Vinnerliste

Etter at mitt første forsøk på å gå fra Hunnedalen til Sandvatn endte med en ufrivillig overnatting ute, så har denne turen ligget og gnaget i bakhodet mitt, og onsdag 7. oktober var jeg klar for avmarsj igjen. Denne gangen hadde jeg selskap av min eldste sønn på 20, og vi hadde stappet mye god mat i sekken. Dette skulle nok bli en fin tur. På forhånd hadde jeg sjekket både yr.no og storm.no og de var ganske samstemte hva været angår, men på vindstyrke var det stor forskjell. Yr.no meldte vind 5 - 10 m/s mens storm.no varslet bort i mot det dobbelte. I tillegg hadde min kone lest et sted at det skulle bli mye vind og at folk ikke burde planlegge lange turer i slikt vær. Jeg stolte på Yr.no og ca. kl. 10.00 stod vi startklar på parkeringsplassen i Hunnedalen. Etter et pat timer med variert terreng begynte vi å merke at vinden økte mens kreftene gradvis ble mindre. En rast med mat og varm drikke ville nok hjelpe og ikke så lenge etter så bar det i vei med nytt friskt mot. Ikke lenge etter var vi kommet opp i de høyereliggende områdene langs Øyervann og begynte å merke vinden. Vindkulene rev og slet i oss så det tidvis var nesten umulig å holde balansen. På de høyeste partiene var det også en del tåke, men ikke mer enn at vi klarte å holde rett kurs. Vi hadde planer om å svinge bortom stedet der jeg hadde overnattet sist, men da vi passerte dette området så var det klart at vi kun hadde et mål og det var hytta ved Sandvatn. Vi var så trette at vi stort sett bare gikk på viljen pluss litt sjokolade. Vi ble enige om å gå innom dette stedet neste dag på vei til Blåfjellenden. 16 måneder uten fast arbeid og derfor også uten de daglige sykkelturene hadde satt sine spor, og min sønn, som trives best foran dataskjermene sine, merket også at han ikke hadde så mye mer enn viljen igjen. Han er av den typen som ikke sier fra, men prøver å holde tritt med sin gamle far mens han lider i stillhet. Men nå var jeg ikke sikker på hvem av oss som var trettest, og da vi endelig stod på terrassen utenfor hytta så var det ikke mye krefter igjen. Vi hadde vinden i ryggen og da jeg skulle åpne døra inn til vindfanget på hytta var det nesten umulig å rikke den. Jeg tok i av alle krefter, og det var kanskje ikke så mye etter vår 7 timer lange tur, men jeg fikk nok åpning til at jeg kunne se at døra i andre enden av vindfanget stod på vidt gap. Vinden presset da på døra i den enden hvor vi stod samtidig som det ble et solid undertrykk inne i vindfanget på grunn av den åpne døra i andre enden. Vi sjanglet oss rundt til den andre enden og endelig var vi i hus. Hytta var tom og gradestokken viste ca. 0 grader så det var bare å fyre på i ovnen og få opp temperaturen. Etter en stund ble det middag med importert "grass fed beef", diverse grønnsaker, "oyster sauce og nudler, og etter to tre omganger av dette stoffet så var det ikke lett å holde øynene åpne. Neste morgen var vi veldig enige om at det nok ikke ble noen tur til Blåfjellenden den dagen. Vi var så stive i både rygg og bein at vi bestemte oss for å ta snareste veien tilbake til sivilisasjonen. Det ble tre og en halv time fra Sandvatn til Lortabu og da vi endelig var nede ved veien så hadde vi bare 9.4 km igjen til der bilen var parkert. Vi lempet sekkene inn i vedrommet på Lortabu og så begynte vår to timers marsj på asfalten ned til parkeringsplassen i Hunnedalen. Vi forsøkte å haike, men jeg kan godt forstå at ingen ville ha to skitne fjellvandrere inn i bilen sin, så vi fikk vær så god gå hele veien. En sånn asfalttur på toppen av det vi hadde pådratt oss dagen før måtte garantert sette sine spor i noen dagene fremover. Et par timer senere parkerte jeg bilen hjemme foran huset og de to som kom ut av bilen lignet nok mer på et par oldinger fra "Krokryggen gamlehjem" enn to spreke fjellvandrere. Og hva har jeg lært av denne turen? Jo kanskje det hadde vert lurt å begynne å trene litt igjen, både til fots og på sykkel. Det er helt tydelig at jeg har tilbrakt alt for mye tid i sofaen det siste året. Eller kanskje noen eller noe har bestemt at jeg ikke skal gå denne turen Hunnedalen, Sanvatn, Blåfjellenden, Hunnedalen. Jeg har gått denne turen på ski, men jeg har bestemt meg for at jeg skal gå samme turen på beina en eller annen gang.

Jeg har to forskjellige typer truger: Tubbs Mountaineer i 30" for løsere snø, jeg er midt i vektklassen for 36", men valgte litt mindre fordi 36" blir større og litt bredere slik at ganglaget blir litt annerledes. Tubbs Flex RDG i 24" disse er for hardere underlag og har "Boa" stramming, altså "snurrehjul med wire", finnes i dame og herremodell, det fungerer faktisk ned til skostørrelse 36-37 med herremodellen (støvlen sitter i bindingen, men hælløfteren blir for langt bak) selv om dette ikke er optimalt. Formålet med disse er "toppturbruk",altså sene vårskiturer der en går på beina først og i stedet for å ta på ski og støvler bruke trugene til deler av turen. (Dette er samme type som @‌Walle, bare med annen binding). Som nevnt er hælløftere et bra hjelpemiddel når det er bratt oppover, og det er noe dritt med truger nedover når det er veldig bratt, du får en følelse av at du står på ski med absolutt 0 glid.. Noe av det som skiller gode truger fra dårlige: Bindingene, hvor lett de er å ta på og stramme, og hvor lett er å ta av igjen. Hvor godt de sitter på foten (ikke faller av). Innfestingen av bindingen mot selve truga, altså pivoteringen og stivheten i denne. Stegjernene, hvor godt de sitter, hvor mye de tåler og hvor høyt du må løfte foten for å unngå at de subber/streker. Flyten er stort sett avhengig av arealet, men Fimburvetr har en slags "koppkonstruksjon" som skal gi mer flyt på mindre areal (har ingen erfaring med disse). Fasongen på trugen (bredden) gjør noe med hvordan ganglaget føles.

Skal du bestige fjell bør du ha stegjern i tillegg. Men hvis du skal bevege deg i bratt terreng over tregrensen skal du være veldig sikker på skredfaren . Gå med truger nedover i veldig bratt terreng er skikkelig dritt.

Om der var manualen du lenket til der, så ligger den bl.a. her: http://www.oldtowncoleman.com/manuals/442.pdf

Jeg bruker en Primus EasyFuel II gassbrenner, den kan brukes med gassboksen opp-ned for bedre funksjon i kaldt vær. Det er en slangebrenner, du slipper altså balanseproblemet som en toppmontert brenner kan gi. For effektiv vindbeskyttelse har jeg tilpasset vindskjermen til et Trangia-sett slik at jeg setter det over selve brennerhodet. Brenneren får da nok luft fra bunnen, men er likevel svært godt beskyttet mot vind. EasyFuel-brenneren er mye bedre enn Trangia sin egen gassbrenner, og en fordel er at du kan bruke EasyFuel uten vindskjermen på stille dager. Problemet med fastbrenning løser du med å bruke Trangia sine kasseroller/stekepanner med non-stick belegg. Bare pass på å ikke bruke metallredskaper i dem. Trangia Tundra 3 er et slikt sett med 2 kasseroller og en stekepanne.

Optimus 8R med silent cap, Svea 123 uten. https://www.youtube.com/watch?v=lcDcDXDyP-0 Samme brenner i de to, så når han tenner begge samtidig i denne videoen, og så skrur av den støyende Svea123 og bare lar 8R med silent cap brenne, så hører man klart forskjellen. Men som han også sier i videoen her, med silent cap mister brenneren noe effekt og blir litt mer følsom for vind. Her en nyere video fra samme karen, men "siste" utgaven av silent cap i bruk https://www.youtube.com/watch?v=nGJ0l1nwFag Silent cap av: http://www.bluewaterstove.com/Bluewater_Stove_Restoration/Main_Page.html

Tusen takk for all hjelp og informasjon. Jeg bor dessverre ikke i Oslo, men takk for tilbudet Walle. De du linket til på XXL Whistler har en grei pris, og er meget aktuelle, men de andre som er nevnt er også det. Nå er det bare å glede seg til en hvit jul.

I gruppa " Trugende Tullinger" på facebook er det mye trugeprat, mange fine bilder og mye tullprat iblandet nyttige ting

Enig med Bjarne. Har nå ca. 25 netter i Reinsfjell 2 SL og er storveis fornøyd. Meget god plass til en + hund og helt OK plass til 2. Jeg er 190 og har ikke problemer med at posen kommer i kontakt med veggene.

Jeg syntes truger er helt topp i bratt terreng, både opp og ned, så lenge det er en skikkelig truge med stegjern og fleksibel binding. For et par år siden kjøpte jeg et sett Tubbs Journey 36" og er svært fornøyd med disse. Med litt trening "sklir" man kontrollert ned de bratteste hellingene. Ta en kikk her, bra pris også: https://www.xxl.no/tubbs-journey-36-truger/p/1104829_1_style

Som nevnt over her er det viktig med hælløfter og mye "på tvers"-motstand i truga når du går bratt opp og ned. Jeg liker også å ha litt fleksibilitet i selve konstruksjonen slik som Atlas sine truger har. Merker det godt under traversering, selv om bratt traversering aldri er kjekt med truger. Når det er sagt, er det mange som lager gode og hensiktsmessige truger. Mine er sånne: http://en.atlassnowshoe.com/snowshoes/10-series Håper du finner noe du kan trives med

I løpet av denne helga 9-11 oktober vil det bli montert kjetting ved ura i Fitjaholet slik at det blir enklare å nytta den gamle stien, i alle fall når det ikkje er snø. D.T.O Dugnadsgruppa STF

Hvis du skal bevege deg i kupert og bratt terreng er kravet til bindingen og stivheten i trugen større enn i flatere terreng. Spesielt om du også skal bære. Trugene bør også ha hælløfter. Et eksempel på slike truger: MSR Lightning Ascent http://www.cascadedesigns.com/msr/snowshoes/ascent-snowshoes/lightning-ascent-snowshoes/product Disse trugene har bindingen montert direkte på truge-stålet. Det gir en større stivhet og bedre kontroll i bratt terreng enn de "vanlige" Tubbs-trugene. Men også lavere komfort annet terreng. Vær oppmerksom på at jo bedre foten festes i bindingen , jo mer strev blir det gjerne å få trugen av og på. MSR Lightning Ascent egner derfor seg ikke så godt til leir-liv synes jeg.

Jeg har disse, Tubbs MEN'S FLEX ALP SNOWSHOE: http://tubbssnowshoes.com/snowshoes/flex-alp-m Kommer i egen utgave for kvinner også: http://tubbssnowshoes.com/snowshoes/flex-alp-w Har 24" versjonen. (kommer også i 28") Siden de er endel mindre en vanlig "snøtruger" vil de ikke funke like bra i dyp og løs snø, men på noenlunde fast snø er de helt rå. For meg fungerer de greit nedover også. Fordelene med størrelsen, er selvfølgelig at vekta er lavere, og de slikt sett er lettere å gå med og transportere. Jeg har hittil bare brukt de i Østmarka (Oslo) og i akebakken (lokal slalombakke) når jeg har vært der med ungene. Om du bor i Oslo eller i nærheten er det ikke noe i veien for at du kunne fått lånt dem for å teste.

De fleste trugene har stegjern så de biter seg nok fast om det er is. Men er nok viktig å finne truger som passer til kroppstørrelsen og bruksområdet.

Er det så bratt som du sier ville jeg funnet en annen vei. Spesielt på vei ned om du skal tilbake til utgangspunktet.

Skal man ha mest mulig komfort ville jeg gått for to jakker. Ville brukt den vanntette jakka du allerede har, samt en helt enkel vindtett jakke. Selv bruker jeg en Norrøna Bitihorn Aero100 som vindjakke. Den er ikke lenger i produksjon, sikkert på grunn av lav slitestyrke. Men de har en lignende modell som heter Aero60, som er litt tyngre bare. Men jeg ville ikke bitt meg på et spesielt merke her. Så og si alle produsenter har slike vindjakker i kolleksjonen sin, og hvis jeg var deg, så ville jeg prøvd å finne en Outlet sjappe i nærheten som selger sportstøy. De har garantert en kurant jakke til en rimelig penge. Noen brukbare alternativer: Norrøna Bitihorn Aero60 Bergans Microlight Klättermusen Sejd Arcteryx Squamish Haglöfs Shield Felles for alle disse er at de er veldig lette og dermed ikke så slitesterke som softshell. Så du får selv finne ut hva du prioriterer. Jeg er veldig fornøyd med min. Den er godt brukt i et år nå, og den holder fortsatt stand.

Jeg vil takke alle for gode svar, jeg er litt dårlig til å bidra å svare hver enkelt som kommer inn her, men dere gir meg alle svar og lesning som er interessant. Det er noe jeg har tatt med meg fra alt jeg har drevet med, lytt alltid til erfarne. Og det skal jeg også gjøre her

Jeg er veldig glad i min Bergans Microlight. Vindtett, syltynn og hittil helt uten synlig slitasje nå etter to års bruk. Siden den er så tynn, så er det lett å justere varmen med å legge til/trekke fra plagg under, og jeg bruker den året rundt. Den er ikke klam i det hele tatt. Den er billig og lett nok til at du fint kan ha en slik jakke og en litt dyrere jakke for regnværsdager i sekken. Jakken er ikke spesielt regntett, men tørker svært fort. Nå skal det sies at jeg bor på østlandet. Hvis du bor på vestlandet eller andre regnfulle steder, så kan det være den er mindre nyttig, men på østlandet så ser jeg ingen grunn til å ikke kjøpe en jakken - eller en tilsvarende. http://www.prisjakt.no/product.php?p=637556

Så bra du fikk godt vær! Vi fikk utfordret oss skikkelig, med tåke/skyer, vannrett regn og sterke vindkast, småglatte steiner/fjell og nesten ingen sikt. Men vi gjennomførte, og vi har masse gode minner tross det dårlige været. Og det å kjenne på at man takler det, er en positiv erfaring uansett. Det var samme helga ihvertfall én "redningsaksjon" (noen som måtte opp og finne noen og få dem ned) på Besseggen, og jeg hørte om et amerikansk par der hun fikk panikkangst fordi hun var sliten - de hadde ikke med seg hverken ekstra klær, eller noe mat/drikke, etter det jeg fikk høre... Muligens de som ble redda ned.

Takk @Kristian123 Kom akkurat på at jeg hadde en tom av denne, ved å skjære av halsen går Svea nedi. Den er litt avrundet i bunnen så det blir litt avstand nederst og mangler nå lokk, det er en bakdel om det skulle lekke litt fra Svea'n, men den går nedi kjelen og vil forhindre at det blir riper:-)