Vinnerliste

Som ivrig leser og følger av tråder og innlegg på Fjellforum, er det én ting som slår meg; nemlig opptattheten av utstyr. Jeg kan godt skjønne at dette er viktig når en skal krysse Antarktis, men for noen dager i norsk utmark synes dette meg noget overdrevet. Her diskuteres skallbekledning, soveposer og underlag over en lav sko, selv om det bare gjelder en ukestur i vanlig, norsk natur. La oss nå heller rette oppmerksomheten mot naturopplevelsene vi søker og glem alt det fancy utstyret noen tror de trenger for å oppleve dette. Leve det enkle friluftslivet!

Det ser ut som om det bare er jeg som fortrekker litt tykkere flasker. Men, om en stund når det bare er tynne flasker å få, da tenker jeg du angrer da og sier; " At jeg ikke hørte på torø". Så da så!!

Monsen ble frisk, men vet man at dette er på grunn av behandlingen hos Norsk Borreliose senter? Siden effekten av behandlingen ikke er vitenskapelig dokumentert vil slike historier som Monsens bli oppfattet som bevis. Denne typen "bevisførsel" finner man i alle former for alternative behandlinger. Kopping, homeopati og gud veit hva.. Borreliosesenteret (og Monsen) tar ikke så store sjanser med Monsens helse ved å pøse på med antibiotika. Det er langtidsvirkningene på hele det norske folks helse som står på spill om denne praksisen brer om seg. Denne formen for antibiotikabruk gir meget store sjanser for utvikling av resistente bakterier, noe som kan medføre langt større samfunnsmessige konsekvenser på sikt. Den dagen man ligger på sykehuset med en infeksjon som ingen antibiotika biter på, kan man sende en varm takk til Borreliosesenteret og tenke på at det var godt at noen kanskje ble friske av den voldsomme antibiotikabruken... Men igjen, for ikke å bli misforstått: Ønsker Lars Monsen (og alle andre som er syke) alt godt!

Jeg begynte denne tråden med å fortelle om min lengste natt i sovepose, men den var faktisk ikke den verste! I voksen alder hadde jeg endelig investert i en skikkelig vintersovepose, og gledet meg til å prøve denne ute under kalde forhold. En ny romjulstur var planlagt, og det var meldt mer enn 20 kuldegrader på Skrim. Siden forrige tur hadde jeg både stiftet familie og skaffet meg hund. Hunden hadde kortvokst pels og var av det pysete slaget, både en frysepinne og redd for bål (en uheldig kombinasjon). Får å få permisjon fra familieliv i romjula, måtte jag ta med hunden. Den var vant til å ligge mellom bena mine på hytte- og teltturer, så jeg tenkte det skulle gå bra å dele sovepose. Denne gangen fikk vi fyr på bålet, og kunne sitte oppe og mimre om tidligere turer. Bikkja la seg 5 meter unna og frøs hele kvelden, så han ble glad da jeg dro fram soveposen. Han kravlet villig ned i mellom bena mine og vi fikk raskt varmen i den flotte vinterposen.... Litt vel varme etterhvert. Hunden fant etter 10 min ut at det var på tide å kjøle seg ned, og begynte å kravle ut. Ganske trangt i posen, så han ble enda varmere på vei ut og fikk panikk og klorte seg vei mot åpningen. Vel ute la han seg ned i snøen og koste seg der... i 5 min, så var han kald igjen og stakk snuten ned i åpningen min. Det var som sagt over 20 kalde, så jeg hadde ikke noe valg annet enn å slippe han inn. Jeg prøvde å ligge med åpen sovepose, men det ble for kaldt, så denne prosedyren gjenntok seg hvert 10 minutt gjennom hele natten. Det ble null søvn på verken meg eller bikkja, og siste turen han fikk være med på vinterovernatting.

Jeg er ny på forumet og dette er min første utstyrsrapport. Jeg bor jo lidt syd for grensen, så jeg håper lidt "nordisk" går greit når mit norske ikke strekker til Jeg har en Kajka 100 og har brukt den på tre lange sommerture. Bæresystemet har været bra. Nemt at innstille -også rygglengden- og god overførsel av vekten til hoften. Omennskjønt hoftebeltet på slutten av turene plutselig ikke kan spennes nok inn og har det med at gli litt ned. Den store frontåpningen gjør det nemt at pakke og er super praktisk når en skal finne ting mens man er i teltet. Åpningen lukkes med to kraftige YKK glidelåse i siderne, samt borrelås i toppen og har ikke på noe tidspunkt vist tegn på svakhet. På hver side av sekken er en innbygget utfoldelig sidelomme og en nettlomme. Nettlommene er gode og man får nemt fat på både GPS, kamera, drikkeflaske og annet imens man går. Sidelommene ta opp noe plass inne i sekken når de er fylt opp. Topplokket har flere rom og kan fint brukes som rumpetasker. Jeg har kun et alvorlig punkt hvor jeg ikke mener sekken har holdt mål. Det er på baksiden ved bunnen, hvor sekken er heftet til bæresystemet. Der er ganske enkelt gået hull ved begge sømme. (Se foto) Men ellers er den en fin turkamerat. Håper dere kan bruke dette

Tror nok også det er hva Monsen vil hevde, men det er nettopp slike raske slutninger som de alternative/pseudovitenskapelige lever av. Som det står nå, er det ikke sikkert om det var/er borreliose eller om antibiotikakuren i det hele tatt virket. Vi vet ikke, men krysser fingrene og håper i det lengste at det var noe som gikk over av seg selv og at Monsen kanskje plukket opp en av de andre av myriadene av småliv som trives så godt i mennesker. Et litt ufarlig eksempel: alle rådene mot hikke hjelper. Det er mange nok med hikke som prøver rådene til at tilfeldighetene gjør at hikken din slutter akkurat mens du står på hodet, drikker et glass sukkervann og synger Marseillaisen. "DET VIRKET!!!" Men det virker neppe neste gang. Absolutt. Det føles alltid bedre å gjøre noe selv om det er feil, enn å vente og se. Det er helt naturlig og ikke noe å skamme seg over, men lurt å ha i bakhodet før man løper til de snille, koselige, engasjerte kvakksalverne. Søkes: Snill, koselig, engasjert lege som samtidig greier å ha et objektivt, vitenskapelig, ærlig syn på helsen til lett bekymret primat. Kunnskap om logiske feilslutninger og kjappe koblinger i stressede situasjoner en fordel. Må ha smakfullt innredet venterom og kontor. Hint av kommunalt grågrønt er diskvalifikasjon. (Nei, trenger ikke vedkommende i dag, men bedre føre var...).

Man snakker om dokumentasjon. Pasientanektdoter er ikke dokumentasjon eller evidens. Om pasientanekdoter hadde styrt medisinens utvikling hadde kvikksølvbad fortsatt vært førstevalg for behandling av syfilis. Anekdoter fungerer i religion og tro, ikke i vitenskapen. Det finnes ingen evidens for at Norsk Borreliosesenter sin praksis virker. En frisk Lars Monsen er ikke bevis. Det finnes derimot evidens for at overdreven antibiotikabruk kan få alvorlige følger for individet og samfunnet rundt. Jeg stusser litt på enkelte i denne tråden som retter meget hard skyts mot Christoffer Clausen lurefakseri av det norske folk, går i forsvarsposisjon for Rolf Luneng og Norsk borreliosesenter. De er begge tåkeleggere og driver med svindel. Forskjellen er at Clausens opplegg kun gir en plenumskuffelse, imens Lunengs praksis er direkte farlig.

Jeg har tidligere vært på en del overnattingsturer alene, men da bare en natt. Jeg går mye dagsturer alene, men også mange kortere turer sammen med venner. Ettersom vennene mine her jeg bor nå har liten interesse av turer utover dagsturer og koslige hytteturer har jeg sakt at til sommern blir det ukestur (+/-) alene. Det er ingen som tviler på kunnskapen eller ferdighetene mine, men alle reagerer på at jeg skal gå alene i fjellet. Foreldrene er selvfølgelig på "tenk hvis det skjer noe". Den er forsåvidt grei, og noe som selvfølgelig bør tenkes gjennom. Men så kommer alle spørsmålene om hva jeg skal gjøre, om det ikke blir ensomt, skummelt og gud vet ikke hva. Samtidig kjenner vi alle sammen menn (litt eldre enn meg) som går turer alene og ingen reagerer på det. Hvorfor er det forskjell? Er det noe rart med ei jente som syns det er greit å gå alene? Har samfunnet innprenta i oss at jenter ikke skal være alene? Hva er forskjellen i at jeg går dagsturer alene og lever alene hjemme i leiligheta mi mot at jeg går alene tur på fjellet og sover i telt? Hvorfor er jeg hu asosiale skrulla (en kommentar jeg forøvrig er halvhumoristisk ment og jeg ikke tar meg nær av, jeg bare lurer på hvorfor) når jeg vil tilbringe en uke i naturen alene, mens det er helt naturlig at menn gjør det samme? Det er foresten veldig hyggelig med tur sammen med folk også altså, så ikke missforstå hehe

Det har vel gått opp for folk at dersom man kjøper kvalitet har man pålitelig utstyr som varer lenge, og i tillegg får man gjerne en bedre opplevelse på selve turen. I tillegg har mange bedre råd enn før, og turutstyr er ikke det verste man kan bruke penger på.

Januar-bilde: Ettermiddagslys.

Jeg er enig i at det nok går over styr for noen, og jeg er veldig for det enkle, avslappede friluftslivet. Uansett hva slags klær og utstyr man har så blir turen stort sett en fin opplevelse uansett så lenge man ikke skal på ekspedisjoner. Og det er jo opplevelsene som er det viktige her! Samtidig har jeg, som nok mange andre, en viss interesse for å lese om ulike typer klær og utstyr og sjekke dette litt ut i butikkene, og gjerne diskutere og høre andres erfaringer. Det tror jeg skyldes at det er litt gøy å ha ordentlig utstyr som fungerer bra når man skal på tur, og det å lese om ulike typer utstyr blir nok for mange en liten del av hobbyen. Ser ikke noe galt i det. Men det viktigste for meg er det økonomiske. Ting som skallbekledning, yttertøy generelt, fjellstøvler, ryggsekk, telt, brennere og slikt er alt i fra dyrt til svindyrt. Jeg har bare råd til én storsekk, ett sett skallbekledning, ett telt osv. Da blir det viktig å sjekke det grundig ut på forhånd så man ikke ender opp med å få lav verdi for pengene man bruker, synes nå jeg. Når jeg først kjøper ett telt, en storsekk eller en gore-tex jakke har jeg ikke økonomi til å kjøpe noe annet et halvt år etterpå fordi det jeg først kjøpte ikke holdt mål. Allikevel vil jeg si at jeg tror det meste som selges i dag av anerkjente produsenter er av god kvalitet, så kanskje det handler mer om å føle seg trygg på at man gjør et godt kjøp...

Man skulle tro mange skulle ut på storekspedisjon ja... Men på den annen side: Norske priser er jo til dels helt vanvittige, og da er det vel fler som vil være sikre på at nettopp det man kjøper er noe som man kan få nytte av i lang tid fremover? Her i huset har vi utstyret som trengs, slik har det vært i flere år og jeg ser ingen grunn til at det skulle endre seg de nærmeste årene heller. Selv så er jeg ganske fornøyd med å ikke bruke mer enn drøyt to hundre kroner i året i snitt på friluftsutstyr.

Så kan man jo saktens spørre hva som ikke er kinesisk kopivare. Svært mye av det som selges av diverse merkevarer er rene, billige OEM produkter som man bare setter eget merkenavn på og selger dyrt Hadde f.eks en jaktradio engang som ble solgt som Motorola og 3-4 andre kjente merkenavn...helt klin like, og produsert på samme fabrikk..tydelig at innkjøpere hadde vært på handletur isteded for at de produserte selv.

Jeg, svigerbror og en nevø skulle en sommer til ett fiskevann og planen var å overnatte i en gamme som faren til nevøen hadde pekt ut. Jeg orket ikke ta med sovepose siden planen var og ligge "innomhus" på en brisk med vedovn. Gammen fant vi aldri, uansett hvor mye manngard vi gikk. Vi gikk og fisket i stedet. Utover kvelden tok de andre to peningene og la seg i hver sin sovepose. Jeg som var uten orket ikke å legge meg. Det var en fryktelig kaldt finnmarkssommernatt. Garantert under 10 grader med god nordavindsvind, som attpåtil økte på. Tenkte at jeg får fiske rundt (ikke sove) fordi det fristet ikke å legge seg og småhutre. Gikk og fisket. Etter ett par timer klarte jeg det kunststykket å skli ned i vannet, helt opp til skrittet. Hadde ikke ekstra bukse med, men hadde ett par gensere ekstra. Hva nå tenkte jeg? Lånte alt av utstyr jeg fant i leiren og bygde en vindskjerm. Tømte storryggsekken min, tok en genser på som bukse og den andre tullet jeg rundt beina og la meg med føttene inni ryggsekken. Sekken rakk meg opp til rompa. Var frosen også på overkroppen så jeg tok armene og lurte de ut av ermene på jakka og pakket de inntil overkroppen innafor jakka. Det hjalp og jeg sovnet etterhvert. Etter noen timer våknet jeg av en glidelås som åpnet seg, det var en av kompisene i soveposene. Jeg var passelig lemster, kald og frosen og innelåst inni jakka, og klarte ikke selv å åpne glidelåsen og kneppingen i front på jakka. Måtte be kompisen og hjelpe meg å åpne jakka for å komme meg ut.

Jeg synes ikke dette er provoserende men bra og fremtidsrettet. Kart er aldri ferdig en gang for alle. For noen år siden påpekte jeg noen feil i kartene til Statkart. Til å begynne med var de veldig avvisende, og nektet for at de hadde gjort feil. Men en av sjefene med vett i skallen fikk saken, og takket for opplysningene. Som takk for hjelpen kunne jeg velge fritt 4 stk kart i 1:50 000 serien. Det er bra at kartverket stiger ned fra sin høye hest og lar menigmann bidra. Folk må bidra, og ikke syte og klage.

Ikke min verste natt i sovepose, men en historier fra noen kompiser på telttur. Per, Pål og Espen satte til livs store mengder drikke på kvelden før de skulle legge seg i teltet. Espen drakk for mye. Per og Pål ble redd for at han skulle kaste opp i løpet av natta, og la han i soveposen rett utenfor teltet. På natta våkner Espen og kjenner har må kaste opp. Han famler etter glidelåsen, drar den opp, stikker hodet gjennom glidelåsåpningen og spyr av full kraft... Uflaksen er dessverre at han stikker hode INN i teltet for å spy. Æsj!

Dette bildet er lagt inn i avstemmingen for desember litt etter fristen. Erstattet det stående bildet han hadde lagt inn tildigere.

For å oppklare: tenkte meg på fjellet, utenfor oppkjørte løyper. Med stålkanter på skia og sekk på ryggen.

Hadde tatt med nyanskaffet kjæreste på orreleik i Nordmarka en gang på åttitallet. Det var vel ned mot null, tenker jeg. Hun sa hun hadde sovepose, men den greia hun dro opp av sekken kunne vel knapt gå under betegnelsen lakenpose.. Etter noen minutter ville hun oppi posen min. Vi gjorde et forsøk, med resultatet at glidelåsen spjæra. Det ble å gjøre det beste ut av det, men tynne åttitalls celleplastunderlag og åpne poser gir ikke allverdens komfort. Forholdet kjølnet parallelt med kroppstemperaturen i løpet av natta, og jeg har verken sett eller hørt fra henne etter at hun gikk av Maridalsbussen på Bjølsen..

Stadig like forvirret. da askeavkok var på topp, var det dusinvis av historier om folk som ble friske. Hva er begrunnelsen for å påstå at historiene fra boreliosepasienter er mer troverdig enn historiene til de som drakk askeavkok?

Du påpeker min unge alder og uttaler at mitt forholdsvis korte yrkesnærvær (les: ung og naiv) gjør at jeg ikke makter å se grånyansene lik øvrige i denne tråden. Det er hva jeg vil kalle lærebokeksempel på hersketeknikk, bevisst eller ei. For øvrig er det fullstendig feil at eldre, "more seasoned" leger har et mer nyansert syn på evidensbasert medisin. Tror du Lunengs største kritikere er unge leger? Tvert imot er det ofte spesialister i almenn -og samfunnsmedisin som advarer og roper ut mot alternativ, udokumentert og potensielt farlig praksis. Jeg forstår hva du forsøker å påpeke og hvor du synes jeg tar feil. Saken er imidlertid den at jeg er grunnleggende uenig. Ignaz Semmelweis beviste sin teori med studier som hadde rimelig klar konfidensintervall, og man var ikke i tvil om de revolusjonelle resultatene. Selv om Luneng i fremtiden mot formodning klarer å presentere forskning som forsvarer hans praksis, vil det han gjør i dag uten dokumentasjon fortsatt være galt, nettopp fordi vi har klare bevis for at enkeltmennesker helse og bakteriell økologi i samfunnet ikke har godt av en slik uvettig antibiotikabruk. Og dette selv om det i ettertid skulle vise seg at han hadde rett i sine teser. Det er dette som er kvalitetsikring i hvordan leger øver sitt arbeide, og at man ikke skal bruke pasienter som prøvekaniner. I dette tilfellet også med klare helsemessige farer for individet og samfunnet rundt. Hva har det å si at andre i legestanden har fått smekk av helsetilsynet? Blir det da mindre alvorlig det den enkelte advares for? Med "mange" lurer jeg også på hvor du henter dine tall fra, da det er stor forskjell på tilsynssaker og advarsler. Slik saken står i dag har Luneng presentert like lite dokumentasjon som en hvilken som helst alternativ utøver, i.e. null. Jeg gjør faktisk mitt beste for å unngå å angripe person i debatter. Jeg beklager om du føler jeg gjør det mot deg. Jeg mener Rolf Luneng er et "utskudd" i den form av at han bedriver en praksis man vanskelig kan forsvare og spiller hasard med pasienthelse. Han tilhører heldigvis ikke flertallet, derfor begrepet utskudd. Dette står jeg ved, men jeg noterer dine innvendinger og kan forstå at dette kan virke sleivete. Jeg viser igjen til en glitrende kommentar (synes jeg) i Aftenposten om akkurat denne spesifikke saken og avslutter med et sitat derfra: "-Når retningslinjer for behandling skal endres, må det skje på grunnlag av evidensbasert medisin og fagfellevurdert forskning, ikke anekdoter og følelser." http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Den-politiske-flatten-7050611.html

Merkelig hvordan begrepet "arroganse" hyppig blir slengt ut under sånne diskusjoner. Jeg tolker det best som dårlig skjulte forsøk på hersketeknikk og bidrar hvertfall ikke til saklighet. Jeg har da vitterlig aldri sagt at evidensbasert medisin er at man sitter på "den eneste rett sanne lære og bevisførsel". Wikipedia har en grei definisjon: http://no.wikipedia....sbasert_medisin Jeg påpeker at alle seriøse aktører i min yrkesgruppe forholder seg til evidensbasert medisin. Dette kunne jeg skrevet flere sider om, men kort fortalt vil det si at, i den grad det er mulig, skal medisinsk behandlig bygge på vitenskapelig metode, teset og utprøvd gjennom randomiserte studier og metaanalyser. Selvfølgelig har man ikke evidens for all behandling man foretar seg i Norge, dette gjelder vel spesielt i allmennmedisin. Men i den grad det er mulig skal dette etterstrebes, og GJØR det, av en samlet legestand. Å kalle Rolf Luneng og Norsk Borreliosesenter for utskudd står jeg ved. Nettopp fordi det er disse som er smålige, som utsetter mennesker og samfunn for hasardiøs, eksperimentell behandling uten noen som helst bevisførsel for effekt annet enn pasientanektdoter, gjerne referert i Dagbladet. Det kan også nevnes at Luneng har fått smekk på lanken fra helsetilsynet for å ha utsatt MS og Parkinsonpasienter for unødvendig, hasardiøs medisin. Og dette gjør han helt uten evne til egen selvkritikk. Jeg er veldig glad for at du sier, og du har helt rett i, at helsevesenet ikke vet alt og ikke kan alt, og at man stadig må revurdere og korrigere sin lære. Det er det som skiller evidensbasert medisin fra alternativ medisin; Man har en praksis, men så kommer en analyse med evidens som påpeker svakheter ved denne praksisen. Man velger så å endre praksis, slik at faget er i stadig fremgang og forbedring. Å drive en praksis uten noen som helst evidens bak sine gjerninger, slik man gjør ved borreliosesenteret, DET er arrogant. For å understreke mitt standpunkt og tilbakevise min "faglige arroganse" vil jeg gjerne gjenta noe av det jeg skrev i en tidligere post i denne tråden: Jeg er stor fan av Lars Monsen, har lest samtlige bøker av ham og sett Canada på tvers et tosifret antall ganger. Likevel sitter jeg med miksede følelser etter å ha sett han på Lindmo og fått med meg noe av etterspillet. Besserwissermentalitet skal jeg holde meg langt unna. Nettopp fordi det er, slik flere her nevner, mye vi enda ikke vet ifht borreliose og nye tester/behandlingsmuligheter vil forhåpentligvis komme i fremtiden. Jeg er helt enig med Trine Reins respons til kritikerne; man bør med selvsyn ha undersøkt pasienten før man uttaler seg bastant om diagnosen. Min bekymring som lege, og som Aavitsland og Ljøstad påpeker, bør likevel vies oppmerksomhet. Vi har her en mann ved Norsk borreliosesenter, Rolf Luneng, som benytter en høyst uspesifikk men meget sensitiv test for å påvise borrelia. (i.e. den er nokså ofte positiv, uavhengig av borreliose). Det som ikke kommer frem i media er Lunengs hasardiøse omgang rundt pasientbehandling, og han har tidligere fått advarsel fra helsetilsynet. Det er en grunn til at man har evidensbasert medisin, og det er ikke for å fostre forståsegpåere slik mange liker å si. Om vi skal behandle tusenvis av menneskers uspesifikke leddsmerter med antibiotika, hva slags konsekvenser vil dette ha? Foruten direkte bivirkninger av behandlingen vil dette bidra sterkt til resistensutvikling (Norge er et av få land igjen i Europa hvor antibiotikaen penicillin er førstevalg ved halsbetennelse). Dette vil igjen medføre økt morbiditet rundt andre sykdommer, slik som lungebetennelse og sårinfeksjoner, fordi vi vil ha mer motstandsdyktige bakterier. Jeg mener at testene til Norsk borreliose senter ikke er sikre nok til at vi kan pøse på med antibiotika.

Jeg er stor fan av Lars Monsen, har lest samtlige bøker av ham og sett Canada på tvers et tosifret antall ganger. Likevel sitter jeg med miksede følelser etter å ha sett han på Lindmo og fått med meg noe av etterspillet. Besserwissermentalitet skal jeg holde meg langt unna. Nettopp fordi det er, slik flere her nevner, mye vi enda ikke vet ifht borreliose og nye tester/behandlingsmuligheter vil forhåpentligvis komme i fremtiden. Jeg er helt enig med Trine Reins respons til kritikerne; man bør med selvsyn ha undersøkt pasienten før man uttaler seg bastant om diagnosen. Min bekymring som lege, og som Aavitsland og Ljøstad påpeker, bør likevel vies oppmerksomhet. Vi har her en mann ved Norsk borreliosesenter, Rolf Luneng, som benytter en høyst uspesifikk men meget sensitiv test for å påvise borrelia. (i.e. den er nokså ofte positiv, uavhengig av borreliose). Det som ikke kommer frem i media er Lunengs hasardiøse omgang rundt pasientbehandling, og han har tidligere fått advarsel fra helsetilsynet. Det er en grunn til at man har evidensbasert medisin, og det er ikke for å fostre forståsegpåere slik mange liker å si. Om vi skal behandle tusenvis av menneskers uspesifikke leddsmerter med antibiotika, hva slags konsekvenser vil dette ha? Foruten direkte bivirkninger av behandlingen vil dette bidra sterkt til resistensutvikling (Norge er et av få land igjen i Europa hvor antibiotikaen penicillin er førstevalg ved halsbetennelse). Dette vil igjen medføre økt morbiditet rundt andre sykdommer, slik som lungebetennelse og sårinfeksjoner, fordi vi vil ha mer motstandsdyktige bakterier. Jeg mener at testene til Norsk borreliose senter ikke er sikre nok til at vi kan pøse på med antibiotika. Det er økt oppmerksomhet rundt sykdommen nå, hvilket er bra! I fremtiden vil vi forhåpentligvis sitte på flere ressurser i påvisning og behandling av borrelia. Jeg mener fokus også i stor grad bør rettes mot forebyggende tiltak, slik som økt beskatting av hjortestamme og økt innsats i å begrense gjengroing av kulturlandskap. Lars Monsen ble bedre etter han begynte med antibiotika. Men er vi sikre på at det er antibiotikaen som virker her? Hva om han har hatt en reaktiv artritt av annen årsak som nå er i retur? Cause and effect er lett å se seg blind på, og jeg hadde med stor sannsynlighet vært av samme oppfatning som Monsen hadde jeg blitt rammet av dette. Han er uansett heldigvis på bedringens vei, og jeg gledet meg stort da jeg hørte han er på gang med ny serie! Få kjente personer har vel bidratt mer til positiv folkehelse i Norge enn nettopp Lars Monsen (mye mer enn NOEN leger jeg vet om). Vi er vel alle enige i det Lindmo sa; "Norge trenger at Monsen er ute på tur!".

Kjenner det litt igjen. Jeg husker en sjokkert venninne som fant ut at jeg hadde vært på en av mine aller første aleneturer. Det var riktignok vinterstid, men vi snakker om to overnatting på ubemannede DNT-hytter i Nordmarka. Da fikk jeg høre at når jeg bare fikk meg type, så kom jeg nok ikke til å få lov til å holde på sånn! (Tror ikke jeg kunne tenkt meg en kjæreste som ikke "lot meg få lov" til å dra på tur, gitt) Den historien er uansett gammel, og omgivelsene har vel vendt seg til at jeg drar på tur. Når jeg nå forteller om sommerens planlagte alenetur til Lomsdal-Visten får jeg bare positive tilbakemeldinger. Nå prater jeg meg bort. Spørsmålet ditt var vel hvorfor alle disse spørsmålene kommer. I min omgangskrets tror jeg det var fordi ingen av de andre kunne identifisere seg med ønsket om å dra alene i det hele tatt, og hvis man ikke har kunnskaper er det lett å se for seg alt som kan gå galt. Fordi at de ikke hadde fikset det, så måtte det være farlig. Jeg tror det hadde vært det samme hvis jeg var gutt.

Gå alene, hvis du vil det. Nyt hvert øyeblikk! Vi jenter må ble flinkere til å ikke bry oss om hva andre mener. Jeg koser meg på tur alene. God tur!