Vinnerliste

Ok, dette er jo en av mine interesseområder så nå må jeg bare krydre med en fun fact: Det ligger veldig dypt i oss å bli redd for mørket og det har en veldig enkel evolusjonær forklaring. Vi mennesker har som kjent, elendig mørkesyn, dårlig luktesans, lite klør, alvorlig mangel på skarpe tenner og vi hører ikke spesielt godt sammenlignet med en del andre skapninger i denne verden. Det vil si at natten er det tidspunktet der vi er aller mest sårbare som art. Måten vi overlever på, er ved å ha et aktivt angstsystem som gjør kroppen aktivert når mørket kommer. Jobben til angstsystemet er å gjøre oss klare for kamp, flukt eller å spille døde. Det oppleves ubehagelig, men ekstremt nyttig fra et overlevelsesperspektiv. Du kan venne deg av med det og finne ro i mørket, men det skal forholdsvis lite til før du har en aktivering i det systemet om du opplever noe litt skremmende. Har skrevet masse om hvordan du kan håndtere dette den linken jeg la inn i forrige innlegg, men poenget er at det er sterke, grunnleggende mekanismer på gang, urhjernen er ute på jobb og den tuller ikke når den er på banen

Rart med det mørket. Som barn, og gutt, på landsbygda på Sunnmøre på sekstitallet, lærte jeg at mørket er en venn. I september, når høstmørket kom før sengetid, ga mørket oss muligheter. Eplehagene, og "the Holy grail" plommetrærne fristet når ingen kunne se oss. Og bønder som vi knapt våget å gå ut på enga til i dagslys, for de framsto som mannevonde som definitivt ikke likte gutter nær husveggene sine, var plutselig ikke en trussel når de ikke kunne se oss. Å kunne stå midt mellom frukttrærne i mørket og se bonden gå inn i fjøset mindre enn 50 meter vekke, ga en følelse av å være usynlig og usårlig. En god følelse. Jeg tror ganske mye av dette sitter igjen i meg, selv om jeg ikke går på epleslang lenger. Mørket gir meg ro og trygghet. Det er rart med det, men den følelsen kan forsvinne når jeg tenner ett bål, for da vet jeg at jeg ikke er usynlig lenger.

När en räv eller lodjur skriker på natten så kan de flesta bli rädda men det hjälper om man ej är ensam iaf första gången. Det ´farligaste´som inträffat på en tur var Norr om Torne träsk mitt på dagen då vi gick förbi ett nyss dödat fortfarande varmt får som låg precis brevis vandringsleden som tur var kom vi ej på att stanna och den troliga Björnen iakttok oss troligen på avstånd. Nu i höstas gick jag samma ca 3h tur flera gånger och andra gången efter det blivit mörkt kände jag mig en kort stund lite mörkrädd och förstod då hur andra kan uppleva det. Varför det kändes så har jag ingen förklaring till men ev kan tex vara lågt blodsocker och 3 dje gången i samma område upplevde jag ingen rädsla. Vissa områden i SV har nu så hög Vargtäthet att vissa ej vill gå ut i skogen och jag har erf av att åkt skidor själv när det börjat bli mörkt och det var mkt vargspår och päls i snåren efter en jakt på en älg,då åkte jag fortare till bilen än farten under ett Vasalopp på ca 6.5 h.

Forsøk Blair Witch Project i stedet...

Og eg vert alldeles forbanna av dei 1000-metringane midt i fleisen, som tek nattesynet mitt for langsameleg tid. Må som eit minimum vere råd å blende ned, ikkje kike ekstra etter liksom 🙉😂 Usympatisk for dei som eventuelt er redde? Hell yeah. Like fullt så vert eg skikkelig gretten 🙉

Liker turer i måneskinn. Det er lyst og rart nok til at det ikke er "farlig mørkt" samtidig som det er skygger nok til å trene på mørket. Det vil ta tid. Vi går lynraskt fra 0 til 100 på fareskalaen (når forholdene ligger til rette for det - og det kan være individuelt), men veien ned fra 100 er preget av små sirupskritt. Kanskje ta med en hund, men det hjelper ikke på mørkeredselen når du våkner midt på natta av at bikkja ligger og knurrer med hele ryggen oppe.

Det gjelder vel egentlig til parafinen er ganske varm (flammepunkt > 30 grader). Men hvis du har en eller annen form for veke går det helt fint. Ulempen er først og fremst at parafin har en tendens til å sote fælt, så personlig bruker jeg rødsprit til forvarming av parafinbrennere. Ei trykklampe jeg har (petromax) bruker faktisk parafin til forvarming, men da kjøres den gjennom ei dyse med trykk og forstøves. Rart ikke noen kokeapparater har dette konseptet, for det fungerer faktisk bra (men det krever nokså mye pumping både før og under forvarminga)

Skal man først søke opp dyrelyder man kan bli skremt av for å kunne gjenkjenne dem når man er ute i mørket så kan jeg anbefale å sjekke ut lyden til enkelte ugler. De sier ikke bare "uhu" som i tegneseriene for å si det slik...

Mørketiden er tidsperioden om vinteren her nord, der solen i løpet av døgnet aldri kommer over horisonten. Det er en rolig tid. Der naturens prosesser og dyreliv tar en pust i bakken. "Ikledd mørketidens kappe" nå ute på veidemannsblod.no

Hvilke knep har du mot en sinna grizzly som lager ny dør i teltet for å suge ut innmaten? Kanskje en bamseklem for å få den i godt humør igjen? 😄 (jadda jadda, nu va æ hysterisk morsom)

I’m looking forward to going to the Hardangervidda this coming winter/spring, although I have not yet been to the Rjukan area. On account of the 80th anniversary of the Vemork Sabotage, and In honour of Operation Grouse, I’m told that they are putting on a special “Reindeer Moss Festival” next February/March in Rjukan. The local restaurants are all offering special dishes made from…….reindeer moss! You can get reindeer moss soup, grouse stuffed with reindeer moss, even special desserts such as reindeer moss pudding and reindeer moss ice cream with genuine reindeer eyeballs. For vegetarians there’s reindeer moss lasagne topped with cheese made from reindeer milk, but to crown it all they will be a introducing a special beer called “Rjukan Heavy” brewed from……you guessed it………..heavy water!!! They have decided that the beer should have 1% alcohol for every saboteur who entered the Vemork plant – so it’s going to be a 9% beer. For those who get too drunk, there’s a special ferry afterwards on Tinnsjøen which, the organisers say, is guaranteed to be a blast. Should be a fun time next February in Rjukan.

Jag är/var 193 iaf över 190 nu skostorlek 45(har relativt små och smala fötter) och vill ha 230cm inv mått med kupoltält om man ska ha sälerhet på att ej trycka ihop vävarna för läckage/kondensfukt på innertältet. Finns ej något tunneltält som är långt nog med 99% säkerhet. Men kolla hur ´lång´du blir i din sovställning dvs sover du på sidan så prova tältet så och vid 2p tält kan man ligga diagonalt ensam jag har tex 185 cm (regular) liggunderlag och är sällan utanför men lägger utr så det ej flyttar sig om tältet ej plant uppsatt pga plats eller att det tex regnade eller du var så trött att du bara satt upp tältet utan större kontroll av platsen. Haft ett Sydvang troligen test redovisat på web här men var ett med silnylon och hubbar lika MSR BA men i sämre AL och när det blåste iväg och stänger åkte ut blev hubb så skadad att det blev glapp första gången,och sökte ersättnings hub men hittade ingen och utan anställning på firma med verkstads maskiner blir det för dyrt att beställa en måttbeställd.(ers stänger lätt hitta men hub svårt) Men märket är ett bra lågpis alt även om jag köper ´märkes´tält beg om ej bra rea på nytt. På turen i år hade jag Bergans trollhetta 1p 230 L inv men sluttade mkt pga 1 båge och 3 pinnar.Det jag ska ifs på sommaren är HS glittertind sl 2p med 2 bågar och det är lite större inv fast lite lågt men OK(man får byta om ´liggande´)då är det en båge i fotändan som skapar lite volym där.

Stemmer det! Det er en egen serie på bloggen min om dette: https://www.psykologmedsovepose.no/serie-sove-ute-alene/ Her har du litt grunnleggende om eksponerings, altså gradvis tilnærming, mental forberedelse, håndtering av stress når du er ute, håndtering av eventuelle dårlige opplevelser osv. Ser at dette gjelder mørkeredsel når kompisen din er ute, ikke nødvendigvis alene, men du kan bruke de samme prinsippene og kunnskapen til å overkomme frykten for mørket I tillegg så står det om dette i boka jeg har skrevet, den heter Psykolog med sovepose. Den handler jo for det første om mitt eget friluftsliv og utviklingen fra å holde på å dø av skrekk på min første alenetur i Oslomarka, til et aktivt friluftsliv der disse aleneturene er en helt grunnleggende og nødvendig del av livet mitt (jeg blir kasta ut av huset av mannen på alenetur når jeg er stressa nok, får ikke komme igjen før jeg har sovet ei natt aleine med bikkja). For det andre handler den om de underliggende prosessene som kan blokkere når vi prøver å lage oss det livet vi gjerne vil og en oppskrift til å løse det. Det er også en god del om terapien i naturen og hvordan naturen gjør noe av det samme som vi forsøker å få til i terapirommet. Det er altså en miks av friluftsliv og psykologi. Det var egentlig ikke formålet at den boka skulle være en intro til å sove ute alene, men jeg har fått hundrevis av mailer og stories fra folk som har brukt den til nettopp det, så det var egentlig en morsom bieffekt av å skrive om hva som blokkerer oss i livet og hvordan vi kommer rundt det. Den første alenenatta mi ble forresten tilbrakt ved et vann jeg fikk tips om her inne på Fjellforum, mye fine folk som er hjelpsomme i startfasen her. Har også en gammel tråd som jeg mener heter "er du ikke redd?"

Du svarer egentlig på ditt eget spørsmål: Jeg vil tro veldig mange, kanskje de fleste har opplevd mørkeredsel tidligere i livet (gjelder i hvert fall meg) selv om man ikke er mørkeredd nå. Eneste måten å takle det på i min erfaring er å utfordre redselen gradvis. Jeg vil foreslå at dere starter med tur i månelyst vinterlandskap, men uten hodelykt og i et område som har bare spredte trær, eventuelt helt uten skog. Ut på islagt vann i måneskinn har man jo god oversikt over landskapet, men det får kanskje vente til man er sikker på at isen er trygg. Lysest er det de to ukene det er mer enn 3/4 fullmåne. Det bør være klart fordi skyer kan få det til å se litt skummelt ut for den som er mørkeredd. Det viktigste er at hun er med på det, altså at hun gjerne vil bli kvitt mørkeredselen (for det kan hun med stor sannsynlighet). Så gjelder det å ikke ha det for travelt og ikke gå et steg videre før man er 100% fortrolig med de lyseste nettene og til å starte med helt i kjente områder. Man kan jo ta en tur på dagen noen dager som forberedelse til en nattlig tur. Fullmånetur i snødekket landskap er forøvrig utrolig flott. Noen av de aller fineste minnene jeg har fra turer i skogen er fra sånne turer. Disse to bildene er fra måneskinnstur midt på natta bare et par kilometer unna der jeg bor. Det var i romjula 2009, og den 13. fullmånen det året, det amerikanerne kaller "blue moon". Det er ikke hvert år det er 13 fullmåner.

Og dagens rett var amerikanske pannekaker (etter en oppskrift jeg fikk av en kokk i Canada på en tur dit på 80-tallet). Tilbehør er alltid lønnesirup (maple syrup), og gjerne stekt flesk som jeg hadde i dag, eller bacon.

Gjør som deg. Men for de som ikke kan finne ei nedfallen furu eller ei tyrirot der de går, så finnes det meste å få kjøpt i dag lightmyfire.com/en/online-shop/fire-grill/tindersticks-tinder Men spoonpinner er nå greie å bruke også da, uansett hva man kaller de. Trenger ikke identifisere seg som "hipster" av den grunn.

Jeg fyrer så godt som alltid i teltet, men blir ikke sittende å se på brenneren. Velger heller å lese bok, høre podcast, skravle med evt turfølge osv. Jeg liker å ha det komfortabelt i teltet. Fint at man kan velge selv såklart. Gjorde et unntak fra å alltid fyre i teltet senest i går. Stakk ut i skauen i går kveld etter pinnekjøttlag og overnattet i mitt lille Unna. Da gadd jeg ikke fyre. Bare hørte litt podcast i soveposen og så natta.

Spøk til side, har en blyantspisser i bålposen. Lager små spon fra blyant-tynn kvist med denne.

Mi erfaring er at det funkar best med litt dyre briller til bakke/topptur, og eit par rimelige briller med gult/orange glas til pulktur. Brillene får ein annan juling på pulktur, og er det først "goggleføre" (mykje vêr) er det sjeldan ein gidd stå å dille med bytte av glas.... Er det go'ver er briller kat 4 og evt maske ved vind som funkar best (for meg).

Grattis med nytt telt. Er bare å glede seg ja Slenger med noen bilder fra en skitur i Mars i år med yngste dattera mi på fem ( Irriterende at hun begynt på skolen i høst, nå har jeg "ingen" å dra på tur med i ukedagene )

Forbannade langrensløpere ! Eg blir så lei av desse "sportsfanatikkerne" som trur dem eiger verden. Eg går i skog og mark, året rundt, Og stort sett går det greit. Eg går både til fots, med ski, og nokon ganger har eg med pulk. bikkjene er selfølgelig alltid med !! .. Men plutselig dukker det opp nokon jævla "togskinner" midt ute i skogen, Da må eg selfølgelig vike unna. For langrensløpere har jo selfølgelig førsterett ! Man må jo passe på så bikkja ikkje driter ute i skogen ! Tenk vist en av desse snobbe-tullingene skulle være så uheldig å få auge på en hunde-skit !! Stakkars folk !! Det må jo være grusomt!! Å tenk vist det skulle vise merker i snøven etter en hunde pote !!! Å nei, å nei !! Det ville hvert ennå verre !! Togskinnene må selfølgelig være i perfekt kondisjon, slik att desse krapylene ikkje får no ubehag. Barn, trugegjengere, Jegere, fiskere, og andre friluftsfolk, Hold dere hjemme. For tenk om eit av desse krapylene på langrensski må slakke litt på farten for å passere dere !! Fytte rakkern ! Forbannade snobber ! Hold dere hjemme ! Kjøp tredemølle og walkman. Det er der dere hører hjemme. Eg og bikkjene mine har opplevd å blitt nedrent av en slike idoter. Og attpåtil blitt utskjelt for å stå i veien !! Langrensløpere, Dra til hælvete ! Dere har ingenting ute i skogen å gjøre. Forbannada pøbel !