All aktivitet

Kult! Du er jo egnet for slikt...informativ og med humør;) Lattern din er ganske god...tenkt på det siden jeg først hørte deg på Uteliv/ Walle.

Lovlig lenge etter her, men prøver likevel: Eg gjekk sørsida i september -25. Solo-led, dels teknisk, dels fri. Dette ifbm eit saueredningsoppdrag som vart slått saman med ein 10 år gamal draum om å gå framsida. Gjorde eitt forsøk for nokre år sidan, men væromslag og partnar med dårlig kne sette stoppar for den turen. Kan seie dette: Vassfjøro har, til tross for den noko trunde ura under veggen, overraskande fast og flott fjell! Der er nok hundrevis av flotte linjer, og eg skulle ynskje eg tok turen tidlegare. Eg gjekk opp mot venstre kant, så det var verken hard eller spesielt lang klatring. Gjekk heile linja på èi 70m taulengde. Litt lett klyving for å kome til eit passande innsteg for å lage anker som tålte drag oppover, så bratt, ganske luftig klatring i eit stort dieder/renne. Tipper ca 4+/5- om ein gjekk heile linja fritt. Gode sikringshøve heile vegen. Om ein går meir rett på, eller mot høgre, vert det brattare og brattare. Eg har planar om å ta turen til sommaren att (tidlegast juli/august pga snø). Angåande anmarsj: Kortaste vegen for folk flest, dvs dei utan tilgang på nøkkel til bom, er frå Tunheim til Jonstøl, så bort til der stien deler seg i tre mot Horgo, namnlaus sti (midten) og Vassdalane. Her velger ein stien i midten som går opp mot ryggen som leiar vidare mot Vetla Vassfjøro ("Vetla" = "Lille"). Derfrå er det god oversikt til heile veggen. Flott terreng med gode stiar og god utsikt heile vegen. I greitt tempo går ein frå tunheim på ca to timar. Retur via Sauabotn, evt ein kort rappell på venstre kant (ikkje etablert fast rappell-retur endå). Om nokon skulle sjå dette innlegget og vere interessert, er det berre å ta kontakt. Der er ruter nok til alle, mesteparten truleg ugått. Pål M.

Til markaski med NNN bruker jeg overtrekk på de kalde dagene. Det hjelper, men det er rett som det er at jeg fryser allikavel. Nå har jeg alltid hatt lett for å fryse på fingre og tær, og det hjelper ikke for meg heller å ha passert 40 (med ganske god margin). På fjellet i mildere vær bruker jeg vanlige BC i lær, med god plass til tynn + tykk ullsokk, samt at jeg gjerne har med fotposer til å dra over i camp og lengre pauser. Litt avhengig av type tur, men vanligvis når det meldes ned mot -10 og kaldere så blir det Lundhags Guide expedition på fjellet. Den er ca. 1.5-2 nummer for stor så det er fortsatt god plass til å bevege tærne når jeg har på to gode ullsokker. Har ikke testet dampsperre enda, men har vurdert det i Lundhagsskoene. Hvis det blir mye motbakker så koker det fort nedi der selv om det er iskaldt ute. Og selv om det har gått bra hittill så ser jeg ett potensiale for at det kan samles opp så mye fuktighet i sokker + innersko at jeg ender opp med å fryse allikavel når jeg kommer til en destinasjon og blir mer statisk. Selve sokkene er en annen greie jeg har fokusert mer på de siste årene. Moderne ullsokker er ofte laget med elastikk og smal fasong for å sitte tett på foten. Elastikken gjør også at de kan selge den samme sokken/størrelsen til personer med veldig forskjellig fotstørrelse. Etter mange år med frysing har jeg endelig skjønt at dette er riv ruskende galt. Jeg kan godt ha en sånn "fancy" sokk innerst for å unngå at det baller seg til når det blir flere lag, men da må jeg gjerne opp på størrelses-området over det jeg i følge produsenten hører hjemme i. Utenpå der må jeg ha en stor, fasongløs ullsokk som sitter løst rundt den innerste. Hjemmestrikk er best for å få det helt som jeg vil, men OBS har en som funker godt, men husker ikke navnet. Dette gjelder ikke bare ullsokker forøvrig. Nå kjøper jeg alle sokker "for store", og lurer på hvorfor jeg ikke fant ut dette før

Tja, kom ut av «Turskøyteskapet» i 2019. Begynner å bli gammel og skal jeg rekke å lære opp de som er en til to generasjoner yngre enn meg måtte jeg bare hoppe ut i det…. Vi som er først utpå blir jo tatt for å være sprø, men som regel har vi marginer, det holder ikke å ha kontroll. Blitt mye opplæring og noen lærer utrolig mye på kort tid, når vi har det jeg kaller «pedagogisk is» 🥳, men nå har vi puddersnø oppå tynn is… -11 grader lager flotte iskrystaller så måtte teste makroobjektivet.

Har ikke bilde. Issvullen var uansett ved siden av meg/på kanten av stien, så jeg tror det var venstre fot som ikke fikk ordentlig feste på den knallharde, skrånende isflaten. Høyre fot var nok ikke i kontakt med is der.

Jeg kom litt sent til diskusjonen her, så det har vel ikke mye å si ettersom TS har gjort sitt valg. Personlig hadde jeg ikke brukt mye energi på å velge undertøy til stillesitting. Varme (eller rettere sagt isolasjon) er summen av alle lagene. Det er behagelig med godt undertøy i kulda, men stort sett er det ikke her mann hverken ønsker- eller får mest isolasjon, hverken pr. krone eller vektenhet. Så til stillesitting der det ikke er andre hensyn å ta, så er det egentlig bare å pøse på med flere lag til du ikke fryser. Problemet med å holde seg varm nok ved stillesitting i kulda er nettopp at det fort blir for varmt hvis mann må røre på seg. Og det må mann jo som regel i noe grad. Derfor foretrekker mange å fokusere på undertøy som er god på å håndtere overskuddsvarme og svette. Så kan mann regulere isolasjonen (varmen) med øvrige lag som er lettere å ta av og på. Nå fant jo TS seg ett godt plagg som også fungerer greit når mann svetter litt, så det gikk jo veldig bra dette, men også verdt å tenke på at for ca. samme pris og 2/3 av vekten kjøpte jeg en Norrøna Trollveggen superlight down850 Hood dunjakke på outlet i fjor høst (lett tilgjengelig både fra Norrøna og flere butikker til ca. 2000). Endte opp med å returnere den fordi jeg ikke hadde skjønt at den manglet snorstramming nederst, men alikavel ett godt eksempel på ett plagg som er veldig lett å ta med for å justere isolajon etter behov. Jeg kjøpte den ekstra stor for å brukes over en annen boblejakke, så da ble det litt vel åpent i underkant uten skikkelig stramming

Som du er inne på vil skotrekk fungere bra. Jeg har "Lillsport Skotrekk Thermo". De har et tykk "pile fleece" på innsiden. Jeg trer dem utenpå langrenn-skoene når det er kaldt. Skotrekk gir ingen isolasjon mot bakken men kanskje skotrekket gjør at du kan ha tynnere sokker og tjukkere innersåle.

....jeg kan være enig i at å " sprade rundt med ettersittende klær blant folk" ikke er optimalt, men min utfordring er å generelt " være blant folk", derfor er jeg oftest "alone", og da velger jeg den totalt sett beste ulla framfor å se ut som det samfunnet krever av menneskets utseende. I kulda er jeg opptatt av å kle meg best mulig uavhengig av å ta hensyn til noe eller noen.

Lenker av diverse slag i runder inne. Vet ikke hvilken lavvo du har, men de fleste har opphengsmuligheter nedover sidene. En med mange led pr lengdemeter gir jevnere lys og det er en fordel slik at det ikke står noen foran lyskilder og blokkerer mye lys. (Hilsen lavvobrukende elektriker) Vi har brukt den her typen mye. Bilde tatt fra random nettside jeg fikk opp blant de første så går ikke god for den:

Kjendis, ska sei

Flott turrapport! Jeg begynte å lese denne forleden, men må ha blitt avbrutt og glemte å lese resten, så takk til @ost for bump Vi gikk i fjor sommer igjennom områdene fra Dalholen, Fundin, Ålbusetra og til Kvikne. Veldig fint der! Det ble et av favorittområdene, og et sted jeg har store ambisjoner om å dra tilbake til med fjellski og pulk! Det virket helt prima for akkurat det.

Det litt artige var at de først hadde tatt kontakt med Ringerike brannvesen, som henviste dem videre til meg. Det kan også bli en sak der de blir med oss ut på isen! 🥳 Link rett til 02.17 🤗

Stor ullsokk utenpå skisko isolerer merkelig godt.

Takk for en herlig turrapport. Dette er viktig lærdom for i hvert fall meg. Nå er ikke jeg noen utpreget vintertelter - jeg liker meg best ute om sommeren, og noe av det beste med å være ute er friheten til å ta nye valg der og da - leve i nuet om du vil. Det er ikke alltid at det gir gode resultater i form av valgte løsninger o.l., og jeg har flere ganger endt opp med dumme valg, sett i etterkant. Å være utvilt, og å holde seg til rutinene sine er viktige faktorer for at avgjørelsene som tas skal gjennomføres på trygg grunn. Forøvrig - denne turen minner meg om en sommertur jeg og tre kompiser hadde for 30+ år siden, tror det var sommeren '94. Vi var vel i alderen 14 - 16 år gamle. Etter litt kartstudier ble det bestemt at vi skulle ta toget fra Oslo til Tolga, så loffe en uke vestover for å returnere fra Hjerkinn tilbake til hovedstaden. På veien var vi innom Kvikne, fikk haik med en to-tre traktorlass (til den ene kameratens store fortvilelse der vi satt i en fullastet avlesservogn mens gressallergien hans smalt inn for fullt), fikk tinga til oss gamle feltrasjoner med mat fra en hytte da våre egne rasjoner var noe feilberegnet, ble jaget av okser på beite en gang i løpet av den siste natten inn til Hjerkinn fordi vi måtte gå nesten hele natten igjennom da vi lå litt etter planen, fikk studert nøye hvorvidt havregrøt skulle lages med eller uten kruskakli, med eller uten salt og om vannet skulle koke før gryna kom opp eller ikke. En fantastisk tur - et godt minne om ungdommelig pågangsmot og herlige naturgleder. Vi må til dels ha fulgt samme rute som deg, bare motsatt vei. Akkurat hvor vi gikk klarer jeg dog ikke å huske i dag. Takk igjen for turrapporten, og for en kjapp tur ned i egen minnebok.

Den var heftig tjukk ja Ikke uenig med elgen. Utblokking av skoen og få til en større "tåboks" kan være lurt, om det er mulig å få til på støvelen du har. Har selv anskaffa vinterstøvler til hundekjøring og ha støvler som jeg kan bruke i de virkelig kalde dagene. Har sjekka opp en del videoer på Y.T og fulgt med anbefalinger Jokkmokkguiderna. De anbefaler at man velger en støvel med mye plass framme og høy tåboks på støvler for de kaldeste dagene. Kanskje ikke helt overførbart til skistøvler, da disse ikke alltid er så gode å gå med. Mine Kamik støvler ikke noe særlig å gå langt med, men de er i alle fall varme. Tenker at det kan være lurt med forskjellige tiltak, slik at det også kan reguleres andre veien, litt kjipt med støvler som er varme når det kaldt, men da vil de være ubrukelig når det ikke er fult så kaldt. Tenker at det kan funke bra, men borrelåsen må være robust, slik at den ikke går opp under bevegelse. Går borrelåsen opp under turen uten at du oppdager, kan snø komme på innsiden som smelter og senere fryser til is.

Litt avhengig av turens art burde dampsperre mellom to sokkepar også vurderes. Det blir merkbart varmere å sperre all fuktigheten inne så den ikke kan fordampe, i tillegg til at ytre ullsokk ikke blir fuktig av svette. Det blir fuktig i det innerste laget og mindre gøy (og stinkende ) å ta av seg. Definitivt ikke noe for alle type turer. Enkel plastpose gjør susen, men det finnes også faktiske Vapor Barrier socks. Jeg holder på å prøve Exped sine VBL socks denne sesongen og er ganske fornøyd så langt, men de vil nok slites ut ila. sesongen ser det ut til. Jeg improviserte litt med hundebæsjposer for vanlige ikke-vanntette tursko da vi gikk flere kilometer i råtten og våt vårsnø i 0-graders temperaturer i fjor vår. Plastpose mellom sokkene ble en redning redning for å ikke fryse av seg føttene totalt de dagene.

Romslighet i skoen er etter min mening viktigere enn fler/meget tykke ullsokker!! Jeg har flere meget billige relativ tynne fily/reflektor såler. Et par har lammeull/reflektor. Så de finnes, men jeg husker ikke hvor de er kjøpt? Claser'n, Biltema ?? Elgen

Jeg tenker og lyslenke (r). Da får du spredt lyset mer i lavvoen. Selv om det ikke er så sterkt lys, så vil det nok gi en koselig atmosfære. Med mange små lyskilder spredt, vil du ikke få noe skyggeproblematikk, som du vil kunne få hvis du har få lyskilder og ungene går fremfor den.

Led lyslenker vil kanskje være koselig? Gir kanskje ikke så mye lys, men du kan plassere de litt strategisk.

Jeg har skoovertrekk til skisko, med NNN, altså vanlig langrenn. Det hjelper merkbart når det er som kaldest. Noe ala disse https://www.lillsport.no/skoovertrekk/44-244-boot-cover-thermo-black.html#/20-storrelser-44_45 Om de passer til BC vet jeg ikke, og mine Lundhags skistøvler med BC er alt for voluminøse til at det vil gå. Til gjengjeld er Lundhags med ullkartank veldig god og varm.

For å få til reflekterende såler kan jeg bruke løsningen til @rayun, eller alumimiumsteip under sålene. Det hjelper sikkert ikke så mye, men mange bekker små. Jeg har et par tykke ullsåler hjemme, med skum og refelktormateriale i bunn. De blir alt for tykke: Jeg prøvde meg på et par skoovertekk i 3 mm neopren. Tanken er å lime borrelås på skotuppen, og på innsiden av neoprenet, slik at den henger på plass på skotuppen, og en liten stropp under skoen. Jeg bruker gamasjer som overlapper godt her. Jeg har troen på neopren, det isolerer jo veldig godt, og man hindrer både snø og trekk i å treffe rett på skoen. Men jeg ble ikke helt fornøyd med passformen på den, så om det blir noe av dette prosjektet vet jeg ikke. Nederst langs kanten tenker jeg å sy dobbel neopren, eller et lag med corurastoff som skarebeskyttelse.

Höll för 14 d i Breeheimen men tog en del stryk Garmont dakota gtx Klumpiga och tunga och torkar på 2-3 dagar om det kommit in mkt vatten,väger nog då dubbla torrvikten.Ska vara 2.5 mm läder och nog redan gått igenom 1mm ,hur mina smidigare Crispi valdress hade sett ut undrar och hur lättvikts skor i syntet ser ut finns ju här beskrivits. Jag har ju redovisat vad som hände med syntetkänga av samma märke som såg lika robust ut före användningen(Garmont tower gtx 2.0 Men håller många turer var andra turen ca 1 månad totalt + lite träning och inga skoskav eller andra problem men ovan kängan tog skenbenet rejält med stryk när det fick närkontakt med en stor sten och svullnade upp som 2 golfbollar hög och stor svullnad och fick bandageras hårt men gick ej av och benet var ok att gå med dagen efter men var mkt svullet flera dagar till tog över 1månad innan bulan var borta,när man hade Lundhags Alaska hade benen lite med skydd men de väger ju torra nästan som dessa våta men kunde anv för vadning om strumpor togs av då slapp man bära sin Crocs till vad och ev runt tältet när kängorna är blöta. Anledningen till att Lundhags gick i pension var att de vadderade ger lite mer vriststabilitet och att sulan blivit hård och hal men anv till fjällskidorna.

Hva tror dere er beste måte å få god belysning i en lavvo når det er helt mørkt utenfor. Jeg skal ha en barnebursdag i en lavvo så jeg vil ha mye lys.

Enig i at Lanullva er bra...supertermo fra Brynje er ikke ull, men fungerer veldig godt som innerste lag. Har nær sagt sverget på kun bruk av naturmaterialer, men når det gjelder Brynjes nevnte plagg, så må jeg krype til korset. Fukttransporten er uslåelig! Lett og, ikke minst. Men har alltid med meg ull på tur ved kalde, ut over det...enten ifa skjorte, joggis, boxser o.l. Lanullva blir fort for hot for meg ved aktivitet, og gram messig blir Lanullva det jeg ikke tar med i sekken vanligvis. Pulk derimot tillater herligheten. Eventyret Lanullva startet vel med at ho mor ville strikke noe til mannen sin som var skogsarbeider...der han kunne holde seg varm med ribbrstrikk, samtidig med at pustehull ga frislipp av damp. Ganske genialt! Brukt en liten formue på undertøy fra Lanullva til meg selv og datra. Kommer til å følge meg livet ut! PS! Ribbestrikken til Lanullva hjelper ikke på selvtilliten når man er tynntjukk. Følger kropsformen, og ikke det jeg sprader rundt i blandt folk.

Godt spørsmål! Vi har mange ulike løsninger på logistikken, fra sykkel og taxi, til haiking. I begynnelsen av turen, da barna var ganske små og etappene korte, var det nesten sånn at mannen min gikk etappene nordover og syklet sørover for å hente bilen, eller for å plassere bilen ved endepunktet. Etter hvert som vi går lengre etapper bruker vi ofte kollektivtransport så langt det lar seg gjøre, så er det taxi eller å fri til lokalbefolkningen eller haike. Vi har god erfaring med å legge ut forespørsel om transport på lokale facebooksider og betale noen for å bli hentet med tilhenger, kjøre innom og kjøpe bensin og plassere pulker og bagasje der snøen starter. Noen ganger er det ikke snø der vi stoppet forrige etappe og skal starte å gå. For eksempel da vi startet på Kopperå stasjon, måtte vi gå en del kilometer for å komme opp til snøen. Da var det gull å finne en som kunne kjøre pulker og bagasje opp til snøen og slippe oss av ved stasjonen. Vi har også gamblet på å treffe noen som trenger en bil motsatt vei. Over Hardangervidda fridde vi til folk som gikk motsatt vei, og traff til slutt en som ville kjøre bilen vår fra Haukeliseter til Eidfjord. Litt risikabelt å satse på sånne løsninger, men hvis en har god tid, finnes det alltid en plan B. Så er det jo også veldig fint når vi kan starte og avslutte etappene på steder der det går kollektivtrafikk, sånn vi gjorde på Otta, Haltdalen og Kopperå. Når det gjelder lengden på etappene, har det også variert veldig. Første året da barna var 2 og 5, la vi bak oss 12 kilometer. De siste årene har vi hatt etapper på mellom 10 og 20 mil stort sett. Litt lengre på vinteren enn på sommeren.