Vinnerliste

Når jeg har fått hjortelusflue på meg på tur, har noen sluppet vingene kjapt, mens andre ganger har jeg funnet de når jeg har kommet hjem fra tur, da med vinger. Så varierer veldig hvor kjapt de slipper vingene etter min erfaring. Kan forresten tipse om at å ha en kam med på tur er kjekt, da er de lettere å ta om de lander i håret.

Jeg har latt være i et år nå, fordi norske butikker var utsolgt og jeg ikke orket å importere. Men plutselig var det dukket opp et par, så nå har jeg bestilt meg telt som henges på bakluka på bilen. Jeg har varebil som jeg sover i varerommet på noen ganger, men det er ikke allverdens behagelig når man ikke kan lufte. Med et sånt telt kan jeg ha bakluka åpen, så er det myggnetting i teltet. (Ref bildet, da jeg sist våknet i bilen var kleggen klinke klar for meg utenfor...) Jeg får også mulighet til å stå å skifte, skjermet for trafikken det fort kan være forbi. Sjennialt, tenker jeg i hvert fall før jeg får prøvd det. 🤣 Teltet jeg har bestilt er dette her, som jeg håper skal passe perfekt til min VW Touran. Jeg er sterk i troen i hvert fall.

En dårlig pakket sekk med stor høyde er sikkert fin trening for kjernemusklaturen for så vidt Så spørs det hvor brå start man ønsker på prosjektet

Høy sekk og høy last er en smakassak eller vanesak og kommer også an på hvor robust kjernemusklaturen er og hvor du skal ferdes. Fant bare igjen et bilde av "medium høyt lastet Bergans Alpinist" fra 90-tallet en gang fra tur på Hardangervidda i @Tom42 sitt rike. Har også pakket den så høy at jeg slet med å komme gjennom døråpningen (uten stenger). Dette går helt fint så lenge man pakker smart og har kjernemusklatur og balanse i orden. OG det er dermed veldig individuelt. I skogen er KAN det være litt mer trøbell avhengig av veivalg, stier osv... Så lange du er på snaufjellet slipper du unna med det aller meste, i høyden så lenge det ikke er tordenvær:

Trodde jeg kjøpte en Lundhags Padje light 45 L på Finn, selgeren hadde sett feil, fikk en 60 liter i stedet.

Da kommer du til å sette pris på en stol. Chairkit er ganske elendig i forhold

Vinkelen på løfterne er litt bratt fra skulderreimen og opp, så det kan bli litt mindre effekt av de i bruk. Hvor lang er du i ryggen? Er selv kort i ryggen men det går akkurat med Recon Synkroflex, eller hva nå enn den heter, på laveste rygglengde (jeg er 183cm). Osprey 100L har jeg og liggende og den kan justeres mye kortere, og har bedre lommeløsning, men den er til gjengjeld veldig baktung. Altså sekken virker å ha mye volum "retning bakover."

Er vel helst slik at du skal være på tur med sekk, ikke sekken som er på tur med deg. 100-liter "brei" sekk er like tungt, men da slipper du sidelengs åling som morsomme avbrekk på turen

Gikk og prøvde igjen i dag. Tror kanskje ikke det er noe lurt. Da de produserte meg så trøkte de sammen overkroppen.

Jeg har ikke den, men jeg har både helinox one og ground chair, og prøvd zero. One har best komfort, groundchair kommer etterpå (og er samtidig lav nok til bruk i telt/fortelt). Zero hadde dårligst komfort. Men alle er gode.

Du beskriver hjortelusflue godt, @Miamaria. Det er bare å ta vel i mot - det er mer der de kommer fra 😝 https://www.fhi.no/sk/skadedyrveilederen/fluer-og-mygg/hjortelusflue-/?term=

Ny tur igjen med regnværet Hans på den ene siden og sol på den andre siden 😊

Noen dager er flottere en andre. Det har ikke vært mange dager med flott vær på rad etter juni, denne sommeren. Det har vært mer en leting etter to dager med noenlunde vær for å komme inn til Blåfjellenden. Denne uka var YR og Storm enige om at fredag vil bli en skikkelig flott dag, mens torsdag kunne bli «litt av hvert». Torsdag var det omtrent vinter. Godt under ti grader og litt vind. Det var jakke og vanter og caps. Litt surt oppover bakkene, med vinden i mot, men det ble likevel en fin tur. Nå var aviser og nyheter fulle av historier om ekstremværet. I heia innover mot Blåfjellenden var det ikke tørt, men helt greit, og bekker og va, var ikke større enn etter en helt ordinær regnværsdag. Det var greit å gå, men været minnet om at vinteren ikke er langt unna. Sommeren er på hell og synger, om ikke på siste vers, så i hvert fall på et av de siste. Bjørnsjegget har fått brune tuster, gresset som sto tett, er mer glissent og de gamle tråkkene viser godt igjen. Bjørka i lavlandet har mistet den klare grønnfargen, og det er brune blader inne i mellom. Det er igjen blitt stilt i heia, vinden lager lyd rundt ørene, men i søkken der vinden ikke fikk tak var det stille. Småfuglene har forlatt heia, bare en og annen linerle er fortsatt igjen. Selv lyden av steinskvetten som trofast har fulgt meg frem og tilbake er ikke lenger å høre. Forrige uke så jeg et rypekull på veien fra Sandvatn mot Lortabu, men mot Blåfjellenden var det ikke en fugl å se. Det ble en ensom tur innover, det kom bare tre «utlendinger» i mot. De var egentlig på telt-tur, men hadde tatt inn på Blåfjellenden – i tre dager. Antakelig på grunn av ekstremværet. På hytta var det folk i arbeid. STF hadde sendt en gjeng ungdommer for å å gjøre nødvendige ting – som å tømme dassen. En skikkelig drittjobb. Litt ut på dagen fikk jeg besøk av en jente. Vi har truffet hverandre menge ganger, og hun stakk innom på sin vei mot Langavatn – som på mange andre turer – for å få en prat. Også hun hadde på mer vintertøy enn sommerklær. Yr og Storm fikk rett. Fredag ble en virkelig drømme dag. Selv om det var en kald natt med under ti grader, så var det sol og blå himmel – uten et vindpust, på morgenen. Temperaturen kom fort opp i «sommer», og det ble te på terrassen i sola. Slike stunder, er en av grunnen til å ta til heis. Det var ingen grunn til å ta ut tidlig på en dag med sol og sommer, blå himmel, og nesten uten vind. Slike dager er det virkelig flott å bruke tiden på Blåfjellenden. Litt ut på formiddagen fikk jeg også besøk fra Fidjastølen. Olav og kar kom innom for en prat. De var på vei tilbake til Hunnedalen og la turen om Blåfjellenden i stede for å ta den vanlige veien om Stølsro. Vi fikk, som vanlig, en kjekk prat. Jeg hadde heldigvis lagt igjen en kortbukse på Blåfjellenden. Tilbaketuren ble en skikkelig sommertur, i bare en treningsbukse, og bluse. Sekken ble tyngre enn vanlig med alt vintertøyet i tillegg til det andre. Vinden tok seg litt opp etter hvert på min tur over heia mot Hunnedalen. Helt nede mot veien kom det skyer inn fra vest. Det var likevel 20 grader på termometeret i bilen. Det hadde vært en flott tur tilbake.

Breheimen-teltet som er nevnt ovenfor er et veldig godt kjøp for prisen. Men om man er over 180cm er det fare for at føttene/soveposen kommer i kontakt med innerteltet. Jeg som er 190 tar borti med både hodet og tær. Om dette er et problem kan dog diskuteres. Jeg har ikke opplevd noen av mine telt til å være våt på innerduken av kondens utenom på vinteren når det har bygget seg opp rim, men jeg finner det dog veldig irriterende når jeg tar borti. Spesielt når det blåser og teltet blafrer er det irriterende å få duken i hodet 😅

Problemet med brevann er leir- og siltpartikler. Disse to minste fragmentene fra breerosjon er der mye av i brevann og de blir der lenge - disse gir og vannet den melkegrønne fargen som en ser i elver og enda langt ut i fjordene som har stor tilførsel av brevann som. Bildet unner viser brevatnet Tunsbergdalsvatnet øverst, her strømmer vannet fra den lengste brearmen på Jostedalsbreen. Lengst vest er Veitastrondvatnet, her går og en god del brevann, men vatnet er og basseng for store nedbørsområder. Lengst ned mot øst ser en Lustrafjorden, og den melkegrønne Gaupnefjorden. Her møter Jostedøla som går gjennom hele Jostedalen fjorden. Silt og leire har skarpe kanter, en blir ikke syk av å innta disse, men de kan skade spiserør, magesekken og tarmsystemet om en inntar nok, og da blir en syk - og som sagt disse er der mye av i brevann. Silt og leir er og lette, men står vannet i ro lenge nok vil de bunnfelle seg nået, men det må stå lenge og helt i ro. Det er er sjeldent nok at det renner ut i en større innsjø, se feks på Gjende. Smelte-overflate vann fra breen er et mye bedre alternativ, om man absolutt må. Det kan være forurenset av døde dyr på overflaten av breen o.l. akkurart som det det kan for vannet i i bekken. Men der hvor en kan finne strømmende vann på breoverflaten, ser en ganske enkelt om der ligger en død elg lengre oppe. Breisen inneholder uendelig mengder mer med vann end partikler fra gamle dager, så jeg vil ikke være engstelig for å gjennopplive svartedøden... Drikker en vann fra en snøfonn på våren er der og partikler som kom med snøen i dette vannet. Om en er usikker om der er rent vann på turen, eller bare brevann, så sjekk norgeibilder.no. Her fremstår det tydelig om kilden er utelukkende regnvann eller om der er brevann blandet i. Da kan man jo fylle det en har av flasker når muligheten er der. Bildet unner viser t.d. at Store Mjølkedalsvatnet ikke (lengre) har tilførsel av brevann fra Mjølkedalsbreen.

Det er ikke min erfaring. Jeg sluttet å pusse og vedlikeholde mine Walk king for mange år - og mange par siden. De holder vannet ute, men ikke helt like lenge som sålen varer. (Det hender jeg blir fuktig i skoene, men da skal det kammen være varmt.) Mine "nye" Alfa Impact har fått skokrem noen ganger - jeg liker å se skoene rene og pene, men her holdt Goretexen like lenge som sålen, og et halvt år etter jeg fikk ny såle og ny Gore-Tex er jeg fortsatt tørr på beina, selv om jeg vasser i vann.

Ja, jeg opplever ofte å få dette spørsmålet, som drar på tur alene med barna. Det er særlig innvandrerkollegene mine som bekymrer seg for voldtektsmenn, og ellers er det de norske som syns det er skummelt med hoggorm og hva hvis det skjer noe? Og det er alltid folk som ikke er vant til å gå mer enn en time på tur som bekymrer seg. No worries! Be happy!