Vinnerliste

For 9 år siden la jeg ut på en tur utenom det vanlige. Jeg gikk i tre dager og to netter med utstyr for under 1000 kroner. Igjen og igjen spurte jeg meg selv: Hvorfor gjør jeg dette? Ikke var det et veddemål, ikke hadde jeg noe å bevise, og for å gjøre det komplett så fortalte jeg aldri noen om turen. Så hvorfor gjorde jeg det? Hvorfor gikk jeg på tur med utstyr for under 1000 kroner? Jeg har fremdeles ikke noe godt svar. (På grunn av lengde og formatering anbefales artikkelen å leses på bloggen) Utstyrshysteri Det hele startet med at jeg kjedet meg en sen sommerkveld. Jeg klikket meg rundt på nettet og havnet på diskusjonsforumet til magasinet Friluftsliv. Der fant jeg en tråd med tittelen «Utstyrshysteri», eller noe lignede. Det var den samme diskusjonen som har pågått på nett helt siden noen fant ut at det var lurt å putte en spiss stein fremst på pilen. «Trenger en skalljakke til 4000 kroner, eller holder det med billigklær?». «Da jeg startet med friluftsliv…». Holder det med en Ludviksekk til 100 kroner på tur? Noen hadde luftet tanken om en tur med utstyr for under 1000 kroner. Jeg leste, og kommenterte at en lett finner en brukt Ludviksekk til 100 kroner. Flere kommenterte med hva en kunne finne billig, og hvor unødvendig det var med skikkelig utstyr. En tanke snek seg inn i bakhodet. Jeg skrev det ikke, men der satt jeg og ga «gode» råd om ting jeg ikke hadde forsøk, og det var sikkert mange andre som gjorde det samme – snakket om ting vi egentlig ikke hadde erfaring med. Var det derfor jeg dro på tur? Tja, egentlig ikke. Saken var den at jeg hadde en gammel Ludviksekk i kjelleren, og, som sagt, så kjedet jeg meg. Et realitykonsept: Tusenkronersturen Etter å ha lest ferdig snurret tanken om en tur med utstyr for under 1000 kroner fortsatt i bakhodet. Dette kunne være en ide til en realityserie: Deltagerne får utlevert et kart med inntegnet rute og tusen kroner til å skaffe det nødvendige utstyret. I hodet mitt hørtes det ut som en god ide der og da, så jeg tenkte: «Hvorfor ikke? Jeg gjør det». Jeg fant frem notatboka, og utvidet realitykonseptet stadig mer. Noen regler må en jo selvsagt ha før en kan legge ut på tur: Du skal gjennomføre en tur langs ruten som er tegnet inn på kartet. Turen skal gjennomføres alene, og uten assistanse fra andre personer. Du får 1000 kroner, og skal selv skaffe utstyret til turen. Du velger selv hva som du skal ha med, og hvor du handler utstyret. Det skal maksimalt være 20 ting med på turen. I tillegg til utstyret skal det være med mat og en sikkerhetspakke. Dette er ikke med i beløpet, men må få plass i sekken. Det skal være med et kamera til å dokumentere fadesen. Ut på handletur Dagen etter fant jeg frem et ark, og satte opp en handleliste. Så startet første oppgave: Skaffe turutstyr for under 1000 kroner. En presenning fra Felleskjøpet er billigere en et telt, så det valget var enkelt. Det er mange steder en kan finne billig turutstyr som holder for en tur eller to. Blant mye skrot på Fretex og loppemarkeder ligger det enkelte brukbare ting. Europris, Biltema og andre billigbutikker har gjerne ting de kaller for friluftsutstyr. Går en innom et militærutsalg koster det ikke mye for gammel og brukt utstyr. Jeg startet med å ta turen til en butikk med gamle militæreffekter litt utenfor Molde. På militærutsalget fant jeg tykke ullsokker, solide støvler, en ny feltbukse og litt annet utstyr som ikke en gang forsvaret ville bruke lenger. Deretter gikk turen videre til Europris og Felleskjøpet for å se om jeg fant noe som kunne brukes på turen. 2 timer senere hadde alt jeg trengte for tusenkronersturen. Utstyrslista ved start I god Thoreau stil førte jeg nøye regnskap over alle utgifter til tusenkronersturen. Noe av utstyret lå allerede og støvet ned i kjelleren, så det sjekket jeg bare prisene på. Klær Underbukse: Sjekket billigste på Europris og brukte en fra skapet: 20 kr T-skjorte: Reklameskjorte: gratis. Ullsokker: Solide ullsokker fra forsvaret: 30 kr Bukse: Eldre modell feltbukse fra forsvaret, ubrukt: 100 kr Skjorte: Eldre modell arbeidsskjorte fra forsvaret, brukt: 75 kr Jakke: Regnjakke med kamomønster, brukt: 75 kr Genser: Forsvarets ullgenser, brukt: 100 kr Hodeplagg: Svensk feltlue, ny: 50 kr På beina: Viking slagstøvler fra militært overskudd, ubrukt: 150 kr Utstyr Sekk: Forsvarets Ludviksekk brukt av 66 Johansen fra Alta: 100 kr Sovepose: Brukt militær kneppepose med tre lag: 90 kr Kniv: Morakniv med rødt skaft fra Europris: 27 kr Presenning: Grønn, 3x5m fra felleskjøpet: 50 kr Tau: 10 meter fra Europris: 30 kr Myggolje: STOPP fra Europris til: 40 kr Fyrstikker: Hva koster en pakke? 5 kr Toalettpapir: Stjal noen meter fra et offentlig toalett: Gratis Vannflaske: Tom saftflaske, panten er 2,50, men ble pantet etter bruk: Gratis Kokekar: Hermetikkboks med spagettigryte: Gratis (mat) Regnskapet for hele turen ble: Klær: 600 kroner Utstyr: 342 kroner Totalt: 942 kroner Så med utstyret på plass, og penger til overs, var det tid for å pakke sekken og stikke på tur. Jeg fant, jeg fant Neste dag tok jeg sekken på ryggen, gikk ut bakdøra og var klar for et mikroeventyr. Det tok ikke lang tid før jeg gikk forbi noen rester etter et sauegjerde. «Jeg fant, jeg fant», sa jeg som Espen Askeladd i eventyret, og plukket med meg litt streng fra gjerdet. Strengen kunne helt sikkert brukes til noe senere. Litt stålstreng kan sikkert brukes til noe. Fem timer senere var jeg fremme ved Langdalsvannet og spente opp presenningen som en gapahuk, før jeg sanket ved til bålet. Med stor grundighet sorterte jeg veden etter størrelse og bygde opp et perfekt bål. Never i bunn, tynne kvister, litt tykkere kvister, og et godt lager av grovere kubber for å fyre ut over kvelden. Deretter var det bare å sette fyrstikken bort til neveren og se flammene spre seg. Stolt over å ha fyrt bålet med en fyrstikk fant jeg frem boksen med Spetti for å lage meg et kokekar. Først brukte jeg Morakniven til å åpne boksen, så kom strengbiten fra gjerdet til nytte. Jeg laget et hull i hver side av boksen, og bøyde strengbiten til som hank. Mens kveldens middag putret over flammene, spikket jeg en liten skje av en bjørkekvist. Skjeen fungerte bedre enn Spettien smakte, men jeg ble da mett av en liter ubestemmelig pasta imitasjon. Etter middagen rullet jeg ut min nye trelags sovepose til 90 kroner. Modell 1945, stod stemplet på trekket. Den ble et tykt og behagelig underlag resten av kvelden mens jeg lå i gapahuken og stirret inn i flammene. Bålkveld. Til slutt var veden oppbrent, og jeg krøp jeg ned i soveposen. Eller, navigerte meg frem mellom lagene, til jeg omsider fikk alt på plass, og kunne strekke meg ut. Gnagsår og leverposteikaffe Morgenen etter kastet jeg sekken på ryggen. Den kjentes lett ut, helt til den traff mine såre skuldre og frembrakte et umiddelbart flashback til aspiranten. Så inderlig godt husket jeg hvordan vi hatet Ludviksekken, og jubelen den dagen vi ble tatt opp på oppklaringslinja og fikk utlevert Reckon Pack. Reckon Pack med polstrede skulderreimer og skikkelig hoftebelte. Aldri mer skulle vi bære på en Ludviksekk med skolisser til skulderreimer. Jeg fortrengte flashbacket og satte i marsj mot Lunddalsvatnet. Turen videre gikk gjennom fuktig myr, og mine nye flotte Vikingstøvler kom til sin rett. Jeg kunne vade over små bekker og holdt meg både tørr og varm på beina. Grepet var ikke like imponerende, så da det begynte å gå nedover forsvant beina under meg og jeg endte på ræva. Etter noen timer merket jeg at støvlene, med stor iver, hadde gnagd seg inn i hælene. Etter hvert hadde blemmene vokst seg til respektabel størrelse, så etter at gapahuken var satt opp ble jeg sittende med bare føtter ved bålet resten av kvelden. Kaffekopp hadde jeg glemt på utstyrslista, selv om jeg kunne tatt med en snyltekopp uten å sprenge budsjettet. Dermed måtte jeg improvisere. En bjørkegrein med passende vinkel ble splittet og tilpasset slik at den fungerte som en hank på en tom leverposteiboks. Første koppen hadde en tydelig bismak av tidligere innhold i koppen. Leverposteikaffe. Etter et par kopper var det slutt på bismaken, og jeg kunne nyte ekte bålkaffe resten av turen. Etter turen Dagen etter lå jeg lenge før jeg pakket sammen og gikk hjem igjen. Ludviksekken ble satt bakerst i boden, og der ble den stående til jeg flyttet noen år senere. Utstyret hadde fungert fint på tur selv om jeg savnet polstrede skulderreimer, hoftebelte, telt med myggnett og gode sko. Uka etter pakket jeg sekken og reiste på fisketur i Sunndasfjella. Ludviksekken fikk stå i fred innerst i boden med alt utstyret urørt. Turen ble gjennomført med telt, skikkelig sekk og gode fjellsko som ikke ga meg gnagsår, helt uten dårlig samvittighet. På nett fortsatte diskusjonen, og redaksjonen i Friluftsliv hoppet på ideen om en tur til under tusen kroner. Det endte senere i en serie spredt ut over tre nummer av magasinet. En lignende artikkel uten beløpsgrense har også endt opp i Fjell og Vidde, der det handlet om brukt utstyr fra brukthandel. Loppemarked er enda ikke brukt, så den kommer snart. Alle disse artiklene handler om det samme. Noen som har utstyrsboden full prøver å vise at en ikke trenger nytt og flott utstyr for å dra på tur. Utstyrshysteri og anti-utstyrshysteri Debatten om hva en trenger på tur er like gammel som menneskeheten, tror jeg. Helt siden en kreativ steinalderjeger banket til en flintstein og satte den fremst på en pil har debatten rast. «Vi greide jo å fange dyr før, så hvorfor skal vi lage nye piler?», var helt sikkert den første reaksjonen fra resten av jaktlaget. Diskusjoner om utstyrshysteri er en gjenganger på nettforum om friluftsliv. I frustrasjon over at folk stadig skal ha noe nytt, forsøker noen å gjenskape utstyrshysteriet med motsatt fortegn. Dermed er debatten i gang. Utstyrshysteri eller anti-utstyrshysteri, kall det hva du vil. En trenger ikke å bytte jakke hver gang det kommer en ny farge. Samtidig er det like meningsløst å hevde at en ikke skal kjøpe kvalitetsutstyr. Det er mulig å tenke kritisk over hva en har behov for, uten å gjenskape utstyrshysteriet med motsatt fortegn. Det handler om å velge det en selv er komfortabel med. 9 år etter tusenkronersturen Jeg fortalte aldri noen hele historien den gangen jeg var på tur, men lot den støve ned i turdagboka. 9 år senere ligger jeg med feber og leser i den gamle turdagboka fra 2005. Mellom en tur på Hardangervidda og Dovrefjell finner jeg notatene fra turen. I turdagboka står historien med realitykonsept, detaljert budsjett og tanker om utstyrshysteri. 9 år senere tenkte jeg det var tid for å dele historien, til skrekk og advarsel for andre som måtte ha lignende tanker. Jeg vet enda ikke hvorfor jeg gikk turen. Det eneste jeg er sikker på er at jeg brukte flere hundre kroner på utstyr jeg aldri brukte igjen. Og så kjedet jeg meg den uken. Vis hele artikkelen og flere historier på bloggen

Vet ikke om Finn var funnet opp en gang da jeg gjorde dette. Var tross alt i 2005. Brukte heller ikke så lang tid på å planlegge, eller tenke. Er som det står i teksten. Jeg leste på nett, tenkte over saken, noterte ned 20 ting jeg trengte og brukte noen timer på å handle dagen etter, og så var det ut på tur. Ren impulsen en uke da jeg kjedet meg. Fabuleringen om realitykonsept og slikt var et resultat av litt for mange kopper kruttsterk kaffe mens jeg var på tur Jeg er klar over at du har startet en tråd om utstyrshysteri her på Fjellforum. Historien er ikke rettet mot din tråd, men startet som en impulstur etter en diskusjon på det gamle forumet til friluftsliv.no. Turen ble gjort i 2005, og alt som står over (med unntak av siste avsnitt og litt lett redigering) ble notert i turdagboka den gangen. Om jeg hadde et mål om å vise noe med turen, eller historien, var det nettopp det du selv skriver. Utstyrshysteri og anti-utstyrshysteri er like meningsløst. Det står også i teksten: Så får jeg heller beklage om noen føler seg støtt av mine overdrivelser og anstrengte forsøk på humor når jeg nevner steinalderjegeren og pilspissen.

Var på tur til Austlendingen 812 moh i kveld, fantastisk solnedgang. 2 timer 15 minutt opp, ca 1 time 45 minutt ned. Blir nok bedre sko samt noko varmt å drikke neste gong. Tok ein selfie og nokon fleire bilder på turen, sjekk https://www.flickr.com/photos/erlnd/ om du er interessert

Du får skylde på Jesus. Rart at de spikret datoen han ble født, mens kvelden han tok reper'n varierer med en måned frem og tilbake

Jeg ser ikke annen råd enn at du får ta av deg fjellskoa og sette ølboksen oppi dem. Går ikke dette, får du vente med ølen til du er klar for en halvliter på styrten.

Tenkte å komme med en oppdatering på prosjekt; Trepulk. Jeg landet vel i og for seg på tjærebehandling fordi dette var det jeg hadde gjort med pulken tidligere og at det var svaret @crunch fikk fra folket på Segebaden. Funker det for dem, funker det for meg. Først tok jeg en skikkelig pussejobb med diverse graderinger på sandpapiret. Så ble meiene maskert og Tjære og Balsamterpentin funnet frem. På første strøk var blanding ca 50/50. Nå hadde hele pulken fått et strøk og var blank og fin. Tjæra trekker inn i treverket, men tørker ikke. Det overskytende må brennes inn ellers blir det bare klin. Jeg gjentar det hele slik at pulken får 2 lag. Selv etter god innsats med varmluftpistolen kjennes overflaten langt fra glatt ut. Jeg velger å "glide" pulken for bedre gli og legger på ett par lag og i tillegg pusser jeg ned meiene så de også blir glatte. Jeg sier meg fornøyd med resultatet etter denne behandlingen og mener nå pulken er klar for påsketur. En kan si mye godt om dagens pulker i plast/glassfiber både når det gjelder gli og vekt og Segebaden slår dem nok ikke på det. Men er det en ting som utmerker seg med Segebadenpulkene så er det skrogets form. Sideveggene er på en fin måte strukket utover og gir en fantastisk stabilitet. Du skal faktisk ha ganske høyt tyngdepunkt før denne pulken legger seg på siden. Så kommer du over en gammel pulk så skal du vite at den gir deg mye tilbake om du gir den litt kjærlighet og omtanke.

Ettermiddagstur til Storeknuten i dag. Måtte nyte godværet mens det enda varer. Var litt for sene til å få myk snø ned igjen, begynte å fryse på så ble noe hardt, men flott tur uansett og god trim

Hei! Sjekk ut denne: http://kystled.no/kystleder/kystleden-i-nord-rogaland-og-sunnhordaland.html Med kystledbåten på Bjoa er Romsa godt innenfor rekkevidde. Der finner du kanskje ro, men båtfolket inntar snart øyene for sommeren. Teltplasser er tilgjengelig flere steder på øyene. God påske! EirikW

Var i Stussdalen for å sjekke forholdene i dag, då eg er i omtrent samme situasjon som deg. Kun snøflekker igjen der sola ikkje når til, men tynn is på sætravatnet. Synes området var så fint at min neste tur går garantert der. Er bilvei og parkering heilt opp til sætrevatnet, er på privat område så ta med kontanter for parkering. Nedre sætrevatnet, ved den nedbrente bjørn west-hytta. Fleire bilder her http://imgur.com/a/ElcrY

Hei. Siden jeg jo er særdeles kritisk til utstyrshysteriet jeg mener rir frilftslivet, var jeg vel litt kategorisk i mitt innlegg. Ser poenget ditt. Men jeg mener at en som drar av gårde på en tur over flere dager med det utstyret du beskriver burde tenkt seg om. Skal du på langtur, må du ha riktig utstyr. Men det behøver ikke koste skjorta.

Saitaris på vinteren - uten tvil. Rommerlig inni, og god plass i ytterteltene. Eneste minus med Saitaris er vekten. Bruker vel ca 8-10 minutter på å sette det opp alene. Men man kan sikkert bruke både kortere og lenger tid.

Nå er jo undertegnede tilhenger av litt nøkternhet når det gjelder utstyr til friluftsliv. Å latterliggjøre meningsmotstandere er et kjent triks. Prøver du å få folk til å tenke over hva slags utstyr de trenger til friluftsbruk, blir du slått i hardtkorn med steinaldermennesker. Jeg vil påstå at artikkelen som er utgangspunkt for denne tråden er fordummende. Drar du på langtur, sørger du selvfølgelig for at du har utstyr som duger. Å gå 30 år tilbake i tid, og bruke utstyr fra den tida som sannhetsbevis for at vi som kritiserer dagens utstyrhysteri som unødvendig, er for dumt. Selvsagt har verden gått framover. Men det bør ikke forhindre noen i å tenke over sitt eget forbruk, også når det gjelder friluftsliv.

Hei Så orreleik i helga. 5 haner og ei høne. Hanene slåss så fjæra føyk Dette var på fjellet ca 700 m.o.h mvh Jens Petter

Applaus! Applaus! Litt sitter det visst igjen like vel. Jeg kan være enig i at mange speidere i dag ikke besitter så mye kunskap om taverk som vi kanskje skulle ønske. Mange av dem er nok bedre bevandret i de hellige skrifter enn i Det Bestes naturleksikon. Når det gjelder barduner på telt så kommer det selvfølgelig helt an på hva slags vær man er utrustet for å tåle, og da må selvfølgelig også utstyret være deretter. Jeg har opplevd mye forskjellig vær, men aldri så galt at utstyret ikke har holdt, heldigvis.

Jeg var på orrleik i går, og det var masse liv http://uteligger.com/wordpress/?p=1483

Bergans har en Alpinist Lady på 100 l - har ikkje prøv den sjøl, men en damesekk bør vel kunne pass i rygglengde.

sjekk ut Stussdalen ved Romarheim, Ellers er det gode muligheter i Fusa.

Hei, Anbefaler å starte med orrfuglleik hvis du aldri har vært på leik før. Tiurleik er rosinen i pølsa, for viderekommende, vanskelig å finne og godt bevarte hemmeligheter i sentale strøk... Storfuglen er ikke langt unna orreleiken og er du heldig kan du oppleve gamlefar på eller bak en av kollene rundt orreleiken. Er det snø finner du mye fuglespor på aktuelle myrer. Leter du i områder i nærheten av Oslo finner du mest spor etter folk: Huker eller rester av huker i utkanten av myrene. Myrnavnene på kartet røper også mange gode spillplasser. Orremosen, Fugleleiken osv. Vis respekt for fuglene, legg deg inn i skjul i utkanten av myra før kl 21 om kvelden. Min erfaring er at fuglene kommer seilende inn og setter seg i trærne rundt myra rundt kl 23. Spillet starter vel rundt kl 0400 og varer ofte helt frem til kl 09. Selskapsblære er et must! Fuglene er vare og stikker hvis du viser deg frem med bevegelse eller lyd. Tarp/huk med god dybde og gjerne et lett kamonett i fronten er bra skjul, da kan du se det hele fra soveposen, Jeg var ute sist helg, lette og fant frem til en spillplass jeg ikke har vært på før. Dit skal jeg neste helg. Her har du en kort rapport fra en leik i fjor, på bildet får du et inntrykk av huken og utsikten over myra. Lykke til!

Ja eg ser at eigenvekta er noko høg på desse sekkane. Som regel brukar eg pulk, eller Lowe Alpinesekken min som er nokså stor. Det eg ser er at når eg skal kombinere overnattingsturar på meir enn eit par døgn, i terreng ueigna for pulk, med til dømes breutstyr ( der eg gjerne vert pakkesel for tau osv), så kjem den litt til kort. Eg greier nok akkurat å få det til, men då er den stappa, med alskens dill på utsida. Hadde ein tanke om å finne ein der eg fekk det meste nedi sekken, men det er Ikkje sikkert det går @krokavatnet. Skal seie frå om kva det endelige resultat blir

Eg er heller ikkje den som sparar på knea når eg pakkar sekken. Ofte vert det fleire soveposar, mat for ei veke, klede for to, fiskeutstyr, telt og anna på min rygg, men min Bora 95 er stor nok til det. Dette er berre meint som eit innspel - kor stor sekk ein vil ha er sjølvsagt svært individuelt. Personleg tykkjer eg det er stor stas å ta seg fram i terrenget med stor bør og kjenna at kroppen fungerer! Problemet er vel at utvalet av store sekkar er ganske så avgrensa anten ein ser etter kvinne- eller herresekkar. Når det gjeld Aplinist så vurderte eg ein slik sjølv ein gong, men enda opp med Arc'teryx. Årsakene til det var at Alpinisten har vél breie skuldereimar, noko eg trur er ei ulempe om ein skal bruka sekken på ski. Vidare er eigenvekta på desse modellane ganske høg. Gje oss ein lyd når du har kome fram til noko i utstyrs-småskogen.

Nå vet jeg ikke helt hva du ser etter. Ute med sjøen, lange gåturer, snø/ski, hvor langt er du villig til å reise eller hvor lenge du skal være borte? I Tysse kan du klare å holde deg nede i skogen. Østsiden av Osterøy. Ute på Os er det jo også mye turterreng under tregrensen. I Bergsdalen er det snø nå, men du kan velge deg ruter/områder som er under tregrensen.

Jeg vil også skryte av Dan på Segebaden, jeg ringte i dag og etterspurte kombinertdraget de har (til både hund og menneske), og siden deres norske forhandler ikke hadde dette inne fikk jeg bestille direkte fra dem, og fra sykesengen gjorde han alt for at jeg skal kunne få pakken før jeg reiser på fjellet til uken. Veldig fornøyd med servicen!! Og veldig fornøyd med å ha funnet et drag som jeg faktisk kan benytte både til meg selv og til hunden. Man må riktignok bytte de ytterste leddene, men det er peanuts. I forhold til å gå med bøylen til hundedraget i ryggen eller magen, evt at endene på menneskedraget stikker i sidene på hunden. Gleder meg til tur!!

Hei Vanskelig å finne noen som er større enn den du har. Gregory har modellen Deva 85 eller Petit Dru 72-93. Sistnevnte koster "skjorta". Lykke til med letingen mvh Jens Petter

Jeg har forminsket bildene før jeg har lagt de ut pga av treig opplasting på linja her. Alle er nå slettet og Jeg har opprettet en egen bruker som heter Fotokonk. Med denne er alle bildene blitt lagt ut på nytt uten noen forandringer. Har bare skiftet navn på filene for å kunne organisere det hele. Ser alt ok ut nå? Det er noen som ikke har fått godkjent bildene sine. Man må være aktiv registrert bruker (minimum 5poster) Bildene må være tatt i oppgitt tidsrom. og kvaliteten må være tilstrekkelig for bruk til kalender. Dvs at det antagelig bør være en filstørrelse på over 1 megabyte minimum. Det har vært forespørsler om A2 kallender og da er egentlig ikke 1 megabyte nok heller.

Sikkert mulig å fiske med, men bare så vidt. Men hvorfor i alle dager kjøpe noe billigræl å ødelegge fiskegleden med når tanken er å kjøpe noe bedre siden? Legg litt mer i snella enn stanga. shimano forcemaster til 299 hos villmarksbutikken fungerer fint. Og ei snelle til mellom 500 - 1000 så har du noe som er mye mye bedre.

Funker bra i sprekker i fjell og tre, men på soverommet må panelet og listverk være av tvilsom karakter dersom kamkiler skal sitte.....

http://www.youtube.com/watch?v=dIyVmHUC8Kw Trango tower

Ikke smart å legge opp til kalde netter nei, - livet er for kort til å fryse! Kjøpte selv en LT for å ha til sommeren. Jeg har en innerpose sydd av Devold Expedition-stoff som lett blir med i sekken sammen med sommerposen (LT) dersom det ligger an til kalde netter... Er du usikker på kulda; kjøp en varmere pose enn LT

Enig i det å bytte kroken. Den har mye liv i seg. Tror den trigger rovfisk med den "vinglete" gangen. Fin på sjøørret også! Jeg bruker den ikke i elv, bare i stillestående vann. Den kaster godt i medvind, men mot vinden blir den helt uberegnelig.

Stanga du har funker helt fint til mange typer fiske. I skogsvann, bekker og småvann på fjellet helt topp. Skal du fiske i større vann og etter stor fisk hvor det er aktuelt med tyngre sluker ville jeg valgt ei lengre og kraftigere stang. ca 10 fot 5-25g kan være et greit utgangspunkt, da er den lang nok til fluedupp også. Som snelle til stanga du har passer det fint med ei i 1000str. Kjøper du ei stang i tillegg som beskrevet over kan du velge 1500 og bruke snella til begge stengene. Du må nok regne med å kutte snøret når du skifter spole. multi i 0,10 til stanga du har, 0,12 til ei litt kraftigere passer fint. Gjerne med monofortom 0,20-0,25. Mono er ok til bunnmeite med mark. Ser du foretrekker todelt, men synes du bør vurdere flerdelte. Har selv blant annet ei 5-delt lawsonstang på 9-fot, knallstang.Mye enklere under transport. Tenk å gå gjennom fjellbjørkeskogen mei ei antenne av ei stang stikkene en liten meter opp fra sekken, tungvint og stangødeleggende. Det meste av det du får kjøpt i dag er gode stenger. Kjøper du en pakke med stang og snelle kommer du langt med 1500 -2000.