk får den info`en her skal bruke det telte her kun på sommeren,og dama klager veldig fort på varmt i telte,så må kanskje revurdere litt her.
  6. Helgens tur gikk til Vinnufjellet, like nord for Sunndalsøra. Var spent på snømengden oppe på høyfjellet, så la mange alternative planer for denne turen. Turen gikk fra fredag til søndag, hvor jeg å en kamerat som var på bedringens vei etter å ha knekt ryggen i sommer var deltagende. Gikk opp fra Hoåsbrekka og opp til en topp på 1600m sørøst for Kongskrona og Vinnufonna hvor vi bygde en high camp for natten. Her var det faktisk over 1m passe hardpakket nysnø, noe som var langt over det jeg hadde forutsett! Godt og kaldt om natta da, sikkert nede på -20c medregnet effektiv temperatur. Tok noen flotte stemningsbilder fra winter wonderland! Fredagskvelden, nattmarsj fra Hoåsbrekka til 950m. Bratt ned fra Hoåsnebba Utsikt ned Sunndalen Camp for natta på ca. 950m, Trolla sees i bakgrunnen. Mornings! Sunndalen Elva ut fra Fossbotnin, med Trolla i bakgrunnen. "Making of" highcamp på 1600m Masse energi til overs, brukte det til å grave ut ett tunellsystem irundt teltet, kan jo hende stormen kommer! Natt ved nedgravd telt, heldig med litt nordlys også! Nordlys irundt Kongskrona. Hovsnebba sees nede til venstre.
  7. Drømmetelt pga. vekten alene kommer an på bruk og behov. Superlight har dårligere lufting, mindre vannsøyle og er spinklere jevnt over. Mener å ha lest ett sted at man må være "forsiktig" vs. den vanlige utgaven. Dette med god lufting er kanskje ikke altfor viktig for 1 voksen og 1 lite barn som produserer lite karbondioksid. For meg med 2 voksne og 2 barn (8 og10) på omtrent samme areal som ett 3-mannstelt er det svært viktig, særlig på varme kvelder/solfylte morgener.
  8. Helt enig! Den er mye bedre enn vanlig frysetørret kaffe. I tillegg kan man variere med å lage seg en espresso innimellom.
  9. Prøv kokekaffe på tur! Mye bedre!
  10. LTP

    Avliving av fisk

    Kvist og stein duger like godt som en prest. Men en fisk kan likevel fint overleve et slag mot hodet. Skal man avlive fisken effektivt og velferdsmessig korrekt, kakker man den i hodet og bløgger den. Bløgging bør være obligatorisk ved avliving, av kvalitetsmessige grunner bør den få blø ut.
  11. Tja Torø, Tar d5l for tiden, med en meget streng pensjonert orloggskaptein, og han ville nok ha sagt 'du må vurdere den informasjon du får - om det er radar, ekkolodd, logg, eller andre elektroniske dingser, men ikke glem sunn forunuft, og å bruke dine naturlige sanser (som å se ut vinduet!)...og hvis du må, elller er usikker hvor du er! sakte fart! osv. Jeg følger samme beskjed i fjellet når jeg drar solo (lenge før jeg møtte han!)...sakte og forsiktig når konsekvensene kan bli store... arne
  12. Gjest

    Avliving av fisk

    Er ikke alltid en har en prest tilgjengelig. selv bruker jeg prest kun til dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd.
  13. Bifrost

    Dupp og flue

    Til opphengsknute kan du bruke kirugknuten. Bere og ta ein passe lang senestump og knytt på hovud fortomma. Då få to ender av sene rundt knuten der du klipper bort den eine av dei og deretter fester fluga til. Brukar du gorve våtfluger, kan du feste på flugesnapp slik så du kan bytte om på flugermønster uten og måtte lage til nytt oppsett for kvar gong. Fisker du tørt syns eg det er greidast og benytte seg av ei fluge etter duppen som nevnt i første tråd fra meg. Då gjerne fluger som flyter bra. Har også prøvd med 1 tørrfluge ytterst og 1 nymfe lengre framme. Men lettere og sette fast fisk og slite på den måten. Flere fluger synest eg er best når duppen er bakerst, har meir kontroll på fisken då med og heve stanga høyt under landing. Eit anna bra tips er og fiske med div landbundne insekter som maur, biller, langføttinger osv etter ein vindfull dag. Ofte at fisken då er på leiting etter slik føde som har blitt blåst ut på vannet. Siste tips er og benytte seg av ein museimitasjon. Her rynker nok dei fleste på nasa, men det funker bra. Om ikkje antall fisk vert det høgste får du derimot større fisk. Men har opplevd 300 gr ørret med spissmus i magen. så småfisken og kan gå på dette. Om du veit vatne huser mykje smått, går du bort ifrå musetrikse og satser på vanleg tørt og våtfluger.
  14. Er litt stuss på dagens trend. 10 på topp og lignende. Jeg ble i fjor forespurt om jeg orket å gå på en topp og legge postkasse boks der. Svarte så følgende: Ka i hell.... ska dåkker der oppe? Har vært i området (på toppen) en gang og det holdt for meg. Urete med rasfarlige steiner, vondt og gå, og veldig ofte glatt. Sist jeg gikk der tok jeg ut haglpatronene ut av børsa. Tror neppe at det fins en god vei å gå dit. I tillegg er det minimum 2,5-3timers marsj. Nei, dit opp får dere ikke lurt meg. Fikk til svar, de hadde brukt de fleste topper opp, og den toppen såg ut som en ok topp? Nei, ingen av de hadde vært dær. Dessuten er den blant de "valgfrie" ikke de obligatoriske. Snakket i etterkant med en kompis som gikk dit, han fant en vei som var under tvil gående, men langt fra god. Er fare for å gå seg ganske fast om en går feil, og blir det regn mens du er der så blir nedturen trasig og vond. Er litt stuss at det er mulig. Når det blir høy vanskelighetsgrad med tipåtopptopper synes jeg kansje de har bommet litt. Mulig det er meg, men tenker nå at når det er en "allmenn" topp og liksom med i en brosjyre/opplegg så burde det i det minste vært "prøvegått" av arrangører. Jeg ferdes mye i området men dit orker ikke jeg å gå. Ur, sprengstein og vondt. For å si det sånn, jeg hadde ikke vært overasket om noen hadde falt og skadet seg der oppe, og måtte hadt hjelp ned.
  15. Vi var tre karer som bestemte seg for å gå innover mugga en langhelg i oktober. Turen startet på Langen gjestegård, over femundsåsen og ned til Lorthølet. Grei gange langs bred fin sti, gjort unna på halvannen time med rolig gange. Grunnet sen avgang fra Trondheim, var sola på veg ned da vi ankom, så første leir ble i denne koselige bua. Bua ligger i skogholtet til venstre i bildet. Neste dag startet vi med en god frokost før vi tok de gamle tømmer-rennene etter skoghogstens dager i nærmere ettersyn. Artig med slik kulturhistorie i naturen. Enden på renna som renner ut i Litllang tjønna. Kalvrenna som renner fra kalven i nordvika i Femunden. Gikk videre til Grunnhåbua, for å spise lunch å studere kart for videre framgang. Fant ut at vi skulle gå videre til Muggsjølia. Når vi passerte tregrensen så åpnet landskapet seg og ble tildels stenete, men ikke noe nevneverdig som sinket oss. Da vi kom fram til Muggsjølia etter vel 7 timers tur, ble vi meget overasket over å finne en 9pk med Dahls under den ene senga. Skal si det smakte godt med en iskald boksøl etter en lang dag på fjellet. Ble også stekt pannekaker denne dagen. Ett av turens store høydepunkt. Er greit å ha noe avveksling fra all frysetørket mat. 2 av sterbygningene på Muggsjølia. På turen ned fra Muggsjølia valgte vi å ta en avstikker, å gå opp på Muggruven, for å se på utsikten fra den 892Moh høye fjelltoppen. Muggruven med ett gamelt båtnaust som tilhørte Nordvika gård i sin tid. Utsikten fra toppen over Femunden. Vi valgte å legge igjen itt proviant i Grunnhåbua, så siden vi måtte nedom den igjen, valgte vi å ta tidligkveld å overnatta i den. Siden vi hadde litt ekstra tid denne ettermiddagen ble det en kaffekopp rundt bålet før vi fant køya. Neste dag gikk vi tibake til Lorthølet, og opp til nordvika for å prøve fikselykken. Siden det var midt i gytetiden til ørreten, så var det fiskeforbud i de fleste vann og elver, så det ble lite fisking denne turen. Alt i alt, så var dette min 5 tur inn i femundsmarka, men første oppover mugga. Det er ikke siste gang dette vakre området ska besøkes.
  16. Det er faktisk en god tanke. Å legge opp til en registrering av friluftsrelaterte ulykker, mener jeg. Og hvem bør stå for dette. Jeg har litt med turistforeningen å gjøre, og jeg undres på om ikke dette burde være en oppgave fo de - med sitt tette nettverk over hele landet. Jeg skal ta med denne ideen videre, tro jeg.
  17. Selv om jeg til nå har brukt SPOT 1 i ganske mange år, har jeg lært mye av gode innlegg i denne tråden. Min erfaring så langt: Av alle de OK meldingene jeg har sendt har muligens kun en ikke kommet frem. Selv om det kanskje er litt på siden av diskusjonen, ta jeg likevel sjansen på følgende: * Vi kan ha så mye sikkerhetsutstyr vi bare vil, men om det ikke er for hånden har de ingen verdi. Derfor, uansett hvor jeg går, er SPOTen med. Selv om jeg "bare skal" hente vann 20 meter unna. For om du tenker etter skjer ikke de fleste uhell når du "bare skulle" ? * All verdens sikkerhetsutstyr har ingen verdi om du tar sjanser. Min kone, hvert fall sier hun det, er ikke engstelig for meg når jeg er på tur. En av grunnene til det er at jeg alltid "går defensivt" Skal jeg krysse en bekk og vurderer avstanden jeg må hoppe som i det lengste laget, hopper jeg ikke. I stedet velger jeg et annet kryssningspunkt. Dette er en god leveregel, bokstavelig talt. Skulle uhellet være ute så vet ikke minst meg selv at "ting kan skje" uansett hvor godt man sikrer seg. * Sørg for å ha backup/reserveløsninger. Jeg innrømmer at jeg er litt nevrotisk når det gjelder sikkerhet. Men etter et rimelig langt liv i Forsvaret, ikke minst som øvingsleder med ansvar for opptil 200 mann - og etterhvert kvinner, ikke minst på vinterøvelse, anser jeg nevrosen som en yrkesskade. Heldigvis ble det lite/ikke bruk for de fleste Backups" som redningspatruljer, økt rekkevidde for PRC 77 med relestasjoner, eller nøkler til bomveier. Men de var planlagt og tilgjengelig. Derfor om uhellet nå skulle være ute, og SPOTen ikke skulle virke, har jeg med en utskytningspenn med røde signallys samt lommelykt. I høyre sidelomme på buksa finnes en støttebansasje, en overlevelsesduk og en orange releksvest. Jo, ting kan skje, også på fjellet. Men også når jeg sitter alene og trygt i heimen og hunden må luftes kl 2300. Om jeg skulle gli og falle på skogsstien jeg pleier å gå er det ikke en kart som ville finne meg før neste dag.
  18. det blir jo sikkert morsomt hvis alle som ferdes i fjellet bruker dette, da kan man etter vært gå besseggen uten hodelykt når det er mørkt
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.