Vinnerliste

Takk for deltagelsen i julekalenderen 2015 - og flott at så mange deltok. Vinnerne er tilskrevet - men det ble altså. først trekkes 1 valgfri vare fra Fjellsport til en verdi av 1250,- Vunnet av Hesthov så trekkes 4 gavekort fra vpg.no - hver på 500,- Vunnet av Imp Vunnet av Gal Krokfot Vunnet av tronn Vunnet av qwer93 og til slutt igjen en valgfri vare fra Fjellsport til en verdi av 1250 Vunnet av Adelheid Fortsatt GOD JUL!

Sierra Nevada er en fjellkjede i California og har flere av de høyeste fjellene i USA (utenom Alaska). Fjellkjeden starter nord for Mojave ørkenen og strekker seg nordover helt til Lake Tahoe. Landskapet varierer fra vulkanske fjell i nord til granitt i Yosemite. I mellom alle fjellene ligger tusenvis av vakre innsjøer og nede i dalene vokser det gigantiske barnålstrær hvor Giant Sequoia er de største (finnes bla i Yosemite og Sequioa National Park). Området er et mekka for friluftsfolk og en finner alt fra turistfeller som Yosemite Valley til godt bortgjemte perler hvor en kan unngå å treffe folk på dagesvis. High Sierra er den høyeste delen av Sierra Nevada og er området fra Golden Trout Wilderness og til nord i Yosemite. Rapport fra min egen tur fra Yosemite til Mt Whitney kan du lese her: http://www.fjellforum.no/index.html/turrapporter/sierra-nevada-del-13-ten-lakes-reds-meadow-r141/ Forslag til ruter John Muir Trail (340 km) JMT er en rute mellom Mt Whitney og Happy Isles i Yosemite Valley på 211 miles (340 km). Hele turen går på god sti, men med mange høydemeter og over 11 fjellpass hvorav 6 av de er over 11000 fot (3353 moh). Høyeste punkt er Mt Whitney på 14505 fot (4421 moh). Tradisjonelt sett var det flest som startet ved Whitney Portal, men pga konkurranse med alle de som skal bestige Mt Whitney og kun 60 tillatelser med overnatting hver dag er det vanskelig å få starte her. Det vanligste er derfor å starte i Yosemite fra Happy Isles trailhead, Sunrise Lakes th eller Lyel Canyon th. 15-30 dager er vanlig tid på JMT, men er man sprek og vant til høyden er det mulig å gå på 10 dager eller mindre. Ved Tuolumne Meadows, Reds Meadow, Vermillion Valley Resort og Muir Trail Ranch er det mulig å proviantere. Ved sistnevnte selges ingen mat, så en må sende det inn selv 3 uker i forveien. For mer informasjon om planleggingen av JMT er Elizabeth Wenk sin bok regnet for å være den mest komplette. Men det er også mye ressurser på nettet. http://www.trailtosummit.com/john-muir-trail/jmt-hiking-resource-page/ http://www.amazon.com/John-Muir-Trail-Essential-Americas/dp/0899977367 Pacific Crest Trail (4184 km) Over 400 miles av PCT går gjennom Sierra Nevada. I High Sierra deler den de fleste plasser sti med JMT. Her er det muligheter for turer på noen få dager til 4-6 måneder om en går hele PCT. http://www.pcta.org/discover-the-trail/day-and-section-hiking/ High Sierra Trail (100 km) Starter ved Crescent Meadow og ender på Mt Whitney. Siste delen deles med JMT. Turen en på 62 miles eller 100 km. Tar vanligvis 4-7 dager. http://www.nps.gov/seki/planyourvisit/high-sierra-trail.htm Rae Lakes Loop (67 km) Meget populær rundtur i Sequoia and Kings Canyon National Parks som starter og slutter ved Roads End på vestsiden av Sierra. http://www.nps.gov/seki/planyourvisit/rae-lakes-loop.htm Sierra High Route (314 km) SHR er en umerket rute som i store deler går utenfor merket sti og tar en over rekke høye fjellpass og går så nærme som mulig Sierra Crest som er vannskillet mellom Eastern og Western Sierra. Turen starter ved Roads End i Kings Canyon National Park og ender ved Twin Lakes i Yosemite. Det er mulig å bare gå deler av ruten og en kan f.eks starte over Bishop Pass eller ved Reds Meadow. Opphavsmannen til ruten er Steve Roper og han har skrevet en egen bok som beskriver den. Andrew Skurka har også utarbeidet en egen detaljert databok og beskrivelse av ruten. http://www.amazon.com/Sierra-High-Route-Traversing-Timberline-ebook/dp/B001I45ZCK/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1450979692&sr=8-1&keywords=steve+roper+high+route http://andrewskurka.com/adventures/sierra-high-route/ Egne rutevalg Det er fullt mulig å gå sine egne veier. Det er en rekke stier på kryss og tvers av Sierra Nevada og dette er spesielt å anbefale om en ønsker å gå i områder med mindre folk. En webapp kalt Sierra Mapper er laget for å kunne lage egne ruter. Fra caltopo kan en skrive ut kart. Boken til R.J. Secor beskriver alle pass, fjelltopper og stier og gir gradering på vanskelighetsgraden med mer detaljerte klatreførere for de mer tekniske toppene. Forumet High Sierra Topix (High Sierra sitt svar på fjellforum) har også et interaktivt kart hvor de fleste pass er merket og gradert. https://awhite4777.pythonanywhere.com/SierraMapperAlpha/default/start http://caltopo.com http://www.amazon.com/High-Sierra-Peaks-Passes-Trails/dp/0898869714/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1450996291&sr=8-1&keywords=high+sierra+passes http://www.highsierratopix.com/high-sierra-map/map.php Sesong og klima Mesteparten av nedbøren i Sierra Nevada kommer fra november til april. I normal år er det mye snø og passene er ofte snødekte til uti slutten av juni. I år med mye snø kan det ligge snø til langt uti juli. De siste 3 årene har det derimot vært tørke i California og isbreene er på historiske lave nivåer. El Nino er imidlertid sterk i vinter og til nå har det kommet litt over normalt med snø i Sierra Nevada. Slutten av juni - september er normalt gode tidspunkt for turer i Sierra Nevada. Lavere liggende områder kan også by på fine turer hele året. På sommeren er det ofte mindre nedbør enn her hjemme, men tordensværsbygger er vanlige og bygger seg ofte opp over 4-5 dager før det braker løs. Disse kan lokalt gi mye nedbør. Lynnedslag er også en reel fare i disse høye fjellene og hvert år dør folk av lynnedslag i USA. Det anbefales på det sterkeste å holde seg unna fjelltopper, rygger, pass og åpne enger ved tordenvær. Været har også vært mer ustabilt de to siste sommerene og det har vært mer regn enn normalt i juli. På nettene kan det ofte bli under frystepunktet siden en er så høyt oppe, men på dager med godvær varmer sola bra og det kan bli opp i 30 grader i skyggen med en sol som står mye høyere enn her hjemme. Generelt sett er det mange flere dager med sol og opphold enn det som er tilfellet i norske fjell. Det kan derfor være lurt å droppe den tunge skalljakka med en lettere regnjakke eller poncho. Tillatelser (Wilderness Permits) For å overnatte i nasjonalparker eller områder med status "National Forrest" må en ha en tillatelse i USA. Hvordan man skaffer denne varierer litt fra park til park og jeg lister her de mest aktuelle for Sierra Nevada. Har man fått tillatelse en plass kan man gå inn i annen nasjonalpark uten ny tillatelse så lenge man holder seg i villmarka hele tiden (proviantering er lov og vanligvis regnes at man kan ta 24 timer pause i nærmeste by, men må da fortsette samme plass som man forlot villmarka). Yosemite National Park Her er det kvotebegrensninger på alle trailheads og en kan reservere en wilderness permit 168 dager i forveien ved å fakse inn en søknad eller ringe (faks blir behandlet først). I utgangspunktet kan man gå hvor man vil etter å ha startet ved en trailhead, men for første gang for 2015 ble det i tillegg innført en kvote for de som skal forlate parken via Donahue Pass som John Muir Trail og Pacific Crest Trail går over. Det har derfor blitt mye vanskeligere å få en JMT permit med start fra Yosemite og en bør må derfor søke akkurat på rett tid for å få være med i loddtrekningen om de 35 tillatelsene (i tillegg er det 10 pr dag på oppmøte fra Tuolumne Meadows). Andre trailheads er lettere å få og en trenger ikke reservere for å få seg en tur i Yosemite om en kan være litt fleksibel. Det er utrolig mange flotte turer i Yosemite som ikke er PCT eller JMT, både dagsturer og lengre turer. En kan også finne andre stier ut av Yosemite som omgår kvotebegrensningene f.eks Isberg Pass og Parker Pass eller et av passene uten sti (f.eks via Sierra High Route) http://www.nps.gov/yose/planyourvisit/wildpermits.htm http://www.nps.gov/yose/planyourvisit/jmtfaq.htm Inyo National Forrest (Ansel Adams Wilderness og John Muir Wilderness) Østsiden av Ansel Adams og John Muir Wilderness hører til Inyo National Forrest. Disse bruker den offentlige kanalen for permits og en kan søke online på tilgjengelige trailheads. Det er enorme muligheter her for korte og lengre turer og ikke begrenset av John Muir Trail som er den mest kjente. En kan søke 6 måneder i forveien. http://www.recreation.gov/wildernessAreaDetails.do?page=detail&contractCode=NRSO&parkId=72203 Sequoia and Kings Canyon National Park Reservasjoner gjøres pr faks eller brev og en må søke 1 mars for å være med i trekningen om de mest populære trailheads og tidspunkter. Det er spesielt vanskelig å få tillatelse til å starte fra Whitney Portal, ellers er det en rekke aktuelle trailheads som det normalt er lett å få tillatelse på. http://sierrawild.gov/wilderness/sequoiakings-canyon http://www.nps.gov/seki/planyourvisit/wilderness_permits.htm Golden Trout Wilderness Etter omleggingen av permitssystemet for JMT fra Yosemite var det i 2015 mange som heller valgte å starte JMT i sør i Golden Trout Wilderness. Da får en noen dagers avklimatisering før Mt Whitney. Mest vanlige startsted er Cottonwood Meadow eller Horseshoe Meadow. Det er generelt regnet som lett å få tillatelser her og området har også mange andre fine turmuligheter. Tillatelser fra østsiden er håndtert av Inyo Natinal Forrest http://sierrawild.gov/wilderness/golden-trout http://www.recreation.gov/wildernessAreaDetails.do?page=detail&contractCode=NRSO&parkId=72203 Stanislaus Forest Ligger nord for Yosemite og gir tillatelser til PCT nord eller sør fra Sonora Pass. De har også en lang rekke andre muligheter, men Sonora Pass er den mest kjente. Reservasjon er ikke nødvendig og en kan bare hente en tillatelse ved et av kontorene til skogsstyret. http://www.fs.usda.gov/activity/stanislaus/recreation/hiking/?recid=14833&actid=51 John Muir Trail - andre muligheter Roleigh Martin har laget en oversikt over flere muligheter for å få tillatelse til JMT. Den ligger som stickypost til John Muir Trail gruppen på facebook https://www.facebook.com/groups/2240988980/ Pacific Crest Trail Skal du gå mer enn 500 miles langs PCT kan du få en spesiell PCT permit så en slipper å tenke på alle de forskjellige tillatelsene. http://www.pcta.org/discover-the-trail/permits/ Transport Fly Det enkleste er kanskje å fly til San Francisco eller Fresno som begge har god kollektiv transport til Yosemite. Vil en bruke minst mulig tid til reise kan en også fly til Mammoth Lakes Airport, men regn med noe dyrere billetter. Starter man i nord er fly til Reno et godt valg. Fra sør kan man fly til Los Angeles og buss eller leiebil derfra. Baserer man seg på leiebil er alle flyplasser i California aktuelle og det er heller ikke veldig mange timer i bil fra Las Vegas. Tog, buss og haik Amtrak og Greyhound har tog og buss til Yosemite Valley. Innen Yosemite kjører YARTS mellom Merced, Yosemite Valley og Mammoth Lakes. På østsiden av Sierra er det Eastern Sierra Transit som tilbyr transport. Vær obs på at ESTA ikke kjører i helgene. Det er litt begrenset med taxi i småbyene i Owens Valley på østsiden av Sierra, men East Side Sierra Shuttle er en mulighet. Fra trailheads er det som regel lett å få haik ned til nærmeste by og i Owens Valley er det også relativt lett å få haik langs HW 395. Det anbefales ikke å haike på vestsiden. http://www.nps.gov/yose/planyourvisit/publictransportation.htm http://www.estransit.com/routes-schedule/395-routes/ http://www.eastsidesierrashuttle.com Proviantering Det er ingen turisthytter i Sierra Nevada slik som i norske fjell. Et par "resorts" (svært enkel standard) finnes, men det er langt mellom dem. Skal en gå langt er en avhengig av å sende resupplys eller dra ut over et fjellpass til en av småbyene i Owens Valley for å proviantere. Det er mulig å sende poste restante til postkontorene i disse småbyene og de er vant til å motta slike pakker fra alle som går PCT. Appen til Guthook for PCT angir alle postkontor og adressen for poste restante. Der står også adressen til resupplys langs JMT (Reds Meadow, Vermillion Valley Resort og Muir Trail Ranch). Disse har også egne websider med informasjon. Det finnes også firma som spesialiserer seg for å hjelpe med proviantering og sender ut pakkene til rett tid med den maten du ønsker. Husk også at all mat må lagres i en bjørnesikker boks. Det er kun noen få merker som er godkjente og de som leies ut i nasjonalparkene er tunge og holder kun 5-6 dager med mat. Wild Ideas har utleie av Bearikade som er den letteste på markedet, men her må en være ute i god tid med reservasjon siden de ofte blir utsolgt. Evt kan en kjøpe seg en Bear Vault som er de mest populære til samme pris som leie av en bearikade bare litt tyngre. Nord for Yosemite er det lov å henge i trær eller bruke en Ursack som er en mye lettere bjørnesikker pakkpose. Disse er dessverre ikke tillatt i Yosemite og Kings Canyon National Park. http://www.redsmeadow.com http://www.muirtrailranch.com http://www.edisonlake.com http://www.sonorapassresupply.com http://www.wild-ideas.net/what-is-a-bearikade/ Utstyr Utstyret man bruker i Norge fungerer fint i Sierra Nevada også. Skal man gå JMT, PCT eller andre av de godt tilrettelagte stiene kan del likevel anbefales å bruke lave sko. Stort sett er det tørt og høye sko kan bli både for varme samtidig som de er unødvendig tunge å gå med. Det er likevel mange å se som går med vanlige fjellstøvler også. Normalt vil en gå i en shorts eller lett bukse og t-skjorte eller en lett skjorte med lange armer for å beskytte mot sola. UV strålinga kan være enormt høy i High Sierra og det er vanlig at UV indeksen er høyere enn rekorden i Norge på 10. 11-12 er ikke unormalt og dette er regnet for ekstremt høyt. En hatt med god brem samt solfaktor 50 er derfor å anbefale. Legger ved en link til min utstyrsliste som er mye ultralettutstyr, men vekten ble litt dratt opp pga foto og fiskeutstyr. Utstyret fungerte stort sett veldig bra, men kunne kanskje byttet ut fleecejakka med en lett dunjakke. GPS er også unødvendig om en kun går på stier, men kan være greit å ha for navigering utenfor stier. Det er omtrent like mange som går med tradisjonelle tunge sekker som ultralett på JMT, mens av de som går PCT er det nesten bare ultralettpakkere. http://lighterpack.com/r/2pv5b4 V: Skjult perle utenfor allfarvei i Yosemite M: Twin Island Lakes langs Sierra High Route H: Thousand Island Lake i Ansel Adams Wilderness V: Melkeveien over Mt Gabb langs SHR M: Solnedgang ved Mills Creek langs SHR H: Rae Lakes og Painted Lady langs JMT/PCT

Når man er 4 år, så er julenissen en veldig viktig ting når det er jul. Og dei som har vært snill, dei får pakke med han! Men for at julenissen skal vite kva lillemann ønsker seg, så er det vel viktig at han får et brev med ønskene hans? Dermed så planlegger mor og lillemann en liten jakt på julenissen. Og det må være mørkt ute, for et er da julenissen er ute for at ingen skal sjå han. Og det må være natt før julaften, sånn at han rekker å få ønskene. Planen er å lage grøt til han, pluss litt dessert, og så gjemme seg i gapahukteltet, være musestille, og håpe han dukker opp.... Været er elendig for tiden, det regner og blåser, stakkars julenissen må jo bli våt der ute? Så drar til gapahuken på setra Kolda, for der kan han spise og ha det godt og varmt. Og så ligg Kolda 2km langt inn i skogen også, langt ifra folk, slik at han kanskje tør å lande der. Det gjelder å gjere det ganske så koselig til han, så et juletre er vel på sin plass? Lillemann er ivrig på å pynte treet, alle kulene skal på. Korleis få julekulene høgt nok opp på treet? Ingen problem, klatre oppå bordet! Skal han ha kulene på toppen, så finn han ei løysing Glitter er også viktig, og lillemann hjelper mor med å henge dei opp over heile gapahuken. Ikkje heilt ferdig enda lillemann? Ekstra mange kuler på toppen, et heilt lass vart det! Men så blir det riktig så koselig også da. Det henger glitter og lys her, pent pyntet juletre, og når mor og lillemann har nisseluer på, så må vel julenissen skjønne at her er det litt jul? Fått fyr på bålet, for julenissen skal få litt mat også, han jobber så hardt at han kanskje glemmer å spise? Sambo hjelper til med å varme grøten, og der det er bål, der er lillemann også. Gapahuken er no ferdig pyntet, grøten er varm, bålet brenner godt, og julen har inntatt Kolda. Litt regn og vind, men du hører ingen biler her langt uti skogen, ser ingen lys, og alt er fredelig og koselig her. Lillemann koser seg, og syns at no er det fint nok til at julenissen like seg her. Viktig at det er nisser på skåla til julenissen, og så må han få veldig masse grøt, for han er sikkert kjempe sulten! Tenk han skal reise så langt! Rekke alle ungene må være utrulig slitsomt. Så lillemann lesser nedpå skåla, være sikker på at det er nok. Og så er det ei skål til lillemann også, for han er jo mini-nisse idag. Da er alt lagt klart for mat til julenissen: grøt med kanel og sukker, og viktig, masse smør! Dessert er julekaker, er ikkje sikker kva sort han liker, så legger på forskjellige. Og så er det en liten pakke, for julenissen må også få julegave. Lillemann har plukket det ut sjøl, han valgte noe han syns er veldig godt, nemlig en sjokolade nisse! Og så et julekort, med lillemann sine ønsker til jul. Mor måtte hjelpe til med å skrive det, for som han sa sjøl, er jo berre 4 år og kan ikkje skrive enda. Mor forsikra han med at julenissen skjønner når han skreiv navnet sitt sjøl. Smake litt på grøten sin, før skal gjemme seg. Mmmmmm... smakte veldig godt! Litt utenfor gapahuken har mor satt opp gapahukteltet og skal ha fronten litt lukket og kikke forsiktig ut. Der skal mor og lillemann gjemme seg, for da ser ikkje julenissen dei. Og så må dei være musestille! Mor og lillemann sitter i gapahukteltet og kikker rett inn i gapahuken. Det ser riktig så koselig ut, og lillemann er veldig spent. Det er jo juletre der, glitter hengende over alt, henger julelys, er ei lampe så julenissen kan sjå, bål og mat. Så hører lillemann noe hard banking!! Kven er det som er der? Han kikker spent ut... Dette her er nervepirrende for en liten Lillemann kviskrer høgt til mor, "Sjå, det er julenissen! Han kjem!" Ansiktet hans lyser opp, og han måtte virkelig ta seg hardt sammen for å ikkje hoppe opp og ned! Dette her vart så spennende!! Julenissen lister seg forsiktig bort til gapahuken, kikker seg litt nervøst rundt. Kanskje han er redd for at noen skal sjå han? Lillemann seier ikkje et eineste ord de han sitter, han held pusten. Kjem julenissen til å gå inn tru? Lillemann sitter heilt stille, så stille som han kan for å ikkje skremme julenissen. Og så er han så spent sjøl at mor må sjekke om han puster. Julenissen gikk faktisk inn! Og han spiser grøt! Lillemann stråler som ei sol! Mor er sikker på at om nissen hadde kikket hitover, så hadde han sett et smil som hadde lyst "Sjå, han spiser grøten! Det er julenissen der, han kom!" Lillemann er så fornøgd og glad, at han har problemer med å holde seg stille nok, og sitte stille. Tenkt at han kom! Lillemann og mor hører at julenissen smatter og småprater der borte. Koser seg med grøten. Lillemann strekker seg litt ut for å sjå kva det han gjer no, for julenissen begynte å gå rundt der inne. Finner han pakken sin tru, og kortet? "Mamma, julenissen fann pakken sin, og no spiser han julekaker...." lillemann kviskrer. Dette her er sååå spennende! Litt skummelt også, det er tross alt julenissen som er der. Tenk at julenissen er her! Kva er det han gjer no tru? Lillemann drar i mor, for dette her er så spennende at lillemann nesten ikkje holder ut! Mor også lurer på kva han gjer på, mystisk. Lillemann er så opptatt at han helt har glemt sin egen grøt. Mor måtte ta vekk skåla sånn at lillemann ikkje hoppet oppi den i rein glede. "Mamma, eg ser skjegget til julenissen! Sjå kor stort det er!" Lillemann jobber hardt med å ta seg sammen for å ikkje snakke høgt, veldig vanskelig det når det er så spennende! Dermed så lister julenissen seg ut av gapahuken. Han holdt på ei stund der inne, småprata med seg sjøl, spiste og så dreiv han på med et eller annet der inne også. Julenissen forsvant i mørkret, men ropte "Ho ho ho"og sa "God jul!" Lillemann begynte å svare, men kom så på at han skulle være stille jo! Og dermed så held han seg fort for munnen. Tenk om julenissen hadde hørt han! Lillemann satt heilt stille i påvente på om julenissen hadde hørt han. Men han kom ikkje, heldigvis. Mor sjekket at det var klar bane, og var heilt sikker på at julenissen var vekk. Dermed så var lillemann rask med å komme seg inn i gapahuken! Han setter skåla sin med grøt på bordet ilag med julenissen sin. "Sjå mamma, han har spist masse!" Lillemann peker. men han kunne ikkje heilt huske det kortet der og den nisseskoen der? Lillemann måtte sjekke ut kva det der var for noe, dette hadde ikkje han lagt der, og kven sin det er? Glemte julenissen den tru? Mor sier at ho skal lese kortet, så kanskje finner ut av det. Men det er jo til lillemann! Gleden vart stor inni gapahuken, julenissen hadde laga kort og godteri til han! En fornøgd gut som åpnet opp og smakte på sjokoladen han har fått. Tenk at julenissen vart så glad Trur julefølelsen er sikret hos lillemann no. Da er det tid for litt julekos for resten også, ikkje berre julenissen. Varm kakao, julekaker og grøt, en heilt perfekt kveld ute på julenissejakt. Sambo kjem tilbake etter vært hos onkel, og lillemann forteller ivrig om julenissen, og stapper i han også ei julekake. Måtte jo vise han bilder av julenissen for at han skulle tru lillemann. Stakkars som ikkje fekk sett julenissen! Lillemann er fremdeles oppglødd, og prater i vei. Det er en utrulig glad gutt som surrer rundt no, at julenissen faktisk kom! Han syns fremdeles at det er heilt magisk alt sammen! Lillemann tar en stille stund ved bålet, hans måte å roe seg ned på. Kva han tenker på, det kan mor berre tippe, men han er i konsentrasjon der har roter rundt med pinnen. Litt Askeladd må han få tid til i all spenningen som har vært. Det er en glad lillemann, og like fornøgd mor som no tar juleferie Så ifra mor og lillemann, nok en gang ute på tur, en riktig god jul alle sammen, og godt nyttår! Måtte julefreden senke seg, og det nye året gi masse glede og eventyr <3 GOD JUL!

Gratulerer til vinnerne! Kjempefint opplegg som hargenerert mye ekstra aktivitet. Håper det blir en tradisjon!

Dette har ikke vært postet i røverkjøpstråden, men kunne vel ha vært det. Komplett fritid har startet sitt "gigantiske romjulssalg" der vareprisene skal være oppgitt med rabatt fratrukket. Enten så er det jeg som roter her nå (for mye pinnekjøtt og akevitt), eller så er det noen der som ikke har sett forskjell på pluss og minus! Søkte f.ek. på et par produkter på prisjakt.no og så hvilken pris fra komplett fritid som var oppgitt der. Eks. Jerven Fjellduken original - Mountain, pris fra Komplett fritid hos Prisjakt.no: kr 842, på hjemmesiden til Komplett fritid nå kr 936. Hillebergt Anjan GT (2) pris fra Komplett fritid hos prisjakt kr 4992, pris på hjemmesiden nå. kr 6646. Wow! Sier fra her slik at den som vil handle der nå dobbeltsjekker prisene før de sjekker ut .... Har jeg tatt feil..så har jeg tatt feil. :-/ (Men mener at dette har skjedd før der i gården)

Jeg bor ikke så langt fra deg, ca. 5 km nord for Stavanger og har syklet til jobb på Forus og Sola, ca.15 - 16 km, i ca. ti år. Føret her er nok temmelig likt det du har i Haugesund. Men piggdekka legges på sykkelen på samme tid som vinterdekka kommer på bilen. Jeg vil anta at du ikke har hatt noen skikkelige fall med sykkel på glatt føre, men det har jeg. Jeg har har gått i bakken to ganger, og etter det siste fallet så ble det piggdekk. Forholdene her er sånn at du kan starte på bar våt asfalt, og plutselig, i en sving eller en liten dump så er det is. Hvis du har sommerdekk så kan du risikere at sykkelen plutselig blir borte under deg og da går du rett i asfalten. Det skjer så fort at du ikke rekker å reagere. Jeg har to sykler, en hybrid og en cyclocross. Siden jeg stort sett bare bruker hybriden om vinteren så har den faktisk stått med piggdekk på i flere år nå, og jeg tror ikke at jeg kommer til å endre på det.

Dette skal handle om min andre natt alene i skogen. Ei lang og ensom natt, men for å fortelle om den må jeg nesten ta med litt om den første. Jeg var vel 12-13 år eller noe sånt, og løp meg vill under et orienteringsløp. Det var treningsløp en ukedag, og dermed tok det ikke så lang tid fra jeg gikk meg vill til det var mørkt. Det ble mange kalde og livredde timer i tynt treningstøy før jeg til slutt ble funnet skjelvende og gråtende en gang langt utpå natta. Det var haugevis av folk ute og lette etter meg. Skrekken satt i kroppen i flere år, og jeg klarte ikke å dra ut i skogen alene. Jeg likte allikevel å fiske og være ute sammen med kamerater, så jeg var desperat etter å komme over denne redselen. Flaut var det også, og jeg hadde nok problemer med å innrømme at jeg var redd. Det er ikke greit for en ungdom på bygda å innrømme at han er redd i skauen. Så da jeg var omtrent 17 var dette blitt så vanskelig at jeg bestemte meg for å komme over det. Dette måtte fikses, og den eneste medisinen jeg kunne tenke meg var å dra på tur alene. Jeg hadde ikke hørt om psykologer eller eksponeringsterapi, men hadde en slags intuitiv forståelse av at ei natt alene i skogen var det som skulle til. Vettskremt pakket jeg sekken en sommerdag, sa hjemme at jeg skulle på fisketur med en kamerat, og syklet i vei. Jeg måtte så langt at det ikke var mulig å gå hjem i mørket. Etter en halvtime på sykkelen var jeg ved en skummel nok skog, og jeg gikk vel en time innover. Det virket i alle fall sånn den gangen. På forhånd hadde jeg bestemt meg for ikke å ligge noe sted det var sjanse for å komme folk, så jeg fant en bekk og fulgte den til et tørt sted å sette opp teltet. Det var enda lys, men jeg var allerede på gråten. Det var ikke utsikt til noe annet enn skog, og det var lyder over alt. Flere ganger var jeg overbevist om at det kom elg tråkkende langs bekken, men det var bare småfugl som hoppet rundt på bakken. Jeg pustet bare med toppen av lungene, og pulsen gikk sikkert i 200, og enda var det ikke blitt mørkt. Sommerkveldene er lyse i Norge, men mørket kom krypende. Jeg visste ikke hva som var verst, sitte ute og se på de stadig større og mørkere skyggene mellom trærne, eller ligge inni teltet og høre på lydene rundt. Ikke så mange år tidligere hadde det vært ulv på disse traktene, og det var nok den jeg var mest redd for. Og elgen. Den hadde jeg møtt før og blitt skikkelig skremt av. De er store. Jeg aner ikke hvor mange ganger og hvor høyt jeg gråt, og en gang måtte jeg til og med stikke hodet ut av åpningen for å spy. I løpet av natta løsnet det likevel litt, og jeg klarte å få ned pulsen ganske mye. Tror kanskje jeg nådde et punkt hvor jeg ga blaffen i om jeg overlevde eller ikke. Lydene var verst. Bare litt tassing et sted i skogen, og jeg lå i fosterstilling. Til slutt puttet jeg bomull i ørene og trakk lua ned over både øyne og ører. Å ikke høre hjalp faktisk mye, og jeg klarte å roe meg gradvis. Jeg tror ikke jeg sov noe den natta. Husker da jeg tok ned teltet på morgenen og gikk tilbake mot og sykkelen. Roen kom gradvis og da jeg nådde sykkelen husker jeg ikke annet enn glede. Jeg skal ikke si at all skogskrekk var kurert, men den natta var et vendepunkt i forhold til å være ute i skogen alene på dagen. Det var ikke så mye å være redd for lenger.

Første gangen jeg møtte andre fjellforumere var på et forumtreff på Dovrefjell Mars 2013. Etter denne turen har jeg fått noen veldig flotte turkamerater som jeg fremdeles er på tur sammen med den dag i dag. Det startet med at jeg ble plukket opp i Trondheim stasjon før vi satte snuten mot Dovrefjell. Når vi kom dit vi skulle gå fra var det en annen en som kom med sørgående tog fra Oslo som jeg skulle hente på Kongsvoll stasjon. Det ble avtalt at de andre skulle gå i forveien og vi skulle forsøke å nå igjen de andre på vei inn til Reinheim. Vi kom oss i gang i skumringen, men det ble fort mørkt og kaldt, og kreftene holdt på å ebbe ut. Vi besluttet da å slå telt og legge oss i soveposene halvveis inn til Reinheim. Det ble en kald natt med rundt 20-25 minusgrader. Om morgenen pakket vi sekken og gikk siste stykke inn mot Reinheim hvor vi møtte de andre. Foto: @Kjell Iver For meg personlig er Dovrefjell mitt hjertebarn. Ikke bare fordi mitt første møte med de andre fjellforumerene var på dovrefjell, men til tross for at jeg vokste opp i gudbrandsdalen var jeg aldri på Dovrefjell før i voksen alder. Bare kjørt over med tog eller bil. Når man da kjører over dovrefjell så mange ganger ser man all den flotte naturen så langt øyet kan se. I tillegg har mine studier vært i Trondheim, og det har derfor også blitt endel togturer med dovrebanen. Det er litt vemodig her jeg nå sitter på dovrebanen over Dovrefjell når det er den 23. desember og vet at jeg ikke kan komme meg ut på tur før neste forumtreff som også skjer på Dovrefjell 22. til 24. januar 2016. Etter turen til Dovrefjell har det blitt flere turer, og jeg har blitt kjent med enda flere fjellforumere, noe som kan anbefales sterkt for nye og gamle medlemmer. De jeg har møtt gjennom Fjellforum har jeg så og si hatt utelukkende fine turer sammen med. Mange sitter inne med mye forskjellig kunnskap, og ikke minst røverhistorier. Det har blitt mye latter og flere timer med trasking i fjellet sammen med de andre fjellforumerne noe som har gitt meg veldig mye tilbake. Jeg håper også at flere ser verdien det er i å møte andre mennesker på denne måten. Om ikke nødvendigvis på fjellforum, men i fjellet uansett. En opplevelse jeg husker godt var i Rondane (naboen til Dovrefjell nasjonalpark) Der gikk jeg og en til ned på baksiden av Rondeslottet. Et par hundre meter før vi nådde elva som gikk lengre nede, var det tre personer som hadde slått leir og ropte til oss: "Kaffe?!". Hva i all verden er det som får folk til å ta av skyggelappene så fort man kommer til fjells? Jeg opplever mennesker som mer trivelige og bryr seg om andre enn det er ellers i samfunnet. I Oslo har det også vært noen pågangsdrivere til å ha treff i bynære strøk som jeg gjerne skulle ha vært med på. Jeg håper det lar seg gjøre for meg i tiden fremover å kunne ta del i disse treffene, men jeg håper også andre fra andre landsdeler starter opp med noe sånt, for her er mulighetene mange. Jeg håper flere kan se verdien av å møte andre mennesker på et slikt møtested som fjellforum og i fjellet. Det er virkelig hyggelig å være sammen med fjellforumere likevel om du har neglesprett eller er søkkvåt. Vi er der for hverandre og der hvor noen har behov for veiledning, trår andre til. Jeg håper også dette kan appellere til småbarnsforeldre som tror at det blir mye styr med å ha med de minste på tur, men jeg vet allerede at det er flere som forsøker å få til noe sånt. Å møte andre på fjellturer tror jeg kan gi veldig mye tilbake til alle parter, uten at man har noen spesifikke forveninger. Fjellforumturene har gitt meg minner for livet, og jeg ser frem til flere!

Leste gjennom denne tråden som avveksling til julefeiring, og deler gjerne mine erfaringer med Enan. Vi gikk deler av Kungsleden i sommer, så dette blir subjektive erfaringer utfra hva jeg vektla til denne turen. Jeg hadde ønske om et telt med lav vekt. I forkant har jeg testet lettvektstelt fra MSR, Big Agnes og Helsport uten at jeg har kjent meg like hjemme som i mitt Hilleberg Nallo 2 GT. Med en gang jeg slo opp teltet i hagen så kjente jeg igjen følelsen med Nallo. Dette var et telt jeg hadde troen på. På denne turen skulle vi gå langt, bruke teltet kun på nettene og lav vekt var pri. 1. I tillegg hadde vi en Tarp på deling hvis det var behov for å sitte under tak. Om teltets størrelse: Jeg er 190 cm. Dette er et telt hvor jeg må inngå en del kompromisser (stort fortelt, bra plass innvendig, takhøyde, etc) for å få det jeg er ute etter (lav vekt og lite pakkvolum). Jeg har ingen problemer med liggelengden, men på en annen side så ligger jeg på siden om nettene og krøller meg sammen:-). Takhøyden kunne med en fordel vært noen centimeter høyere, men det kan jeg leve med. Meget bra bagasjeplass i forteltet (ift teltets størrelse). Lett å organisere utstyret. Om lufting: Jeg opplever ikke mesh i kortenden og mesh i døren som noen utfordring. Det var ikke trekkfullt etter min mening. Så her er jeg enig med Rune H. ovenfor. Det oppleves heller som meget varmt. Den ene natten på et eksponert platå nedenfor Kebnekaise så hadde vi meget sterk vind om natten. 3-4 telt blåste i vei denne natten fikk vi høre av andre etterpå. Det kan nok være flere grunner til at disse teltene blåste i vei (dårlig plugging, dårlige kvalitet på teltene, lite egnede telt, etc), men ingen av våre fire telt (3 nordiske og et MSR) hadde utfordringer med vinden. Med tanke på resten av turen så er heller ankepunktet mitt at det ble vel mye kondens i løpet av de nettene jeg brukte teltet. Om oppsett/pakking: Glimrende! Lett å sette opp, lett å ta ned Betjenes enkelt av en mann. Dette var det teltet i vår gruppe som hadde det raskeste oppsettet. Ikke at det hadde betydning på en tur hvor vi hadde all verdens tid, men i andre situasjoner kan det ha verdi. Kunne tenkt meg en forbedring hvor det var enklere å ta ut stengene i enden. Det ville gjort det lettere å komprimere på pakkelengden. Om kvalitet: Ser det er mange spørsmål om kvalitet i tråden. Det er nok andre telt som er både sterkere og mer vindstabile. Men jeg vil nok uten betenkeligheter ta med teltet til Børgefjell som et tresesongtelt . Jeg brukte ikke bunnduk, og fikk heller ikke noe hull i bunnen underveis. Men jeg var nøye på leirplass ift kvister og stein. Bunnduk er nok verdt å vurdere. Dette er nok ikke teltet man slår opp på plenen og lar stå gjennom sommeren. Men med vanlig vedlikehold så vil nok dette være et telt man har glede av i mange år med mitt bruk. Det perfekte teltet er ikke laget enda og telt er kompromisser. Hva som skal tillegges vekt må hver enkelt vurdere. Hadde formålet med turen vært et annet. Eksempelvis etablere en Basecamp for fisking, toppturer el. så ville jeg brukt et Nallo teltet mitt. Men når formålet var å gå langt, bo alene, lett vekt, etc så var teltet genialt til mitt bruk. I tillegg ser jeg for meg dette som det perfekte teltet å ha med seg til turer på skogen hvor storfisken skal tas og man trenger en sted å sove noen timer mens man venter på vak God jul i påvente av lysere tider

Jeg har tidligere følt meg "lurt" av rabattordningene til KF. De gjør neppe noe ulovlig, og de har sikkert noen varer med litt lavere pris enn de hadde før. I følge nettsidene deres ser det ut for at det gigantiske romjulssalget gjelder 5 varer! De har gjort noe lignende før: "Vi har nemlig satt ned prisene i nettbutikken, noe som gjelder hele julaften." Hvilke varer som ble nedpriset var vanskelig å finne ut av, men formuleringen skaper inntrykk av at alle varene i nettbutikken er satt ned i pris. Tidligere har de også brukt taktikken med å fjerne visse varer fra butikken før de startet salg. For min del ser jeg ingen grunn til å handle mer hos KF.

Hva med de vanlige Hestra GTX hanskene? Ligger ikke de ofte ganske billig hos gsport? Edit: https://www.gsport.no/produkt/260367/hestra-gore-tex-hanske-sr#009

Takk for fin og spennende info. Skulle gjerne hatt en tur over dammen....

Gratulerer alle som vant! Artig å lese alle bidragene, veldig bra om dette blir tradisjon. Fortsatt God Jul til alle fjellforumfolk

Jeg bruker Norrøna Lofoten hansker, og er strålende fornøyd. God passform (mange hansker er for lange i fingrene for meg, men disse er perfekte). Varme og behagelige, og "fangreimer" er svært praktisk. Kan absolutt anbefales.

Gratulere dokke som vann kjekke bidrag til kalenderen! Om litt skummelt å skrive til kalenderen, så var dette gøy

Takk for en god og instruktiv post. Denne turen er definitivt på lista over ToDo - så får man se hva man rekker! Må i hvert fall si at du hadde igjen for å dra med skikkelig fotoutstyr - for de bildene dine er noe helt for seg selv

Disse er fantastisk gode http://komplettfritid.no/merker/sealskinz/sealskinz-hunting-glove-black

Finnskogen dri gloves er kanskje mindre varme enn narvik dri, men jeg har ikke fått frostskader ved minus 20 med disse. Holder hendene tørr og med normal temperatur under lett turgåing ved nevnte temperatur. Man kan fort begynne å svette og få et ork med altfor varme hansker under litt press.

Til fjellfiske (kasting med stang fra land på fjellet) så vil veldig mange oppleve at når man starter å benytte lengre stenger og kastevekter fra 18 gr og opp så vil man ofte få både mer og større fisk. Det kan egentlig ses på som et paradigmeskifte når det gjelder hvilket utstyr som faktisk er best egnet til fjellfiske etter ørret. Den typen utstyr som markedsføres som ørretfiskeutstyr er sjelden det mest effektive ørretfiskeutstyret. Lettspinnfiske er på generell basis mindre effektivt på fjellet enn lengre stenger og tyngre sluker. (Ingen regel uten unntak her da vel og merke....) Men undertegnede og mange andre med meg har opplevd å bedre fangstene betraktelig etter at små stenger for lave slukvekter ble byttet ut i tyngre skyts. Det anbefales prøvd ut for alle som ikke har testet det og som fortsatt fisker med korte stenger og lave slukvekter.

tja, jeg har hestra lærhansker(slike:https://hestragloves.com/sport/sv-se/gloves/alpine-pro/30040-vertical-cut-freeride-man-woman-five-finger/750/), ligger litt over hva du har i budsjett men disse er av typen som ikke bare varmer ned til rundt -15, er vanntett og vindtett, gir mer beskyttelse rundt fingre takket være putene over fingrene, er ekstremt behagelig, men de kommer også til å vare veldig lenge så langt du vedlike holder med impregneringsmiddel(følger med,funker fett). Disse hanskene er rett og slet de beste hanskene jeg noensinne har brukt, jeg angrer IKKE på at jeg kjøpte disse.

For et flott innlegg og så oppfinnsom du er. Tenk så spennende det må ha vært for en fire år gammel gutt. Jeg lo og koste meg mens jeg leste, og jammen kom det en rørt tåre også. Fin avslutning på julekalenderen. Min gutt er fem og han avslørte julenissen i år. Han tror fremdeles det finnes en "ekte" nisse. Men tviler på at han hadde sittet like stille og rolig som din, min hadde nok løpt rett bort og dratt ham i skjegget God jul til deg og lillemann

Må smile litt Eg har aldri hatt den gleden av å gå i fjellet aleine og opplevd den ensomheten som man får der ute. Har alltid med meg lillemann, men han har til gjengjeld virkelig fått høre en heil masse! Eller omvendt, eg har fått høre en del ifra han. Men en dag, da håper eg å få oppleve ei uke i fjellheimen aleine, berre eg og teltet, da skulle eg nok sikkert ønsket at eg hadde med meg en hund

@trudep Jeg lever litt av barndommen min, som jeg skulle ønske kunne ha opplevd den, gjennom innleggene dine. En barndom og oppvekst og jul jeg sjøl ikke fikk hjemme med alkohol og mishandel før jeg kasta faren min ut 17år gammal. Så synes jeg det er fantastisk artig at dere har med dere kanin på tur! Hvorfor ikke? De har sikkert bra av det de også og ikke bare være i en innhegning hele tida! Fint for barna å utvikle omsorg og empati for andre og anna liv, flotte verdier - natur og dyr! God jul til dere også!

Takk til alle som har deltatt i julekalenderen, det har vært flotte og lesverdige innlegg! Dette må bli en tradisjon God jul!

Takk for et supert innlegg og flott og passelig avslutning på julekalenderen 2015!

Bøker som ikke lenger utgis kan du ofte få kjøpt på antikvariat. Jeg har selv denne boka: http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1330083 Men den er mer kokebok enn en forklaring på hvordan du utfører ulike metodene. Graving står vel nevnt. Kan ellers anbefale den for vilt.