Vinnerliste

Kortreist telttur, er det et konsept? Håper det, for det var det jeg gjorde i helga. Jeg pakket tursekken med alt det nødvendige (og sykkeltralla med det unødvendige) og trasket «hele» 733 meter til det nærmeste skogholtet. Jeg har et par telt fra en lokal produsent (Nortent) hvor det anbefales silikonbehandling av sømmene for å kunne garantere et 100% tett telt. Men med litt lesing mellom linjene, samt andre informasjonskilder forteller meg at det mest sannsynlig vil holde tett uten denne silikonbehandling. Værvarselet spådde regn utover hele natten, med frisk bris og kuling i kastene. Jeg tenkte derfor det kunne vært morsomt å teste ut dette. Ikke for å finne feil, men for å stille nysgjerrigheten og lære teltet og kjenne litt bedre. I tilfelle rottefelle, pakket jeg også et ekstra telt i tilfelle lekkasje og spedde på med halvannen sekk med ved, bålpanne, litt ekstra godt med drikke, for mye søtsaker og annet som nok gjør dette til en glamping opplevelse. Men det som skulle være en enkel og kanskje litt kjedelig natt i eget nabolag, utviklet seg til å bli en overraskende fin friluftsopplevelse. Nevnte sted ligger rett ved fjorden, og kombinasjonen av bålkos, fullmåne, bokglede, regn på tarp, lyden av hegrene og bølgeskvulp, fortalte meg at gleden av friluftsliv også finnes i nærområdet. Jeg pakket ikke ned sakene før langt ut på ettermiddagen, og bare ble ved bålet og koste meg hele dagen. Tviler på at dette blir normen fremover, men det blir likevel ikke siste gang jeg gjør noe tilsvarende.

Flere bilder av en av våre nye venner fra furuskogene i Porsanger:

Rolig tur til Havrefjell og Ormfjell i går Spjotvassklova:

3 dager på kyststi fra Ølbergholmen-Ula-Kjerringfjell-Gon-Larvik. Deilig vær og fint kystlandskap. Litt gråvær og regn på fredagen. Første natt i en vik ved Kjerringfjell. Fint vær resten av turen med frisk bris på lørdagen. Andre natt på Hummerberget. Ikke helt ideelt å sette opp Enan på svaberg.... Nydelig og blikkstille vær inn mot Larvik på søndagsmorgen. Jeg trodde at siste etappe inn mot Larvik ikke skulle være noe tess, men den ble bedre enn forventet.

Da har nok økonomene tatt over styringa fra ingeniørene… Blir jo helt håpløst, og de skyter seg selv i foten🥶

Kan bekrefte flotte farger nordpå nuh:

På tide å bli kjent med flere av Finnmarks-skogenes skapninger:

Sporløs ferdsel er et godt utgangspunkt. Ta med søpla hjem, og etterlat området bedre enn du fant det. Husk at noen eier skogen, du skal i ha tillatelse fra grunneier før du gyver løs med øksa.

Og her er andre del av beretningen fra 10 døgn gjennom Øvre Stabbursdal i Finnmark.

Høsten i Nord

En vaskeekte nabokrangel. Du har ikke lov å gå over innmarka, uansett hvor dårlig og fragmentert den har blitt etter utbygging. Hans uttalelser er uansett hårreisende, men ikke overraskende for denne generasjon jegere. Har hørt det selv. I slike saker ligger det ofte mer bak. Kanskje er det egentlig sopplukkinga di i drevet som er problemet, og så bruker de innmarka som anledning til å prøve å holde deg unna? Kanskje er det mye vilt som kommer i åkerkanten lengst bort i bildet, men ar økt ferdsel og aktivitet hindrer trekkene? Mange hvis om dersom at.. men grunneier har full rett til å nekte deg i gå der.

Stoppet på Dovrefjell på vei hjem. Kjørte forbi 3 veldig store grupper jegere m/hunder som var på vei ut i fjellet. Heldivis ikke noen biler/jegere der jeg parkerte, som var på andre siden av E6 for Fokstugu Fjellstue. Kom meg på en topp som heter Fokstuguhøe. Dessverre dårlig med utsikt, alle veier. Hadde tenkt å gå videre på flere topper, men det var dårlig sikt, kald vind og litt småregn, som gjorde det litt utrivelig. Valgte derfor å gå ned igjen. Alle toppene i området var dekt i tåke. Kanskje ikke den beste dagen/tidspunktet for tur. På vei ned så jeg et par reinsdyr og et par ryper. Enkel og rask tur, ca. 10 km tur/retur, brukte 3 timer totalt. Alt i alt, fornøyd med turen. Får gjøre et nytt forsøk neste år.

Hvis du er nyinnflytta og de har jakta der i "alle år" på det nivået at du blir svært upopulær i bygda hvis du vimser midt ute i drevet deres. Vel, jeg har vanskelig for å tro at det er lurt med innstillingen "de får bare finne seg et annet sted å jakte" jeg vil jo da tro at de har avklart dette med de som bor i området. Kan aldri tenke meg at de skyter mot hus med rifle, at de har husa i ryggen derimot har jeg ikke noe vanskelig for å se for meg. Så hørtes det jo ikke ut som om vedkommende du snakket med hadde verdens beste innstilling til konstruktiv samtale, men som sagt .. elgjegere holder ikke på døgnet rundt, uka rundt .. finn lederen for jaktlaget og hør hvordan planer de har. Hos meg (der jeg bor på fastlandet vel og merke ikke i LYB) er jaktlaget ivrigst i starten, så dabber det ganske fort av og på slutten er det stort sett bare i helgene det skjer noe særlig. Hvis han er grunneier kan han for så vidt fortsatt si at du ikke får gå på jordet hans da, og det har han full rett til.

Kjøpte min i februar 2021 (som byggesett). Søkte på youtube nå og ser at det ettervert er flere som har gitt den omtale der: www.youtube.com/results?search_query=Brisa+Trooper&sp=CAI%3D Bl.a. denne fra gideonstactical (som riktig nok har det med å bli "super stoked" av det meste, men her syns jeg jo selv det er god grunn for det) : Min først kniv fra Enzo (nå Brisa) var Camper modellen. Den kjøpte jeg i 2014 og den ble raskt en favoritt. Det er den fortsatt. Bladet er på 12,5 cm, altså 1cm lengre enn Trooper. Bladet på min er i D2 stål ("semi-rustfritt"), senere tilbød de den bare i N690Co. Men dessverre ser det nå ut til at de har tatt denne ut av sortimentet, eller bare er tom, så den kan jeg ikke friste deg med nå. Men Trooper modellen ligger nå bare å venter på deg. Faktisk så argumenterte jeg med at de burde lage en ny Trapper versjon med handtaket fra Camper. Og det ser jo ut til at det var nettopp det de gjorde - og vi fikk Trooper.

Siden det var en så flott søndagstur på Lifjell den 17. september, så tok jeg like gjerne turen opp igjen på lørdagen som var også. Og Lifjell skuffet ikke da heller, selv om det var delvis overskyet og kaldere vind Ble litt kortere rute denne gangen, men tok meg god tid etter jeg passerte Øysteinnatten - 15km og 4t 40min. Ser ned på Storsteintjønna og Sandtjønn Gaustatoppen i det fjerne.. Bæ-bæ Storsteintjønna Bekken og småvanna mellom Sandtjønn(helt til venstre) og Storsteintjønna, til høyre utenfor bildet. Skåråfjellholmen Norsjø i det fjerne

I vente på gode forhold for fottur på Hardangervidda-vest og Dovrefjell så tok jeg turen over Lifjell. Det ble tog fra Oslo fredag 16.06 til Bø, og billett hjem med Haukeliekspressen fra Seljord på søndagen. Fra Bø kunne jeg ta bestillingsbuss opp til gamle Lifjell hotell på Østli, og det sparte meg for noen kilometer med trasking på asfalt. Det passet ypperlig å komme seg inn i skogen raskest mulig for temperaturen begynte å krype opp mot 30 grader. Det er utrolig lummert, luften står helt stille, og på stien opp mot Nybu holder jeg på å smelte bort. En stor flokk med hissige fluer henger over meg. Heldigvis har jeg myggnetting til å ha over hodet. Jeg kjemper meg oppover. Spytter ut en seig klyse og glemmer selvsagt at jeg har myggnetting på. Jeg kan kjenne rekylen slå i mot ansiktet. Etter Nybu passerer jeg en spennende landskapsformasjon, en dyp kløft som heter Hellerdalskyrkja. Jeg går inn fra oversiden. Det er deilig og svalt inne i den trange passasjen. Etter noen minutter kommer jeg ut på den andre siden. Det er et spesielt lys ute, og jeg ser på den lilla himmelen at det brygger opp til uvær. Det kommer noen små dråper. Fuglene har sluttet å synge. Og så drønner det løs, ikke langt unna. Heldigvis er det en Heller der jeg kom ut som jeg søker ly under. Uværet passerer like over. Himmelen flerres opp av lyn og like etter smeller det. En sterk vind koster nedover dalen og gjør at det regner sidelengs. Jeg må ta på Skalljakke og regnbukse og huke meg sammen helt innerst i hulen for ikke å bli søkkvåt. Det er en utrolig opplevelse å ligge slik å se uværet herje en times tid. Og utrolig flaks at jeg kunne søke ly her. Når det roer seg er jeg faktisk kald. Det hadde jeg aldri trodd for 2 timer siden. Det småregner fortsatt når jeg slår opp teltet ved Rjupetjønn. Jeg er glad jeg tok med tørt ullundertøy, for alt jeg har gått i er fuktig av regn og svette. Da smaker det ekstra godt med sol og blå himmel neste dag. Jeg får lagt ut klær til tørk på den lille leveggen av stein. Og for en deilig dag det ser ut til å bli. Melkesjokoladereklame tenker jeg og legger i vei. Jeg følger merket sti opp på Jøronatten på 1275, og deretter blir det navigering på impuls og hjertens lyst. Det eneste som er planlagt er at natten skal tilbringes ikke så langt unna Store Tjorbuvatn og merket sti slik at jeg kan beregne å treffe bussavgangen fra Seljord neste dag. Når jeg går utenfor sti bruker jeg som regel lenger tid. Uberegnelige ting oppstår, og det er mye mikroterreng som en ikke kan se på 1:50 000 kart. Men været er nydelig og terrenget stort sett lett å gå i. Det er et rålekkert landskap ved Blomtjønnin og Blomtjønneggin. Og klokka 17:07, under Blomtjønneggin, på 1150 meters høyde føler jeg at jeg har funnet kveldens leirplass. Det går en god bekk med friskt smeltevann rett bak teltet, det er tørt og flatt og jeg har luftig utsikt over Tjorbuvatn. Den siste dagen starter med det samme godværet fra dagen før. Jeg har sovet uvanlig godt denne natten og det er alltid trivelig å bryte leir i godvær når telt og alle tingene er tørre. Teltet, Vaude space seamless 1-2, merker jeg er det teltet som helst blir med på tur. Dette er den 3. sesongen det er i bruk. 1590 g og har den unike egenskapen at du kan slå det opp med ytterduk og innertelt sammen, samtidig som du kan bruke bare innertelt på varme dager. Stang kanalene er i innerteltet. Det er ganske likt Hilleberg Niak der duken ikke går helt ned til bakken. Jeg setter kursen nedover mot Seljord. Når jeg rigger meg til for lunsjpause har et skydekke drevet innover. Selvsagt begynner det å regne når jeg skal spise. Da er det på med skallklær igjen. Det blir en nedstigning i tungt Telemarksregn. Nede ved Seljord holder jeg øynene åpne. Kanskje får jeg øye på den beryktede ormen? Men nei, det mest dramatiske jeg ser er en påkjørt frosk. Til tross for at Lifjell er et forholdsvis lite område, så fikk jeg fjellfølelsen der, og en helt fantastisk godværsdag og et spennende uvær på kjøpet.

Du nevner ikke styrketrening. Om du ikke har prøvd det ville jeg ha sjekket litt rundt mulige øvelser. Personlig har jeg best erfaring med aktiv opptrening og spesielt eksentriske øvelser til å gjenskape funksjonell struktur og styrke for sener, samt desensivere smerterespons. Såler tror jeg er mer midlertidig tiltak eller for å korrigere feilfunksjon.

Nå har jeg målt; falsen/kanten på Taeyang er 109 mm i diameter, på Camper Gaz er den 112 mm. Støttebena passer heller ikke: