Vinnerliste

Det har vært et fantastisk nordlys den siste uken og heldigvis har det sammenfalt med at ungene har høstferie her nord så da har man kommet seg litt ut i frisk luft og har hatt tid til å sitte og nyte showet. Et og annet bilde av fenomenet har det blitt også... A night @ the lake by Espen Ørud, on Flickr

Jada, det ble en kort tur fra fredag til lørdag til Svarttjern på Skrim. Været var lett yr fredag kveld, rått og fuktig på natta, men på lørdagen lysnet det etterhvert. Tåka lå tjukk som graut på morgenen ved vannet. Fant en fin teltplass ved Svarttjern etter tips her på forumet. Det ble mørkt da jeg kom frem så jeg gikk for den selv om det var veldig fuktig i bakken her. Opp med telt og skifte til tørre ullklær og varm mat. Satte alle luker på fullt gap. Det ble en del kondens i løpet av natta og posen kjentes fuktig ut på utsiden, men tørket greit opp utover morgenkvisten med åpen teltdør. Jeg så på morgen at noen av pluggene hadde løsnet litt i bakken da jorda var veldig løs og fjell under. Burde vel ha lagt på noen stener eller noe. Positivt overrasket at det ikke ble noen form for frysing. Det beste ved teltet var vel egentlig og åpne opp hele siden av teltet på morgenen, strekke ut armen og fyre opp primus og sette på morgenkaffe. Satt i posen med en atom lt hoody på overkroppen. Forøvrig veldig fornøyd med den. Ble et par timer med kaffe og frokost Legger ved et mobilbilde av Svarttjern her. Når jeg gikk tilbake passerte jeg en leir oppe på en kolle. Det var to mindre telt med en tarp imellom. Ser i ettertid at det var nok et smartere valg under slike værvalg; vekk fra den verste morgentåka som samlet seg rundt vannet og mer lufting. Men alt i alt en positiv opplevelse og en erfaring rikere. Takk for bistand dere

Det ble en klassiker i dag - Turen over vidden. Fra Ulriken til Rundemanen (eller rettere sagt fra Haukeland sykehus til Fløyen). Jeg tok ikke Ulriksbanen opp - det hadde jeg egentlig tenkt å gjøre, men på stasjonen var det såpass mye folk som ventet i kø, at jeg bestemte meg for å gå opp derfra istedet - med 12 kg på ryggen, var jeg temmelig varm og svett da jeg var oppe ca tre kvarter senere. Måtte ta en stopp lgodt over halvveis for å forevige Bruse, den en av de to gondolene i Ulriksbanen (den gule Perle skimtes helt nederst i bildet): Tok to avstikkere, en til varden på Storhaugen, og en til krigsminnesmerket ved ruinene etter Norrønahytten - der er det blant annet fin utsikt til både Ulriks- og Rundemanen-masten: Etter å ha passert Øvre Jordalsvann, kunne jeg se ned på Eidsvåg - og følge pilen mot Fløyen: Passerte Rundemanen, og kom ned til Fløyen - og da jukset jeg og tok banen ned for å rekke 1800-bussen hjemover igjen. Flott tur!

I helgen ble det Østmarka på tvers. Fra Bysetermåsan til Fladeby, vandring på (gjengrodde) stier, blant kvist, kvast og myk høstgrønn skogbunn med hint av blåbær her og der. Overnatting på Kjerringhøgda, med natt-besøk opp i tårnet fredag kveld. Lørdag labbet jeg videre mot Deliseter. Skogens katedral gir en andektig stemning i Deliseterdalen. Fikk oppleve det sammen med @steingrd, som senere vartet opp med bål og kaffe. Ferden gikk videre i historiske tråkk. Teigen i Østmarka er til tider hard å vandre i, det går mye opp og ned. Tankene går lett tilbake til det som må ha vært harde og mørke år, hvor mange gikk for livet gjennom disse traktene.. Å vandre i fotsporene til Max Manus på slippstedet "Akeleie" forsterker bare inntrykket, og det gjør dypt inntrykk å se rester fra slippet til Milorg 121. Søndag bar det mot Fladeby etter en fantastisk natt under torvtak. Takk for lånet av Kneika, dit skal vi tilbake @steingrd! Jeg drister meg til å avslutte med en sekvens fra Reidar Mullers bok "Det som ble Norge", og betraktninger rundt naturen, typisk norsk og fremmedordet geofromhet. At boken anbefales på det varmeste taler for seg selv. "Typisk norsk: Naturen er noe vi tar for gitt, likevel dras vi mot den. Den polsk-norske professoren Nina Witoszek kaller den norske tilhørigheten til naturen for «geofromhet» i sin bok Norske naturmytologier. Det er en følelse av nær og dyp tilknytning til et landskap og dets tradisjoner. Geofromheten skaper «erstatningsguder som for eksempel fjell, fjorder eller bjørker i storm», skriver hun. Men til tross for vår geofromhet, naturen er likevel noe som bare er, noe mange av oss ikke er opptatt av å forstå. Det er som å lytte til et vakkert musikkstykke gang på gang uten å bry seg om hvem som har skrevet det eller hvilken epoke det tilhører. Vitner det om kunnskapsløshet hos nordmenn? Er det en slags ignoranse? Er kunnskap om naturen uviktig eller uinteressant?" Håper vi ses paa gjengrodde stier der ute

Kaffe og brødskive med brunost. Alltid stas 1262 moh

Toppturer i nærområdet til hytta i helgen. To nye topper på "Holtålen PF >100 meter" kan krysses av: Storskarven (1265 moh) og Gjårdvola (1121 moh). Var også oppom Bønskneppen på hjemvei etter Gjårdvola. Nysnø på toppene, og små myrtjern og bekker er i ferd med å fryse til. Det går ubønnhørlig mot vinter i fjellet. Det første bildet viser punkt nord for selve toppunktet på Gkårdvola. Finest utsikt herfra, synes jeg. Bilde 2 er fra Bønskneppen, og siste bilde fra Storskarven.

Første snøen har kommet på Vegglifjell

Hei Emilie Så flott at du har lyst ut på ein lengre tur på ski. Vinterfjellet er magisk! Men, det kan også være nådelaust. For å prøve å svare på dei spm eg kan svare på; 1: Snømengder i Rondane i Desember kan variere, men det er vel oftare at det er dårleg med snø/ujamne mengder enn at det er glitrande skiføre, i alle fall lengst nord mot Hjerkinn ( eg er ikkje lokal, så folkens, feel free to correct me). Eg har tilgode å køyre forbi eller opphalde meg i området i dei tider og sjå forhold som innbyr til skitur. Eg har faktisk snudd ein tur pga av dette, ein gong eg skulle feire jul på Reinheim. Kava oss opp frå Kongsvoll i djup laussnø med pulken stappa med pinnekjøtt. Bikka tregrensa og kom inn på kanten til Stroplsjødalen så var det "snøtomt". Berre fokkskavlar her og der. Me snudde, aka ned lia på pulken att, nikaurde til Gjevilvatnet og dura inn på Gjevilvasshytta. Pinnekjøttet kom på omtrent når det eigentleg skulle stått på bordet Det er ikkje stikka/merka løyper så tidleg. Når skisesongen tek til "for alvor" kan du elles finne gode opplysningar kring dette gjennom turistforeningen sine føremeldingar. 2: Det vil alltid være mogleg å gå ein tur, spm er kor mykje slit du er innstilt på, og om du har preferansar pulk/sekk. Med ein sekk er det enklare å plukke av seg skia å labbe på føtene ved behov. Det skal seiast at turar i mellomsesong med alt slags føre har ein tendens til å trekke ut i tidsbruk. 3: Spm kring kart/kompass gps har lite med fjellet og tilhøva å gjere, og meir med eigen kompetanse å gjere. Skal du i vinterfjellet åleine er det etter mitt begrep eit minstekrav at du er 100% trygg på bruk av kart og kompass. Bruk av GPS som supplement kan være bra, men det krev at du har din basiskunnskap, for å dra nytte av den. Spm kring GPS er også eit spm om kor vidt du er avhengig av framdrift. Dersom du har utstyr til å legge deg i vent når du finn det uforsvarleg å bevege deg pga krevjande orientering, er det heilt ok utan. Dersom du er avhengig av framdrift synes mange det er ok med ein GPS. Likevel må ein tilføye at GPS sei like lite om småskavlar og hamrar på 5-6 meter som kartet gjer. 4: Med atterhald om at eg ikkje kjenner deg, vil eg utfrå det du fortel om eigne føresetnader kanskje rå deg til å anten gå saman med andre, med minimum lik erfaring som deg sjølv, eller gjerne litt meir. Helst ville eg starta litt snillare, med kortare etappar, og betre exit moglegheiter. Om snøtilhøve tilseier det, kanskje starte frå Mysusæter i staden, og gå til Rondvassbu og Peer Gynthytta, og gjere fine turar i områda der nokre dagar? Relativt enkel exit, enkel tilkomst frå Otta, samt dersom ok tilhøve er det litt folk der, noko som kan være ok om det er første tur åleine. Her er sikkert også andre folk inne på forumet som kan tilrå glitrande turar i denne perioden som er litt "snillare". 5: Det finnast mange flott fjellområder for ski. På generelt grunnlag vil eg rå deg til å leite etter områder som har litt korte avstandar mellom hytter, uavhengig av om du skal bu i telt eller hytte (fin backup om noko skulle skje). Det kan også være fint å bevege seg i områder som går litt under tregrensa og litt over, med moglegheiter for litt skjerming om været skulle slå seg på vranga. Typisk områder med rikt stølsliv/stølstradisjonar. Om du byrjar litt snilt og aukar på etter kvart, får du gode erfaringar og opplevingar, og før du anar ordet av det har du vore så mykje på tur at du slepp å legge inn ein førespurnad på fjellforum om du er i stand til å gå turen eller ei. Du har fått kunnskap om eiga ferdselsevne! Uansett; god tur!

Jeg er veldig godt fornøyd med Arc´teryx Atom, men det er mulig denne blir for tynn for deg. Syntes ihvertfall den varmer utrolig godt til å være så lett og pakkbar. Verdt å sjekke ut!

Har du prøvd å skylle med eddik? (bare bruke det som skyllemiddel i vaskemaskina) Pleier jo å fungere for å fjerne vond lukt av ulike slag. Ellers har jeg hørt at det kan fungere å putte ull i fryseren en dag eller 2 for å fjerne lukt (har ingen personlige erfaringer med akkurat det. Så vet ikke om det fungerer, men kan jo være verdt et forsøk)

En vanlig søndagstur med godt følge. Det må bli en søndagstur. Selv om det har blitt noen turer sist uke. Og det skjer av og til uventede ting. Min eldste sønn (ingen guttunge akkurat, men snart 40) har gitt beskjed om at han godt kunne tenke seg å være med på søndagsturene - av og til… Det er noen år siden arvingene var med på tur, og det ville selvsagt være kjekt å ha med en av guttene igjen. Nå hadde vi en liten prøvetur forrige uke. Da gikk turen til Bjørndalsnuten, ikke mer enn en god time opp og ned. Denne uka måtte det bli en litt lengre tur. Bynuten er en passe lang tur. Det tar fort mer enn tre timer fram og tilbake. Det er mange og lange bakker å bryne seg på, men utsikten på toppen er bra. La meg bare slå fast med en gang - jeg har ingen mulighet til å henge på min sønn. Han har en langt bedre kondisjon enn det jeg kan oppnå. Ikke det at han sprang fra meg oppover bakkene, han ventet høflig på opphavet. Men han kunne ha sprunget fra om han ønsket. Det burde være deprimerende, men merkelig nok, virket det bare å være i tråd med naturens orden. Det var greit å se at avkommet er i stand til å ta over… Denne dagen var vi så avgjort ikke alene om å ha Bynuten som turmål. Alt da vi kom, kunne vi se en del folk oppover veien. Ikke alle skulle til Bynuten. En del går også til Selvikstakken. Det betyr uansett mange biler på parkeringsplassen, men vi fant nå en plass. Det var ikke direkte varmt fra starten. Så snart sola tittet frem blant skyene, ble det imidlertid god temperatur. Etter en stund kom jakkene av, og vi tok meste parten av turen i bare blusen. Det er egentlig bra så sent på året. På toppen var det en del folk, antakelig skulle en del videre på andre siden for å gjøre en rundtur av det. Vi for vår del tok samme vei tilbake. Det første stykket nedover traff vi ikke en kjeft. Litt underlig. Da det først dukket opp folk, kom de i mengder. Vi møtte folk stort sett hele veien, og selv helt nede ved bilene var det noen som startet. I de siste bakkene nedover mot parkeringsplassen, kunne jeg kjenne at vi nok hadde gått litt fortere enn det jeg etter hvert anser som “normalt”. Det fikk meg til å tenke på hvordan det kjentes de første gangene jeg gikk her. Selv om jeg var adskillige år yngre var jeg vesentlig trettere enn denne søndagen. Trening i noen år, gir noen fordeler. Nede ved bilen kunne jeg konstatere at det hadde vært en grei tur. Både når det gjelder fart og når det gjelder følge. Takk for turen til min sønn. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Tur til Store Smørstabbtinden (2208m), Storbreatinden, Veslbreatinden, Hurrbreatinden og Veslfjelltinden på lørdagen som var i helga. Ved Leirbrean, Store Smørstabbtinden til vesntre. På tur opp til Store Panorama fra Store Isete på tur opp Storbreatinden

Fjellforum har blitt stedet for deg som vil berette hvordan du presser gram ut av den mikroskopiske anatomiske sekken din. For å ha rett til å uttale seg, må man jobbe steinhardt for å redusere all vekt ned til minste minimum, og være så kreativ som mulig for klare å oppnå dette. Man skal ete næringspulver og tørka kaviar. Skylle det ned med vann fra bekken. Naturligvis ikke i en kopp. Den veier for mye. Man bruker hendene. Viktig å tørke hendene før man løper videre (ja – løper! For det er kult, og det gjør turen så gøy som den aldri før har vært!) Viktige gram å hente på å ha tørre hender! Skoene skal være av typen super-ultra-nano lightweight, naturligvis. Ankelstøtte og høye skaft er helt unødvendig. Gjerne beskjær sålen for unødvendig gummi. Man skal kutte av overflødige centimeter fra reimene på sekken, og vha kniv eller syl utvide alle luftehull og reimhull, her er det mye å hente! Man skal kappe skaftet på tannbørsten og file ned børstehøyden. Man skal brenne av halve månedslønna på å kjøpe det hippeste dyreste utstyret i signalfarvede state-of-the art lettvektsmaterialer på E-Bay. Skal man ha telt, må det være type Superlight-utgave.. Hvis det også blir for tungt, sover man i en ultratynn hengekøye, eller bare under et kroppsformet stykke super-ultra-nano lightweight presenning som man har skåret av den originale man kjøpte, fordi originalen veide for mye. Skal man fiske, holder det med noen meter ultratynt snøre. Fisken sløyer man vha en smal type tapetkniv med supertynt blad. Liggeunderlag? Det trenger man ikke. Klær? Kompresjonstights og pannebånd holder i massevis. ************************************************ ************************************************ Er det satt på spissen? Kanskje litt. Men jeg sitter med oppfatning av at for å være litt kul på Fjellforum, må du helst tilhøre den rase som sokner til en eller annen lettpakkerkategori. Er du av den trauste typen med canadaskjorte og mygghatt..Som slenger storsekken din på ryggen, og i høyskaftede jegerstøvler trasker av gårde med tre fiskestenger, en svartkjele og et par poser kokekaffe, noen stykker bacon og en pakke egg, et par flasker drivstoff til primusen, en samekniv, en foldesag og en liten kniv, en flaske whisky og en boks pils eller tre, et komfortabelt og romslig telt, en pose 50cm vinterplugger, et robust underlag og en fjellduk - ja så er du en raring. Et aldri så lite utskudd. En av de gamle skrullingene som sokner til fossile måter å leve livet ute i det fri på. Og som er primitiv nok til å bære 25kg + på ryggen. Jeg tilhører sistnevnte kategori, og ønsker med dette å understreke at jeg ser fornuften i å bytte ut det 7 kilo gamle bomullsteltet med et telt som veier 3,5kg i stedet, uten at det går på bekostning av egenskaper. Jeg ser fornuften i å bytte ut den gamle 1,5kg tunge primusen, som du må drasse med deg både rødsprit til forvarming, drivstoff og et solid skrin med reservedeler og pakninger til. Jeg ser også fornuften i å bytte ut saueskinnssoveposen med en pose i dun eller fiber som veier det halve. Såpass ser jeg gevinsten i. Selv jeg. Men jeg er jævla glad i bacon. Og elgkjøttgryte m/sopp og løk, basert på crème fraiche. Jeg er jævla glad i whisky. Jeg er tilhenger av å strekke ut beina og kose meg med en cigar etter å ha inntatt et bedre måltid i fjellet etter en lang fiskeøkt. Kanskje rusle ned til bekken å hente en boks iskald Mack-øl jeg tok med. Den smaker himmelsk i fjellheimen…Jeg vil ha samekniven og foldesaga. Ser faktisk nytteverdien i begge, og bruker de til alt mulig rart. Nytteverdi ser jeg også i primusunderlaget i aluminium, fjøla og den store termokoppen jeg bærer med meg. Jeg bærer ei flaske ekstra drivstoff til MSR’en fordi jeg anser det som en sikkerhetsfaktor å være robust på drivstoff i vinterfjellet. Det gir meg også komfort når jeg er i vinterbase. Så bærer jeg heller ned en halv flaske for mye, som jeg ikke rakk bruke opp. Jeg liker lyset fra levende lys i forteltet. Derfor bærer jeg gladelig med meg et par kronlys og noen telys. Og jeg er glad i å lese villmarkslitteratur når jeg er der ute blant elementene..Derfor har jeg med meg Thorbjørn Tufte-boka mi på 300 sider. Jeg tør hevde at det er svært lite av det jeg bærer med meg, som kan kategoriseres som ”unødvendig skjit” (hentet fra en annen tråd her på forumet). Såpass felterfaring tør jeg påstå at jeg har, at jeg føler meg rimelig komfortabel med at det jeg putter oppi min Bergans Alpinist 110 både har en hensikt og en funksjon for meg der ute i villmarka. Så er det sagt! Jeg er en vandrende motpol til det jeg, på generelt grunnlag, mener er et ekstremistisk overfokus på utstyr og vektreduksjon, om det er ”ultra lightweight” eller annen form for ”lightweight”. Når jeg leser implisitt nedlatende kommentarer rundt omkring på nettet, som omtaler meg og mine ”artsfrender av norske konservative storsekkdinosaurer”, får jeg avslutningsvis lyst til å si: Piss off! Det finnes fortsatt noen lidenskapelige naturmennesker der ute, som bærer sin storsekk med stolthet, og som verken har lyst, eller for den saks skyld kanskje råd til, å etterstrebe vekthysteriet.

Tessatroll har mange gode kommentarer, som jeg er fuldstændigt enig i. Min eneste erfaring med Rondane i december er en dagtur fra Mysuseter til Rondvassbu og retur i romjulen 2013. Der var sne nok og ingen problemer, men vi kan have været heldige. Ellers har jeg været på hytte-til-hytte-tur i Rondane med rygsæk i april 2006 og tur med telt og pulk i marts 2015. På den seneste tur havde vi Fjellheimen Camp 4, som vi brugte til 3 personer. Under de forhold vi havde, fungerede det fint, men jeg har lidt svært ved at se et normalt Fjellheimen som fuldgyldigt vintertelt, medmindre det er Extreme-udgaven. Af brænder brugte vi Primus Eta-power, og med almindelig motorbenzin fungerede det dårligt. Jeg har også selv en Primus Eta-power, som jeg altid har brugt med renset benzin (ekstraktionsbenzin, heptan), og med denne brændsel har den altid fungeret fint. Prøv at tage på nogle kortere ture, hvor du kan teste dit udstyr med mulighed for hurtig escape, inden du tager på længere ture, hvor du er mere committed.

tiltrer absolutt det som er skrevet her. uteliv om vinteren krever etter min relativt skarve erfaring mer av planlegging, motivasjon og kunnskap. har selv bokstavlig talt brent meg på gassbrenner i nordmarka om vinteren i 20 blå, det er slitsomt og lite trivelig. samtidig er mestring av friluftsliv om vinteren noe av det mest givende med potensial for de største naturopplevelsene som gevinst. videre er det ofte gjennom prøving og feiling man lærer mest, men fallhøyden om vinteren, og da særlig i fjellet, er stor... til rondane konkret ville jeg kanskje valgt en periode lengre ut på vinteren, januar/ februar, mer stabilt snøvær men også tilsvarende lunefult. jeg kan anbefale følgende bok http://www.adlibris.com/se/bok/uteliv-pa-vintern-9789186433215 som jeg selv fra tid til annen har vendt tilbake til. uansett god tur, håper uansett du får en fin vintertur, hvor enn det bringer deg ps. ad telt om vinteren, og særlig i fjellet, bør ha storm-matter etter min mening (fjellheimen camp mener jeg ikke har det)

Kloke ord fra Tessatroll her. Kunne ikke sagt det bedre selv. Jeg vil anbefale deg å ta en tur i skoglendt terreng først for å lære deg å sette opp telt, og bruke eventuelt annet nytt utstyr. Det er nok å tenke på når du skal sette opp et telt i snø, om du ikke skal gjøre det i kraftig vind i tillegg. Skal du telte i snø trenger du blant annet andre typer plugger(snøplugger). Evt kraftige pinner. Skal du kjøpe ny primus er det irrelevant om den er dyr eller kraftig. Det er drivstoffet som betyr om den vil tåle kulden. Da er det typisk bensin/parafin primuser du trenger. Disse er litt annerledes å operere enn gass/rødsprit brennere. Men dette er ikke umulig, heller ikke veldig vanskelig å lære seg. Ville heller brukt de ukene i desember på ta korte turer i for å lære deg alle aspektene ved vinterovernattinger. Søk i forumet, der står det masse nyttig.

Jag själv är sugen på en cumulus: http://sleepingbags-cumulus.eu/uk/categories/jackets/climalite-full-zip?gid=55&vid=1 Jag har dock ett antal liknande jackor så + en massa andra, så det står på vänt...

Arc´teryx Atom er ei fantastisk jakke som passer hele året her i nord. Mulig den blir tynn for isfiske: http://www.fjellsport.no/produkter/herreklaer/jakker/isolerte-jakker/arc-teryx-atom-lt-hoody-men-s-black.html Equipnor har en jakke som koster 1/3 og varmer dobbelt så mye. Men den har ikke hette. http://equipnorshop.no/model.aspx?mid=Garm Light Weight JIB Jacket&gid=283

Ja, man kan bruke eddik til ull. Brukes over en lav sko for å fiksere farge i ullgarn i strikkekretser. Forsøk med et langt ullprogram med milo først og så en ekstra skyll med eddik før lufting ute. (Eddik stinker også.)

Har ikke selv prøvet, men hørt meget godt om patagonia nano puff hoody

Under er eksempel på forslag til bruk av glyserinsåpe fra "Norsk salsenter" (men finnes som sagt mange andre teorier om rekkefølge og hva som er riktige produkter). Mht den fra biltema har jeg ikke vært borti slytende glyseringsåpe men den skal nok ikke skylles av bare sette inn og tørke av. Fra norsk salsenter (bytt ut sal med sko;-) - men mer at for salen ønsker noen å få læret mykere- og normal ønsker du ikke det for sko- men alle ønsker mest mulig vannavstøtende og holdbart:-) Før du tar salen i bruk: Smør hele salen veldig godt inn med lærbalsam/lærfett som inneholder bivoks eller lanolin. Bruk gjerne en myk klut, eller bare hendene. La fettet tørke inn (ikke være klissete lenger) Når fettet er tørket inn, sett salen inn med salsåpe som inneholder glyserin. Bruk en svamp som du fukter med litt vann. Gni svampen lenge ned i salsåpen, slik at svampen kjennes seig. Det skal ikke skumme! Vær gjerrig med vannet når du må ha mer vann på svampen. Salen kjennes tørr/litt klebrig men ikke våt når du er ferdig. Polèr/puss over hele salen med en myk klut til slutt. Denne prosessen (punkt 1-4) må gjentas så ofte som mulig i de første ukene. Jo oftere jo bedre. Sett den gjerne inn med salsåpe på anbefalt måte, etter hver ridetur. Fettet kan du sette inn noe sjeldnere. HUSK! Det arbeidet du legger i salen din denne første tiden har veldig mye å si for hvor lenge du har den og hvor godt den holder seg. Vedlikeholdte kvalitetssaler blir bare flottere og mer komfortable med årene. De eldes med verdighet! Det du har gjort nå, er først å tilføre læret i salen det fettet den trenger for å holde læret smidig og mykt og beskytte fargen i læret. Salsåpen lukker porene i læret i salen, slik at den holder på fettet du har tilført. I tillegg impregnerer den salen slik at det ikke blir merker av fuktighet som kommer på den. Den beskytter salen. Videre stell og vedlikehold: Salen bør tørkes av med en fuktig klut med lunkent vann hver gang den har vært i bruk og blitt skitten. Ikke bruk salsåpe! (Salsåpe lukker porene i læret, istedenfor å åpne dem. Skitten blir "kapslet" inn i læret). Er salen veldig skitten eller har mye svette og møkk på seg, bruker du Biotex (1 teskje til 5-6 liter) i lunkent vann. Vask av skitten med en myk klut. Du vil bli veldig overrasket over hvor enkelt det er å fjerne all type skitt på et blunk. La salen tørke helt. Sett salen inn med lærfett og salsåpe som tidligere skissert. Rekkefølgen: VANN-FETT-SÅPE gjelder alltid! (Lærolje bør ikke brukes, fordi den trenger inn i ullstoppen i salen, og gjør den klumpete).

Du vet sikkert at alt etter hvor allergisk man er kan dun i friluft/unna ansiktet fungere selv om man er allergisk? Jeg er allergisk - nok til å bli plagsomt snørrete i dundyne - men lite nok til greit å kunne bruke dunjakke. Vel - nå er det iallfall nevnt for alle lesere.

Det at tungpakkere trener mer enn lettpakkere er uansett bare vas. Foruten ungdom som skal inn i militæret, har jeg til gode å se noen på tur i nærområdet som trener med tung sekk på ryggen. Jeg trener også regelmessig styrke på treningssenter og har heller ikke opplevd noen som sier de trener styrke fordi de skal pakke tung sekk på ryggen. Det finnes sikkert et eller annet unntak som har gjort dette, men i det store og det hele det er et argument som har minimal rot i virkeligheten.

De som tar de virkelig gode nordlysbildene bruker litt dyrere objektiver med F2.0-2.5 og relativt mye vidvinkel. Vanskelig å planlegge hvor nordlyset kommer før det er der, så beste er vel å finne en god spot, enten ved ett vann (litt bølgeeffekt eller refleksvann) som går irundt deg slik at du lett kan bytte posisjon til øst eller vest å fortsatt få vann. Eller finne en flott og enkel topp med fin utsikt i alle retninger. Mye feiling skal vel til for å ta gode bilder, men virker som mange klarer det veldig bra om du ser alle de beste nordlysbildene som blir lagt ut nå til dags.

Fredag til lørdag - som vanlig. Denne gang ble det bare broderen og jeg. Til Blåfjellenden naturligvis. Det begynner å bli sent på året, og broderen avslutter sesongen i heia noe tidligere enn meg. Han hadde lyst på en overnattingstur til i år. For å si “takk for i år” og se nedover dalen med skikkelige høstfarger, og drømme om at vi igjen skal få oppleve våren med sine vare grønnfarger. Ikke noe stort ønske, og et som høyst sannsynlig vil bli oppfylt. Men i vår alder er intet sikkert, så et skikkelig farvel for dette året er likevel påkrevd. Været innover var omtrent slik det bør være i midten av oktober. Litt vind, litt regn, skyer og 4-5 grader. Varmere, så hadde det regnet skikkelig. Klart vær, så hadde det vært frost. Midt i mellom er bra. Med høstferie på gang, ville vi neppe bli alene. Det var en masse spor innover. Både etter store støvler og mindre sko. Med skolefri, ville det muligens være familier på vei. Det viste seg å stemme, men i tillegg var det to foreldrepar med hver sin lille gutt på omtrent et år. De små knøttene krøp rundt på gulvet da vi entret hytta. Det var fedrene som hadde båret ungene, mødrene tok seg av bagasjen. Som ikke var liten. Framme på Blåfjellenden ventet en overraskelse. 4 geiter. De hadde kommet fra Flørli samme dag - i følge med tre ungdommer. Opp trappene….. Det hadde gått helt greit i trappene, selv om det tok litt tid før alle dyrene ville gå på treverket enkelte steder. Ungdommen kunne fortelle at de forsøkte å trene geitene til å bære kløv. Kvelden ble kjekk. Tiden går fort i godt selskap. Morgenen gikk også greit. Alle tok i et tak med vasking og rydding. Det hadde ikke vært frost om natten, men temperaturen var ikke mange gradene over null. Vi hadde på vindfleece da vi startet opp bakken, og tok den ikke av. På tilbaketuren fikk vi vinden i fleisen, og selv om den ikke var særlig sterk ble det surt - på tross av vindfleecen - over kantene. For første gang i år var vinterlua med, og ble brukt. Det var tåke på toppene, den forsvant etter hvert, men da var det noe vått i lufta. Selv om det nok var surt enkelte plasser, ble det en fin tur tilbake. Og det var masse folk i heia. Vi møtte 15 stykk på dagstur og en god del som ville inn til hytta. Turen inn gikk kjapt, returen tok litt lengre tid, men fortsatt gikk det greit. Vi ble likevel innhentet av en kar som passerte oss rett over toppen av bakken, han på vei inn. Han sprang riktignok, men brukte antakelig ikke mer enn en time hver vei.[url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Det spørs på smeltetemperaturen til voksen. For sterk varme vil skade skinnet. Jeg prøvde Lundhags sin Leather Wax (som det ser ut til at de nylig fjernet fra nettsidene sine) før jeg merket at føneren min ikke klarte å smelte den inn. Så prøvde jeg å smelte den i stekeovnen, noe som førte noen ganske illeluktene avgasser og da jeg påførte på støvlene så stivnet den like så godt utenpå da læret og luften kjølnet voksen :S

De av sekkene til Osprey som har Airspeed Trampoline Mesh Ryggsystem (fint skal det låte...) synes jeg har svært god ryggventilasjon. Av unisex- og damesekker under 40 ltr, gjelder det seriene Exos (38), Sirrus (24 - 26 - 36), Mira (26) og Syncro (10 - 15 -20), sistnevnte er vel rettet mot syklister.

Jag tror det finns en mängd fällor som många faller i av och till här på FF, som ger lite olyckliga och icke avsedda effekter. OT-fällan, att uttrycka sin åsikt på en tråd utan att den har med ämnet att göra. Exempel på lätt- respektive traditionellpackare som faller i denna är vid en frågeställning "Tips på 2-mans fjälltält runt 3 kg." Ivriga lättpackare vill ofta slå till med att det finns mycket lättare tält, vilket är sant men irrelevant. Vid en frågeställning av typen "Kan ni hjälpa mig att få ner packvikten från 20 till 15 kg" så är traditionalistens svar att om man tränar turer med tung säck regelbundet så är det inga problem att bära 25+ kg, också sant, men helt irrelevant. "Detta är vad jag trivs med, alltså är det sant"-fällan. En del trivs med lätt säck och tarp, andra med storsäck och kraftigt 4-mans dubbelväggstält på turen för 2 pers. Vilket är riktigt eller sant? Både och såklart, eller inget av dem, man trivs med det man gillar bäst. Tvärsäkra uttalanden-fällan, "du måste ha" eller "du kan inte ha"-påståenden. Det finns mycket som underlättar, är komfortabelt eller ger extra säkerhet, men väldigt lite som är strikt nödvändigt. Var och en hittar så småningom nivåen som passar en själv. "Ett påstående gäller för alla personer under alla omständigheter"-fällan. Naturligtvis kan packningens innehåll och vikt skifta, vinter eller sommar, fjäll eller skog, vandring, fiske, foto, cykling, klättring, matlagning och andra intressen och faktorer ändrar sig från tur till tur. Personliga preferenser är också en faktor här, man kan tycka som man vill och packa som man vill, utan att det angår någon annan, men så fort man lägger ut åsikterna på FF så kan man inte förvänta att alla tycker likadant. Jag önskar och hoppas att alla ger f-n i att lägga allt för mycket vikt (ja, medveten ordlek) vid vad andra tycker är riktigt och packar så turen ger maximal glädje och njutning, med en packvikt mellan 100 gram och 100 kg allt efter preferens, kraft och kunskap.

Ett ganske så imponerende nordlys over Trondheim igår kveld. Langt fra noen ekspert på nordlysfotografering, og mangler objektivet som hadde gjort jobben mye bedre, men uansett, her er forsøket på å få ett brukbart nordlysbilde med masse bylys.

Ikke tur i dag men i går. Ble en dagstur på Blefjell. 1.45 å kjøre fra Oslo men pyttsan. Får tåle å være på tur noen timer i slikt vær.

Bjarne nevner mange bra fjellsluker. Varier fart/dypde så blir det nok bra. Har f.eks fått mye fisk på og la en sølvkroken spesial ligge helt på bunnen og rykke den innover mot land. Eller fisk på stingsilda som lar meg komme lengre ut. Eller fisk når man sveiver så fort man klarer i grunt vann. Hvis det er mulig, så pleier jeg også og gå høyere enn vannet for å se hvor f.eks marebakkene er (hvor det fort blir dypere). Ørreten står ofte i disse bakkene/utenfor. Man kan også se hvor det er større stein/andre potensielle plasser for ørreten. F.eks in/utos kan være interessant. Med tid og stunder får man en ide om hvor ørreten pleier å stå i forskjellige vann. skitt fiske

Sluk. Kobber og rødt. Møresilda 10-18g. Stingsild og Jensensild 18-25g. Trad. ferskvannssluker 12g. Kobber. Sølv. Skitt fiske!

Det man fisker mest med får man mest fisk på. Det blir en selvoppfyllende profeti

Lurer på om det fins noen som tenker: "Nå skal jeg pakke så tungt som jeg bare kan?" Neppe. På den måten er vi vel alle lettpakkere. Og jeg har også redusert vekten på sovepose og telt de senere årene. Takk og lov for det! Den mer ekstreme lettpakkingen grenser i mine øyne mot nerding, og nerder virker alltid på en merkelig måte provoserende. Mye gøyere å være på tur med venner som har prioritert ei lerke med whisky og skikkelig mat, fremfor folk som sitter på knitreunderlaget sitt med en kopp vann og snakker om vekta på sekken..