Vinnerliste

Først og fremst en stor takk til forumet - det finnes utrolige mengder kunnskap her. Da Bergansfabrikken brant så brant ALT. Kataloger, produktarkiv, mønster etc. Bergansansatte kjørte rundt til sportsbutikker over det ganske land for å kjøpe opp produkter slik at de kunne rekonstruere mønstrene og starte opp produksjonen igjen. Dessverre betydde dette også at 70-ish år med produktarkiv forsvant. Vi nøster opp historien og museumet vårt er en del av det. Museet er primært digitalt (vi har ikke plass til å stille ut alt vi har i arkivet), men vi har en liten utstilling i våre lokaler -blant annet med den eldste Bergans-sekken som vi vet om: fra 1909. Ja, men her er linken til forsiden: https://digitaltmuseum.no/owners/BER Tilbake til Kjell Ivers sekk: denne ble produsert ca 1982-1985, og var et hull i museets samling av Alpinist sekkene, og vi var veldig glade for å finne et eksemplar i så god stand. Det er flere hull her, så hvis noen har denne Alpinist-sekken (1987-1991) så kontakt meg gjerne. Dette gjelder også hvis noen har en Alpinist som er fra 60-tallet (før Bergans begynte å bruke "of Norway" -som var i 1970). -Johannes

I dette emnet - sekk for tung last - diskuterte vi litt rundt dette med sekker for bæring av last, og jeg la ut bilde av sekken jeg bestemte meg for - som jeg bestilte på Finn. Tilfeldigvis manglet Bergans denne sekken i sin samling (til museum!), og jeg ble kontaktet av de for å høre om sekken fortsatt var i samme gode tilstand. Jeg har brukt den mye, men har ikke hatt hjerte til å kappe av sidelommer etc, så sekken var fortsatt i god stand. Eneste var en liten rødmalingsflekk på lokket.Bergans tilbød oss en helt ny Powerframe 130 liters pakkrammesekk. Vi takket selvfølgelig ja til det. I dag fikk vi i tillegg tilsendt en prototype pakkramme fra utviklingsavdelingen hos Bergans. Vi har bestemt oss for å bruke begge rammene til fjelltrimmens arbeide. Må si den Powerframesekken imponerte meg - nyttelast fra 20 til 70 kg! Det må vi si var et godt bytte - en 1982 modell mot 2 stk 2023 modeller. Og uten forumet her hadde de nok heller ikke fanget opp at den flotte sekken fra 1982 fantes i omløp. Jeg vet at Bergansfabrikken brant på slutten av 80 tallet så dette kan nok kanskje være grunnen til at disse eldre sekkene ikke finnes hos produsenten. Takk til Bergans!

Det er en merkelig følelse når pakken man bestilte fra USA, som gikk i gjennom flere stater før det kom til et annet kontinent via Frankrike og videre til Norge, kommer før det man bestilte med Posten og Postnord fra norske netbutikker dagen før. X-Mid 1 Solid kom frem før teltpluggene.

Har prøvd flere, stort sett samme skiten alt sammen. Men er glad i Stroft GTM. Det kan også hende at årsaken til at senen tvinner seg og lager floker har mer å gjøre med teknikken du bruker når du overfører snøret til snellen enn noe annet. Men den beste løsningen, er braid, mer styrke, tynnere line, mer holdbart og ikke minst kaster du mye lengre.

Noe spesielt du lurer på? Jeg har egentlig er greit inntrykk av den allerede, Så kan jo si litt. Kan begynne med noen bilder. Thermarest Neoair Xtherm Max på toppen, X-Mid 1 under, Anfibio Nano SL etterpå og så en relativt liten 3 sesongers sovepose. (Mammut Nordic Down Spring i lang versjon) Anfibio Fly er de svarte årene, Kokopelli Alpine Lake Paddle den andre. Det er en typisk liten packraft utenom at den er i tynnere og lettere materiale. Som da tåler og veier mindre. Men du har solid 210D i bunn og 70D på toppen, så bunnen er fremdeles bra solid. Jeg kjøpte uten sete, litt fordi det var det eneste som var tilgjengelig men også fordi at når man ikke har sete så sparer man 200 gram. Som tilsvarer 25% av vekten på packraften. Hvis man padler packraft uten sete så vil vannet alltid renne inn i packraften og du blir sittende og bli våt. Formen og lengden er omtrent akkurat samme som min Kipara 205, begge er 205 CM lange. Farten er lav, og den er ekstremt lite retningsstabil. Årene små, men faktisk lange (234 cm maks). Lengde og sitteposisjon er viktig når det kommer til packraft. Og når du sitter mer sentrert så får du automatisk høyere fart. Så farten med denne blir omtrent samme som Kipara 205 uten ror, ca 3 km/t, mens med ror er Kipara raskere, og Kokopelli som er lengre klarer ca 4.5 til 5 km/t i vindstille. Men den gir deg muligheten til å komme seg ut på vannet, min erfaring med fiske fra packraft er at det er helt jævlig. Bare en spinner er nok til at du forandrer retning og drar båten rundt. Så jeg fisker alltid mye heller i fra land enn i fra packraft, men fordelen med akkurat denne er at den er så liten og lett at jeg alltid kan ha den med meg. Og da slipper jeg å stå på land mens jeg ser ørreten vake som de er gale utenfor rekkevidde av kastene mine. Men det er jo veldig deilig å ha packraft om du feks setter deg fast med sluken. Samt at du feks kan bruke den til å sette garn i fjellvann hvis du har lov til det. Vi har en del jakt og fiskehytter i området hvor det er lov hvis du leier hytten. Samt at den selvfølgelig kan brukes til å krysse lange vann, noen ganger kan det jo være at du har valget mellom å padle 200 meter eller gå 2 timer. Og da er den selvfølgelig veldig fin, forutsatt lite vind. Og det er egentlig det jeg har å si, det gjenstår selvfølgelig å se hvordan den fungerer over tid men kvalitetsinntrykket er veldig godt. For å kunne lage den så lett så har de måtte feks helsveise alle skjøter i stedet for å lime. Så alt i alt, så er det en packraft som faktisk passer inn i sekken og som du alltid kan ha med deg. Og jeg kan si her og nå at denne blir mer på alle overnattingsturer fremover, for når jeg først skal gå timesvis i fjellet for å komme til et avsidesliggende vann så vil den bli deilig å ha tilgjengelig. Kan gi litt mer info etter hvert hvis du lurer på noe.

Vet ikke om det er nevnt men det anbefales å legge seg 500kcal i underskudd når man skal ned i vekt. Går du ned for fort/for mye kcal underskudd vil kroppen spise av musklene og ikke så mye av fettet.

Styr unna sukker - alltid. Det er noe vi alle vil ha, men som absolutt ikke er bra i de mengdene vi får. På turen er kjøtt og fett tingen. I lista di hadde jeg beholdt Real, makrell i tomat, leverpostei, tørket frukt og nøtter + litt mørk sjokolade. Spe på med skinke og spekepølse og alt du får av fisk. Men på turen spiller det nesten ingen rolle hva du spiser. Dersom du er i bevegelse hele dagen, vil du sakte gå deg ned over lang tid. Ganske som når du begrenser inntaket i dagliglivet. Du kommer til å bli i bedre fysisk form... som betyr evnen til mer fysisk bevegelse og der der du på en god vei. Om du skal ha "slanketur", må du sette av måneder. Treningstur i år, Lindesnes - Nordkapp 2024? Høres ut som om du er en god kandidat for Lifesum som @Marius Engelsen skriver om. Den funker så lenge du følger den og ikke faller i isdisken eller går deg vill i hyllemeterene fylt av maltrakterte poteter.

Advarsel: Her er jeg igjen ekstremt partisk (siden jeg designet PowerFrame). Sekken kom på markedet nå i våres og jeg tror ikke det finnes så mye uavhengig omtale ennå. På bærekapasitet mener jeg (personlig & partisk) at den står seg veldig godt mot Recon 125. Men folks behov og preferanser er forskjellige, og folks rygger er ulike. Det beste er (som med sko) alltid å prøve sekken på (med vekt) og gjøre opp sin egen mening. Men det jeg kan si (objektivt) er at den er konstruktivt 100% identisk med den sekken som vi har designet og produserer for Forsvaret som den nye "Jegersekken", og bæresystemet brukes også av franske spesialstyrker (som er der Kjell Ivers brune prototype kom fra). Det eneste vi endret på var stoffet, som ble en nydelig "fjellgrå" i stedet for Forsvarets nye kamuflasje. Ellers er alt det samme og du kan henge på nok MOLLE lommer til å se ut som et juletre hvis du vil. (Frarådes, selvfølgelig ) -Johannes

Etter lange dager på tur syns jeg tidvis det kan være vanskelig å holde seg i skinnet om man åpner potetgullposen, sjokolade etc. Min erfaring er at det er lettere å kontrollere matinntaket når man er hjemme enn på tur. Jeg ville prøvd å ha høyest mulig andel "vanlig" mat. Det vil redusere snackingen og det daglige kaloriinntaket. Det er både tiltak og ikke så veldig fristende å lage seg en ekstra porsjon med real f.eks. Du kan eventuelt kjøpe smågodt som du porsjonerer i små dagsrasjonen på forhånd. Smågodt har vel ca 350kcal/100g sammenlignet med sjokolade som ligger på 550kcals, så du sparer litt kalorier der. Du kan også ta med noen desiliter med sukkerfri saft som du kan blande ut i vann. Søt drikke er veldig dempende for søtsuget mitt iallefall.

Da ble neste kapittel i packraft Sagaen min bestilt... Anfibio Nano SL og Anfibio Fly padleåre. 830+460 gram totalt for packraft og åre. For etter å ha prøvd både en Kokopelli Rogue R-Deck og Kipara Rivercrosser 205 har jeg innsett at den som ble brukt mest var den som kunne være med på fjelltur. Så da ble det å kjøpe inn det letteste av det lette. Fant også ut at Durstongear X-Mid 1 Solid rett og slett måtte prøves, så bestilte et slikt et også. Får håpe det lever opp til forventningene. Ellers skal det vel gå greit å få videresolgt det. Alt i alt så kutter det 2.3 kg på pakkevekten samt at det vil ta litt mindre plass.

Hei! jeg har slitt med overvekt omtrent hele livet og vil nå gjøre alvor av å gå ned i vekt, forsøkt mange ganger før også men aldri lykkes. jeg har tenkt å være 2-3 uker i Langsua nasjonalpark og muligens østre del av Jotunheimen. Turen starter nå i helgen, tar det som ferie i tillegg til å benytte turen til vektnedgang, så akkurat hvor langt jeg går tar jeg litt som det kommer. Har allerede startet med å spise lite, de siste par ukene har jeg ikke spist mer enn 1000-1500 kcal hver dag mot 3258 som er anbefalt på bmi kalkulator og kaloriberegner. Har til nå gått ned fra ca 130 til 125 kg og er 182 cm. Vet det ikke er den sunneste måten å gå ned i vekt på eller er anbefalt, men til nå har den fungert overraskende bra for meg. De helseskadene det kan medføre er mindre enn å være så overvektig som jeg er nå. Det jeg er opptatt av er at den maten jeg spiser er så sunn som mulig, grandis og slik skrap er jeg ferdig med. Men jeg bør kanskje kjøpe noe vitamintabletter eller annen helsekost for å spe på nødvendige ting? Kom gjerne med tips angående det. hvor mye mat (kalorier) bør jeg regne med jeg trenger hver dag? det jeg tar med av mat er (dette er det jeg husker i farten, oppdaterer) diverse supper fra Toro, real turmat, Makrell i tomat, leverpostei, svolværpostei, syltetøy?, Peanøttsmør, havregryn og annen kornblanding, knekkebrød, litt sjokolade, tørket frukt og nøtter. kom gjerne med anbefalinger om annen god turmat som tåler sommerlige fjelltemperaturer. skal også ta med fiskestang, så håper på litt fisk i tillegg. på forhånd, takk for alle tips og råd Martin

Her på FF finnes mye folk, med til sammen en rimelig anselig mengde erfaringer fra variert friluftsliv. Blant oss finnes sikkert flere som en eller annen gang i livet har opplevd noe vi finner merkelig, uforståelig, eller kanskje skummelt. Tenkte vi kanskje kunne dele noen slike undringer, spørsmål, svar og beretninger med hverandre u/ denne tråden..? Det være seg naturfenomener, gåtefulle observasjoner/opplevelser, dramatiske hendelser, nestenulykker, "spøkelseshistorer" mm. Og som det står i annonsene: "Alt av interesse..." Så da kan jeg vel begynne sjøl, med ei reéll og sann historie som jeg til dags dato ikke har funnet svar på. ----- Dette hendte i 1993, på sjøen Isteren i Engerdal kommune, Hedmark. Min faste fiskekamerat Tore og jeg var trofast i mange år på båtfiske på Isteren, normalt en 9-10 dager i begynnelsen av juni. Sjøen som ligger 646 moh huser en praktfull stamme av endemisk (stedegen) storørret, og vi bedrev dreggefiske (dorging) etter denne. Senest i år ble det tatt en bjesse på 9,2 kg der oppe. Som med alt annet fiske etter ørret, er nattfiske effektivt også her. Øktene kunne bli lange, normalt var vi i båten 10-13 timer av gangen. Med åra samlet vi stor erfaring samt inngående lokalkjennskap til sjøen, så fisket ga til tider strålende resultater. Ei tidlig juninatt var i ferd med å gli over i dag, da vi i det halvdimme morralyset sakte ség sørover langs Bjønnfjordneset vest i Nord-Isteren (sjøen består av to hovedbassenger). Kl. var ca. 0230, og vi hadde vært utpå siden kl. 19 kvelden før. Det var kjølig, men blikk stille. Sjøen lå blank som smeltet tinn under gryet, og langsomt steg råtåka opp fra vassyta, og la seg som langstrakte buede silkeslør over vannet, og videre innover de glissent furubevokste myrflatene langs sjøkanten. Ei gluttsnipe plystret innpå myrflatene vestafor oss et sted, og i landskyggen under Bjønnberga i motsatt retning, klaget en storlom hult gjennom nattestilla. Innover myrflatene sto kvite tåkesopper som små cumulusskyer opp over alle tjenn og pytter, der de humusfargede kaffebrune vassflatene nå lå svartblanke lik døde rådyrøyne i demringslyset. Vi var her på fjerde dagen nå, og hadde allerede saumfart sjøen fra ende til annen. Det var midt i uka, og vi visste vi var alene langs vassdraget. Ingen andre hadde vi sett disse dagene, ikke en båt, ingen kanoer, ingen telt. Og ingen veger finnes langs sjøen noe sted. Vi rådet altså farvannet alene... Bettet var dårlig, og det var lenge siden siste fiskekontakt. Vi begynte så smått å bli litt trøtte, og den ensformige lavmælte murringen fra den vesle påhengsmotoren ble etterhvert reneste nattasangen. Jeg må så vidt ha duppet noen sekunder, og våknet av at jeg skuttet meg av kulde i den kalde og rå nattekjøla. Jeg orket ikke tanken på mer kaffe, hadde den helt opp i halsen fra før, så det var liksom ikke noe hjelp i den heller... Vi ligger her kun 30 meter fra land, og langsomt siger de tynne myrfuruene forbi der borte i tåkesløret. De grisne armtjukke furutrærne står som skygger i skyggen, tilfeldig spredt med meters mellomrom innover den våte starrbevokste myrflata, der kun enkelte tynnhalsede vaklete grastuer bryter myrhorisonten mellom trærne. Langt bakenfor innpå myrflata ligger det et grunt og nær gjengrodd tjenn ved navn Svinsjøen. Jeg kikker til høyre bort på Tore, for å sjå om han er like trøtt som meg, men han sitter bare murende stille og sammensunken på setet, med strake ben, og henda djupt i lommene på varmedressen. Og han har trekt hake og kinn langt ned i den oppbrettede kraven inni hetta, der kun et par apatiske øyne stirrer stive og ubevegelige skrått ned i dekket foran bakfjøla. Da!!! Brått fanger øyet en bevegelse bakenfor Tore, bortpå myra rett inn for oss, kun 10 meter innenfor strandlinja. Jeg skvetter til der jeg sitter så det aldeles rugger i båten, ranker meg tvert opp og stirrer. Slik sitter jeg i 4-5 lange sekunder, før jeg instinktivt og sjokkert halvdukker, dulter til Tore og peker! Jeg tar meg selv i ikke å tørre å snakke høyt, så jeg formelig hveser til Tore "Ser du det samme som meg..!?" Han tverrsnur seg, og blir sittende som frosset - like målløs og kvitøgd som jeg var. For der borte halvt løper, halvt hopper en lett krumrygget helhvit skikkelse bortetter myra, fjørlett fra tue til tue. Holdningen minner litt om indianernes dans i bållyset rundt totempelen. Jeg tolker vesenet umiddelbart som en kvinneskikkelse, som synes å være ikledd et heldekkende langt makkoliknende klede, og "hun" har noe som likner et sammentullet håndkle på hodet, som en hvit turban nesten. Skikkelsen beveger seg i samme retning som oss, og i noenlunde samme fart, helt parallellt med stranda. Vesenet snur seg aldri og ser på oss, men stirrer ufravendt ned i myra foran seg, mens "hun" dansende hopper vektløst avgårde over den vassjuke myrheden. Avstanden er altså ikke mer enn 40 meter, og ikke et strå hindrer sikten. Vi har kun de slørtynne duvende tåkestreifene imellom, men disse er klart gjennomsiktige ihvertfall til 400 meters distanse, det ser vi jo på trærne innetter myra... Ingen lyd eller plask kan høres, mens "hun" følger oss slik i kanskje 100 meter, før skikkelsen når litt tørrere lende i en glissen skauhol sør for blautmyra. Der svinger "hun" av fra stranda, og forsvinner langsomt inn i tåke og skygge i den fattigslige skauholen. Vi aner flekkvis den hvitbleke skikkelsen danse seg vekk mellom trea, før alt igjen er som før - like stilt, like blankt, som om ingenting noensinne hadde hendt... Vi stirrer stumt på hverandre. Adrenalinet flommer varmt i kinna, og all trøtthet er som fordampet vekk. Jeg bryter stillheten først og sier skjelvende: "Hva var det der???!!!" Tore bare skaker på hodet, som liksom for å kláre synet, snur seg igjen og koper lenge innover Bjønnfjordneset. "Fyyy faen!" kommer det lavmælt fra hetta, hvorpå han setter to kulerunde og skrekkslagne auer på meg og sier "Aner ikke! Grøss og helvete, nå drar vi innat åt lavvúen!" Vi stopper båten helt, og skrur av motoren. Bare et og annet ryt fra en granmeis inni holen høres, samt et lite smikkvak fra en småsik noen meter unna båten. Ellers ruger fortsatt nattestilla stor over landskapet... Vi nøster inn stengene, og koster tilbake til leiren på motsatt side lenger NØ i fjorden. "Nei fytterakkern, var det huldra eller?" spør Tore, men han får intet svar. Vi så det begge to, to klink edrue mennesker med øya på vid vegg, og på relativt kloss hold. Og vi reagerte begge likt, med en instinktivt gysende og skrekkblandet følelse. Før vi bikker i lavvúen står jeg en stund i døråpningen, strekker hals og myser langsynt tilbake mot Bjønnfjordneset og tåkeskya over Svinsjøen. Men kun et fjernt fløyt fra gluttsnipa høres der bortefra, ellers rår "den allra størsta tystnad"... Utpå formiddagen kjørte vi enskomst runden rundt hele neset for å sjekke, vi dro til og med et stykke opp elva Sømåa på baksiden, for å se etter tegn til mennesker noe sted. Men alt var som før - ingen telt, leir, bålrøyk, kano, båt eller folk var å sanse noe sted. Vi var fortsatt dønn alene der inne. Eller - var vi egentlig det .....?

Så forskjellig kan vi være. Jeg er 170, og veide 73 kilo. Jeg må rett under 2000 kcal for å gå ned, ligger jeg noe særlig over 2000 er det vedlikehold for meg, og over 2500 begynner det å bli grensen for når jeg legger på meg igjen. Jeg ligger nå for tiden å vaker mellom 63-65 kilo. Rundt 62-63 er min idealvekt. Jeg gikk solide dagsetapper mens jeg var på vei ned i vekt. Jeg følte kroppen fikk nok energi, den forbrenner av fettet når den ikke får nok via maten, hvis det er noe fett å forbrenne. Jeg konsentrerte dog energiinntaket omkring tur/trening, for å slippe å gå sulten på tur. Men god bedring til deg! Det er ikke noe kjekt når kroppen ikke har det bra

Problemet er ikke å gå ned hvis man går langt hver dag, men å ikke gå raskere opp igjen etter turen.

Spennende packraft! Håper du skriver noen brukererfaringer om den når den er testet litt!

Dersom ein vil ha ein varig vektnedgang må ein syte for nok proteinar, slik at du ikkje mister muskelmasse (og kvile forbrenninggår ned). Å ligge så lågt som du har gjort no er ikkje tilrådd av nokon eg veit om som arbeider med ernæring, men om du først gjer det så syt i alle fall for nok proteinar og bra med feittsyrer, vitaminar og mineralar Nøtter er ei fin kjelde til proteinar og gode feittsyrer, likeins bønner, linser, magert kjøtt og fisk. På tur kan det vere ei fordel med nøytralt proteinpulver i maten om du mistenker at det blir for lite totalt. Proteinar har i tillegg til å mette godt høg termisk effekt, og er effektivt for å motverke frysing. God tur

For noen år siden «knakk jeg koden» for min del. Nå klarer jeg å gå ned hver gang vekten begynner å krype oppover - for jeg går stadig opp i vekt om jeg spiser meg normalt mett. Jeg har mer appetitt enn det jeg forbrenner, så for min del er det en daglig kamp mot appetitten om vekten ikke skal krype oppover. Jeg tok i bruk Lifesum-appen, og lå inn ALT jeg spise (utenom grønnsaker på skiven, det har knapt kalorier). Det er utrolig lett å ta to osteskiver ekstra når man lager mat, og glemme å telle med dette, så tell med alt, ellers vet man jo ikke hvor mye man får inn. Det er lett å tro at man spise lite. Jeg vet hvor jeg må ligge i kcal for p gå sakte ned i vekt nå, og gjør det ved behov. Husk at ett underskudd på 500 kcal i 4 dager enkelt nulles ut av en plate sjokolade og en pose chips på dag 5. Under 1500kcal er forbundet med risiko uten samarbeid med lege i følge fhi. Og piner man seg unødvendig med å spise veldig lite for å gå fort ned i vekt kan forbrenningen gå ned og man blir slapp. De anbefaler å ligge ca 500 kcal under forbruk, er man veldig stor kan man trø til litt ekstra siden man har mye å gå på. Det meste av «helsekost og tilskudd» har svært liten virkning i følge forskningen. Har man ett kosthold basert på de norske kostholdsrådene får man det man trenger - og holder seg unna mat man ikke tåler. På tur går jeg stort sett alltid opp i vekt. Selv da jeg padlet havkajakk fra kristiansund til Sandnesjøen, og da jeg gikk Høgruta i Jotunheimen. Vektnedgang må jeg fikse hjemme, ikke på tur, tydeligvis…

Jeg tror ikke at du trenger fiskekort. Jeg mener at medlemskap i Stavanger Turistforening er nok, men det vet de sikkert mer om hvis du kontakter Turistforeningen eller Turistinformasjonen v/ Sirdal Fjellmuseum på Kvæven. https://listerfriluft.no/friluftsaktiviteter/sirdal/fiske/

Dagens bilde. Har hatt foto/pc/havari og har bygget ny. I samme forbindelse har jeg oppgradert noe foto-software og brukt AI-basert assistanse til å sorter bildearkivet på nytt. Samtidig har jeg hentet opp alle mulige slags backuper og fått ryddet i fotoarkivet. Da dukker det opp noen gamle kjenninger. Her representert ved den første skikkelige fjellturen i FInnmark der håpet var å få nordlys på nattehimmelen tidlig i sesongen (tidlig i september). Det klaffet. Selv om den automatiske eksportsignaturen sier noe annet så er bildet fra 2011. Teltet er et Helsport Rondane 4p fra ca 1995 som fortsatt er i bruk på enkelte turer den dag i dag. F.eks på denne turen:

Jada. Men med fire er den på grensa til å være brukbar i kjøpt tilstand. Jeg har nå nok av tauverk liggende, men generelt.... Anyway; avsporing.

Endelig ble det tur til Lifjell igjen! Har ventet på dette siden jeg var der sist i 2018, og har lengtet tilbake siden. Skulle vært der i fjor høst, men pga en bil som streiket ble det selvsagt ikke noe av. Men nå åpnet endelig muligheten seg igjen, og noe spontant ble sekken pakket Torsdag og Fredag, med avreise på Lørdag. Denne gang uten primus pga brannfare og forbud mot ild, med nytt lite telt og ny sekk. Det ble valgt enkel mat på denne turen, dag 1 ble det to stk grove horn med ost og skinke fra det lokale bakeriet, samt et par Cola og Red Bull. Dag 2 ble også Cola og Red bull, men også Coop Jegerbrød med smør og brunost til lunsj. En pose Laban Seigmenn og damer ble også med, samt litt annet snacks. Kjørte opp til Seljord og parkerte ved Grimås, og startet turen derifra i sterk sol og varme, så her var det viktig å drikke masse. Heldigvis var det fortsatt snøsmelting, så krystallklart vann rant det i bekkene overalt. Litt tekst, mye bilder! Dag 1: Stoppet og tok frokosten ved rasteplassen i bakkene ned mot Kvitseid. Bomvei opp til Grimås. Enkelt å betale med kort. Bare å følge skilter... Turen er i gang opp de seige første motbakkene fra Grimås. Det var varmt, mye fluer og lite vind nede i skogen... Påfyll av vann. Tok sjansen på å ikke bruke filter denne gang, og det gikk helt greit selv om Lifjell har til tider mye sau og lemmen. Endelig oppe og første kikk på første vannet man kommer til, Øvre tvitjønnan. - Det står en stor rastebenk langs stien ved det første vannet, så her ble det en lengere pause for å få igjen pusten etter motbakken opp. Her vaket fisken mye, prøvde noen kast, men ikke noe napp.... Fikk napp på 3. kast sist jeg var her i 2018, men ikke noe hell i dag altså.. Utsikt bakover mot Øvre tvitjønnan Prøvde fiskelykken ved Gråntjønn også når jeg så vak, men ingen napp eller noe tegn på at fisken var interresert i sluken... På vei oppover, med utsikt ned mot Gråntjønn, og Øvre tvitjønnan helt bakerst. Utsikt mot Tjorbufjell, med Vesle Tjorbuvatn og Store Tjorbuvatn bakerst. Tjorbufjell i bakgrunnen Endelig ved Store Holmetjønn, det var her jeg overnattet i 2018. Men denne gangen ville jeg lenger, og en rundtur. Ny liten hytte, trenger ikke så mye større enn dette. Denne sto her ikke i 2018. Tid for lunsj med utsikt utover Store Holmetjønn. Her ble det en god og lang pause i lyngen med skrått fjell som ryggstøtte, ganske perfekt når man la skumunderlaget på fjellet og lente seg tilbake.. kunne nok fort sovnet der noen timer.. Sekken er ny for i år, en Fjällräven Kajka 65. På denne turen ble totalvekten på rett under 17kg, men det var jo med et halvt brød, 5-6 bokser 0,25 Cola/Red bull, samt sekkens egenvekt på 3,5kg. Hadde ikke med så mye utstyr, så var god plass i sekken, men det var igrunn veldig greit å slippe å leke Tetris hver gang man skulle ha noe opp og legge ting tilbake. Kunne strengt tatt klart med med Fjällräven Abisko Friluft 45l-sekken jeg har, men bæresystemet på Kajka'en er MYE bedre, så kjente ikke stort til vekten. Fulgte bekken som renner fra Store Holmetjønn og ned til Einungsbutjønn. Fant flere teltplasser som kunne vært aktuelle, men som ikke føltes riktig, men denne øya fristet mye! Og jeg hadde flaks, for det var akkurat et lite flatt parti der det passet å ligge, uten stein eller gresstuster i ryggen og uten noe helling. Perfekt! Teltet er et Lanshan 1p, nyeste versjonen fra 2021. Greit finværstelt, men ikke noe jeg drar på langturer med, det er heller ikke så god plass for en på 186cm, men det gikk helt greit. Akkurat her var det litt dumt med et telt som ikke er selvstående, det var lite jord, menst lyng, mose og store stein som underlag, men det gikk. Måtte legge noen store stein over teltpluggene så de ble holdt på plass tilfelle det kom litt mer vind enn det var. Så...det blir nok Hilleberg Unna en stund til fremover! Rakk akkurat å få opp teltet og gjort ting klart før solnedgangen. I det vinden roet seg begynte helvette! For den vinden som var holdt nemmelig fluene, myggen og knotten i sjakk....... Skulle fiske litt her siden det vaket MYE (mye småfisk)... men det kunne jeg bare glemme, for jeg måtte rømme inn i teltet pga alle insektene. Knotten tok helt av! Men hyggelig stemning inne i teltet, mens knotten og myggen herjet på utsiden. Stakk hånda ut en liten åpning i glidelåsen for å ta et siste bilde av solnedgangen.. På bildet ser man mye fiskevak. Ruta for dag 1 ble Grimås via Store Holmvatn og ned til Hønsevassdalen, 1,1 mil. Fulgte ikke så mye sti her, bare visse partier. Lifjell er heldigvis ganske lettgått for sånne som meg som liker å gå rett mot målet man har! Dag 2: På vei tilbake igjen, her er bekken som renner fra Einungsbutjønn og ned til Hønsevatni, som man ser her. Hellerhovet (1206moh) i bakgrunnen. Utsikt nedover Hønsevassdalen. Liten pause med utsikt ut over Einugsbutjønn. Elva fra Store Holmevatn kan ses ca midt i bildet, dvs Store holmetjønn ligger oppe til høyre bak fjellet. Vestre Blomtjønnan og Blomtjønneggin (1231moh) som høyeste topp. Blomtjønn, her ble det frokost og en god pause. Her vaket det og mye fisk, men nå hadde jeg gitt opp fisket, og pakket ned stangen. Fisken ville ikke ha sluk eller spinner denne gang tydigvis... Østre Blomtjønnan og Blomtjønneggin (1231moh) i bakgrunnen. Mørketjønn, og Store Tjorbuvatn i bakgrunnen Siden jeg har gått om Tvitjønnan flere ganger, valgte jeg en annen rute som går litt høyere i terrenget enn stien forbi Tvitjønnan. Utsikt ned mot Tvitjønnan Kontraster... Kom over denne hytta, og det må være forløpig den fineste plassen jeg kunne hatt hytte! Flotte turmuligheter, fiskevann rett ved, og en fin liten bekk som rant et par meter fra hytteveggen. Tilbake ved bilen på Grimås. Her ble det og tatt en god hvil før man satte seg i bilen og kjørte hjem. Kjølebaggen med kjøleelement og en cola var ikke så veldig kaldt lenger, kun etter et døgn, men akkurat da var det godt med lunken Cola Ruta for dag 2 ble Hønsevassdalen, Store Tjorbuvatn og tilbake til Grimås, 1,2 mil. Tror jaggu jeg skal prøve å komme meg hit til høsten igjen, når ørreten er større og feitere, myggen og knotten er borte, og temperaturen om dagen er litt mer behagelig! Om jeg ble solbrent på turen? Ja, så absolutt!

Da har jeg shina opp min PT-1 Turistskiy (ut fra hva jeg har funnet), russisk klone av Optimus 8R bensinbrenner. Uprøvd for min egen del, men skal få testa den i løpet av ferien, tenker jeg. Nett liten sak. En del mindre og lettere enn Optimus 111, som vist på bildet under. Selvfølgelig er tanken en del mindre. Har også bærehåndtak på baksida av kassa slik som 111 har.

Det var litt skralt på teltfronten, spitsbergen xtrem er pakket bort for sessongen og 1P teltet rommer ikke 2 voksne og 2 barn. Vekt var ikke kjempeviktig da turene er som regel i nærheten av bil eller moderat lengde. Valget falt til slutt på Barents Trollheimen 4 Basic, en rimeligere versjon med polyesterduk. Fra tidligere erfaring med Trollheimen 3 classic var jeg veldig fornøyd med ventilasjonen, muligheten til å åpne fronten og kombinere det med en tarp ga mye plass som var skjermet for nedbør. Prøve oppsatt på stua, løsninger og detaljer er kliss likt den langt dyrere versjonen. Men ytterdukene er forskjellige, denne versjonen har en ripstop polyesterduk. Til 3500kr syns jeg det var mye telt for pengene 🤷

Fant denne gamle tråden nå. Jeg er ikke norsktalende. Jeg brukte Google Oversetter. Jeg beklager. Jeg er BernieDawg, skaperen og selgeren av OmniDawg-hetten til Omnifuel-ovnen. For ordens skyld...hetten og brenneren i denne tråden har helt sikkert vært utsatt for lange perioder med å kjøre hetten i underbrenning. Underbrenning er når flammen beveger seg inne i hetten. Flamme inne i hetten (underbrenning) vil føre til at hetten blir veldig varm og gløder. I noen tilfeller kan lokket smelte. I andre buler og går metallet i oppløsning som denne brukeren viser. Hetten har blitt så varm mens brukeren kjørte den i underbrenning at klokken ble varm nok til å deformeres. Underbrenning er noe som skjer med dårlige teknikker og har vært et problem å se etter siden de aller første svenske lydløse ovnene laget av Primus og andre rundt 1898 og pågår. Underbrenning er ledsaget av en brølende lyd omtrent som lyden av en komfyr som bruker en flammeplate. Underburn er lett for en oppmerksom bruker å notere og stoppe ved å slå av ovnen. Det kan være forårsaket av flammen som blåser inn i lokkets indre hvis ovnen ikke er ute av vinden eller riktig skjermet med en frontrute. Det kan også være forårsaket av smuss og sot som er igjen inne i lokket som fungerer som tenningspunkter for drivstoffluftdampen inne i lokket. Jeg advarer om underbrenning i hetteinstruksjonene som er koblet til nettsidene for BD-produktinnkjøp. Noen mennesker leser ikke disse instruksjonene, og de kontakter meg heller ikke på e-post for å be om hjelp eller assistanse. Selv om jeg beklager å se at denne brukeren har ødelagt hetten og skadet brenneren, er årsaken helt på grunn av brukerfeil. Vær så snill, vær så snill! Hvis du bestemmer deg for å kjøpe et av produktene mine (og jeg oppfordrer på ingen måte deg til å gjøre det, og jeg fremmer heller ikke bruken av produktene mine her i dette innlegget), les og følg instruksjonene. Takk for din tid og tålmodighet mens jeg lager dette innlegget her. BD

Traadstarter, om du er litt som meg, tenner du 100% paa aa faa vite at ein ide du har begynt a emne paa er haaplaus og berre aa slaa fraa seg. Javisst maa du gjere nokre tiltak i form av valg av utstyr osv, men dette er daa slett inga umoglegheit! Ikkje slaa det fraa deg. Eg har sagt det fleire gonger, at hadde eg ikkje hatt born hadde eg ikkje budd i hus. Saag for ikkje lenge sida program om ho som har budd i ei fjellhole i Forde eit aar meda ho gjekk paa skule. Gjekk superfint. Kjoer paa TS. Hybel er dyrt og trangt, bufellesskap eit sosialt mareritt. Skjonnar deg godt! Lykke til med forskninga paa loysingar