Vinnerliste

Jeg har et Mountain Hardweare AC2 telt som har fått prøvd seg i heftig regn og vind uten problemer. Så langt bare gode erfaringer med det.

Det blir spennende å teste ut. Traveler X-I er noe lettere. Kommer på 860g med det medfølgende kulehodet. Kun stativet veier 660g. Er vel fremdeles tyngre enn Aoka, men ganske mye lettere enn de aller fleste stativ. Jeg er spent på den låse/åpne-mekanismen på føttene. Har hatt litt varierende erfaringer på liknende låsemekanismer tidligere.

Førjulstur på Hardangervidda, selvfølgelig etter en altfor ambisiøs ruteplan som veldig fort ble nedjustert etter form og forhold. Jeg startet i mørket like ved Halne Fjellstugu, fra en brøytet parkeringslomme. Det skal vise seg å være lurt å ha med spade når man parkerer i disse lommene i noen døgn Turen skulle eegentlig gå tett opp mot Hardangerjøkulens østside, og delvis retning Finse før en retur. Føret i kombinasjon med litt vel kuppert terreng gjorde at jeg nedjusterte til en ~16 kilometers rundtur over Olavsbuvatnet, nedenfor Kjeldenuten(e) og over Olavsbuhæa og Halnebotnane før retur til bilen. Fredag kveld i mørket var føret veldig delvis panserhardt og skarete, men mye snøfall og vind begge nettene gjorde resten av turen til baksing i tung løssnø og semi-hardpakket nysnø som akkurat ikke bærte nok og det ble blytung å bevege seg fremover. Det kan meldes om gode mengder snø i området. Det var null problem å ha 1+ meter dyp grop i teltet. Ikke på de blåste heiene, men på de flatere partiene. Jeg prøvde ut Åsnes Falketind 62 Xplore-skiene for første gang, og jeg mistenker at kanskje (bare kanskje) hadde de 10cm lenger Nansen-skiene mine klart å bære noe bedre på den semi-pakkede snøen. Sannsynligvis ikke. Morsom ski uansett, og jeg liker at de er litt kortere. Det er mye mer manøvrerbart opp bakker i løssnø i hvert fall! Litt annet føre må til før jeg kan gi noen dom på glid for pulktrekking. Andre nye ting ble også testet: Fjellpulken Traverse 145 - Denne liker jeg veldig godt, men jeg syntes det var vanskeligere med taudrag og "meiepulk" enn taudrag og plastbrettpulk. Kanskje mest på grunn av tau-innfestingen på de fremre sidene av pulken istedenfor i front. Pulken er nok mer stabil og veltesikker ved å feste inn i sidene, men det kunne kødde seg til når jeg skulle kjøre ned bakker og hanefoten rakk å bli dratt under pulken før jeg fikk tatt tauet og kjørt pulken på leggen. Kanskje det er like greit å korte ned hanefoten så tauet ikke klarer å legge seg under? På bekostning av ingen tau-brems, men det bruker jeg ikke så mye bevisst. Før hver tur tenker jeg alltid: Har du det viktigste med? Telt, liggeunderlag, sovepose. Grei nok sjekkliste. Likevel klarte jeg å glemme liggeunderlag. Heldigvis bare det ene skumplastunderlaget! Oppblåsbare Exped Synmat 7 gjorde fint jobben alene med et fleeclepledd jeg rasket med fra bilen, men jeg passet på å være ekstra forsiktig med det opplåsbare denne gangen

Har ett Mountain Hardwear Direct 2 telt, og etter en våt kveld i Jotunheimen noen høydemeter over Memurubu så blir ikke det teltet med ut når det er den minste antydning til nedbør i form av regn i værmeldingen.. Heldigvis hadde jeg med jerven duken, så den ble spent opp over den delen som forteltet ikke dekker, og det holdt vannet ute. Usikker på hva som er rett, men har sett det oppgitt til henholdsvis 1200mm og 1500mm vannsøyle på duken. Så det skulle i utgangspunktet tålt en liten skur. Det sagt, jeg har ikke hatt noe problem med kondens i teltet, og sett bort fra vinterbruk (tørt/snø) og barfjellet, så har jeg også brukt det i Østmarka her i Oslo både alene og med ett barn. Været har vært vekslende men lite og minimalt med nedbør. Slik jeg har forstått det, så bidrar konstruksjonen på teltet til at det blir en pumpe-effekt igjennom ventilene (en ved døren og en i motsatt side), der langsidene på teltet skal få lov å bevege seg slik at det blir en slags luftsirkulasjon. Jeg har sett litt på Samaya teltene (var flust av de til en hyggelig pris på finn.no for ett år eller tre siden) og vurdert å selge Direkt teltet og kjøpe et Samaya, men jeg er rimelig sikker på at den single duken ikke er mere vanntett enn duken på HW Direkt 2 teltet. Og om den er det, så puster den mye dårligere og da kommer det garantert til å bli kondens. Så inntil videre så beholder jeg HW Direkt 2 teltet. Om noe, så kunne jeg tenkt meg ett telt som Direkt 2 eller HB Unna, enkelduk i full DCF/Cuben (1 eller 1,43 oz) med store ventiler i hver ende. Vanntett telt, som veier like tørt som 'vått' og som ikke er som en våt deig å pakke samme/pakke ut. Ett blunk å tørke. Litt cuben tape så fikser man rift og hull. Må bare få fingeren ut å bli litt flinkere i cad tegning slik at jeg kan tegne og lage meg ett.. Man ser hvor vannet har trukket igjennom (mørk orange). Forteltet som dekker nesten halve teltet er laget i annet materiale og det trakk ikke vann igjennom, så det er relativt vanntett. Vannet trakk igjennom duken og samlet seg i teltbunnen, merket det ikke før jeg skulle hente en pakkpose som lå utenfor jervenduken som jeg hadde lagt som underlag. Jeg tipper det minst var en liter med vann. Så tok ut alt stæsjet, koblet fra forteltet, løsnet bardunene og tømte teltet for vann ut døra... Ikke så stort fortelt, men nok til en liten 'kuldegrop' på vinteren og nok til litt vått stæsj hengende rett utenfor døra om man ønsker å tørke noe. Tørker ikke noe inne i teltet, med mindre jeg fyrer (og har dørene åpne for lufting)

Camera Clip er riktignok i metall, men prisen er fortsatt edel..

Alt fra Peak Design virker heftig priset.. Vurderer en slik clips (husker ikke helt navnet) til å sette på skulderreima på sekken. Men den koster jo 900,- for en liten plastdings. Har den på lista til jeg skal på lengre tur.

Ja, Madshus er Panorama Explorer er nevnt før. Interessant Xplore-støvel for litt raskere turer/ski er min første tanke, uten å ha prøvd de. De ser ut til å ha vanlig snøring inni, så de er ikke så raske å ta av og på, men jeg tror jeg liker det bedre enn løsningen på f.eks. Fischer sine NNN-skisko. Det finnes dog noen strammesystemer som er raske og gode; Salomon sine joggesko kan strammes raskt og godt, men løsningen har en begrenset varighet. Jeg har også sett for meg at en lavere og mykere versjon av Alfa Free kunne dekket raske og enklere turer, for de er veldig raske å stramme, justere og løsne med de to BOA'ene. Jeg har glemt å nevne Rossignol XP 12. Den virker litt interessant, men jeg tror den er ganske mye stivere og varmere enn Madshus-støvelen, så passer nok bedre til litt kraftigere ski og brattere turer. Det er en tråd om XP 12 her: https://www.telemarktalk.com/viewtopic.php?t=5184 Og Alfa Outback er nå også på nettsidene til Alfa i både herre- og dameutgave: https://www.alfa.no/products/outback-a-p-s-xplore-gtx-m-black

Det som ofte skiller de dyre merkene vs de billige er hodet og låsemekanismene. Jeg har vært gjennom en god del forskjellige Tripods gjennom årene, og alt for ofte, er lette "travel" tripods utsatt for mye bevegelse når det blåser eller er dårlige forhold. Det er en grunn til at de som tar mye landskapsbilder har solide tripods (uavhengig av pris) Jeg vet at låsene på bena er ofte tema for om et stativ er bra eller dårlig. Veldig mange foretrekker vippearmer, ikke skru ben. Jeg er av motsatt oppfatning. Når du du setter opp og ned en tripod 100 vis av ganger hver dag, så er de små tingene det som gir størst resultat. Det er nok garantert forskjeller her også. Men jeg har hatt Manfrotto og PeakDesign produkter som lager gode låsemekanismer men fungerer mindre optimalt enn skru ben fra billigere tripods. Noen vil også hevde at det ene er mer utsatt for sand og skit. Vil derfor fungere dårligere over tid, dette er heller ikke min erfaring. Jeg har tripod hengende på utsiden av motorsykkel å kjører mye på grusveier. Kanskje det minst hyggelige miljø for en tripod. Her ser man ofte forskjellene på gode vs dårlige tripods. Pr dags dato, er min beste tripod Kvaliteten her er overlegen i forhold til pris av mye annet jeg har hatt (les= Manfrotto) Jeg har tilknytning til Peak Design. Jeg er veldig fan av reise stativet deres, men det er litt for lite og vinglete til Norske forhold noen ganger. Også er det dyrt. Sinnssykt dyrt.

Selv i flat skog uten stier finnes det naturlige ledelinjer i form av bekker og små rygger. Ofte kan myrer også fungere som vann og innsjøer til orientering. Åpne plasser med en bestemt fasong, så man kan gå fra myr til myr for å holde seg trygg på der man er. Det kan være lurt å ikke gå for mange kilometer uten noen sikre punkt. Om du går utpå myra er det ofte åpent nok til å se eventuelle fjell eller andre landemerker i omgivelsene. Og så blir det mye gåing på kompasskurs. Det er øvingssak men viktig kunnskap. Man bommer nesten alltid litt, så lurt å "bomme med vilje" så man vet hvilken side man har bommet på. F.eks. om du skal gå 4 km til bilen din parkert ved en skogsbilvei, så kan du sikte 800 m til høyre for bilen. Da vet du at du skal gå til venstre når du når veien. Så om du havnet 400 m for langt til venstre eller høyre vet du fortsatt hvilken retning du skal gå. Samme triks kan overføres til mange situasjoner. Klokka er også et utrolig godt hjelpemiddel. Hvis du ofte kikker på den lærer du deg ca. hvor fort du går i ulikt terreng. Hvis du vet at du går ca. 3 km/t utenfor sti, og du skal finne ei tjønn ca 4 km unna, så er du nok feil plass om den dukker opp etter bare 40 min.

Madshus er visst på banen nå med Xplore-sko. Jeg klarer ikke helt å se/skjønne om det er med snøring som på mange langrennssko eller vanlige lisser. Jeg har lurt på hvorfor ikke flere fjellskisko er som langrennssko. Det er jo mye diggere og enklere. https://madshus.com/en-no/p/panorama-explorer-ski-boots-2025?srsltid=AfmBOorj_MOMooLhD1iLPJPUxhOmeAx1SZHkGSzmKSV3MzAB7j7NiAGd Edit: Rossignol også! Med snøresystem. Disse så temmelig interessante ut! https://www.rossignol.com/us-en/unisex-nordic-boots-xp-12-RIL3920000.html

Det er kun fordi du ikke har testet tarpene jeg lager

Spør du meg er de beste tarpene laget av silpoly, som i motsetning til silnylon holder seg stramme også i regnvær. De pakker smått. Men nå er jeg kanskje ikke nøytral siden jeg lager silpoly-tarper 😀 https://www.instagram.com/aust.gear/profilecard/?igsh=MWVlaDluYm1oemlucQ==

Mindre høst og vinterfølelse denne helgen enn forrige tur to uker siden! Turen gikk til Skrimfjella for første gang. Merkelig nok et av få fjell i nærheten av hovedstaden jeg aldri har besøkt, så det var på tide. Siden det er en såpass kort kjøretur unnet jeg meg å vente ut den værste køtiden før jeg kjørte avgårde i 17-tiden. Opp fredag kveld og inn i mørket er standarden på alle helgeturer høst/vinter. Det er alltid litt trått å gå inn et sted i bekmørket alene, men det må til! Heldigvis var det ikke lange strekket man behøvde å gå fra Ivarsbu parkering og opp retning Stølefjell før man finner flust av potensielle teltplasser litt i det åpne. Det var merkverdig tørt fredag kveld. Vindstille, knusktørt i lyngen og knapt noe merkbar kondensdannelse. Lørdag bydde på knallvær og jeg satte avgårde videre opp Stølefjell uten noen plan. Tanken var å gå litt på humør og form. Både humør og form skulle vise seg å være ganske bra, så jeg krysset både over til Evjuseterfjellet og deretter over til faktiske "Skrimfjella". Det er et skikkelig gaupeterreng å bevege seg mellom disse fjellene! Det er litt befriende at det er veldig lite stier på disse fjellene, i hvert fall de to første. Her er det bare å bushe på og kjempe seg opp bratte knauser og bjørkekratt, og kjempe seg ned igjen på andre siden om navigasjonen ikke er helt kalibrert 😅 Leir lørdag ble rett nedenfor Vesle Styggmann på en relativt vindutsatt hylle. Herfra hadde jeg utsikt mot Styggmann og Styggmannshytta. Å besøke de sparer jeg til senere turer. Lørdag kveld og natt skulle det blåse opp til 17 m/s i kastene og regne noe voldsomt igjennom natten, så fokuset var å forankre teltet skikkelig. Alltid litt vanskelig når man både vil ha en litt fin og åpen teltplass, men også ha god grunn å sette plugger i. Jeg fikk ikke det siste og måtte ty til steiner. Oppsettet ble ikke optimalt, da å legge stor sten oppå en plugg uten noe bakke å stå i og samtidig få duken skikkelig stram ikke er det enkleste. Det ble likevel godt nok og teltet stod fint i ruskværet, men kanskje med litt mer blafring enn jeg vanligvis tillater. Her burde jeg hatt med noen reserve bardunsnorer e.l. som jeg kunne festet i bunn-reimene på teltduken og dermed rundt en sten, så hadde oppsettet mye lettere blitt stramt og fint. Notert til senere turer der det forventes å telte rett på berg Skikkelig ruskevær på natten til tross hadde jeg værgudene med meg. Værmeldingen sa sol fra klokken 10 søndag morgen, så jeg drøyde nedpakking til nærmere da. Sol ble det. Hjemover gikk turen ned i terrenget på sørsiden av Skrimfjella og over Jotefjell. Flott om ikke litt vått etter nattens regn.

Det ble nok en gang fantastiske Porsanger i helgen. Variert område med alt fra snøkledd høyfjell til lune furuskoger. Det ble også en variert helg der flere forskjellige gjøremål skulle få plass i kalenderen for langhelgen. Helsport Finnmark Lavvoen og Helsportovnen skaper den luksusen man tenker man fortjener Ellers rakk jeg å lete etter fugler med hvite vinger. De begynner bli ganske hvite ellers også og de få jeg fant frem til satt og gjemte seg der ikke alle sneflekkene hadde tint bort. De stoler ikke helt på kamuflasjen likevel og lettet langt utenfor skytehold. Ellers ble det både tid til litt padling og fotografering. Nøtteskrikene var forholdsvis aktive og mindre sky enn forrige helg og etter gjennomgang av flaggspett-bildene fra forrige helg ble jeg klar over at jeg tenkte motivet også ville gjøre seg på høykant. Heldigvis ble det skyfritt noen timer på lørdagen mens solen stod rett plassert og jeg hadde lært et par triks fra forrige helg slik at jeg fikk tatt bildet på ønskelisten.

Helgens tur gikk til Skoganvarre i Porsanger der junioravdelingen testet høstfiskemulighetene fra Ally-kano, mens jeg krabbet litt rundt med både mobil og kamera for finne ut hvor de fjærkledde hadde gjemt seg for anledningen. Finnmarks furuskoger leverte igjen flotte opplevelser. Kaldt, men fortsatt snøfritt til tross for at det for ikke mange dagene siden var forholdsvis hvitt i andre deler av fylket

Høstferien har kommet til Stavanger, og jeg klarte å skvise inn en liten overnatting før høstværet meldte sin ankomst. Det ble på samme holme som sist, men denne gang på nordsiden som har en fin fin plass for telting, hvis man ser bort ifra den totale mangelen på gode solforhold. Ingen stor sak på en gråværsdag i oktober. Jeg fant to gode alternativer å sette opp teltet. Nede med stranden og 20 meter oppe i et lite skogholt. Vanligvis velger jeg førstnevnte, men følte meg «vill og gal» og slo til med noe nytt. Tenkte at den sjarmerende susen fra vinden i trekronene, ville være søvndyssende og gi meg et lite «asmr» preg over det hele. Jeg satte derfor opp mitt Opalus 3 tunneltelt mitt i den dype granskogen, med footprint tjuvlånt fra et telt jeg ikke har. Jeg liker at forteltet er tildekket, spesielt i tunneltelt, og siden Naturehike ikke har det på sine footprints, så ble det forsøkt med et fra Urberg med noenlunde samme mål. Litt smalere enn ønsket, men bedre enn ingenting. Denne holmen er tydeligvis populær, noe man kan se på alle trestumpene og manglende grener lavere enn en meter på de trærne som er igjen. Vet ikke helt hva jeg synes om det, men jeg antar det er å forvente på en holme som ligger en halvtimes svømmetur fra Stavanger by. Uberørt villmark her blir litt urealistisk Mat var neste punkt, jeg er ingen god kokk, men heller en lat kokk. Så det går som regel i noe frysetørret når jeg skal ha noe mat på tur. Denne gang dristet jeg meg til med noe mer avansert. Joikaboller iblandet potetmos fra coop tilberedt i en trangia. I etterpåklokskapens navn er jeg ikke sikker på om det er et skritt frem eller tilbake i forhold til Real Turmat, men det ble nå fortært uten større varige mén enn oppvasken som fulgte etter. Til dessert ble det bok, et par slurker Villa og sjokolade. Og det er i denne delen av turen jeg alltid spørr meg selv om hvorfor jeg gidder? Hadde det ikke vært hyggeligere hjemme i sofaen? Varmere og med lett tilgang til alt jeg trenger av behageligheter og en mye bedre nattesøvn. Dette går jo over, og i etterkant har jeg alltid gode minner fra min lille glampingopplevelse. Men synes det er merkelig irriterende at jeg får disse tankene. Når det gjelder nattesøvnen, viste det seg at forventningene til vinden i trekronene var noe overdøvet. Suset la igjen såpass mange desibel at hadde jeg vært en viss youtuber, hadde jeg solgt inn videoen som en mørk og stormfull natt. Hegrene, som alltid liker å erte meg, kom med egne skrik for å holde meg våken. Men disse liker jeg godt, og er en liten naturlig helaften i seg selv. Vindsuset lurte meg mer enn engang og hvor behovet for å sjekke tilstand på båten dro meg ut av posen. Men det var mer sus i trærne enn i sjarken, og den lå stille og fredelig i fjæra uten antydning til bevegelse. Natten gikk på dette viset og var som alltid både for kort og for lang, men det er jo en del av sjarmen. Morgenen kom med kaffe, frokost og siste rest av sjokoladen. Det ble noen timer med morgenbål og boklesing før jeg pakket sammen og dro hjem. På veien så jeg en kontigent med kajakkpadlere, og merket godt abstinenser tilsvarende en antabusbruker på juletrefest. Kajakktur er bedre enn jolletur, men får vurdere en dagstur istedenfor.

Svabergscamping ved Folehavna utenfor Sandefjord.

Det ble en ny kortreist tur denne helgen. Men denne gang padlet jeg en «hel time» før jeg ankret opp på en mindre holme utenfor Stavanger. Kveldens farkost var dagsturkajakken min, og den har ikke vært brukt til camping på 15 år og 10 kilo siden. Jeg var derfor nysgjerrig på om kveldens variant av den gamle regla: Mitt skip er lastet med.. altfor mye, ville bli kveldens tema. Det gikk akkurat. Kajakken holdt riktignok på å gå til bunns når jeg på en overraskende klønete måte prøvde å klatre ned i fra brygga og vinglet så mye at sittebrønnen ble fyllt med vann. Den som vant VM i å komme seg ut av en kajakk var meg, og klarte med nød å neppe å ta tak i doningen og tømme den for vann før det var for sent Nytt forsøk er som kjent nye muligheter og denne gang gikk det noe bedre og helgen ble endelig åpnet. Det viste seg etterhvert at hver gang jeg kantet båten for å gjøre en kursendring, kom det vann over ripa og en desiliter i sittebrønnen. Strengt tatt var det nok litt uforsvarlig, men så lenge jeg padlet som en tinnsoldat og fjorden var flat, ble resultatet av ROS-vurderingen at en eventuell risiko var akseptabel. Etter en times tid, var sola kommet så langt ned på himmelen at det ble landgang på den første og beste holmen jeg så. Ingen ideell plass, men ikke så værst heller. Fant en liten flekk til mitt nyinnkjøpte Stetind 3 som røverkjøptråden overtalte meg til å anskaffe, og rakk akkurat å få dette reist, før sola forsvant. Myggen derimot ble værende en time til. Akkurat dette området, som fort kan sies å være indrefileten for båtliv i Stavanger resulterte at det fremdeles var mye aktivitet på fjorden. Mye småbåtliv i tillegg til litt for mye dunk dunk musikk fra gudene vet hvor. Men det ødela ikke stemningen eller den realle turmaten som var overraskende grei. Jeg hadde med bålkrakken, klarte å ødelegge saga, fyrte derfor på kongler, brant litt drivved, ruset meg på sotrøyk og glemte skvetten med Talisker. Kvelden gikk, dunk dunken stilnet, myggen fløy å la seg og bok ble lest. Gudd times og god stemning. Trakk etterhvert inn i teltet, og undret meg litt over at den gode teltfølelsen jeg liker så godt, faktisk blir redusert når størrelsen på teltet øker. Stetind 3 burde nok heller vært Stetind 2 eller 1.5. Ikke at jeg klager eller konkluderer, men dette var en overraskelse som nok krever mer personlig forskning. Natten gikk som den alltid gjør for meg i telt. Litt for sakte, men også litt for fort. Dvs mye sentrifugering i soveposen, med litt for lite zzz. Med temperatur på 18 grader var det også behagelig å gå ut og beundre stjernehimmelen og lete etter Tattoine i mangel på lukkøye. Men så kom morgenkaffe med turfrukost nr 1: Polarbrød og Kavlis beste. Deretter sjokolade, litt mer kaffe og sjokolade, samt et par kapitler fra boka, som passet veldig godt sammen med siste rest av sjokoladen ispedd litt kvalme. Neste punkt på programmet var at «øya mi» ble invadert av en småbarnsfamilie som syntes at akkurat denne stranda jeg satt på var perfekt til krabbefiske. Jeg sutret litt først, men tok til vett og heller bød opp til timeshare. Det er jo ikke mi øy, og småbarnsminner er mye viktigere enn gubbeminner så jeg pakket heller sammen og overlot øya til neste generasjon og fikk en hyggelig samtale med pappaen på kjøpet. 10/10 og ville gjort det samme igjen Padlet hjem, nå med en kajakk som lå 11mm høyere i vannet enn sist noe som strengt tatt gjorde returen litt mindre interessant. Akkurat som denne posten. 😘

Fine, varme og solrike dager i Jotunheimen med Beitostølen som base en uke i juli. 7 topper på 6 dager: Ørnkampen Mugnetinden Javnberget Marabotthornet Rasletinden Synshorn Heimre Fagerdalshøe Jotunheimen blir ikke stort bedre enn dette. Alle topper kan anbefales. Turrapporter ligger på bloggen min.