Vinnerliste

Da er jeg i gang med og gjenoppta min gamle fritidsaktivitet, ut på tur i telt. Det er ca.20-25 år siden jeg la det livet på hylla, men nå er det vel på tide og komme i gang igjen. Men mye har forandret seg siden den gang, jeg har jo blitt eldre, nærmer meg de 50 nå, i tillegg er jeg dessverre blitt uføretrygdet. Det var ryggen som ikke klarte og holde følge med resten av kroppen, så det blir nok ikke langturer på meg meg. Jeg satser på turer i nærområdet, med utgangspunkt i Sandnes, så Forsand og Bjerkreim er vel et godt utgangspunkt. Som sagt så sliter jeg med ryggen, men jeg regner med og kunne ha en rimelig bra oppakning og kunne gå en times tid om gangen. Telt og sovepose har jeg fra før av, så det har vært innkjøp av litt diverse småutstyr, men jeg handler på budsjett, jeg har aldri vært noe utstyrsfreak. Etter min mening kan man komme langt med rimelig utstyr så lenge det fungerer, så det blir ikke noe jakke og bukse til 4-5000 på meg Det viktigste utstyret jeg har med meg på tur er sunn fornuft ! Det er jo heller ikke noen ekspedisjon jeg skal ut på, det blir og finne fine teltplasser en times tur fra parkeringen, først og fremst handler det om og nyte livet Jeg liker meg også best på høsten og vinteren, spesielt når en ikke skal gå så langt, da slipper jeg forhåpentligvis og gå i kø Min interesse for teltlivet ble vekket etter 70-80 døgn i knappetelt i oppklaringseskadronen på 80-tallet, dette tok jeg med meg videre i livet og hadde som regel ryggsekken pakket og klar til fredagen. Så nå får jeg se om jeg fremdeles «har» det i meg, og forhåpentligvis blir det mange turer fremover

Vi dro til Stor-Drakstsjøen for å komme vinteren i møte. Utrolig fin natur bare en liten kjørelengde fra Trondheim. Egentlig bare en liten tur for å teste ulike kamera som vi har. Stemningsfilm: https://www.youtube.com/watch?v=u8bxGU6EspM

Eneste innlegget jeg kan se i denne tråden som uttrykker noe veldig bastant er vel ditt!? Men siden du spør: Store kniver trenger man for å ta livet av Zombier med. Zombie trusselen er jo godt dokumentert i filmen Død Snø! ( Men som det fremgår der er nok faren størst langt nord i landet, sikkert derfor folk nordpå begynte å bruke "storkniv"!) Har du noen gang forsøkt å skjære hodet av en Zombie med en liten tollekniv? Har ikke prøvd det selv, men kan tenke meg at det er vanskelig! Må sikkert minst være to i så fall, den ene til å holde Zomiben i ro. Derfor; går man tur alene, vel, da er en storkniv åpenbart en god ting å ha med seg! Nei alvorlig talt, hvorfor henge seg så voldsomt opp i andres gjøren og laden, enten det når er snakk om å pakke lett eller bære på store kniver? Ikke vet jeg. Selv tenker at folk må nå få lov til å bære med seg det de vil på fjellet. Folk får kose seg på sine måter så best i de kan. Og de må få lov til å diskutere. Og om noen må lære av egen erfaring, istedet for å lytte til "gamle gutta" med små kniver, well - so be it! Ikke dermed sagt at man ikke kan lytte til gode råd fra den som har mer erfaring, men da bør det komme som gode råd, og ikke som "surmuling" overfor anderledes tenkende...nah..

http://www.sysselmannen.no/Nyheter/Utlysning-av-fangstovervintring-pa-Austfjordnes/ Dette må vel være i Ingstads ånd

Ingenting er som å gå i ulendt terreng for å få orden på kranglete rygg. Jeg har selv kroniske ryggplager, men klarer å holde dem i sjakk. Gåing er en del av medisinen. God tur!

Båe jobbane kan jo kombinerast. :)

Jeg har også hatt mye problemer med helsa nå er det nakke, skuldre og rygg. Da jeg slet med kne så sto jeg på det skadde kne og ploget med det friske. Det gikk greit for meg de fleste gangene, men måtte sette meg ned når jeg ble usikker. Jeg har Åsnes Breidablik eller "hunde skia" de uten stål kant med BC binding, disse er breie korte og har feller så hvis du bor i Oslo område og Tronn Moderator går god for deg så kan du få låne disse og teste dem før du handler.

er det flere ledige plasser? jeg tar gjerne en plass Hvilke datoer er ledig?

Ja, det er nok best å bli sittende stille. -Sånn for sikkerhets skyld...

Gratulerer så mye med dagen! Og gratulerer med toppsamlinga også, går unna gitt!

Man bør alltid ha det mest isolerende underlaget nærmest kroppen.

Litt fetere enn å gå rundt for Alfa, kanskje

Bamse øverst gir mer friksjon så en ikke sklir så lett med soveposen. Eneste er hvis man har brukt Bamse ute i snøen så ville jeg lagt den under da det sitter igjen fukt i underlaget. Greit å unngå fukt mot soveposen.

Helt motsatt av min erfaring. Jeg gikk fra å tilbringe så godt som hver eneste helg og ferie i skauen fra 10-12 års alder. Første solo-overnatting var under en høststorm da jeg var 10 - teltet ble flerret i småbiter men jeg trivdes uansett, Gikk meg vill oppe i indre deler av børgefjell sammen med en kamerat i sommerferien som 15-åring osv. Men dagene med jegertjeneste, knappetelt og OP drepte turgleden min. Individualisten i meg er nok for sterk. Turgleden våkna nå opp igjen til slutt heldigvis. Men til poenget, de siste 25 år har det kommet en del bedre sekker på markedet jeg regner med ryggen din ville satt pris på. En del fremgang på bæresystemer bl.a. Uten å anbefale noe spesifikt kan jeg tenke meg at sekkene fra Aarn kan være verdt en titt. https://www.xxl.no/search?text=aarn Ellers er jo lettpakking en mote i tiden og mange med svak/skadet rygg føler seg nok veldig hjemme der. Haugevis av tråder om det temaet her på forumet. En del av det som promoteres der er nok langt i fra "på budsjett" men mye av det koster nesten ingen ting. Verdt en titt så du kanskje kan få noen tips som utvider rekkevidden din.

Har Antelope GWS og Badger i MF, har foreløpig kun brukt GWS posen på vintertur. Det som måtte komme av rim eller fuktighet "perler" seg på utsiden, og det er bare å børste det av, det trekker ikke inn. Det er mange som mener at GWS puster dårligere enn MF, selv har jeg ikke konkludert på det enda. GWS virker i hvertfall tettere en MF, det merkes i alle fall ved pakking. Lettest er det å pakke begge på vrangen. Siden dunet i WM posene har et helt utrolig spenst i blir det som å prøve å stappe en ballong ned i en brødpose uten å vrenge de. Til vintertur over flere dager bør du uansett bruke dampsperrepose med mindre du er helt sikker på at du får tørket posen hver dag. Med dampsperre burde heller ikke pusteegenskapene være avgjørende, siden den fuktigheten kroppen genererer blir fanget i dampsperren. Til sammenligning så lå jeg i telt der turkameraten hadde en RAB pose med Pertex Endurance ytterstoff, det virker fuktig og det perlet seg ikke på overflaten på samme måte som GWS når vi våknet om morgenen. Begge posene var da nye, så det var ikke bruk som kunne utgjøre forskjell på dette. Hadde også begge posene liggene hjemme hos meg en stund i oppbevaringssekkene sine før turen. Selv med litt mer dunvekt i RAB posen og omtrent "samme" CUIN, blåste WM posen oppbevaringssekken sin helt stram, men RAB gjorde ikke det. Sekkene var like store. Så at WM posene har bra dunkvalitet er det ikke noe tvil om.

Støtter sistnevnte. Bamse øverst. Funker fint, oppleves som varmest og er - etter min erfaring - også mest komfortabelt.

Jeg har best erfaring med å ha Bamse nærmest kroppen uansett om jeg bruker NeoAir eller Downmat.

Dette er ikke så langt fra det jeg selv har opplevd. Bortsett fra at jeg var i Opklesk i slutten av 60 årene. Bor i samme området, og liker meg på tur. Jeg startet også opp turlivet i godt voksen alder etter noen år med jobb, unger og familie. men jeg har så langt sluppet unna vond rygg... Det er ikke nødvendig med dyrt utstyr. Mye av mitt utstyr i starten var enkelt, og kjøpt på militærutsalg og bruktbuer. Jeg ville likevel kjøpt gode sko og en god sovepose... når det gjelder det der med rygg, så traff jeg en kar på Sandvatn en gang. Han fortalte at legene hadde gitt opp å få skikk på ryggen, men at han ble anbefalt turer i terrenget. Han mente det å gå turer hadde holdt ham utenfor rullestolen.

Søndagstur med uvanlig fottøy. Finværet fortsatt. Frosten også Det var skikkelig kaldt søndags morgen. Det er ikke helt vanlig med 5-6 kuldegrader i november, men det hender. Slike kuldeperioder varer vanligvis ikke lenge, og mandag skulle det igjen bli varmegrader og regn. Ingen tvil om at det måtte bli en søndagstur. Og nok en gang bestemt vi oss for en tur på høgjæren. I sol og med lite vind er det en skikkelig fin tur. Høy himmel og vidt utsyn. Det er rett medisin mot andre mørke og triste novemberdager. Broderen ville være med, og var så vennlig å tilby transport. Spesielt greit, siden han alt hadde lagt om til vinterdekk… Søndagstur i lavheia, krever godt fottøy. Alderen krever også sitt. Broderen - som er nøyaktig like gammel som meg, må jeg tilføye - klarte å glemme å ta med fjellstøvlene. Han har et hytteprosjekt gående, og hadde derfor et par med gummistøvler liggende i bilene. Heldigvis. Det ble tur. Hardt i bakken, frostglatte gjerdeklyvere og frost på gangplankene. Det er vinter på høgjæren. Selv om sola klarte å varme opp kalde kropper enkelte plasser, så var den lille trekken svinkald. Det var ikke snakk om å hive jakke eller fleece denne dagen. Vi gikk i vindfleece. Den holder trekken ute, og gir samtidig litt varme. Det ble uansett fort kaldt ved stopp. På toppen av Synesvarden ble det ikke lange oppholdet denne dagen. Et par foto, og så full fart nedover mot Holmavatn. Et stykke nedover, gikk vi på kjente fra Blåfjellenden. Han jobber og bor på Holmavatn så turen rundt Høgjæren er den vanlige. Det er alltid hyggelig å treffe folk igjen. Broderen, på gummistøvler, hadde det ikke like hyggelig. Det ble etter hvert mindre koselig. Ved Steinkjerringå ble det tatt en sjefsbeslutning, og vi tok direkte opp mot Synesvarden, I stedet for samme vei frem og tilbake. Det gjør turen litt kortere - ca 30 minutter. På en så flott dag, kunne vi ikke regne med å være alene. Alt på parkeringsplassen ved Tovfdal kunne vi se at det var andre enn oss på tur. Mellom Holmavatn og Steinkjerringå er det normalt en del folk, så også denne gangen. Det som overrasket oss noe var, hvor mye folk det var mellom Steinkjerringå og Synesvarden. Her var det heller folksomt denne dagen. På Synesvarden krøp folk i le for trekken. Andre enn oss syntes det var kaldt. Så lenge vi var i bevegelse, var det greit, men det skulle ikke store stoppen til før kulda krøp inn under klærne - godt hjulpet av litt vind. Før siste bakker nedover mot parkeringsplassen, fikk vi et godt overblikk og kunne se opp mot ti parkerte biler. Jeg tror aldri jeg har sett så mange biler noen gang før. En litt kort søndagstur, men i sol og fint vær. Vi håper å få flere slike turer - selv om det var kaldt.[url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Siden jeg først hadde tullet meg til Østlandet og Cupfinalen i helgen så tok jeg en svipptur innom Norwegian Outlet i Vestby. Ble egentlig skuffet og dro derfra med en følelse av at det var oppskrytte saker.. Men helt tomhendt dro jeg ikke derfra. Det ble 1stk Norrøna /29 boxer og kronen i posen - Haglöfs LIM Short Goretexjoggesko til den nette sum av 399 (Veil. 1399). Veldig overrasket over skoene hittil. Vasset i ankel dyp snø i hele går uten å bli våt og vekten er bare 190gram per sko, så her har jeg nok truffet blink mtp sko til lett jogging på sti med hund.

Gikk fra grua til sørkedalen i helgen, og det var is på noen av de mindre vannene, dé største var isfrie. Virker som det er store lokale variasjoner på isforhold foreløpig. Dog er det, med en god dose godvilje, snart skiføre på skogsbilveiene i den nordlige delen av marka. -Magne

Vintertur med en liten smak av sommer. Det var meldt om frost og sol for helgen. Fredag var det fortsatt over null, men lørdags morgen var kald. Så vidt under null tidlig på morgenen, men ved turstart omtrent to grader. Og det var hjemme… Jeg er ikke tilhenger av snø og is. For mange “nesten” ulykker gjør at jeg etter hvert går svært forsiktig, og helst unngår glatte partier. Nå er det selvsagt ikke umulig å komme fram, selv med is og frost, men det tar i hvert fall tid. Dale/Li ligger langs sjøen, og der ville det muligens være forhold. Og siden jeg har gått turen noen ganger - ganske mange etter hvert - så vet jeg også hvordan forholdene vil være og hvor det er mulig å komme fram. Jeg ventet litt lengre enn vanlig med å ta ut. I håp om at isen ville smelte. På Dale var det en del bil og spor utover. Det kom noen jenter i mot, og ute ved bukta var det en familie samlet rundt et bål. Etter det, var det kun spor fra dagen før. Jeg forsøkte stien oppe i henget. Helt greit til å begynne med. Ikke langt opp i bakken, går stien over et lite svaberg, hvor jeg til vanlig bare vandre over - selv om berget er vått. Ikke bare vått denne gangen, men med is under. Jeg skled nedover et stykke før jeg stoppet. Jeg tror ikke hjertet har gått av slike opplevelser. Det stoppet nesten det og…. Det er slike hendelser jeg forøker å unngå. Heldigvis, ga all trening på balansebrett god uttelling. Det ble ikke svalestup ut i ura, men en hurtig retrett og den lave stien utover langs fjorden. Det var ingen dårlig erstatning, for nede ved sjøen var det ikke spor av is. Ute ved Bjorhamn fikk jeg sola inn fra siden. Her, helt nede ved sjøen, i le for trekken, varmet den slik at det minnet om sommer. Jeg stoppet opp og tok noen minutter for å kjenne på sola og beundre utsikten. Et varmt øyeblikk på flere måter. Denne gangen gikk det greit utover. Ikke som sist, der jeg strevde. Antakelig fordi jeg ikke tok i fra start, men heller holdt en jevn fart. I bakken mot toppen, er det ikke mulig å unngå å få pulsen opp. Forrige gang ble det både høy puls og syre i beina. Denne gangen unngikk jeg syra. Det gikk bedre i dag - tenkte jeg… Da kom det en jente friskt joggende oppover henget. Jeg hadde selvsagt ikke mulighet til å holde samme fart. Med andre ord - alderen krever sitt. Oppe på toppen var det heller folksomt, og nedover mor Dalevann var det også flere på vei opp. I nordhellingene var det frost, mens der sola kom til, tinte det. Jenta fra henget kom forbi nok en gang. Hun hadde tatt en pause på toppen. Hun forsvant nedover de bratte bakkene i en bråfart. Der var det ikke mye som holdt igjen… Det er bare å beundre ungdommen. Nede på parkeringsplassen kunne jeg konstatere at jeg nok en gang kunne notere nok en runde rundt Li, i godt vær - uten fall.　[url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Undrer på hva folk her skal med sine kniver og jeg undrer også TS sitt søprsmål, om at samekniven er overvurdert. Til hva? Forutsetter nå, at det dreier seg om store samekniver, som,. +/- 8 " kniver. De har et marginalt bruksområde for friluftsfolk. Er det til normalt friluftsliv, eller tenker folk her på "survaiel knives" (beregnet for jungelområder), eller at de er fallskjermjegere/soldater, eller er de umodne og uerfarne friluftsfolk som trenger store kniver? Til hva? Drepe andre, eller til å smøre en brødskive? Har sett mang en tråd på div. forum, der det diskuteres tulllette ting som "batonering", o.l. Batonering av hva? Har dere med mortorsag, "bågaesag", eller hva? Å hugge ned trær, er også ulovlig! Så, hva skal dere dere med kniver for batonering? Tror det er for mange her, som ikke kan bruke kniv og vet hva en kniv til friluftsliv betyr. Selvfølgelig så er det litt avhengig av, hvilket friluftsliv. Men er det med dagers/ukers overnatting og bruk av kniv i leier/camp (eller på vandring), bør fokuset være.noe annet enn bl.a . batonering og andre utfordrende sære oppgaver. Undrer dere ikke på hvotfor erfarne friluftsfolk (30 - 60 års erfaring), benytter relativit små kniver, med bladlender på fra 6 - 10 cm? De kan brukes til alt, unntatt felling/kapping av store trær. Til lovlig nedfall, så brukes små økser og samenleggbare sager og ikke store kbniver! Tror det er for mange såkalte friluftsfolk her, som er mer på internett/you tube, enn i naturen! Og de burde vel få seg noen tusen timer i naturen, før de er så basatante når det gjelder både kniver, og utstyr.

50% på alt på komplettapotek.no Bl.a gnagsårplaster til 42kr stykket (normalpris rundt 89kr). Sikker mye annet hendig til førstehjelpsskrinet der også. Hamstret et par pakker til forekommende turer.

Hei Jeg (snøre)kjører nå med 2 huskyer både på ski (- og foran sykkel og kick-spark). Det er kjempemoro, men en må være forberedt på uventet ting skjer såsom hare, rype, elg i nærheten av løypen. Dessuten går det veldig fort i utfor bakker, når ordren "langsom" kun adlydes i få sekunder om gangen. Da jeg heller ikke er voldsom flink på ski bruker jeg derfor litt kraftige ski som Fischer power steel eller et par lette fjellski - et par gamle Karhu fjellski med ganske kraftig spenn, så de fasktisk er bra også i oppkjørt løype. Dertil litt kraftige turstøvler eller direkte fjellskistøvler. Dette for å ha optimal manøvreevne og bremse kraft. De har så stålkant, men ned slepne. Jeg innrømmer at ski uten stålkant er optimalt med hund, men har heldigvis kjørt skadefritt også med gamle hunden dvs. i over 15 år. Folk flinkere på ski kan sagtens benytte lettere utstyr. Jeg bruker en gammel hofterem til sekk som trekkbelte både til pulk og den andre vei til snørekjøring. der har jeg en hanefot av line festet i de påsydde D-ringer. Dermed blir beltet ikke dratt rundt på deg, når hunden går ut til siden. Det blir det på mange ferdig kjøpte trekkbelter med krok foran. Samme opplegg har jeg også på et par rumpetasker, så litt småtteri til turen kan bli med. De 2 andre svar anbefaler Non-stop seler (-og belte??) Vel, så vidt jeg kan se har de begge Vorsteher. Pasformen på Non-stop er ette min mening alt for trang til Huskyer (Krøllhaler??) Jeg brukte en Non-stop sele til tispen, men den var for trang og strupte på halsen. Dessuten sprang den i en syning, da hun gik på storfugl jakt litt plluselig en sommerdag Non-stop kløv er etter min mening helt unødig komplisert og ubrukelig, hvis du tenker på sådan. (se egen tråd om dette). Jeg foretrekker Troll-selene veldig mye mer. Helt enkle Nome-seler Hilsen Elgen

Noen visuals fra første rypejakthelga i år. Et kraftig og langvarig høytrykk førte til sommertemperaturer i det karrige høyfjellet. Lufta stod dønn i ro, og sola stekte. Absurd å vandre i shorts i 1000 moh med hagla beredt. Fjellet bugna av fugl, og det var uproblematisk å få fylt kvota. Det beste er dog å vite at det satt igjen store mengder fugl etter oss: Et godt rypeår. Området vi pleier å være i denne helga er også tillatt for garnfiske, og røya gikk villig i garnene. Denne turen er en av få "luksusturer" jeg drar på, med 10-manns lagstelt med vedovn, båt og mengder av god mat og drikke. En fantastisk langhelg i en enorm natur sammen med fadern og to kamerater. Verktøyet: Remington 1100 halvautomat Høytrykk fra første dag: Fjellet øste av sin rikdom: Basen står alltid på sin faste plass. Hvert eneste år. Neste jaktdag bød på de samme forholdene. Varme, høytrykk, septembersol. Is fra en evigvarende snø/isflekk ble brukt til kjøling av røye og øl. Litt av fangsten. Råvarer for vidunderlige middager utover vinteren. Vannpause, underveis på en lang jaktdag i høyfjellet. Nattestid, ved bålet. Sløying og rensing av fjellrøye.

En hyggestund sammen med andre. Når livet går meg imot, og det unnlater det sjelden å gjøre, tar jeg en tur til fjells. Et utmerket motto… Og det skal ikke mye motstand til før jeg tar en tur. Det gjelder sikkert mange andre også, selv om terskelen for tur nok er høyere enn for meg. I hvert fall treffer jeg mange kjekke folk på Blåfjellenden. Det blir mange kvelder med prat og diskusjoner om mange ting. Det er skikkelig hyggelig, og noe jeg ser fram til. For broderen er det å sitte på terrassen med cognac (i tørt vær) eller whisky (når det regner - den tåler vann.) og en god sigar, et av livets små høydepunkt. Da er det tid for meditering og tilbakeblikk. Om ikke heller bare å se ut over Fidjadalen, uten å tenke på noe spesielt i det hele tatt. Med få gjester blir det ofte til at vi alle sitter rundt bordet og prater sammen. Ofte blir det snakk om hva vi gjør eller jobber med. Det blir selvsagt også diskutert forskjellige stier og hytter. Og fortalt historier. Alltid rolig og uten at noen bruker de helt store ordene og volum. Det blir ofte en fristund fra det daglige. En helt annen opplevelse, litt utenfor hverdagen. Det tror jeg de fleste har godt av og trenger. Og omtalte utsikt nedover Fidjadalen er en god grunn til å ta turen til Blåfjellenden. Fredagskvelden var nettopp en slik kveld, med god prat og rolig samvær. Takk til alle gjester

For å gjøre opp ild, særlig ved bruk av tennstål har jeg adoptert det gode rådet om å bruke en OB. I helgen var vår datter på besøk i her heimen og fikk menstruasjon, og da kunne pappa raskt tilby litt av opptenningslageret.

Mine tidligere bidrag i serien "Gjør det selv" 1 Utskilt fra Fiaskotur - lage spade 2 Solid feste for GPS 3 Utskilt fra Fiaskotur: - lage truger 4 Alternativ til fluevest - "fluesmekke" 5 Tommetrix - Fingerbøl" 6 Lett feltkjøkken 167 gram #################################### I dag nr 7 Tommetrix - Malingsspannovn 896 gram #################################### La meg begynne med slutten. Kom hjem fra tur i går . uten at huset måtte luftbehandles pga bålrøyk i klærne. Jeg tviler på at jeg er oppfinner av denne type ovn, alt er nok funnet opp før. Tanken bak: "Hvorfor ikke lage en ovn som erstattet bålet, men gav samme følelsen, og at jeg kunne plassere den på yndlingsstedet hvor jeg har mine "en natt ved bålet" opplevelser". Ovnen svarte til alle mine forventninger. Vekt 896 gram!. Rammen gav godt ly under opptenning. Slutt på blåsing. Vha av steiner på sidene ble varmen retningsbestemt. Minimalt med gnister. Ved vindendring ingen sur røyk i ansiktet. Når ovnen forlates for en stund kan pipen tas av og ovnen skjules helt med steiner. Skal du ut å fiske noen timer fyll opp ovnen, og dekk til med steiner. Når du kommer tilbake litt frossen har du noen gode varme steiner å sitte på, og er sokkene våte vil steiner tørke dem rimelig raskt. Lag et underlag av stein, så lager den ikke merke heller. Beskrivelse: Materiale: 1 stk 10 liters malingsspann. Arbeidsmetode; 1. Malingsrester brennes ut 2. Banker spannet "flatt" på topp og bunn 3. Lag et rute nett på topp og bunn 14 x 22 og på sidene 6 x 20 eller noe sånt. 4. Bor hull med et 6 mm bor, deretter 10 mm bor. 6. Bank ut alle gradene etter boringen innvendig Pipe. 7. Teg et omriss av en fiskebollboks, Joika går også, i bunnen. Bor et 10 mm hull i senter og klipper opp blikket mot risskanten, og bøyer disse innover 8. Kutt bunn og topp av en tom 565 eller lignende stålboks, lag et riss av denne i fiskebollboksen, bor, klipp og bøyer inn 9. Klipp ut et spor i 565 boksen og trer den på. Pipen kan forlenges etter behov med å skjøte sammen tomme spraybokser. Bilde nr 1. Ovnen i sitt rette element Bilde nr 2. Plass til kjele og stekepanne Bilde nr 3. Natten faller på Bilde nr 4. Og ovnen lyser og varmer Bilde nr 5. Ovnen steinsatt Bilde nr 6. Ovnen sett bakfra med pipe Bilde nr 7. Plasseringen for fiskebolleboksen