Vinnerliste

I dette emnet - sekk for tung last - diskuterte vi litt rundt dette med sekker for bæring av last, og jeg la ut bilde av sekken jeg bestemte meg for - som jeg bestilte på Finn. Tilfeldigvis manglet Bergans denne sekken i sin samling (til museum!), og jeg ble kontaktet av de for å høre om sekken fortsatt var i samme gode tilstand. Jeg har brukt den mye, men har ikke hatt hjerte til å kappe av sidelommer etc, så sekken var fortsatt i god stand. Eneste var en liten rødmalingsflekk på lokket.Bergans tilbød oss en helt ny Powerframe 130 liters pakkrammesekk. Vi takket selvfølgelig ja til det. I dag fikk vi i tillegg tilsendt en prototype pakkramme fra utviklingsavdelingen hos Bergans. Vi har bestemt oss for å bruke begge rammene til fjelltrimmens arbeide. Må si den Powerframesekken imponerte meg - nyttelast fra 20 til 70 kg! Det må vi si var et godt bytte - en 1982 modell mot 2 stk 2023 modeller. Og uten forumet her hadde de nok heller ikke fanget opp at den flotte sekken fra 1982 fantes i omløp. Jeg vet at Bergansfabrikken brant på slutten av 80 tallet så dette kan nok kanskje være grunnen til at disse eldre sekkene ikke finnes hos produsenten. Takk til Bergans!

Må innrømme at jeg kjøpte en WarmPeac Viking 300 L/W pose i fjor - og at jeg ikke har brukt den enda. Men det skal jeg nå i sommer. Mens jeg holder på å pakke sjekket jeg bare hva Hekta skriver om temp grensen på denne. Men da så jeg også følgende nederst under Beskrivelse: Søkte derfor på bloggen hans for se hva han har skrevet om Viking 300, men sannelig min hatt - typisk Hekta-på-Tur- markedføring, for det de siterer han på gjelder Viking 600 posen!

Ja, 24L er et fullstappet hovedrom med lukket glidelås. La ved et bilde fra en test-tur for noen år siden. Her er det pakket sovepose, liggeunderlag, telt, klær og mat for 2 døgn. Generelt kan det vel sies at med mindre det er en fast struktur i ryggen (f.eks en stiv plate á la Osprey Talon eller en wire-ramme) så vil en fullstappet sekk forsøke å innta en slags tønneform. Og tønner ruller. Dette kan motvirkes noe ved hvordan man pakker. Ultimate Direction Fastpack 20 har 2 EVA-plater i ryggen, men en vertikal spalte imellom. Det gir en vertikal stivhet, men sekken kan fremdeles "tønne seg". Mulig at den ligger litt flatere enn Bergans-sekken, men vanskelig å si uten å ha prøvepakket.

https://www.hektapatur.no/sove-ute/telt/tarp/bushmen-thermo-tarp-4x4-17100?gclid=Cj0KCQjwho-lBhC_ARIsAMpgMocNpZFehmX5MJi-FmewI1TrGS17ALdpLWwmaowLOxtG36bgVZVL59caAhXHEALw_wcB https://www.hektapatur.no/sove-ute/telt/tarp/bushmen-thermo-tarp-3x3-17099?gclid=Cj0KCQjwho-lBhC_ARIsAMpgMoehqlCYWtQbUEn84wQgXZscfBSJSeurSnfozdbWgRV30EWvpFX-O8waAtuYEALw_wcB https://www.hektapatur.no/sove-ute/telt/tarp/bushmen-thermo-tarp-3x2?gclid=Cj0KCQjwho-lBhC_ARIsAMpgMofzmI1B7mYb_5joOgocFG1JvjiwfRABKLEjpIb10c9Pdw5c0XGtNhgaAkOiEALw_wcB Artig sak, finnes i en god del str som feks 2x3, 3x3, 4x4. Det var slike jeg snakket om tidligere. Vekten var ikke lav men den var ikke avskrekkende høy heller.

PSA/full disclosure: Jeg er ekstremt partisk i retning Bergans-sekken (jeg har designet den) men kan i hvert fall opplyse at med litt fokusert pakking så holder den perfekt til en 2-dagers løpetur med telt, sovepose, klær, mat og kokeutstyr. Både Montane-sekken og Osprey-sekken synes jeg at er gode, men jeg har ikke brukt de supermye. Berganssekken har jeg brukt i over 400km. Alle kropper er forskjellige og jeg synes du skal prøve alle sekkene som du vurderer. (Dét gjelder egentlig for alle sekker i alle størrelser). Prøv dem med vekt oppi, og i de bevegelser som du har når du småløper. Se spesielt etter om sekken "hopper" side til side -da blir det fort til at skulderremmer gnager mot nakken. På vår sekk er det et eget system for å forhindre dette. Hvis du googler "fastpack rs3" så finner du en video som forklarer. Jeg tror du blir fornøyd uansett hvilke av disse du velger hilsen Johannes (for ordens skyld: ansatt i Bergans)

Jada. Men med fire er den på grensa til å være brukbar i kjøpt tilstand. Jeg har nå nok av tauverk liggende, men generelt.... Anyway; avsporing.

Kjekk historie du! Og fint at de har et museum. Dersom det er online bør man kanskje sjekke om den gamle Bergans sekken man har i boden mangler i samlingen deres? Er det her?: https://digitaltmuseum.no/0212311701126/bergans-museum

Har en sånn selv - en kjempetarp - veier utrolig lite og har tålt bruken godt. Viser vel også hvilken enorm avanse det er på de produktene der i SL utgave. Er nok overpriset så det hold..

Gossamer Gear har nylig kommet med en fastpack sekk som sikkert kan være aktuell for din bruk. Har selv den vanlige utgaven av sekken (Kumo) og er veldig fornøyd.

Icebreaker er det mest holdbare ullproduktet eg har vore borti, er og godt nøgd med Janus sine tynne ullplagg. Devold er ikkje så holdbar er min erfaring.

Xxl har mye salg for tiden - bra tarp til rimelig pris!

Trenger ikke bli det i det om man spenner opp en tarp mellom et tre, eller mellom staver eller stenger eller på et gjerde (om det er campingplass ) - et stykke unna teltet der man mener morgensolen kommer. Funker veldig bra. Har også brukt bilen og spent tarp der - da unngår man det problemet på campingplass selvsagt.

En flott tur i godt vær. Etter som årene går blir det til at jeg ofte besøker de samme hyttene, og helst de som ligger lagelig til og bare en kort tur fra vei. Både Sandvatn og Tomannsbu har i mange år vært faste turmål. Helst da frem og tilbake på dagen. Noe som etter hvert har blitt en skikkelig langtur. Mens det kunne bli nesten ti besøk i året til Sandvatn tidligere, er jeg godt fornøyd med tre nå. Tomannsbu ble besøkt mindre. Turen inn til den hytta er nok kortere enn turen til Sandvatn, men den er noe mer opp og ned. Det har ikke blitt en tur til Tomannbu hvert år i de senere årene. Støle, som ligger innenfor Tomannsbu, ble «gjenoppdaget» for noen år siden. Før pandemien, gikk Bestyrerinnen og jeg innover, og vi var da enige om at turen kunne godt gjentas. Nå hadde vi ikke vært innover fra Skreå siden den gangen. Det var på tide med et nytt besøk. Bortsett fra at Bestyrerinnen har ødelagt en fot, og holder seg stor sett hjemme. Det fikk bli en tur alene for meg. Yr melde sol og varme. Mye sol og mer enn vanlig sommervarme. Det var snakk om over 25 grader, men heldigvis litt vind, som kunne gjøre det levelig. Det var varmt da jeg startet fra Skreå. Nå var jeg ikke helt klar over hvor langt veien innover var laget, men da jeg fikk se oppover var det klart at det ville bli trasking på grusvei helt opp til Grunnetjørnet og brua. Det er mulig å gå den gamle stien i enkelte strekninger, men jeg valgte å holde meg på veien. Det tok en god time – i godt trav, og litt opp og ned – mest opp. Kjedelig, men raskt. Det var et lite stykke fra enden av veien til brua uten merking. Stien på siden av veien, var merket med en pinne – en «fyrstikk» med rødt hode. Jeg tror det går kjappere å gå stien det siste stykket mot brua, enn å gå veien og så finne fram over myrene. På brua står skiltet som viser vei videre, 7,5 kilometer til hytta og 5,5 kilometer tilbake til bilen. Fra brua og videre ville det bli tur på sti. Det første stykket opp og ned, over myrer og stein. Det er svaberg og stein en liten kilometer, og her er det ikke alltid lett å holde stien. Den viser ikke alltid likegodt over svabergene. Her gjelder det å følge med på merkene. Etter nok en kort kilometer over en flate på Flæet, og forbi stidelet mot Tomannbu, går det litt over haug og hammer langs kanten av stupet. Stien er helt greit bygd opp, og for mange er det helt fint å komme over og mot Øyestøl. For meg er det en utfordring å gå på en smal sti med bergvegg på den ene siden og stup på den andre. Som alltid kom jeg over og ned til Øyestøl uten problemer. Denne gangen var ikke myrene ved Øyestøl tørre eller våte, men litt våte og litt tørre. Jeg var glad for fjellsko med Gore-Tex, men det hadde vært bedre om myra var helt tørr. De siste to-tre kilometerne inn mot hytta går over flate myra, hvor det er mulig å se enden på dalen langt der framme. Det er flott å gå slik i terrenget, med sol og fjell og blå himmel, men det ble varmt. Det gjorde godt med en stopp og litt å drikke halvveis over myrene. Det var folk på hytta, jeg fant meg en plass på hemsen, og fikk «besøk» av to jenter som kom fra Stavtjørn – en tur på 18 kilometer. Etter en flott kveld og fin morgen, ble det retur i samme spor som innover. Været var om mulig litt varmer, men vinden til gjengjeld sterkere. Det gikk greit opp til Grunnetjørn. Selv om det – igjen – ble høy puls over de mest «vanskelig» punktene med stup til høyre. Ved Grunnetjørn ble det stopp for drikke og bading. Det var direkte herlig å dukke ned i det kjølige vannet - flere ganger. Jeg er fortsatt litt irritert på meg selv for ikke ha brukt mer tid på badingen og solingen. Det ble en time på vei mot bilen. Det ble fort kjedelig.

Minner meg om en tur der jeg gikk for alternativ B. Problemet var at midnattsola kom opp kl 01 på natta. Tidenes fineste leirplass, bortsett fra at jeg nesten ikke sov noe.

Gjekk Nansenruta på hausten, frå Umivik til Austmannadalen. Vi var tre damer som gjekk saman. Erfaring frå vinterfriluftsliv. Erfaring med snødekt bre og meir alpint ferdsel. VHF Sertifikat. God og variert kompetanse på førstehjelp og redning. To av tre hadde hatt SAR forsikring før (dvs vore på type tur som krev det). Gjekk greit å få løyve. Alt etter kva rute de skal gå og erfaring tilrår eg å kjøpe fornuftig koordinatsett frå ein av dei aktørane som har slikt. Om du lurer på meir så send gjerne ein PM med konkrete spørsmål.

Om vekt ikke er viktig, og ståhøyde (for korte personer) er et pluss kan jo dette vurderes: https://pakklett.no/collections/3-manns-telt/products/cross-canyon-4p-3-2-kg Jeg kjøpte dette, siden fruen ønsker å kunne stå og skifte i teltet. Bare slått opp på plen, men virker som et luftig og fint telt.

Og da er det klart for del 2 Mygg og Knott sikrer tidlig avreise så jeg dropper frokost og tenker å innta frokost ved en passende anledning.

Skal du bruke det i hengekøye av AMok-typen bør du sikte på et liggeunderlag der kanalene går i lengderetningen. Slik som Amok sine egne underlag (de har for både kalde og varm årstid) og f.eks Exped sine underlag med tilsvarende kanaler (også disse med varianter for både kald og varm årstid, der de for den varme årstiden gjerne mangler isolasjon og dermed er lettere). Det er i så måte lurt å styre bort fra liggeundelag som har "mumieform" og heller velge de som er rektangulære... Mumieform: Rektangulære: Til akkurat AMOK-køyene er det lurt å velge LW (Long Wide) da det er de som passer best. Ellers er det helt kurant om du velger "Stutt-Tjukk", "MediumLang" eller annet som passer med egen kroppsform...

Jeg kan anbefale bushmen thermo-tarp. Selges av f.eks. hekta på tur. Med sølvdelen mot himmelen var det en skikkelig ahaopplevelse første gangen på Finnmarkstur. Har prøvd med diverse vanlige tarps og telt som Ørud over, men tarpen med folie sammen med et par vandrestaver for oppsett gjør virkelig susen. Ellers enig om et telt med gjennomtrekk. Bruker selv helsport reinsfjell. Eneste minus med thermotarp er at den veier litt mer enn de fleste andre, men de ekstra timene med søvn er verdt de 400g ekstra i forhold til en annen tarp.

Konklusjonen fra midnattsolens rike er at det er 2 inn-/utganger og gjennomlufting som gjelder. Det kan gjerne kombineres med f.eks redningsfolie utenpå (eller tarp med sølvfolie på ene siden), men dette har vesentlig dårligere effekt. Med mindre det er 100% vindstille. Det ligger selvsagt roligere når det er vindstille og gjennomtrekken er mindre, men vi har kuttet dette alternativet da gjennomtrekk fungerer så meget bedre. Dessuten skjer det aldri at det er 100% vindstille når man er på tur. Det skjer bare når man sitter på jobben og ser ut over sjøen... Vi har testet en del på de 15 årene i Finnmark og har byttet alle telt som benyttes høyt i terrenget (uten mulighet for å gjemme det i skygge blant trærne) til telt med gjennomlufting for den delen av året der midnattsolen har en tendens til å korte ned tiden det er levelig i teltet til vesentlig kortere enn søvnbehovet... Vi har tidligere forsøkt flere varianter av dette: Men har nuh helt byttet ut til dette: eller så benyttes FInnmarkslavvoen til Helsport også mye om sommeren. Den har dør på begge sider med myggnett den også så det fungerer utmerket. Spesielt fordi det er plass til ovn inni også så vi er dekket opp for 28 grader den ene dagen og 0,8 grader den neste....

På 90-tallet produserte Fjällräven et telt med en slags sølvfarget foliering på yttersida, beregnet på varmere klima. Om det fungerte, og om det er noen som produserer noe lignende i dag, vet jeg ikke. Jeg tror ikke det ble produsert i spesielt mange sesonger, men årsaken til at det gikk ut av produksjon kan være flere.

Telt med 2 åpninger for gjennomlufting, eller tarp over telt for å ta av for sola (med lufting under/mellom tarp og telt), er løsninger som funker for å få ned solvarmen inne i et telt. Her er et eksemlel med Helsport Spitsbergen som campingtelt på sommeren og lufting i begge ender. (Klar over at dette ikke dekker krav om ståhøyde, men ment som eksempel på at 2 inganger og gjennomlufting fungerer bra på sommeren. Jeg foretrekker telt med mulighet for gjennomlufting på sommeren. Bruker f.eks. Hilleberg Staika på kajakkturer midtsommers, osv.

Pause og fot- og skolufting ved Store Holmetjønn, Lifjell

Det er mye å spare på å handle brukt selv om man ikke filer på "kvalitetskravet". Jeg tipper jeg har spart rundt 20.000 de siste 10 årene på å kjøpe veldig pent brukte telt og lavvoer (eller fra outlet hos produsent) sammenlignet med å handle nytt til veil. pris i butikk. Samtidig har jeg sikkert spart minst 20.000 til på å ikke måtte handle akkurat "her og nå", men lagt inn prisvsarsler for "dyrt kvalitetsutstyr" jeg har funnet ut at jeg skal ha nytt til forskjellig friluftsliv og dermed handlet til gunstige priser. Gjerne innen sko/klær/optikk/våpen/sekk/sovepose/underlag osv...

@Megalep "eller går det an å få tak i tynn aluminium og lage til sjøl?" I f eks dagligvareforetninger eller Staples ol får du kjøpt aluminiumsfat/bakker. Jeg passer også på å ta vare på alufat/bakker når vi har fått cateringmat. Disse fatene er lette å "flate" ut med en skje og klippe til. Om størrelsen er for liten kan du enkelt skjøte dem. Brett to falser sett dem sammen og stifte delene sammen med en vanlig stiftemaskin. Dermed kan du designe en vindbeskyttelse som passer for deg. En ting som jeg synes er kjekt er å lage vinger nederst. Klipp ut 4 - 5 strimler 10 x 5 cm og stift dem fast. Legg steiner på vingene og det står bom fast. Pass også på at endene ikke kommer helt sammen Slutter du sirkelen for tett, får du lett problemer med lufttilførselen. Siden jeg gav bort den siste hjemmelagede i går har jeg ikke en slik å vise frem, men en ferdig kjøpemodell med vinger duger. På bildet har jeg festet en metalltråd som låses vha en elektronikk krokodillekjeft, men plasseres vingene riktig er den overflødig.