Tvergastein

Jeg synes ikke dette er provoserende men bra og fremtidsrettet. Kart er aldri ferdig en gang for alle. For noen år siden påpekte jeg noen feil i kartene til Statkart. Til å begynne med var de veldig avvisende, og nektet for at de hadde gjort feil. Men en av sjefene med vett i skallen fikk saken, og takket for opplysningene. Som takk for hjelpen kunne jeg velge fritt 4 stk kart i 1:50 000 serien. Det er bra at kartverket stiger ned fra sin høye hest og lar menigmann bidra. Folk må bidra, og ikke syte og klage.

Morsom tråd dette. Fikk lyst å fortelle om en natt i andre enden av skalaen, nemlig varme. For noen år siden var jeg på sykkeltur i Afrika, fra Tanzania til Malawi. Overnatting i telt stort sett. Og jeg hadde tatt med norsk fjelltelt, med begrenset luftemuligheter. Denne leiren var ved en risåker, det var varmt og fuktig. Da mørket falt på spilte tusenvis av padder opp en voldsom konsert. Det var uråd å få sove. I tillegg var det en del nyskjerrige folk som lusket rundt i området for å se om det var noe å hente. Svetten rant selv om jeg lå uten klær og det var skikkelig varmt. Jeg fant noe tape og tapet stormmattene opp etter teltduken i håp om at det ville hjelpe. Litt hjalp det... Men til slutt måtte jeg åpne glidelåsen i myggnettet og dra teltåpningen til side. Til tross for at jeg sto i fare for å bli stukket av malariamygg. Det kom innsekter inn i teltet, men det fikk ikke hjelpe. Etter en stund lukket jeg myggnettet, tente hodelykten og prøvde å slå i hjel myggen. Dette gjentok seg med jevne mellomrom. Var skikkelig utkjørt da dagslyset kom. Og en lettelse å komme på sykkelsetet og få vind på kroppen. Jeg unngikk malaria, takker gudene for det! Seinere på turen fikk jeg skader av solbrenthet, gule stafylokokker og streptokokker. Det norske helsevesenet syntes dette var interessant, men det er en anne historie.

Det var en gang for lenge siden i traktene ved Vassfjøra. Vi var to stykker som trakket innover Kaldavotni med telt og utstyr. Det blåste fælt og det var skrekkelig kaldt. Ved foten av fjellet bygget vi en snømur og satte opp teltet. Vinden var hard og kom i kast, og det var umulig å få sove. Snømuren blåste i stykker og teltet ristet og skalv. Da det lysnet av dag hadde vi ikke fått blund på øynene og jeg hadde fått en kraftig hodepine som slo over i migrene. Jeg måtte ut og spy, og ikke nok med det, jeg hadde fått diare i tillegg. Prøvde å finne ly bak en stor stein, men det føyket og blåste noe aldeles voldsomt. Av med anorakken, av med vindbuksen og ned med buksen. Det lettet voldsomt å få gjort fra seg, men til hvilken pris? Gjennomfrosset, med snø over alt, stive fingre og en dundrende hodepine. Etter hvert fikk jeg i meg litt drikke, og noen timer seinere måtte vi gå for å unngå en ny natt ute. Det ble ikke noe Vassfjøra den gangen gitt!!