Vinnerliste

Knutshøe på Torsdag - 14,5km og 5t 12 min. Besseggen på Fredag - 16km og 7t 55min. - Kunne nok gått denne turen fortere, men tok igjen en gruppe med kjentfolk som tok båten inn før meg, så gikk i rolig tempo sammen med denne gruppen resten av turen. Bilder fra Knutshøe: Utsikt ned mot Leirungsdalen Bakover mot høyeste punkt på Knutshøe Utsikt over mot Bessegen og Memurubu Gikk Leirungsdalen tilbake. Bilder fra Besseggen: Venter på båten. Utsikt over til Knutshøe og Leirungsdalen. Besseggen Utsikt ned Besseggen nesten fra toppen, og mot Memurubu Utsikt ned mot Gjendesheim Overnatting og middag på Maurvangen camping, rett på andre siden av innkjøringen til Gjendesheim. Meget god mat der, hvertfall det jeg spiste, biffsnadder med indrefilet.

En rapport fra 10 døgn på vestsiden av Sennaland i Finnmark, med teltliv, bålfyring og fiske etter ørret og røye. "Falkeskrik over Sennalandet"

Hva synes vi om dette da? https://e24.no/naeringsliv/i/q1xrKz/ziplongs-grunder-anklager-nettbutikk-for-kopiering-gaatt-over-streken?mc_cid=916f621313&mc_eid=f3a75e0a18 Jeg må si jeg ble litt mindre motivert av å handle hos hekta på tur, jeg ble jo det…

Vi har allerede tråder for: Hvilke telt har du i samlingen din? / hvilket telt har dere? Hvilke ryggsekk(er) har du i samlingen din? Hvilke soveposer/quilter har du, og hvorfor? men ingen slik tråd om brennere! I alle fall ikke som jeg har funnet. Vi har også Primussamletråd og Post bilde av din brenner i bruk, men ingen tråd for en sammenstilling over hvor mange og hvilke brennere folk har i samlingen sin – selv om brennere kanskje er en av de tingene folk her inne jevnt over har flest ulike av? Det er jo en ganske viktig del av utrustningen for både kortere og lengre turer, i alle fall for undertegnede. Jeg er i alle fall ganske nysgjerrig på bredden og omfanget av brennere folk har i skuffer og skap, og delvis hvorfor man har akkurat de brennerne (selv om dette tidvis kan være vanskelig å rasjonelt forklare...) Så derfor; hvilke brennere for turbruk har dere, og for hvilke bruksområder? Altså primært ikke griller og kokebluss for tilkobling til propanflasker og lignende, men «typiske» turbrennere som i hovedsak kan pakkes i sekken/pulken for turer sommer og/eller vinter. Ellers er det vel ryddigst om videre (lengre) diskusjoner omkring ulike brennere enten skilles ut i egne tråder (alt med måte), eller tas i bedre egnede tråder, eksempelvis: Hvorfor bruker ikke alle en kvistbrenner? Optimus 111 (hvor mange eier denne?) Svea 123 Trangia Stormkjøkken, spritfyrt - hele året! Rødspritbrennere, hvorfor anvendes de fortsatt i 2022 Eller nevnte Primussamletråd

Kuppeltelt fra Fjellreven, Helsport, Barents, Robens, Nordisk, Hilleberg og de fleste fra Exped m.fl. er slike hvor man setter opp ytter- og innertelt samlet eller yttertelt først. Eks. Exped Orion Extreme er ett ganske fleksibelt telt synes jeg. Kan bruke bare innerteltet alene, uten noe ekstra tilbehør, og man kan bruke ytterteltet alene uten ekstra tilbehør. Det er også enkelt å demontere innerteltet når man tar ned teltet hvis det er veldig våte forhold, og pakke innerteltet ned tørt før man tar ned ytterteltet. Det kan jeg på mine andre telt også, men det er kun Exped Orion jeg gidder å gjøre det på. (Men man bør sette på to ekstra snorer i bunn av teltet, for at det skal bli enkelt).

Jeg har Soulo (1 persons, stenger festes med klips), Unna (1 persons - eller 1,5 om du vil, stenger tres i stangkanal) og Allak (2 persons - stenger festes med klips, finnes også for 3 personer). Er godt vind-skjermet i disse. Har også Hilleberg sitt Niak (2 persons - stenger tres i stangkanal), men det er av typen du da vil unngå slik jeg forstår det, for der går ikke veggene helt ned (og har kun mesh i døra). God lufting, men kan bli litt trekkfullt/kjølig i dårlig vær. Forskjellen ifht de amerikanske løsningen der innertelt settes opp først, er jo ellers at du for disse kan bruke innertelt alene "as is", mens du for Hilleberg sine må kjøpe et sett med stangholdere (ikke dyrt, se hilleberg.com/eng/tent/tent-accessories/ ) for å kunne sette opp innerteltet alene. Men samtidig, med Hilleberg sine kan du også velge å bruke kun ytterteltet. Vet ikke om det er mulig med de med "amerikansk løsning" der man setter opp innerteltet først (men det vet sikkert noen andre her).

Som ArveS nevner er det gjerne de "amerikanske" teltene som har glippe i ytterduken ned mot bakken og som settes opp med innertelt først (noen kan dog ta ytterduk først også om man ønsker, f.eks. Marmot Limelight). Så vidt jeg vet har de fleste skandinaviske tunnelteltene (Fjällräven, Hilleberg, Helsport, Barents Outdoor...) ytterduk som går helt ned til bakken, samt at innertelt og ytterduk settes opp samtidig (personlig anbefaling: Fjällräven Abisko Dome). Norrøna har gått for en mikset variant med sitt nye Falketind kuppeltelt som har glippe til bakken, inner- og ytter opp samtidig i tillegg til klipssystem for "stormsikker" montering. Jeg skrev litt mer om det teltet, her. Så lenge innerteltet ikke kun er av tynn mesh, eller har fleksibiliteten til å lukke meshpaneler med tykkere "innertelt-duk" så gjør det ikke så mye om det kommer litt vind inn under ytterduken. Det blir veldig godt og tørt inneklima med god gjennomstrømming av luft.

Det stemmer at en del kuppeltelt (særlig amerikanske) forutsetter at du setter innertelt først (mitt North Face VE-25 bla). Det gjør det litt mer komplisert, særlig om en er alene, og særlig i mye nedbør eller veldig sterk vind. Når det teltet først er oppe "ler det av vind" for å sitere en annen forumbruker jeg ikke husker hvem er. Det finnes også kuppeltelt der du setter opp inner- og yttertelt samlet, enten ved ytre stangkanaler (eks. Helsport) eller ved klips (Hilleberg). De er enklere å sette opp når du vil holde innerteltet tørt, og kan også funke for én å sette opp (avhengig av design). Hilleberg Allak og Staika er eksempler på firesesongs kuppeltelt som tåler vind meget godt.

Det kommer vel litt an på hvor mye av stormkjøkkenet man skal ha med, vil jeg tro. Har ikke min EasyFuel tilgjengelig her nå, men vil tro at den burde på plass i en 1,75 L Trangia-kjele til 25-settet. Finner bare mål på det jeg antar er eska til EasyFuelen på nett, og den er 160 mm lang og 90 mm høy og bred, altså vil EasyFuelen være noe mindre i seg selv sammenpakket. Bilde fra XXL.dk: Diameter på 1,75 L-kjelen fra Trangia er oppgitt til 181 mm med høyde 77 mm. Så det kan muligens gå, det er vel høyden som avgjør, kan det virke som. Hvis det er tilfelle, så ville det være mulig å pakke med EasyFuel + Trangia vindskjerm + 1,75 L kjele + stekepanne i stormkjøkkenet. Man må nok legge igjen kaffekjelen i det minste. «Fordelen» vil jo da være at man kan bruke EasyFuelen separat, som tidligere nevnt i tråden, altså én brenner som kan brukes med Trangia-settet eller frittstående. Ble litt nysgjerrig, så må teste om EasyFuelen får plass når jeg har den for hånden. Om man har en EasyFuel fra før trenger man jo da kanskje ikke å investere i en ekstra gassbrenner til Trangia-kjøkkenet, da modifiseringen ikke vil ødelegge for at vindskjermen fortsatt kan brukes til f.eks. røspritbrenner ut fra det jeg kan se. Personlig kommer jeg nok ikke til å gjøre modifiseringen på noen av mine Trangia-skjermer med det aller første, da synes jeg det er noe enklere å ha med en frittstående vindskjerm av aluminium når EasyFuelen er med på tur (i tillegg til at jeg har Trangia GB74 gassbrenner). Men jeg synes slike påfunn er gøyale.

Brukt Nemo sitt Aurora 3p (3kg) og Big Agnes Tigerwall3p (1,5kg) med suksess i både sol, vind og regn de siste årene. Bare i 3 sesonger. Kuppel-telt med mesh for luft, rom, enkelt å sette opp. Kona likte at det var ganske vertikale vegger som tillot å sitte forholdsvis oppreist. Tigerwall virker å tåle mye vind og ble absolutt ikke bløtt innvending når det regnet delvis sideveis og mye en natt. Begge brukes med footprint/bunnduk.

Frem og tilbake langs samme sti. Jeg pleier å være innom omtrent ti av STFs hytter i løpet av en sommersesong. Det har ofte blitt i forbindelse med dugnader eller liknende. Dette året har det ikke vært noen slike, og derfor hadde jeg bare besøkt åtte hytter – så langt. En hytta som ikke ligger så veldig langt fra vei, men som jeg ikke har besøkt på mange år er «Melands Grønahei». Hytta ligger inn av Hjelmeland, og det tok tidligere ganske lang tid å kjøre inn til Kleivaland der stien begynner. Den passet godt som hytte nummer ni i 2023. Med tunnel under fjorden er turen gjort på omtrent en og en halv time, og det er flere hytter jeg besøker som ligger lengre vekke. Nå må det nevnes at tid er en ting og pris en annen. Det koster en del å kjøre under fjorden. En liten kontroll i loggen, og den viste at det var 7 år siden sist jeg var på denne hytta. Den gangen med helikoptertransport inn og turen ut gikk til Fundingsland. Stien fra Kleivaland var det enda lengre siden jeg gikk opp. Det var 10-15 år siden sist jeg var på den stien og da nedover. Det var så avgjort på tide å besøke «Melands Grønahei» en gang til. Nå er det ikke bare kjøringen som gjør at jeg ikke tar denne turen. Det er et par plasser der det ikke er mer en en smal sti mellom bergveggen og stupet, og slik er jeg ikke spesielt glad i. Det er mye opp – og litt ned, mellom parkeringsplassen og hytta. Totalt blir det mer enn 800 høydemeter å tråkke oppover, i noen tilfeller mer klatring enn bare å gå. Bakkene starter alt direkte fra bilene, men oppe over Kleivane, er det et stykke ganske flat skogssti. Det blir avløst av bakken opp Finnanslia. For å komme over Ottestølånå, er det bru. En gammel bru. Selv om det er tre telefonstolper – antakelig kreosotbehandlet, så er dekket temmelig skrøpelig. For egen del «balanserte» jeg over på den midterste stolpen. Det sto noen skilter langs stien som viste vei til utsiktspunkt over Ritlandskrateret. Jeg lurte på å ta turen oppom for å se dette krateret, som ble «oppdaget» i 2000 eller der omkring. Da jeg kom hjem og sjekket, så viste det seg at stien går over det som i dag er bunn av krateret og at bakken opp til Stråpastøl antakelig er rester av kraterveggen. Det er flatt ved Bjødnabu og bakken opp til Stråpastøl er bratt med noen - for meg – nifse passeringer for å komme fram. I lia på andre siden av juvet, kunne jeg se flere «Bergfruer» som fortsatt sto i blomst. Oppe i høyden, ved Stråpastøl, var det virkelig flott. Terrenget og naturen minnet litt om Rondane og Ringebufjellet. Det var tydelig høyfjellsterreng og fyllitten gjorde det grønt og flott. Stråpastøl ligger flott til oppe i høyden over Bjødnabu. Husene på stølen er godt vedlikeholdt, og det er kjekt å se at noen tar vare på en slik gammel støl. Stien går videre langs Stråpasølsvatnet og gjennom Austmannsskaret forbi Rødkleiv og Nov, før den store «sletta» Melands Grønahei åpenbarer seg. Sletta ligger på nesten 850 moh, og toppene rundt, som Fjellsenden og Rundemannen, er bare så vidt over 1100 moh. «Sletta» er full av små vann og myrer som ligger noen meter nedenfor svabergene. Stien slynger seg rundt vannene, og opp og ned smådalene. Selv om hytta tidlig er godt synlig så tar det tid å komme fram. De små kneikene opp og ned tar også krefter etter en lang tur oppover bakkene fra starten. Jeg ble ikke alene på hytta den natte. Det var i tillegg to andre «gamlinger» på tur. En ville ligge over, mens vi andre gikk nedover samme vei som jeg hadde tatt mot hytta. Oppover var det sol og varme, tjernet jeg badet i var kald, og det ble ikke lange oppholdet i vannet. Kvelden kom med blå himmel som ble mer og mer mørk. I ti-tiden var det på tide å tenne stearinlysene. Morgenen kom med skyer og vind. Det ble mye bedre vær etterhvert, men det så nesen ut som om det skulle komme regn da vi startet nedover. Det ble en flott tur mot bilen, Etter hvert i solskinn og varme. Kanten ved Stråpastøl var like utsatt som før, men det gikk likevel kjapt å komme forbi der stien var smalet – med stup til høyre. Brua så like skrøpelig som da jeg krysset den oppover, men jeg kom over uten problemer denne gang også.

Jeg vil anbefale deg å sjekke ut FLIPP. Der kan du velge og vrake blad som du selv vil, blant annet både Jakt og Villmarksliv. https://flipp.no/bladene/

Bare pakke med tennstål fra nå da 🤷‍♂️

Nja, tørrflue kan være veldig effektivt på vann når det er klekkinger. Forskjellen er at fisken gjerne står stasjonært i elva, og man drifter flua over. I vann er fisken på vandring for å lete etter maten. Man ser gjerne serier av vak som flytter seg. Legger man flua i banen til fisken har man god sjanse.

Den siste turen jeg hadde gikk imidlertid til fjells. Først kjørte vi korteste vei opp til Sverige, og så gikk vi inn til Lappjordhytta i Rohkunborri nasjonalpark fra Tornehamn. Det var en passelig tur med «overnattings-pakket» ryggsekk for første gang på lenge. Perfekt vær for å gå en sånn tur fikk vi også, så det var i grunnen helklaff med det meste. Kjempefin tur! Blogginnlegg HER.

Jeg refererer flere ganger til brenneroppsettet mitt som består av et Trangia 27 stormkjøkken og en Primus Omnilite Ti i en Trangia X2 kopp. Siden den informasjonen er litt fragmentert blant flere tråder lager jeg en samletråd her for oppsettet og for videre utvikling/forbedring. Jeg startet først ut med en Trangia X2-brenner (nyere utgave) - En hissig sak med tilnærmet 0 justeringsmulighet. Selve brenneren, pumpe og flaske i X2-kitet er fra Primus. Jeg mistenker at det egentlig bare er en Primus Multifuel II som er plassert i en Trangia-kopp. Brenneren ble litt for voldsom for mitt bruk og det ville blitt for komplisert å modifisere inn en justeringsarm på X2-en. Valget falt da på en Primus Omnilite Ti, da det skulle vise seg å være fullt mulig å få trøkka den ned i stormkjøkkenet også. Omnilite TI i sin opprinnelige forstand: Omnilite Ti og Trangia X2 etter å ha byttet ut kroppene deres Obs i bildet under har jeg glemt å sette på Omnilite-koppen rundt X2-brenneren Det er senere fikset, og brenneren lever nå i boden som en standalone backup/beredskapsbrenner. Omnilite Ti montert i Trangia 27, _uten_ noen modifikasjoner på stormkjøkkenet: Det er mulig å dytte den modifiserte brenneren ned i stormkjøkkenet uten noen modifikasjoner, men det er langt fra optimalt. Noen av problemene med dette er at brenneren blir skeiv/ustødig ved justering med justeringsarmen, siden det ikke er stort nok hull til å dreie armen helt rundt uten å kollidere. Drivstoffslangen må ut samme utgang som justeringsarmen, noe som gjør slangen kort, og samtidig gir den en litt ubehagelig bøy som sannsynligvis ikke er optimalt over tid. Løsningen på dette er å gå løs på stormkjøkkenet med en rundfil. - Fil opp et lille hullet i stormkjøkkenet til å bli stort nok til å kunne ta hele flaskekoblingen + slange igjennom. Dette hullet er opprinnelig ment for Trangia X2 av den gamle utgaven som ikke er fra Primus, men fra Optimus. Pga. forskjell i hvordan slangen kobles til drivstoff-flasken er dette lille hullet tilstrekkelig for den gamle type brenneren - Men ikke for Primus-type brennere. - Fil opp det eksisterende store hullet til å ha større åpning i toppen, slik at justeringsarmen kan vris om uten kollisjon. Etter å ha filet opp la jeg litt el-teip rundt kantene for å unngå slitasje på drivstoffslangen. Sluttproduktet jeg sitter igjen med er da et lite Trangia 27 stormkjøkken, med 2 kjeler, stekepanne, 1 liten kaffekjele, Primus Omnilite Ti-brenner og Trangia-håndtaket inni. Det eneste som kommer på utsiden av settet er drivstoffflasken + pumpe.

Her er en større og kraftigere versjon av samme konsept, basert på en 1-liters bensinbrenner; bøtta huser alt utstyret og står oppi den egenproduserte vindskjermen under transport. Bøtta brukes til snøsmelting og som vannkar i teltet, mens den lille gryta brukes til matlaging. Med denne i pulken så har jeg også med meg fuel til 4-5 dager uten ekstra flasker, og selv om løsningen ikke akkurat er ultralett, så er den mer kompakt i volum enn kjeler+brenner+to flasker med fuel, med alt på ett sted i trygg forpakning. Spritbrennere har jo sine klare begrensninger i kulda, men den ultimate snøsmelter er kanskje likevel en kombo av en kraftig brenner og et gryte/vindskjerm-konsept a la stormkjøkken:

Jeg har sett tendensene lenge. En ny type vandrere tar til fjells og denne sommeren på Hardangervidda ble dette tydelig. Nå kan det sies at denne steinbua ligger kanskje litt for lett til, bare 2 timers gåing for en sprek ungdom. Jeg bruker 3. Det har i alle år stått ei plastbøtte i bua for å hente drikkevann med, men jeg har merket meg for noen år siden at noen begynte å bruke den som søppelbøtte. Og dermed gjort den ubrukelig som vannbøtte. Nå i sommer så jeg at ei ny bøtte, ei staselig ei i rustfritt stål og merket med "Drikkevann" , var plassert i bua. Ved siden av "søppelbøtta" som er overfylt. Men noen har allerede konvertert den til søppelbøtte og i bunnen ligger aske gravet ut av peisen. Som glatt kunnet blitt drysset ute. Det er bare god gjødsel. Hva er denne greia? Det er ikke nødvendig å legge igjen ei brukket fyrstikk som søppel noe sted i fjellet. Dry Tech og annen populær turmat kommer i lett emballasje og med en liten dedikert plastpose sekken produserer en ukes tur knapt ett par hundre gram søppel. Det er null pes å ta det med. Disse steinbuene har ikke noen housekeeping som kommer og rydder etter gjestene. Det er bare ett ord som passer for disse som gjør dette. Begynner med idi og slutter med oter. Denne gangen stod det bare 2 tomme gassbokser igjen på gulvet. Det har til tider vært flere. Jada, jeg vet att alle gassbrenner brukerne bedyrer at de tar med de tomme boksene hjem. Men jeg vet bedre, og har opparbeidet meg kraftige fordommer mot gassbrennere. Det som virkelig tok kaka var signaturen på veggen. Det har vært tradisjon i denne bua å risse navn i veggene. De eldste signaturene er snart 100 år gamle og det har gitt denne bua en trivelig atmosfære. Dragerne i taket er fra 1890. Hvor mange hundre år steinbua er vet ingen, men det kan dokumenteres at den ble rehabilitert med nytt tak i 1890. Den har stått åpen for alle i alle disse årene, ett både trivelig kulturminne og ett takknemlig ly for en våt & kald vandrer. Men nå har barbarene oppdaget den. Den ender kanskje med å bli dekorert som busskuret utenfor ungdomsskolen oppi bakken her. Ikke noe å glede seg til. Heldigvis har jeg mange gode minner også fra denne steinbua...