All aktivitet

Jeg tenker og lyslenke (r). Da får du spredt lyset mer i lavvoen. Selv om det ikke er så sterkt lys, så vil det nok gi en koselig atmosfære. Med mange små lyskilder spredt, vil du ikke få noe skyggeproblematikk, som du vil kunne få hvis du har få lyskilder og ungene går fremfor den.

Led lyslenker vil kanskje være koselig? Gir kanskje ikke så mye lys, men du kan plassere de litt strategisk.

Jeg har skoovertrekk til skisko, med NNN, altså vanlig langrenn. Det hjelper merkbart når det er som kaldest. Noe ala disse https://www.lillsport.no/skoovertrekk/44-244-boot-cover-thermo-black.html#/20-storrelser-44_45 Om de passer til BC vet jeg ikke, og mine Lundhags skistøvler med BC er alt for voluminøse til at det vil gå. Til gjengjeld er Lundhags med ullkartank veldig god og varm.

For å få til reflekterende såler kan jeg bruke løsningen til @rayun, eller alumimiumsteip under sålene. Det hjelper sikkert ikke så mye, men mange bekker små. Jeg har et par tykke ullsåler hjemme, med skum og refelktormateriale i bunn. De blir alt for tykke: Jeg prøvde meg på et par skoovertekk i 3 mm neopren. Tanken er å lime borrelås på skotuppen, og på innsiden av neoprenet, slik at den henger på plass på skotuppen, og en liten stropp under skoen. Jeg bruker gamasjer som overlapper godt her. Jeg har troen på neopren, det isolerer jo veldig godt, og man hindrer både snø og trekk i å treffe rett på skoen. Men jeg ble ikke helt fornøyd med passformen på den, så om det blir noe av dette prosjektet vet jeg ikke. Nederst langs kanten tenker jeg å sy dobbel neopren, eller et lag med corurastoff som skarebeskyttelse.

Höll för 14 d i Breeheimen men tog en del stryk Garmont dakota gtx Klumpiga och tunga och torkar på 2-3 dagar om det kommit in mkt vatten,väger nog då dubbla torrvikten.Ska vara 2.5 mm läder och nog redan gått igenom 1mm ,hur mina smidigare Crispi valdress hade sett ut undrar och hur lättvikts skor i syntet ser ut finns ju här beskrivits. Jag har ju redovisat vad som hände med syntetkänga av samma märke som såg lika robust ut före användningen(Garmont tower gtx 2.0 Men håller många turer var andra turen ca 1 månad totalt + lite träning och inga skoskav eller andra problem men ovan kängan tog skenbenet rejält med stryk när det fick närkontakt med en stor sten och svullnade upp som 2 golfbollar hög och stor svullnad och fick bandageras hårt men gick ej av och benet var ok att gå med dagen efter men var mkt svullet flera dagar till tog över 1månad innan bulan var borta,när man hade Lundhags Alaska hade benen lite med skydd men de väger ju torra nästan som dessa våta men kunde anv för vadning om strumpor togs av då slapp man bära sin Crocs till vad och ev runt tältet när kängorna är blöta. Anledningen till att Lundhags gick i pension var att de vadderade ger lite mer vriststabilitet och att sulan blivit hård och hal men anv till fjällskidorna.

Hva tror dere er beste måte å få god belysning i en lavvo når det er helt mørkt utenfor. Jeg skal ha en barnebursdag i en lavvo så jeg vil ha mye lys.

Enig i at Lanullva er bra...supertermo fra Brynje er ikke ull, men fungerer veldig godt som innerste lag. Har nær sagt sverget på kun bruk av naturmaterialer, men når det gjelder Brynjes nevnte plagg, så må jeg krype til korset. Fukttransporten er uslåelig! Lett og, ikke minst. Men har alltid med meg ull på tur ved kalde, ut over det...enten ifa skjorte, joggis, boxser o.l. Lanullva blir fort for hot for meg ved aktivitet, og gram messig blir Lanullva det jeg ikke tar med i sekken vanligvis. Pulk derimot tillater herligheten. Eventyret Lanullva startet vel med at ho mor ville strikke noe til mannen sin som var skogsarbeider...der han kunne holde seg varm med ribbrstrikk, samtidig med at pustehull ga frislipp av damp. Ganske genialt! Brukt en liten formue på undertøy fra Lanullva til meg selv og datra. Kommer til å følge meg livet ut! PS! Ribbestrikken til Lanullva hjelper ikke på selvtilliten når man er tynntjukk. Følger kropsformen, og ikke det jeg sprader rundt i blandt folk.

Godt spørsmål! Vi har mange ulike løsninger på logistikken, fra sykkel og taxi, til haiking. I begynnelsen av turen, da barna var ganske små og etappene korte, var det nesten sånn at mannen min gikk etappene nordover og syklet sørover for å hente bilen, eller for å plassere bilen ved endepunktet. Etter hvert som vi går lengre etapper bruker vi ofte kollektivtransport så langt det lar seg gjøre, så er det taxi eller å fri til lokalbefolkningen eller haike. Vi har god erfaring med å legge ut forespørsel om transport på lokale facebooksider og betale noen for å bli hentet med tilhenger, kjøre innom og kjøpe bensin og plassere pulker og bagasje der snøen starter. Noen ganger er det ikke snø der vi stoppet forrige etappe og skal starte å gå. For eksempel da vi startet på Kopperå stasjon, måtte vi gå en del kilometer for å komme opp til snøen. Da var det gull å finne en som kunne kjøre pulker og bagasje opp til snøen og slippe oss av ved stasjonen. Vi har også gamblet på å treffe noen som trenger en bil motsatt vei. Over Hardangervidda fridde vi til folk som gikk motsatt vei, og traff til slutt en som ville kjøre bilen vår fra Haukeliseter til Eidfjord. Litt risikabelt å satse på sånne løsninger, men hvis en har god tid, finnes det alltid en plan B. Så er det jo også veldig fint når vi kan starte og avslutte etappene på steder der det går kollektivtrafikk, sånn vi gjorde på Otta, Haltdalen og Kopperå. Når det gjelder lengden på etappene, har det også variert veldig. Første året da barna var 2 og 5, la vi bak oss 12 kilometer. De siste årene har vi hatt etapper på mellom 10 og 20 mil stort sett. Litt lengre på vinteren enn på sommeren.

Jeg mener Lanullva topper allt av ull. Har nærmere 1000 døgn i skog/ fjell, og dette produktet får jeg ikke rost nok. Varmer bedre enn Devold, Brynje , Aclima, Woolpower mm og tørker på kroppen.

Da landet jeg på Brynje Tactical Arctic Zip Polo 3/4 Neck samt longs og er veldig fornøyd. Takker for alle gode tips og ønsker dere alle et godt nytt år🥳

Jeg har hatt litt forskjellig opp gjennom årene. Det er relativt liten forskjell på forskjellig undertøy av anerkjente merker. Tykkere er varmere, ellers er passform og høy hals viktig. Er det du har for kaldt, ta på et lag til. Det er mye mer fleksibelt enn å kjøpe noe tykt som kan bli for varmt i enkelte tilfeller.

Etter noen turdøgn nå med ned i 11 minus, så er jeg storfornøyd med Brynje supertermo lang over og under ved aktivitet. Fungerer og opp til noen plussgrader. Dernes så så har jeg fått testet ut Brynje supertermo sokker over tid...og ned til rundt ti minus ved vandring. Meget gode, der jeg ikke blir svett på føtter og påfølgende kald. Og brukt med ullsokk over, hvor fukt transporteres videre. Likeens har jeg fått brukt Brynje supertermo votter. Med en tynn vindvott over i starten, til det blir noe klamt mellom fingrene( nettingen berører ikke disse områdene, og får dermed ikke transportert fukt ut i like stor grad som over/ underside av hånden.) Justeres ved at tynn vindvott tas av. Vottene får en lufting, i tillegg til fukttransport og fungerer utmerket i rundt 5 til 11 minus(sikkert i lavere temp og)

Om det är den usa länken du menar så är den skriven av en författare som skriver om div fritidsaktiviteter och ingen forskare. Jag har en bok om åska den ska jag leta upp och länka senare,bättre läsa böcker eller artiklar skrivet av vetenskapsjournalister som ibland är 4-5 högskoleingenjörer. Kommer ihåg något om man skulle stå bredbent en bit från ett träd så skulle strömmen som jordar i marken gå från ev blixtnedslag i trädet vidare in i ena benet och via buken ner i andra benet och vidare i marken tills strömmen blivit ofarlig(iden att ström inte ska gå igenom hjärtat som då skulle få fel i elektriska signaler som styr hjärtfrekvensen(sinusknutan). Man får normalt brännskador av blixtnedslag om man inte får hjärtstopp eller så mkt ström att inre organ blir sönder brända men efter som man består av 67% klarar man ganska mkt uppvärmning innan man får större värmeskador i väsentliga organ. De är nog större riska att drunkna vid vad eller förolyckas av fallskador än att träffas av blixten om man kollar väder före en tur,men det jag upplevt är ju att det kan var fint väder i början av turen och några dagar senare åska.

Restore av hele telefon gikk kjapt, foruten data for topokart. Jeg fant ut at topokart hadde ca 4GB med cache. Cache lagres i mange små filer, topokart hadde over 250000 slike cachefiler, og med restore fra iCloud så tok dette veldig lang tid, trenger ikke backup av cachefiler, men det får jeg ikke valgt bort. Dersom du bytter til ny iphone så kan det nok være lurt å slette cache først, for å øke hastighet på migrering av data fra gammel til ny telefon.

Jeg støtet på samme problem. Heldigvis hadde jeg en backup som ikke var altfor gammel som jeg kunne hente opp, så det ble ikke store dramatikken og det løste seg med det Lurt at det kjapt kom på plass en forespørsel om full backup før migrering til iCloud-lagring.

For de som ikke har oppgradert til v11 av topokart, dvs med synkronisering. 1) Oppgrader app. Manuelt eller automatisk 2) Før konvertering av prosjekter til nytt format så er det lurt å ta en backup med appen. Du får spørsmålet før konvertering. Jeg mistet alle prosjekter og data ved konvertering. Kontaktet Ivan og det kom kjapt en ny versjon med mulighet for backup, laget lørdag kveld. For å få tilbake data, så måtte jeg også utføre restore av hele telefon før jeg oppgraderte topokart og prosjekter. Jeg hadde en veldig god dialog med Ivan Lé Hjelmeland for å rette opp i dette og nå er alle data på plass igjen .

Storforbruker av Topokart selv, og har vært det en årrekke. Jeg vurderte en liten stund å bytte tilbake til Android-telefon, men det er umulig når en av de mest brukte appene mine "kun" er på iOS Nytt i nyeste versjon denne uken er at data nå synkroniseres via iCloud og ikke kun er lokalt på enheten. Helt nydelig, siden Topokart også kan installeres på Mac via App Store. Med appen på Mac får man muligheten til å ruteplanlegge på stooor og høyoppløst skjerm, og automatisk synkronisere alle prosjektene til telefonen og vice versa. Det er litt kronglete å navigere seg rundt i kartet på Mac enda, siden den egentlig er ment for iPad, men alt fungerer ellers. Skjermbilde fra Topokart på Mac: Både detalj og oversikt samtidig er noe man ofte savner fra papirkart Må bare gi mer honnør til utvikleren som på veldig kort tid fra jeg spurte om kartlag for satelittbilder over Svalbard nå også har implementert det i appen.

Hei Eg har nettopp testa ut eit McKinley Quantum 10.2 som eg kjøpte på Finn. Ventilasjonen er etter mitt skjønn feil, det vil seie; ingen kuldelås i toppen men i begge endane i staden. Kan hende eg kunne stengt igjen eine enden, men det framstod utydelig i halvmørket. Uansett, det åpnar ingen ventilasjon i toppen der du vil ha det. Den varme, fuktmetta lufta stig, kjølast ned, kondenserar og slepp fukta inni teltet. Då eg våkna etter ei kald natt hang snøkrystallane i eit jamnt lag i innerteltet. Eit godt telt skal la varm, fuktig luft stige ut, og samtidig trekke tilsvarande ny luft inn av den lille sugekrafta som oppstår. Tenk skorstein-effekt. Dette fungerer berre dersom ventilasjonen er plassert høgt på teltet og ikkje midtvegs.

På litt mer strabasiøse aleneturer om vinteren har jeg pleid å ta med en refleksvest i sekken, så har jeg alltid med inreach. Tilstrekkelig klær og ly bør man jo selvsagt! Menn i alderen 40+ i kondomdrakt og piggsko langt oppe i fjellet midtvinters bekymrer meg tidvis, men det går som oftest bra med de og.

Lovlig seint, men takk for innspill alle sammen. Kan nevne at det ble 3 dagerstur med den vannslangeløsningen i front. Fungerte egentlig helt perfekt. Så for meg jeg måtte mye bak og "re-plassere" det oppsettet, men det lå stabilt og beint hele turen. Traff forøvrig veldig bra på lengden også. Hadde halvpakket telt, og så bedding med innhold oppå der igjen, men var absolutt ikke topptung, og pulken velta aldri (Hardangervidda riktig nok, men likevel). Hadde såpass tunge ting (fuel, brenner, mat, repkit etc) nederst og bakerst i pulken så det var aldri et problem. Noe annet som fungerte meget bra var disse IKEA-posene med glidelås til 39 kroner istedenfor sånn pulkbag til omtrent en tusenlapp. 2 slike passa perfekt oppi en Expedition 168 pulk. Da hadde jeg 1 stk med mat og ting og tang jeg tok inn i teltet, og 1 som lå igjen i pulken og skapte tyngde gjennom natten med ekstra fuel, ekstra taudrag, tape, repkit osv.

Du har nok fått med deg de viktigste nasjonalparkene. Kan legge til Rago og Dividalen på den lista 😊 Ellers finner man ofte disse trærne i naturreservat, etter en periode med fokus på barskogvern rundt 2000-tallet. Da var det, i alle fall her nord, stort fokus på gammel furuskog. De fleste har bevaring av gammel furuskog, døde trær, gadd eller læger som verneformål. Disse naturreservatene har gjerne strenge regler for bålfyring, om det er åpnet for det i hele tatt. I våre områder står det gjerne "bålfyring er kun tillatt med medbrakt brensel på oppmerkede båtplasser ". Veldig bra at Monsen retter fokus mot dette! Han var en av verstingene når det kom til å lage store leirbål med død furu. Tror han selv har sett, med egne øyne, hvordan det kan påvirke landskapet (ref Femundsmarka). Her er forresten en tekst jeg og en kollega (han som kom på navnet Zombie-furuer😅) skrev på Rago sin Facebookside i forbindelse med nasjonalparkens 50 årsjubileum: Kjenner du til zombie-furuene i Rago? Ja, de døde trærne i nasjonalparken er faktisk fulle av liv! I hullene bor fugler, mår og ekorn. Og inne i veden vrimler det av sopphyfer og insekter. I de nordiske landene finnes det nærmere 4000 insektarter og over 2000 sopparter som lever av å spise døde trær. Mange av disse er rødlistede, da død ved har blitt en mangelvare i våre skoger. Hvorfor er det så mange arter som spiser død ved? Det er fordi veden inneholder mye energi. Energi som vi kan bruke til et kaffebål, eller som sopp og insekter kan bruke for å vokse seg store. Selv om det er mye liv i de døde furuene vil de ikke løpe eller hogge etter deg, som zombier. Og du må heller ikke hogge i dem. De døde trærne er fredet i hele nasjonalparken for å gi sjeldne arter av sopp og biller mulighet til å spise i fred og ro. Derfor må ikke de døde trærne brukes til å brenne bål. Vi har derfor lagt frem bjørk på bålplassene ved Storskogvatnet, som du kan bruke når du skal koke deg kaffe eller grille pølse. Neste gang du spiser nisten ved bjørkebålet og nyter villmarken, send også en tanke til de tusende usynlige som samtidig har sin velfortjente lunsjpause i furuene omkring deg.

Det er flere som lager lange dunjakker av den typen du er ute etter, blant annet: Bergans Haglöfs Fjellräven Mammut Fra lange til veldig lange. Lønner seg nok å gå igjennom nettsidene til de både disse og andre kjente produsenter og se hva du finner. Selv bruker jeg en stor, romslig og lang jakke når jeg har pause. Pluss at jeg også drar på en isolert bukse for å holde på varmen i beina og dermed også føttene bedre. Buksa har glidelås i hel lengde på begge beina.

REFLEKS gjør deg lettere synlig når det er mørkt og noe(n) lyser din vei. De av oss som har leita etter eget telt i mørket vet også at det er lurt å ha refleks ikke bare på egen kropp, men også på teltet.. Et SPEIL (aka signalspeil) er også lurt å ha med, for å gjøre deg mer synlig når sola er oppe, De av oss som går med speilkompass trenger ikke å huske på dette når vi pakker sekken. Må bare huske på at vi kan bruke til det formålet også. Kjekt å ha er det uansett også når barbering skal utføres, makeup skal legges, eller for å kunne se etter tegn til hvite flekker i eget ansikt når kulda er bitende.

Det er litt i mot det som ble tatt opp på Abels tårn. Der sa ekspertene at de fleste som blir truffet av lynet blir truffet av jordstrømmer. Så om man setter seg på et liggeunderlag eller noe som isolerer og har beina tett sammen så reduserer man tjangsen for å bli skadet av slike strømmer. Med klimaendringene så blir det mer lynvær så vi må bare bli vant til det. Men vi har heldigvis nå veldig gode værvarsler så vi kan planlegge turene våre for å redusere risikoen. Jeg veit egentlig ikke hvordan man skal vurdere risikoen for å bli skadet i tordenvær heller. Det virker som folk like ofte blir treft i nærheten av infrastruktur som på fjellet. Så til syvende og sist så er det kanskje bare uflaks.

Jeg tror nok vi alle bare må jobbe med å få opp bevisstheten på hvor viktig disse trærne er. Det er liksom en nedarvet tradisjon at gamle døde trær kan hives på bålet siden de ikke har noen økonomisk verdi for skogeieren, også glemmer man helt den biologiske verdien. Men jeg håper nå at de yngre generasjoner får lære om dette så blir det nok etterhvert en endring.