Vinnerliste

Ett ganske så imponerende nordlys over Trondheim igår kveld. Langt fra noen ekspert på nordlysfotografering, og mangler objektivet som hadde gjort jobben mye bedre, men uansett, her er forsøket på å få ett brukbart nordlysbilde med masse bylys.

Jag tror det finns en mängd fällor som många faller i av och till här på FF, som ger lite olyckliga och icke avsedda effekter. OT-fällan, att uttrycka sin åsikt på en tråd utan att den har med ämnet att göra. Exempel på lätt- respektive traditionellpackare som faller i denna är vid en frågeställning "Tips på 2-mans fjälltält runt 3 kg." Ivriga lättpackare vill ofta slå till med att det finns mycket lättare tält, vilket är sant men irrelevant. Vid en frågeställning av typen "Kan ni hjälpa mig att få ner packvikten från 20 till 15 kg" så är traditionalistens svar att om man tränar turer med tung säck regelbundet så är det inga problem att bära 25+ kg, också sant, men helt irrelevant. "Detta är vad jag trivs med, alltså är det sant"-fällan. En del trivs med lätt säck och tarp, andra med storsäck och kraftigt 4-mans dubbelväggstält på turen för 2 pers. Vilket är riktigt eller sant? Både och såklart, eller inget av dem, man trivs med det man gillar bäst. Tvärsäkra uttalanden-fällan, "du måste ha" eller "du kan inte ha"-påståenden. Det finns mycket som underlättar, är komfortabelt eller ger extra säkerhet, men väldigt lite som är strikt nödvändigt. Var och en hittar så småningom nivåen som passar en själv. "Ett påstående gäller för alla personer under alla omständigheter"-fällan. Naturligtvis kan packningens innehåll och vikt skifta, vinter eller sommar, fjäll eller skog, vandring, fiske, foto, cykling, klättring, matlagning och andra intressen och faktorer ändrar sig från tur till tur. Personliga preferenser är också en faktor här, man kan tycka som man vill och packa som man vill, utan att det angår någon annan, men så fort man lägger ut åsikterna på FF så kan man inte förvänta att alla tycker likadant. Jag önskar och hoppas att alla ger f-n i att lägga allt för mycket vikt (ja, medveten ordlek) vid vad andra tycker är riktigt och packar så turen ger maximal glädje och njutning, med en packvikt mellan 100 gram och 100 kg allt efter preferens, kraft och kunskap.

Med motivasjonen for å plukke litt mer alpine 2000-metringer pluss å få noen kule natt- og soloppgangsbilder i spenstig terreng ble det så jeg våkna tidlig på lørdag morgen for å sjekke om yr.no fortsatt hadde bevart den store sola og minimalt med vind for søndagen. Joda, det lovte godt det her, så kjørte fra Trondheim så snart sekken var pakka. Fikk med meg noen gode klær, soveposen og en pressenning (i tilfelle vind å snøfokk) i 65l-sekken. Startsted: Spiterstulen (1100m) Avstand: 26.9km Høydemeter: 2060m Gikk ut fra Spiterstulen og fulgte kjent sti opp Visdalen og inn Urdadalen. Ut fra kartet og det jeg hadde sett av bilder å slikt så det ut som det var best å legge seg til mellom Midtre (2339m) og Store Hellstugutinden (2346m), flotte motiv derfra, og kanskje kunne jeg lett bestige Midtre om natta i ett langeksponeringsbilde? Høstfarger ved Spiterstulen Snøfokk på Midtre Urdadalstinden (2060m) Snøen hadde lagt deg dypt, så jeg vurderte aldri å gå over Nørdre for å komme meg til målet for kvelden. Jeg gikk rett inn til den nordligste Urdadalstjønne og skrådde øst og rett opp. Lå allerede noe nysnø på 1400m, men det var fast snødekke fra 1600m. Det gikk greit helt til rundt 1800m da det plutselig ble ganske mye snø, stedvis knehøyde. Heldigvis fast snø nederst med pudder oppå, så det var fint feste. Men endel fall ble det da det ble vanskelig/umulig å se om det var stein eller sprekker jeg trampa på. Så turen opp ble slitsom og noe tidkrevende, men kom meg opp nederst på traversen mellom Midtre og Store. Fant fort ett perfekt sovested under en liten pinakkel på Midtre sin side, der det var noe overheng og i le for nordvestvinden. Skyer og litt snø kom inn på ettermiddagen og kvelden Endelig opp på traversen Midtre Hellstugutinden (2339m) sett fra Søre Hellstugubreahesten (2111m) Men før jeg la meg gikk jeg ut på breen og ned til Søre Hellstugubreahesten for å bare få plukka med meg den å i farta. Gikk fint å gå ned dit, men på returen opp igjen fant jeg ut at nå var det nok oppoverbakke for idag. Jeg la meg kl 21.00 å satte vekkerklokka på 03.00 før jeg rulla meg inn i soveposen og presenningen. Ble kanskje 4 timer med søvn, noe vind rundt midnatt holdt meg våken. Pga vinden ble jeg halvveis begravde i nysnø som hadde samlingspunkt der hvor jeg hadde lagt meg til, så jeg var våken litt for å holde presenningen i ro og orden. Vokna kl 03, overasket over at jeg hadde sovet som ett barn de siste to timene. På med klær og noen bilder av sovestedet før jeg fortsatte med å ta ett bilde mens jeg gikk opp på toppen av Midtre. Det var nesten fullmåne, så natta var lys og klar som bare det, hadde ikke trengt hodelykt om det ikke var for at jeg skulle lage lysbane i bildet jeg tok! Camp og Store Hellstugutinden bak Nattbestigning av Midtre Månelys fra fullmånen Hurrungane nattestid Da jeg var ferdig med Midtre og noen bilder var det bare å sette seg ned å vente på soloppgangen. Fikk i meg noe mat og smelta opp 2l vann. Sola sto etterhvert opp og det var helt vanvittig flott. Utsikten fra disse toppene er noe av det fineste jeg har opplevd må sies! Venta til sola starta å varme godt på ansiktet før jeg la ivei mot Store H. La fort merke til at det hadde vært kaldt inatt, for den harde snøen som det var godt hold i igår hadde blitt porøs og bare gikk i oppløsning eller eksploderte under skoene. Lite hyggelig, da det var stedvis ganske bratt og utsatt, spesielt i all snøen opp mot Store. Brukte laaaaang tid opp til Store, alt for lang tid, men kom meg opp tilslutt etter utalje runder pauser underveis der risikovurdering ble reflektert! Der ble det ett varmt måltid, og over en time med pause mens jeg nøt utsikten. Det ble utrolig varmt og sola smelta snø helt opp til varden. Store Hellstugutinden i blåtimen før soloppgangen Uranostinden (2157m) i sørvest Bukkehøe (2314m) Semelholstinden (2147m, nærmest), Visbreatinden (2234m) og Store Austanbottstinden (2204m) bakerst På vei mot toppen av Store Panorama fra Store Hellstugutinden (2346m) Store Veotinden (2240m) Hadde egentlig planlagt å ta med Nestsøre og kanskje Søre, men nå var jeg mettet på oppoverbakker etter alt slitet opp hit. Hadde også sett for meg ei renne som raskt ville ta meg rett ned på kort tid så de andre toppene får stå til siden. Fikk på meg sekken og gikk ned fra Store H. På det femte skrittet mitt neddover treffer høyrefoten min luft under snøen, ikke stein og jeg faller enda engang. Denne gangen var det kneskåla på venstre bein som tok imot støyten før tok neddi med armene. Fy f... som det gjorde vondt! Ble noe blod og kjente at dette kommer til å bli ett helvettes stivt kne etterhvert, så var bare å gasse på ned til bilen mens kneet fortsatt var gangbart. Tre timer senere var jeg framme og kjørte hjem, meget fornøyd med turen, kanskje en av de fineste turene jeg har hatt så langt. Fikk i meg en burger på Lom, og innen jeg var tilbake i Trondheim var kneet så stivt å vondt som bare det, menmen! Retur ned bratt renne

Helsport Sarek Down V dunpose på XXL til 899 for nyhetsbrev-abonnenter: https://www.xxl.no/helsport-sarek-down-v-sovepose/p/1113353_1_style#details

Det er en skrue på toppen som holder hle stabbelen på plass, romslig med lingringsmonn, og montering skjer mer ved å føle om det ligger riktig, enn ved å se og måle. dsk

Jeg vil anta at den inneholder stort sett mineralolje - og at det er mye rimeligere å kjøpe Vaselinolje 1 liter på hvilkensomhelst annen butikk/jernvare. Eneste forskjellen er at den ikke kalles "lærolje", men innholdet er det samme. Olje virker gull når man skal komme til på vanskelige steder på skoene, men min erfaring er at den ikke holder tett like lenge. Voks som fønes inn er mer holdbar imo.

Sjekk ut dunposene til Mountain Equipment. De varmere posene der er også smalere enn andre, ment til alpint bruk. Anbefales!

Pleie av lær er evigvarende diskusjon i hestemiljø.. Merk at olje jo trekker bedre inn men gjør også læret mykere. Kan også være ugunstig for sømmer som ikke tåler oljen så godt. Av og til på skikkelig inntørket skinn er det ok men vil nok ikke anbefale olje til 'daglig' bruk.

Det er en temmelig ukomplisert operasjon, ja. Her er et bilde som bedre viser utskjæringene i bunnen av vindskjermen. Jeg brukte en Dremel med kutteskive, men andre redskaper kan sikkert brukes. Legg vindskjermen opp-ned på et bord, legg brenneren opp-ned på vindskjermen, og tegn med en tusj der du skal skjære ut sporene.

Jeg bruker en Primus EasyFuel II gassbrenner, den kan brukes med gassboksen opp-ned for bedre funksjon i kaldt vær. Det er en slangebrenner, du slipper altså balanseproblemet som en toppmontert brenner kan gi. For effektiv vindbeskyttelse har jeg tilpasset vindskjermen til et Trangia-sett slik at jeg setter det over selve brennerhodet. Brenneren får da nok luft fra bunnen, men er likevel svært godt beskyttet mot vind. EasyFuel-brenneren er mye bedre enn Trangia sin egen gassbrenner, og en fordel er at du kan bruke EasyFuel uten vindskjermen på stille dager. Problemet med fastbrenning løser du med å bruke Trangia sine kasseroller/stekepanner med non-stick belegg. Bare pass på å ikke bruke metallredskaper i dem. Trangia Tundra 3 er et slikt sett med 2 kasseroller og en stekepanne.

Etter at mitt første forsøk på å gå fra Hunnedalen til Sandvatn endte med en ufrivillig overnatting ute, så har denne turen ligget og gnaget i bakhodet mitt, og onsdag 7. oktober var jeg klar for avmarsj igjen. Denne gangen hadde jeg selskap av min eldste sønn på 20, og vi hadde stappet mye god mat i sekken. Dette skulle nok bli en fin tur. På forhånd hadde jeg sjekket både yr.no og storm.no og de var ganske samstemte hva været angår, men på vindstyrke var det stor forskjell. Yr.no meldte vind 5 - 10 m/s mens storm.no varslet bort i mot det dobbelte. I tillegg hadde min kone lest et sted at det skulle bli mye vind og at folk ikke burde planlegge lange turer i slikt vær. Jeg stolte på Yr.no og ca. kl. 10.00 stod vi startklar på parkeringsplassen i Hunnedalen. Etter et pat timer med variert terreng begynte vi å merke at vinden økte mens kreftene gradvis ble mindre. En rast med mat og varm drikke ville nok hjelpe og ikke så lenge etter så bar det i vei med nytt friskt mot. Ikke lenge etter var vi kommet opp i de høyereliggende områdene langs Øyervann og begynte å merke vinden. Vindkulene rev og slet i oss så det tidvis var nesten umulig å holde balansen. På de høyeste partiene var det også en del tåke, men ikke mer enn at vi klarte å holde rett kurs. Vi hadde planer om å svinge bortom stedet der jeg hadde overnattet sist, men da vi passerte dette området så var det klart at vi kun hadde et mål og det var hytta ved Sandvatn. Vi var så trette at vi stort sett bare gikk på viljen pluss litt sjokolade. Vi ble enige om å gå innom dette stedet neste dag på vei til Blåfjellenden. 16 måneder uten fast arbeid og derfor også uten de daglige sykkelturene hadde satt sine spor, og min sønn, som trives best foran dataskjermene sine, merket også at han ikke hadde så mye mer enn viljen igjen. Han er av den typen som ikke sier fra, men prøver å holde tritt med sin gamle far mens han lider i stillhet. Men nå var jeg ikke sikker på hvem av oss som var trettest, og da vi endelig stod på terrassen utenfor hytta så var det ikke mye krefter igjen. Vi hadde vinden i ryggen og da jeg skulle åpne døra inn til vindfanget på hytta var det nesten umulig å rikke den. Jeg tok i av alle krefter, og det var kanskje ikke så mye etter vår 7 timer lange tur, men jeg fikk nok åpning til at jeg kunne se at døra i andre enden av vindfanget stod på vidt gap. Vinden presset da på døra i den enden hvor vi stod samtidig som det ble et solid undertrykk inne i vindfanget på grunn av den åpne døra i andre enden. Vi sjanglet oss rundt til den andre enden og endelig var vi i hus. Hytta var tom og gradestokken viste ca. 0 grader så det var bare å fyre på i ovnen og få opp temperaturen. Etter en stund ble det middag med importert "grass fed beef", diverse grønnsaker, "oyster sauce og nudler, og etter to tre omganger av dette stoffet så var det ikke lett å holde øynene åpne. Neste morgen var vi veldig enige om at det nok ikke ble noen tur til Blåfjellenden den dagen. Vi var så stive i både rygg og bein at vi bestemte oss for å ta snareste veien tilbake til sivilisasjonen. Det ble tre og en halv time fra Sandvatn til Lortabu og da vi endelig var nede ved veien så hadde vi bare 9.4 km igjen til der bilen var parkert. Vi lempet sekkene inn i vedrommet på Lortabu og så begynte vår to timers marsj på asfalten ned til parkeringsplassen i Hunnedalen. Vi forsøkte å haike, men jeg kan godt forstå at ingen ville ha to skitne fjellvandrere inn i bilen sin, så vi fikk vær så god gå hele veien. En sånn asfalttur på toppen av det vi hadde pådratt oss dagen før måtte garantert sette sine spor i noen dagene fremover. Et par timer senere parkerte jeg bilen hjemme foran huset og de to som kom ut av bilen lignet nok mer på et par oldinger fra "Krokryggen gamlehjem" enn to spreke fjellvandrere. Og hva har jeg lært av denne turen? Jo kanskje det hadde vert lurt å begynne å trene litt igjen, både til fots og på sykkel. Det er helt tydelig at jeg har tilbrakt alt for mye tid i sofaen det siste året. Eller kanskje noen eller noe har bestemt at jeg ikke skal gå denne turen Hunnedalen, Sanvatn, Blåfjellenden, Hunnedalen. Jeg har gått denne turen på ski, men jeg har bestemt meg for at jeg skal gå samme turen på beina en eller annen gang.

Trist at den beste tråden om lettpakking her på forumet har blitt stengt, mens denne lever i verste velgående. Hvorfor så mye hat mot hvordan andre liker å ferdes i naturen?

Fordi Helsport Fjellheimen 3-camp er et kanonbra 1-mannstelt! Fordi det er sykt digg å ha med seg nok drivstoff til å fyre primusen i timesvis inne i teltet når det er dritvær. Fordi godteri og brus og øl og vin er godt. Fordi at man skal slippe å engste seg for å gå tom for bruk dersom man sliter en sluk eller 20. Fordi fiskemiddagen blir så mye bedre hvis man har med rikelig med godt tilbehør. Fordi kokekaffe er bedre enn pulverkaffe. Fordi man har med en ekstra ullgenser og longs sånn at man skal slippe å fryse når været blir kaldere enn meldt. Fordi frysetørket ferdigmat ikke er noe godt og kun er med som nødproviant.

Der lærte jeg noe nytt igjen, tror jeg (googlet!). Per Egil Hegge skriver: http://www.aftenposten.no/spraak/Anmarsjsko-8132634.html "Forretninger som spesialiserer seg på turutstyr, reklamerer nå med anmarsjsko, og de er både superkomfortable og vanntette. En leser som ellers mest holder seg i sofaen eller gyngestolen, har studert dette emnet og funnet ut at det må være en (forstandig) oversettelse av det engelske approach shoes. De brukes når man er på vei til klatreruter, som, hvis de er av det mer krevende slaget, forutsetter annet og mer klatringstilpasset fottøy. Han spør om dette er godt språk eller kynisk utnyttelse av utstyrshysteri." Og han (Hegge) svarer bl.a.: "Som skrivebordsbundet amatør skal jeg være forsiktig med å felle noen dom her, men jeg heller i retning av det første alternativet. Godt og fornuftig utstyr, herunder fottøy, er nokså viktig for turgåere og klatrere, og risikoen for ulykker minskes temmelig sikkert hvis man er godt skodd - i ordets alle betydninger. I noen av annonsene er anmarsjskoenes egenskaper nærmere definert: Det er sko for turer som varierer mellom gange i bratt lende og klatring. [...]" (og tverrplattfot har jeg også)

Som dame, med tverrplattfot og lav vrist (= hater høye oppbygninger under fotbbuen) har jeg blitt veldig glad i scarpa mojito. Det er en "anmarsjsko" uten ankelstøtte. Den er vid i tåa og normalt smal bakover hælen. Kankje herreskoen har samme "features"? Nå har som regel manneføtter større vidde foran siden de ikke "oppdras" i smale sko, så det er ikke sikkert at menn vil oppfatte dem som like rommelige.

Og derfor sliter noen av oss med Hallux valgus http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/muskel-skjelett/hallux-valgus-skjev-storta-2713.html http://nhi.no/forside/animasjoner/muskel-skjelett/skjev-storta-hallux-valgus-31858.html https://en.wikipedia.org/wiki/Bunion Nedoverbakke med sko som er for smale framme, au au au!!!

Fra gårdagens tur i Aurlandsdalen.

Fra en tur i Trollheimen i fjord høst. Startet fra Storlidalen, telt i Kråkbotnen, og Namnlausfjellet dagen etter. Våknet til tykk tåke, men med fantastisk vær over 1200m. På bildet ses Storsomrungnebba og Storsomrungvatnet.

Tur til Lofoten litt tidligere i sommer Aldri vært i Lofoten før. Var utrolig fint!