Gå til innhold
  • Bli medlem

All aktivitet

Denne strømmen auto-oppdateres

  1. Siste time
  2. Vil anbefale deg å ta turen til en butikk først, før du hiver deg på en finn.no. Min anbefaling er finne en støvel som passer deg og som er komfortabel å gå med. Ski og binding er sekundært for en "gammel hund". Har du gode støvler som passer foten din kommer du langt, både oppover og nedover (spesielt nedover). På denne tiden kan du også gjøre ett bra kupp i butikken og finne utgående modeller som butikken vil bli kvitt før sesongen starter rundt desember. Mange butikker holder nå på klargjøre for sesongen. Finner du ski og binding som du ønsker å kjøpe, så kan du søke på finn spesifikk etter ski/binding modell og sammenligne pris etc.
  3. Salaren

    Gummistøvel

    Har i åresvis brukt tursko av helskinn og trives egentlig best med det. Men det er bare å erkjenne at uansett hvor meget man pusser og steller og påfører av herlighet på skoa så blir det vått inni over tid når man ferdes i landskap som dynkes i vann i ukesvis. Ser derfor på innkjøp av gummistrøvler som man vil bruke når turforholdene er på det aller fuktigste. Er jo sjelden snakk om å gå så fryktelig lange turer på flere mil når været er dårlig for egen del. Ser jo her i sør at veidefolket som vandrer ekstremt mye under sankingen stort sett bruker gummistøvler men har ikke klart å få med meg hva slags støvler de faktisk bruker annet enn at jeg ser noen bruker romslige støvler med vernetå og har tykke ullsokker inni. Dunlop Purofort vet jeg feks er en meget bra vernestøvel som er lett og behagelig, og de varer i mange år da gummien ikke krakelerer så fort slik som på billige sparkjøpstøvler. Jeg kikka på denne støvelen her og lurer på om noen har erfaring med den. https://billige-arbeidsklaer.no/dunlop-dee-gummistovler-gronn/5891_45.html
  4. I dag
  5. Hei alle, Jeg er mye i fjellet på vinteren og bruker truger, men ser med lange blikk etter disse Randonee folkene Jeg er en kløne på ski, men her har det virkelig skjedd mye og Randonee ser overkommelig ut å lære seg, ja selv for en gammel hund Jeg er 181cm og 95kg. Bruker 44-45 i fjellsko. Fjellene her jeg bor er ikke så høye 400-600m), så jeg vil legge mest vekt på at skiene er gode å kjøre ned med. Slite meg opp skal jeg alltids klare. Det er lange relativt slakke fjell jeg vil begynne med første sesongen. Grunnen til at jeg nevner Finn.no er fordi dette er noe jeg må prøve ut også se om det vil bli en greie for meg. Jeg kan godt legge ned litt cash, men håper å kunne få tilbake mye om jeg gir opp Hjelp!!
  6. Vi er på vei mot amerikanske tilstander : Etter at den opprinnelige saken ble henlagt i 2023, saksøker nå de pårørende Lofoten Turlag... Henlagt : https://www.nrk.no/nordland/dode-pa-dnt-fjelltur-til-higravstinden-i-lofoten-_-sak-henlagt-1.16466798 Privat søksmål : https://www.nrk.no/nordland/parorende-saksoker-lofoten-turlag-etter-dodsulykke-1.17633524
  7. I går
  8. Prosjektet nye veier og stier Jeg fikk plutselig 45 minutter til overs, så i stedet for å sitte og vente tok jeg meg en runde til fots. Stien jeg hadde tenkt å gå, er blitt borte – den er nå erstattet av en vei til et hus som tidligere var ei hytte. Startet ved «Statoilstranda» som den heter på folkemunne. Havnet fort borti en privat vei. Stien er borte! »Amy» har herjet litt her også. Artig lite smug Rett ved fjorden. Egentlig i et boligområde! Sort er stier jeg ikke har gått/eller registrert. Mørkegrønn var planen for hele turen. Grønn er det jeg rakk. Det som er litt artig er ei jeg kjenner som har gått det meste i området ikke har fått med seg denne muligheten selv etter en del år 😇. Denne må jeg sjekke ut. Kan du laste inn gpx filer der du alt har gått?
  9. Eller -Et vidunderlig år for padling!- ... som heldigvis ikke er over. Kjapp oversikten over årets utflukter på vannet, så langt, forhåpentligvis er det flere muligheter igjen. * er enten helt nytt området/strekke, eller ny del av et et kjent området som Vansjø og Øyeren). Kjører ikke bil, men liker kollektivt, og eventuelt en taxi, som til Feiring, eller helt nord-øst i Vansjø. Kanskje noe av dette kan være til inspirasjon..... om noen ønsker bilder, kan jeg dele Google-disk-link fra de respektive turene, send privat melding. 22.03 - Enkel liten tur fra Vaterland ned mot Ulvøya, Langøyene og opp gjennom Tjuvholmen til Aker Brygge 06.04 - Minitur fra Drøbak til Håøya for å ekspedere litt med en turvenn. 03.05, - Starta på Vulkan, ned Akerselva, padla inn Alnaelva under Ekebergåsen, ut på fjorden igjen og rundt Nakholmen, gjennom Tjuvholmen, og bort til baksiden av Munchmuseet 11.05 - Skjerva, Skjellbreia og Våja på Hadelandsåsen med en turvenn* 31.05 - Sværsvann, Bråtatjern, Setertjærn og Rolandssjøen, Øst og Sørmarka* 12.06 - Årnes til Sørumsand, og med det har jeg tatt hele strekket fra Skarnes til Fetsund (eller faktisk til Gansvika og Årnestangen.* Har tatt fra Rånåsfoss to ganger før. Og legger man til at jeg har tatt strekket fra Eidsvoll til Årnes, og Sand i Odalen til Skarnes (to ganger). Begynner sporet i BaseCamp å bli langt.. Har sjekka ut en fint sted å sette ut båten mellom Kongsvinger og Skarnes, så skal sjekke ut fra Kongsvinger til demningen på vei mot Skarnes. 18.06 - Slattum til Tangen sør for Lillestrøm. Skulle egentlig starte på Bjertnes, men for lavt vann, kombinert med at der jeg har pleid å sette ut var grodd igjen… ble det buss til Slattum. Tatt maange turer på Nitelva i ulike varianter. 11-12.07 - «symbolske» miniturer på hytta ved Kynna 19.07 - Feiring til Eidsvoll, med mye attått* Taxi fra Eidsvoll til Feiring, ri på kose-medvindsbølger til Minnesund, og masse kule evjer/jungelelver på vei ned Vorma. 20.07 - Øyeren. Starta på Skøien, og over til østsiden, og inn alle tilsig så langt det gikk. Skikkelig kult. Vestover igjen, og innerst i vika til Børter E-verk.* Har tidligere tatt fra Sandstangen til Solbergfoss (med en sveip rundt på Øyeren på veien, ned til Gansvika fra Borgen bru, og to turer i Naturreservatet, samt til Årnestangen) 24-27.07 - Setten og Mjermen* Fire herlige dager med båt og køye. Tips fra bekjent som henta meg på Bjørkelangen, og kjørte meg tilbake dit. Tok hele «skiten», med masse koseloffing underveis. 10.08 - Tredje besøk på Rømua, på ulike turer, denne gang med turvenn, starta på Hammeren. Planen var å ta solo ned til Fetsund og fyre opp primus der, men vinden ville ha meg til Sørumsand. Skikkelig kule medvindsbølger. 15-17.08 - Nordmarka «not-so-classic». Gjerdingen-Tverrsjøen-langs Pershusfjell-Katnosa, Vesle Sandungen-Fyllingene-Bjørnsjøen-Rott/Gåsl/Øyungen. Gjerdingen og Fyllingene eneste nye vann. Veldig lav vannstand, i tillegg var Fyllingen nedtappa.. måtte bære rundt brua mellom dem. Ville gjerne loffe litt rundt på Fyllingene når teltet var slått opp, men blåste ganske mye, så da gikk jeg opp på Kikuttoppen i stedet. 06-08.09 - Vansjø-Moss* Starta helt oppe i nord-øst, fikk med de tre elvene som renner inn så langt det gikk, Tredje overnattingstur på Vansjø, andre gang inn til Moss. 17.09 - Liten etterjobbstur på Lut og Nøklevann 21.09 - Fra Vaterland, runda Søndre Skjælholmen, opp til Gressholmen, og i land på Malmølya 26.09 - Halv dag på jobb. Starta på Aker Brygge, bunna Bygdøykilen, i land bak Munchmuseet 27.09 - Hobølelva tur/retur Bjørnerødvannet med en turvenn. Ca 6 opp, før vi snudde. Jeg kune gjerne tatt mer, men turfølge måtte hjem. Brukte begge båtene mine. 17.10 - Sandvika til Vollen i Asker. Vært en god del inne fjorden der. Prøvde meg på en tut til Slemmestad i fjor, men det begynte å blåse opp litt, såp måtte da i land på Konglungen. 26.10 - Bruelva og Langen og til Våg. Klassiker, sjette tur her i en eller annen variant. 27.10 - Sjølyst-Sandvika, tok på yttersiden av Ostøya. 31.10, - Vaterland, inn i Ekebergåsen igjen, dobbel hodelykt denne gang, rundt Gressholmen og inn til Sjølyst 02.11 - Vaterland, langs kaia til Tjuvholmen, Dyna fyr, og inn til Munch. Legger ofte opp til å ta padlepauser for rusle rundt på øyer, eller opp til topper etc. Liker også å loffe rundt når jeg har slått opp leir på overnattingsturer. Siste turene har blitt ren padling, da jeg må la beina få hvile seg litt. Pleier å si at ved siden av kåken, er packraft noe av det beste jeg har investert i.
      • 3
      • Liker
  10. Packraft. Gul til turer på fjorden, eller steder med fritidsbåter (Øyeren, Drammenselva, Storsjøen etc) Grønn til skogen.
  11. Så akkurat i sosiale medier at Anne Lindmo har vært på Finse. Noe snø, men de gikk på beina.
  12. Packraft? Oppblåsbar kano?
  13. Bruker flyfoto og streetview ganske hyppig... eller befaring til fots/sykkel.... for å se om steder jeg drømmer om er ideelle. Operer ofte med å første se på kart... deretter foto. (eventuelt streetview)...Om det ikke gir klart nok svar, og det er forholdsvis lett tilgjengelig å stikke å se på, gjør jeg det. Har da, konkludert noen ganger at noe jeg trodde kunne funke, ikke gjorde det. Men takk for tips om norgeibilder... ikke vært borti den.. bruker oftest 1881, da ofte har klarere bilder en Google en del steder. Et eksempel på en bom.... som løste seg.. Innesrst i en vik, vest for Øyeren... der var marina gjerda inn gitt...men gikk greit å komme ved kraftverket innerst. Ved fjordpadling er det ofte lettere å se på foto om en brygge er gjerda inn. (her burde jeg ha sykla å sjekke først... flaut) Her kan det jo i utgangspunktet se ut som det ok å komme opp.. (for noen)... men da synker du ned i gjørme. Har jo også gått på smeller på kjente steder, da det var kombinasjon av lavere vannstand enn forventet kombinert med at det var grodd igjen. Satser på go'vær og at man kan få tatt sesongs 32 tur med det oppblåsbare vidunderet.
  14. Forrige sesong kappet og sydde jeg Fjellpulken Tentbag 200-teltposen min 60cm kortere. Jeg knekker teltstengene i 3 korte deler istedenfor 2 for å holde teltrullen godt innenfor pulken, og jeg liker en litt mer kompakt rull på toppen av pulken generelt. Etter kappingen veide Fjellpulken-posen fremdeles 414g. Ganske mye for funksjonen sin egentlig, selv om den på alle andre måter fungerer bra. Optimalt sett skulle bunndiameteren på posen vært en del mindre. Med noen meter DCF liggende fra tidligere ambisjoner og bestilt oppdrag fra @ole_brum / Aust Gear ble resultatet en veldig snasen løsning på 118,7g, tapede sømmer og kompakte mål som passer meg mye bedre. Det skal vel godt gjøres å få det noe lettere. Spent på å prøve ut i felt! Førsteinntrykket er i hvert fall meget bra.
      • 6
      • Liker
  15. Det er ganske fint nord-øst fra Finse opp mot Hallingsskarvet. Der er du ikke avhengig av noen bruer heller. Det vil sikkert være et lite lag med snø og slaps, men det er vel fremdeles såppas tynt at det ikke er noe problem å gå til fots på. Å gå opp i steinura på selve Hallingskarvet anbefales ikke akkurat, men områdene nedenfor Webkamera fra Finse stasjon for en pekepinn: https://www.bt.no/vaer/i/pqR9V/finse
  16. Jeg vurderer å legge inn et stopp på Finse som del av en jobbtur med toget Oslo–Bergen i midten av november med håp om å få tatt et par dagsturer, mest sannsynlig med utgangspunkt i hotellet som base. Det ser ut til at det er fotturer som gjelder i så fall, siden snøen ikke har lagt seg skikkelig ennå. Samtidig ser jeg at sommerbruene i området er tatt inn. Jeg er ikke kjent i området fra før så er litt usikker på hvilke konsekvenser dette har for turmulighetene. Må jeg rett og slett bare innse at dette er feil tid av året for å besøke Finse, eller finnes det fortsatt fine ruter å gå til fots nå i skjæringspunktet høst/vinter? På forhånd takk for alle tips og innspill!
  17. Det er riktignok ikkje mange regulerte vatn innanfor verneområda. Men verneområda har kome etter utbyggingane, så kraftutbyggingsinngrepa har vore førande for grensene til mange av verneområda.
  18. Har fått testa LY-1 4 netter Relativt vindstille med temperatur fra +2 til -14, samt i underkjølt regn med 10 - 20 m.m nedbør. Må si teltet sto til forventningene. Overraske hvor god ventilering teltet har, dette merkes godt når du fyrer med primus og det ikke blir helt badstue der inne. Selv med koking av vann og noe vanndamp, opplevde jeg ikke nevneverdig kondens eller rim på innerteltet. Det lille som samlet seg der, forsvant etter par minutter med fyring av primus. Våkna opp lørdag med rundt 10 - 14 minus. Det var relativt vindstille med 2-3 m/s vindkast. Innerteltet holdt seg relativt tørt samtlige 4 netter, selv om teltet ble slått ned og tatt opp opptil 2 ganger i løpet av turen. Innerteltet er lite, men det var nokså behagelig å oppholde seg der, spesielt med å sitte på teltstol med støtte i ryggen. Du kan enkelt sitte i stolen med fin plassering av primus, enkelt snu deg og hente ting og tang i forteltet bak deg, samt enkelt kunne regulere begge luftelukene, som du også kan rulle ned for å titte ut. Noe du kan gjøre fra sitteplassen uten å måtte anstrenge deg. Dette er luksus når du er på tur, synes jeg. Eneste minuset jeg fant på teltet, var at jeg synes glidelåsene er litt "hard" å ta opp ned. Kunne tenkt meg hatt litt større og bedre glidelås. Spesielt når det er fuktig og dette fryser til is. Ellers følte jeg at de tekniske detaljene og løsningene er gjennomtenkt, Ikke bare satt opp, fordi det er en god ide. Gleder meg til å teste teltet på vinterføre.
  19. Skal man forstå tiltakene som tråden sikter til, må man også forstå hvorfor de trengs. Arealtapene i forbindelse med kraftutbygging (med tilhørende anleggsveier og 400 kV-kabler) har preget hele den norske villreinheimen, utenom i nasjonalparkene. Diskuter gjerne konsekvenser av kraftutbygging for villreinen. Og selvfølgelig må alt sees i sammenheng, så det går også an å diskutere kraftbehov og om vi skal ha villrein i det hele tatt, men jeg mener det ikke er en del av diskusjonen her. Kommentaren min var på at man ikke kan bygge ut mye mer kraft uten særlige naturinngrep, og at en generell diskusjon av kraftproduksjon er en avsporing av tråden.
  20. Skal man forstå tiltakene som tråden sikter til, må man også forstå hvorfor de trengs. Arealtapene i forbindelse med kraftutbygging (med tilhørende anleggsveier og 400 kV-kabler) har preget hele den norske villreinheimen, utenom i nasjonalparkene. I tillegg har veibygging, jernbane, hytteutbygging, alpinanlegg, m.m. tatt sin bit av fjellarealet. Kraftutbygging er bare en del av det, men det er ikke noe tvil om at det har hatt stor negativ effekt på villreinbestandene. Det er derfor vi har kommer i den situasjonen at disse kontroversielle tiltakene er foreslått innenfor enkelte områder. Kanskje vil det ha større effekt å reversere hyttebygginga. Hvem sender brev til Sel kommune om at de kan rive halvparten av kommunens 2100 hytter, fremfor å stenge parkeringa på Spranget?
  21. Hvis du liker litt gamification av turene bør du sjekke ut https://wandrer.earth For min profil:
  22. Nja, det kommer helt an på hva man legger i utrolig stor grad, og forsåvidt hva du legger i "påvirke strømproduksjon". Det er ikke så veldig mye ekstra virkningsgrad å hente ved å bytte maskiner på mange kraftverk. Man måtte derfor enten økt vannmengden eller trykkhøyden for å øke produksjonen i utrolig stor grad, men da snakker vi om utvidelse, ikke opprustning. Det som det ofte snakkes og skrives om i media, og som kan misforstås, er at noen eldre kraftverk utvides for å øke effekten, altså hvor mye kraft man kan produsere på kort tid, ikke årsproduksjonen. Det gir ikke dermed sagt særlig økt produksjon, fordi totalt tilsig (vannmengde) og trykkhøyden som regel forblir det samme. Men effektkjøring har blitt mer og mer nødvendig for å kunne ta forbrukstoppene i kraftsystemet. Så kan man kanskje få marginalt mindre flomtap ved økt slukeevne. Og noen kraftverk kan ombygges til pumpekraftverk, men også det er for å kunne produsere når behovet er størst – totalproduksjon blir ikke større, men inntjeninga kan bli bedre (man kan pumpe vann opp i magasinene på nattestid når strømprisen er lavest, og produsere når strømprisen er høyest). NVE hadde for ikke lenge siden en presentasjon for enkelte av oss i bransjen om dette, at effektkjøring har blitt mye bedre butikk nå som kraftprisene svinger mye mer enn før. NVE anslår vel at potensiell økt produksjon ved å fornye alle gamle løpehjul større enn 10 MW ligger på om lag 1,5 TWh, altså knappe 1 % økning av total årsproduksjon i Norge, som er opp mot 160 TWh. Sånn for å ha et tall å forholde seg til. Så om man skal påvirke strømproduksjonen i utrolig stor grad, så vil det måtte medføre enda flere inngrep, f.eks. overføringer av vann mellom vassdrag, som vil kunne bygge ned natur. Så det man kan påvirke i størst grad uten større utvidelser vil være større installert effekt, ikke årsproduksjon. Men slike effektutbygginger vil ikke være like lønnsomme hvis man ønsker en stabilt lav kraftpris. Se forøvrig https://publikasjoner.nve.no/fakta/2025/fakta2025_03.pdf for en grei oppsummering.
  23. Her er det jo slik at renovering av alt eksisterende kraftverk kan påvirke strømproduksjon i utrolig stor grad uten at mer natur blir nedbygd, men det lønner seg ikke økonomisk… Nja. Vannkraftverk er veldig effektive, så hvis man skal ta ut mer så må laveste og høyest vannstand endres, høyere dam bygges, nedslagsfelt økes (tuneller fra flere vann) eller minstevannføring i elven reduseres. NVE estimerer at man kan ta ut 3.5% mer enn i dag, men selv da; "NVE mener man kan hente på utvidelser og oppgraderinger, stammer fra utvidelser. Disse medfører ofte naturinngrep." Kostnader og skatt er også nevnt: https://www.faktisk.no/artikkel/hvor-mye-strom-kan-vi-lage-ved-a-oppruste-norske-vannkraftverk/113834 Det er dog en avsporing fra temaet i tråden, så hvis kraftutbygging generelt skal diskuteres så ville jeg laget en egen tråd.
  24. Har aldri vært der selv, men om du går in på norgeibilder.no så finner du flyfoto fra 2025 med bedre kvalitet. Der ser man tydelig gangbrua som også er tegnet inn på topografisk Norgeskart, så det peker jo mot at det er farbart til fots der Ut fra nasjonal høydemodell DTM ser det ut som traktorveien går helt ned til vannkanten også (den kan være fin for å se litt konturer i skogbunnen som man ikke ser på flyfoto). For moro skyld kan man også "se" området sånn halvveis i 3D: Ser altså ikke ut som det bær være veldig problematisk å komme seg ned til vannkanten. Alternativt kan det kanskje være en idé å følge det som ser ut som en oppgrusa (eller klopplagt?) sti østover? Blir ikke mange meter ekstra, og der ser det hvertfall åpent og greit ut, muligens litt bløtt på slutten.
  25. Jeg ser brygga ja. Foto er 1881. Skal jeg padle på nye steder hvor det ikke er 100% åpenbart optimalt, sjekker jeg foto (eller sjekker ut på en sykkel/fottur). Hadde jeg ikke hatt "forbud mot unødvednig gange" av fysio, hadde det vørt null stress. Da hadde jeg rusla fra Darbu/Vestfossen stasjon til rastepallsen ved Eikeren. Har gått på noen bommer, både ved utsett og opptak... når jeg har sett på foto. Brygga der ser jo ganske safe ut, ja, ville bare sjekke om det var noen lokale som visste. Tviler på det, og ser ikke sånn ut, men den kunne jo være låst. Selve vannet, er jeg ikke bekymra for, det ser jeg jo at er tipptopp.
  1. Last inn mer aktivitet
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.