Vinnerliste

Noen bilder fra 10 netter innover Saltfjellet i påska. Behagelig folketomt, kurant fiske og flere dager med strålende vær (og noen dager med den andre typen vær).

Koda på bildene er 25kg og har det fint i Unnae sammen med meg. Jeg bruker stort sett medium underlag, så jeg bruker da omtrent halve bredden av teltet. Det er litt knot når det regner, men han bruker stort sett regndekken på de dagene, så har ikke hatt totalt gjennomvåt pose selv enda. Bildene er forøvrig fra regnværstur. Jeg lar som oftest kløven ligge ute i det lille forteltet man har. Regner det skikkelig så slår jeg stort sett opp tarp over teltet og foran inngangen og da har man god plass til det meste.

En kort tur. Etter å ha prøvd de gamle Alfa Impact med nye såler på en litt lengre tur- med et heller vondt resultat, var jeg langt fra sikker på om jeg i det hele tatt burde ta på tur. Muligens ville det ikke skade med en kjapp og lett tur. Bare for å sjekke. Nå var ikke været det aller beste. Selv om det var nevnt sol i værmeldingen, så var det vind og lav temperatur som holdt meg tilbake. Nå har jeg gått i både vind og med lav temperatur noen ganger før, det står i hvert fall ikke på klærne. Jeg har hatt liggende et par nye Alfa Impact. Det kan se ut som om disse skoene går ut fra ALFA sitt sortiment, og jeg kjøpte et nytt par. Bare for å være sikker. Disse skoene har ligget klar. Det paret jeg har brukt i mer enn to år, begynner å bli slitt. Mønsteret på sålen er nesten forsvunnet og hælen har bare omtrent halv høyde. Jeg har lenge tenkt å ta i bruk det nye paret. Problemet er at nye sko alltid er litt trange i starten. Det har som regel ordnet seg ved at jeg ikke har på mer enn et tynt par med strømper. Med det eldste paret ute av bruk, det neste utslitt, burde jeg tenke på det nyeste paret. Det kunne være en tanke å kombinere en kjapp tur med å ta i bruk det nye paret med ALFA Impact. Heldigvis har jeg Borestranden like i nærheten. Der er det flatt men stor sett veldig greit å gå. Det ville jo være mulig å snu om skoene – eller beina – ikke var klar for en tur. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å gå mer enn til Fuglingene og tilbake. En tur på snaut 5-6 kilometer. Det ville jo være mulig å fortsette mot Reve havn, å gjøre det til en så pass lang tur at den kom med i loggen – med nød og neppe. Jeg pakket opp skoene. Fant fram turklær og kjørte ned til Bore. Der var det denne dagen ikke mange andre som ville på tur. Noen er der selvsagt, bikkene må jo luftes. Nye sko er litt stive, og føles trangere enn gamle inngåtte sko. Jeg kunne godt kjenne at de nye tok litt på samme plass som de gamle med nye såler. Jeg lurte på om det ville bli noe som liknet på tur. Ved Fuglingene fortsatte jeg videre, og etter en stund glemte jeg nesten at jeg hadde på nye sko, og fortsatte bare sørover. Jeg havnet selvsagt på Reve havn før jeg snudde. Denne gang uten noen pause. Tilbake samme vei som jeg var kommet, men etter hvert fikk jeg vondt. Det var kanten helt øverst på skoeskoen som tok bort i på leggen. Dette er noe jeg har kjent på nye sko tidligere. Det pleier å rette seg etter bare noen få gangers bruk. På en måte må skoene gås inn, men ikke for annet en å få «åpningen» stor nok. Jeg har nå tre par ALFA Impact, og litt avhengig av om jeg får ny såle på det mellomste paret, så har jeg sko i tre til fem år. Jeg får se hva jeg gjør da. Det ble en tur som mange andre. Omtrent 9 kilometer. Null bakker, og godt underlag, gjør at farten ble nesten 5 kilometer i timen. Jeg var egentlig godt fornøyd da jeg igjen sto ved bilen.

Hvis du referrerer til min kommentar om å koble av og på innertelt, så burde jeg spesifisert at det gjaldt de tilfellene man ønsker å pakke dem separat for å holde innertelt (forholdsvis) tørt. I regnevær.

50% på sluker og spinnere på Antonsport i Storgata i Oslo, for det meste Sølvkroken og Remen det går i. Fikk 11stk for ca 400kr. Fremdeles ganske godt utvalg!

En vinternatt i Rondane med Hilleberg Unna

En litt grå dag i påskeskogen gjorde at fuglene fikk hvile litt i fred og kameraet fikk være med til noe av skogen som gutta til Adolf ikke brant opp på 40-tallet:

Er vel kanskje litt utdatert info, studerte Fotojournalistikk for 15 års tid siden på den tiden samme året som første versjon av 5D kom ut. Med andre ord på den tiden 50D og 20D med crop factor på 1.6 var de beste kameraene vanlige folk hadde. På den tiden var 70-200 F4 det meste folk hadde, skulle man ha noe mer brukte man extender. Men samtidig så er det et spørsmål om vekt, noe du skjelden eller aldri ser ut til å bry deg om.

Det kommer til å bli partier med mye vei-trasking under Norge på Langs. Da er det er fint å forberede kroppen litt. Det ble tidlig opp 2. påskedag for å gå en treningstur på 30 km med ~14 kg i sekken på en salig miks av asfalt, grus og skogsstier. Turen fulgte Alnaelva i Oslo fra Svartdalsparken og helt opp til Grorud og Lillomarka før vi svingte ned Solemskogen og Kjelsås og videre ned til Sagene for å runde 30 km. Turen langs Alnaelva kan anbefales Mange fine grønne lommer viklet inn i tunge industri- og boligområder. Med litt slitte Alta Lone Peak-sko med lite demping + nok asfalt er det ikke sjokkerende at man i dag er litt øm i føttene. Utover det er det godt å kjenne at kroppen er justert inn på at 30 km dagsetappe til fots går helt fint, selv etter en litt slapp periode med lite trening pga. sykdom og litt vondt kne i det siste.

Det er noe eget med sånn nattstemning i fjellet og rød/gule telt som trigger lølelsene og lysta til å rekke en tur til før vintern slipper taket her nord. Her har påsken blant annet blitt brukt til å jakte på en "titting" som pleier å stikke innom på denne tiden av året på veien mot Svalbard/Grønland. De er jaggu ikke enkle for de sitter ikke stille lange tiden av gangen. I og med at som regel opptrer i flokk så er det også ganske skvetne. Litt som når rypa flokker seg på høsten. Det blir veldig mange øyne som holder vakt og det holder at en av dem skvetter så forsvinner hele gjengen. Fikk likevel et par tellende resultater og håper på flere før sesongen for disse brått er over:

Det er jo et spørsmål om sensorstørrelse også. En EOS 5D har en fullformat sensor mens en EOS 90D har mindre sensor. Så 5D har en crop factor på 1.0 mens 90D har en crop factor på 1.6. Den praktiske betydningen av dette er at en 70-200mm linse på en EOS 5D faktisk er 70-200mm, mens en 70-200mm linse på en EOS 90D reelt sett vil være 112-320mm. Det sagt, 70-200mm er jo den linsen som blir brukt mest til dette. En annen veldig populær linse er Tamron 28-200mm, denne er ekstremt populær blant de som ønsker å ha en linse til alt bruk.

Det var nesten sommer på tilbaketuren. Etter 27 påsker, ble det for første gang ikke mulig å komme inn til Blåfjellenden dette året. Det manglet snø. Vi har tidligere hatt år med lite snø, men det har – til nå – alltid vært mulig å komme inn til hytta, selv om det var null snø rundt selve hytta. Nå viste bilder at det faktisk var så lite snø at det ville være mulig å gå innover – på beina. En skikkelig tidlig start på sommersesongen. Jeg har et år, kommet inn 3. mai på beina. Den gangen med mye is i stede for snø. Jeg fikk rapport om forholdene innover i starten av april, og hadde selv en «prøvetur» innover. Forholdene var da omtrent som normalt for slutten av mai. Etter en uke med fortsatt mildvær og noe regn, mente jeg det ville være greit å komme innover uten ski. Det ble mye kikking på værmeldingen.. Yr mente det ville bli bra vær fra skjærtorsdag til 1. påskedag. Jeg gjorde meg klar for en påsketur til Blåfjellenden, selv om det ikke var forhold for ski. Bestyrerinnen mente jeg burde ta med meg mat for to overnattinger, og jeg fikk med meg ekstra brød og pepsi max. Siden det ikke hadde blitt en tur innover med sengetøy, måtte jeg – heldigvis – utsette den jobben. Det ville antakelig være nok å ta fatt i uansett. Det var jo mer enn 5 måneder siden sist jeg var innover. Jeg satset på støvsuging, rydding og vasking. Selv om Yr mente det skulle bli bra vær, så var det en sur vind fra nord som møtte meg da jeg gikk innover ganske tidlig på Skjærtorsdag. Jeg fikk bruk for vinterutstyret, som selvsagt var med. Jeg møtte kjentfolk på veien innover. Det kom to karer imot. Den ene med en stor grein i hånden, og en ødelagt fot. Dette var en kar som hadde vær på hytta sammen med oss en påske for et par år siden. Jeg kunne heldigvis hjelpe mot smertene, med noen små greier.Det kom flere imot. Det var folk som var på dagstur, og som jeg møtte da de var på vei tilbake. Et par karer hadde stor fart, men likevel tid til en liten prat, midt i bakken over Saftbekktjødnet. Der jeg satset på å kravle gjennom ura, men disse to hadde løpt oppe i fonna over ura. Jeg kom selvsagt over ura. Det hadde vært noen snøfenner tidligere på turen, men den første tredjedelen var omtrent snøfri. Det var mer snø øverst, og i bakken nedover mot Blåfjellenden var det fenner på de vanlige plassen. Etter å ha gått innover så tidlig i sesongen som mulig i ganske mange år, vet jeg om noen steder der det kan være lurt å gå utenom stien. Et par plasser valgte jeg å gå rundt, men ned «renna», som jeg ofte bruker første gang jeg går innover i sommersesongen, var ikke mulig. For lite snø. Det ble en hyggelig kveld på hytta, etter noen timer med jobbing. Morgenen ble skikkelig flott, med blå himmel og sol. Selv om det hadde vært nesten frost på natten, så steg temperaturen fort. Etter noen timer til med jobbing, tok jeg oppover bakken mot Hunnedalen Sola steikte, og oppover bakken , som lå i le av vinden, ble det varmt. Oppe i høyden var det greit med bluse og mellomlag,og lue, men vantene ble liggende i lomma. Det gikk lettere på tilbakeveien. Det er faktisk mye greiere å gå opp fenner enn nedover. I ura fant jeg «stien» og egne nødlinger fra tidligere år, og kom fort gjennom. Nedover mot Fossebekken og videre mot Hunnedalen, ble det sommertur. Den siste tredjedelen var jo uten snøfenner, og det var tørt i bakken. Sola skinte, og jeg kunne kjenne varmen av sola i ansiktet. Turen nedover bakkene mot Hunnedalen, var virkelig kjekk. Det ble en tur av de helt sjeldne. Sol, varme og tørre forhold, og det beste av alt, jeg følte ikke at det var tungt. Jeg håper virkelig at det blir flere slike turer denne sesongen. Nede ved bilen viste termometeret 15 grader. Jeg var omtrent gjennomvåt av svette. Det var en virkelig flott påsketur.

Ny overnatting i Østmarka. Langfredag ble det mye bedre vær enn det var meldt. Jeg og kona tok med stort telt, ferske råvarer, skjærebrett og kniv. Det var koselig å lage litt ordentlig mat ute og breie oss i tremannstelt. I det siste har jeg bevisst unngått å campe ved vann. Da behøver man ikke gå langt inn i marka for å være alene. 2 liter medbrakt vann var akkurat nok.

Kanskje en lavvo er veien å gå, siden dere skal bruke tralle?

En flott vårtur. Det er selvsagt en del plasser i mitt område der våren kommer tidlig. Selvsagt ligger disse ofte i en sørvendt skråning og gjerne i le for vind både fra vest og nord. Det blir gjerne et besøk i disse områdene tidlig på våren. En vårtur er langs sjøen ut mot Bymarka og videre opp til Lifjellet i Sandnes. En annen plass jeg også liker å besøke på våren (og ellers) er «Skaret» inn av Fjogstad. Begge disse plassene er flotte, også utenom våren. Nå blir det også nesten årlig – på våren, en tur opp Urådalen fra Sælandsskogen og opp mot Bjødnali. Det er en tur i et landskapsvernområde, som er kjent for skogen med varmekjære trær – mye eikeskog. Det har blitt hevdet at eikeskogen er en siste rest av den skogen som en gang dekket hele Jæren. Eika blir grønn ganske sent, men oppover Urådalen er det også andre busker og trær, og mange av disse blir grønne skikkelig tidlig. Dalen ligger lunt til og det er opparbeidet stølsvei fra Sælandsskogen og opp til Moldtjørn. Gjennom nesten hele året blir det mange turer fra Sælandsskogen og opp til Bjødnali og videre. Nesten alltid går turen opp mot Stølsletta, til Vindskaret og så om toppen av Håfjell og ned til Moldtjørn. Den turen gir i hvert fall en skikkelig bakke, mens turen gjennom Urådalen går oppover uten annet enn en og annen liten kneik. Nå er nok turen om Urådalen også litt kortere enn turen over Vindskaret. 10 minutter er selvsagt meget viktig... Alt da jeg parkerte i Sælandsskogen var det klart at dette ville bli en skikkelig vårtur. Der var bjørkene så vidt grønne. De hadde fått den lyse grønnfargen, som bare vare en kort tid tidlig på våren. I sol, men med litt vind, ville det bli en ny tur i bare ullblusen, mente jeg. Selv turen fra parkeringsplassen og langs Taksdalsvatnet mot Urådalen var denne dagen flott. Det var begynt å bli grønt på trærne lags veien, og i enden av vatnet var det grønne marker. Opp over dalen er det mye stein, og når dette blir betegnet som stølsvei, så betyr det ikke at den er farbar for annet en hest. For to-beinte, tar det tid å gå enten på stein eller mellom steinene. En grunn til å gå om Vindskaret er selvsagt at stein blir glatte i regn og på vinteren er det mye nedbør. Denne dagen var det virkelig flott å gå oppover Urådalen. Bekken laget lyd, og mellom det lyste hvitt i de små fossefallene inne i mellom grønne blader. Småfuglene var på plass, og jobbet sikkert med sitt. Det er ikke mer enn to-tre kilometer opp til Bjødnali, og jeg hadde jo tenkt meg på en litt lengre tur enn det. Etter å ha tatt bildet oppe ved gården, tok jeg veien videre mot Skogen. Innover veien mot «skogen» er det lerketrær- Nåletrær som mister nålene om vinteren og får nye på våren. Nå var det så vidt grønnfarge på trærne. Det ble et par bilder her også denne dagen. Planen var opprinnelig å også gå opp til toppen av Bjursfjellet. Det ble det ikke noe av denne dagen heller. Jeg hadde valgt de gamle ALFA Impact denne dagen, og etter skifte av såle og Gore-tex, er de blitt trangere enn før. Det hjelper heller ikke at jeg har en storetå som ikke er helt grei. Det gjorde vont etter hvert. Over Engjamyra, bestemte jeg meg for bare å ta opp mot Jærbuskaret og videre tilbake mot bilen. Nede langs ånå innover mot Sælandsskogen var det grønt. Grønne marker og grønne trær. I sola minnet det om sommer. Det ble bare en ganske kjapp og kort tur denne dagen. Hele turen er på omtrent en mil og denne dagen var for flott til å holde øye med klokka.

2 turer fra Gautefall de siste dagene: Lørdag 12. April: Felehovet Sør - Reinvassnuten - Stolsvassnuten - Breivassåsen/Austre Breidvatnet - Felehovet Sør. 18,6 km / 6t 40min. Mandag 14. April: Felehovet Sør - Reinvassnuten - Stolsvassnuten - Breivassåsen - Mjåvatn - Felehovet Sør. 20km / 6t 50min. Bilder fra 12. April: Utsikt ned til Reinsvatn og Gautefall: På vei opp mot Stolsvassnuten, ser bakover mot Reinvassnuten: Stolsvatn: Berghyl: Utsikt fra Breivassåsen, og ned på Austre Breidvatn. Austre Breidvatnet: Tollbutjønn: Bilder fra 14. April: Reinsvatn: Stolsvatn: På vei mot Berghyl: Berghyl Utsikt fra Breivassåsen, og ned på Austre Breidvatn. Breivassåsen i bakgrunnen: Mjåvatnet:

Var ute på tur ved Dælivann, her i Bærum, i går for å fotografere fugler. Har fotografert toppdykkere der før. Men da har de vært ganske langt ut på vannet. Men i går traff jeg på et par stykker ganske nært inne i en vik. Satt å fulgte med på at de dykket etter mat, da den ene av de dukket opp med denne abboren i nebbet. Har fulgt med at de har dykket tidligere, uten å tenke så mye over hva de var ute etter. Så ble derfor litt overrasket. Måtte lese meg litt opp i etterkant. Teknikken deres er gjerne å jakte fisken når de er på vei opp til overflaten igjen, siden fisken da kan sees i sillutt mot himmelen. Abboren ble slukt hel på høykant. Så meget fornøyd med det fotografiske resultatet i går. Og lært noe nytt om toppdykkere også.

Skulle vært artig å lagd ett lite telt av en av de dukene som blir brukt på forenklet undertak. De også skal jo være vanntette men samtidig pustende. Ulempen er att de ikke tåler lys så godt i lang tid men opp til ett år burde gå bra i ett sånt forsøk. Nå har det seg sånn at disse membranene ikke opphever naturlovene da "dråpene/molekylene" fra kondens er mye mindre enn de fra regnet. Men at det til stadighet viser seg at det ikke funkler noe særlig er jeg enig i. Når det regner så er det jo gjerne høy luftfuktighet så det er jo på måte kondens på yttersiden også. Men største problemet sett fra innsiden er at duken ofte ikke er åpen nok til å slippe fuktigheten ut. Og om det da er riktig det som sies over her at disse membranteltene ofte er like tunge eller tyngre en 2 dukstelt er valget enkelt. Kjøp et med 2 duker og dropp eventuelt innerteltet på sommeren.

Er generelt skeptisk til alle "membrantyper", både klær, sko eller hva det nå måtte være, som i følge selgere og produsenter skal være pustende, vanntette og kondensfrie. Ingen har enda klart å lage noe som bryter de fysiske lovene og jeg har prøvd ganske mange rare produkter opp gjennom tidene. To mennesker i et lite telt høst og vinterstid. Vis med den membranen som holder regnet ute uten å kodensere så skal jeg "spise" den. Jeg sverger til lette telt med dobbel duk. Det pleier å være godt nok i massevis for den typen aktivitet som drives av over 90% av norske friluftsfolk. Jeg har også et hjemmesydd hvitt spisstelt som min mor og far laget til en sykkeltur tidlig på 1950 tallet. Det kondenserer ikke og så blir det nesten ikke vått når det regner. Er det små regndråper så går de rett gjennom nesten uten at teltduken blir våt, men inne i teltet, vått som i en vaskemaskin.

Et endukstelt går ganske bra sommerstid, men om vinteren er det ikke like greit. Når du sover i telt i minusgrader så får du kondens uansett hvilke materialer teltet er laget av. Kondensen fryser på innsiden av ytterduken og ved den minste berøring så drysser det iskrystaller ned fra duken. Hvis du har et enkelt telt så får du dette inn i teltet, men hvis du har et dobbelt så drysser isen ned på innerteltet og fortsetter ned på bakken mellem de to dukene. Når du river teltet er det bare å ta av ytterteltet og riste det fritt for is. Jeg har mange netter i telt vinterstid, og ville ikke vurdert et enkelt telt til dette formålet. Det som også er en fordel vinterstid er at teltet har slike "stormklaffer" nederst mot bakken. Når du legger disse ut og graver snø over får du en veldig god tetting mot vind og vær. Viktigst for telting i snøen vil likevel være plass. Du trenger mer plass enn om sommeren. Et firemanns telt blir lett et 2 - 3 manns telt om vinteren. Og så er det veldig greit med et rommelig forrtelt hvor du kan lage en god kuldegrop som i beste fall kan brukes til å stå i når du skifter klær. Ellers kan du bruke denne gropa til å lage mat eller tørke klær. Sommerstid kan et enkelt telt fungere like bra som et dobbelt. Da er det jo oftest bare beskyttelse mot regn og vind som teller, og så er ofte vekta litt viktig når du skal ha det på ryggen.