Holder norskt utstyr mål?

[Andreas N.]

Ser man på hvilke merker nordmenn velger når man drar på tur så finner en fort ut at ca 3/4 velger Norrøna bekledning, Helsport telt, Ajungilak sovepose og gjerne Bergans sekk. De fleste trives og synes at utstyret er helt toppers. Jeg vil likevel tørre å påstå at ingen av de nevnte merker er internationalt anerkjent og at det eksporteres svært lite til utlandet. Hva skyldes dette? Dårlig markedsføring? For dyrt? Eller er det av den enkle grunn at det finnes vel så gode og kanskje bedre utstyr av utenlandske produsenter? Er vi nordmenn så "nasjonalistiske" at vi ikke innser at det finnes bedre alternativer til forskjellig friluftsutsyr enn de norske merkene? Man kan jo trekke fram at mange norske ekspedisjoner bruker de nevnte merkene, men da er det som oftest med mange utbedringer og oppgraderinger til ekstremt eksepedisjonsbruk. Norges største friluftsmann Lars Monsen bruker for eksempel aldri Helsport telt men standard Hilleberg modeller.

Er norskt utstyr i verdenstoppen eller burde vi titte lengre fram enn nesetippen og tørre å teste ut utenlandske merker? Hadde vært morro å høre andres synspunkter på dette!

[Halvard]

Har absolutt ikke tro på at norsk utstyr er dårligere enn utstyr fra andre land. Hvis du ser på stoff i klær og telt (Gore tex, event,osv.) kommer alt fra samme produsent og forskjellen på de respektive merkene er strengt tatt minimale, både med tanke på slitestyrke og design.

Jeg vil heller vinkle det andre veien, hvorfor kjøpe utstyr fra gigantiske utenlandske produsenter når man heller kan støtte opp om de mindre norske merkene som etter min mening er like gode.

[Gjest Anonymous]

Jeg har en teori om at folk blir sterkt knyttet til utstyret de bruker, ikke fullt så avhengig av kvalitet, fordi man har noen av sine livs sterkeste og beste øyeblikk i følge med dette ustyret.

Når for eksempel Norrøna ikke selger så mye i utlandet har det sikkert noe å gjøre med høy pris, men også at det er vanskelig å konkurrere om et reltaivt utbredt produkt når man kommer fra et knøttland som Norge. Utlendinger kan vel knapt uttale "norrøna" en gang, langt mindre skrive det, ø-en har jo bare vi skandinaver.

Tipper at amerikanere, tyskere, franskmenn, etc, er minst like ivrige på å støtte opp om sine nashjonale merker, detter har jo litt å gjøre både med arbeidsplasser og patriotisme.

Forøvrig har jeg prøvd diverse plagg, og tviler både det beste utenlandske skallplagget skulle være særlig bedre enn det beste norske. Vi har ingenting å skamme oss for å så måte.

[GrendelRaptor8]

Ajungilak er jo "kanonkjent" i utlandet.

Både Ajungilak soveposer og Bergans ryggsekker brukes av f.eks Amerikanske forsvaret. Leser også stadig om Bergans utstyr som blir testet i Backpacker og kommer bra ut.

Selv handler jeg mye gjennom nettet, og jeg velger alltid det jeg føler er best. Uavhengig av merke eller produsjonsland. Det har gjort at jeg f.eks aldri har hatt en norsk gore-tex drakt. Jeg har holdt meg til Berghaus og North Face. Men jeg velger gjerne en Ajungilak sovepose. For telt ender jeg også ofte opp i utlandet. Hilleberg som er nevnt ovenfor er jo et godt eksempel.

West

[Gjest Anonymous]

Som en liten artig detalj, så hadde Ray Mears fullt Norrøna utstyr i en av episodene.

"Noen" må kjenne til dette merket!

[GrendelRaptor8]

Stemmer det. Jeg har også sett Ray med Norrøna.

[Gjest Anonymous]

Grunnen til at monsen bruker hilleberg og missing link har neppe mest med kvalitet å gjøre. Fyren er jo profesjonell eventyrer og bruker selvfølgelig den produsenten som betaler mest! Ikke så rart egentlig, har har jo også regninger som skal betales.

Monsen har jo etter hvert fått seg et stort navn... kanskje Norrøna våkner og "kjøper" ham tilbake ved (eventuelt) neste ekspedisjon..?

[Tommy]

Nors utstyr er i verdenstoppen når det gjelder kvalitet, ingen tvil!! Faktum er at norske merker til stadighet er med på store ekspidisjoner verden rundt og det er slettes ikke bare som værbeskyttelse for staute nordmenn, nei mange av de store merkene som f.eks Norøna er utbredt flere steder i verden.

Fort oss nordmenn er det nok mye nostalgi og tradisjoner som ligger bak vårt valg av denne typen klær. Har selv en Norøna - jakke som knapt nok henger sammen i sømmene, men klarer jo ikke å kvitte meg med den. Den har jo alltid vært en selvfølge på alle mulige turer året rundt de siste 10 årene.

En annen vesentlig ting, er jo at klær av denne typen er svært trendy mye grunnet den stigende interessen for fjell og ekstremsport i Norge. En fargesprakende helnorsk Gore-Tex - jakke er tegn på at du har et spennende liv fylt av adrenalin på fritida.

Uansett, kjøp norsk, vi er verdens beste (til å skryte)

[Skaubjønn på truger]

Amerikanerne er langt fremme når det gjelder kvalitet/pris- ratio. Betviler ikke kvaliteten til norske merkevarer et sekund, men de koster nesten alltid flesk i forhold til internasjonale merker. MSR, Sea2Summit, Osprey, Gregory, Nemo, Big Agnes etc etc. Er alle store kvalitetsmerker, og det av en grunn. Man kan ofte lene seg på disse utstyrsleverandørene under de fleste forhold + man får prima vare til bedre penge. Når det gjelder popularitet tror jeg Norrøna m.f treffer primært 3, tidvis overlappende, grupper friluftsfolk. Den ene er den velbemidlede som gjerne ønsker seg det beste. Ikke så merkelig at de da velger norsk. Kvaliteten er det som kjent lite å utsette på. Gruppe nr2 består av de merkebevisste. Her finner man de som trener for å bli sett, ikke for å bli svett, samt ymse andre. Gruppe nr3 består av nasjonalromantikerne. Her spiller trolig nostalgien inn og tankene går underbevisst i retning av Helge Ingstad, Fritjof Nansen og Roald Amundsen. Norsk blir en slags fetish her. 
 

Som nevnt er disse gruppene overlappende og grenseoppgangene glidende. Jeg tror vi alle tidvis kan befinne oss i samtlige 3 uten å tenke over det. Likevel vil pris bidra til at man fatter mer økonomisk fornuftige og bevisste valg. Ikke alle kan, eller vil dra av 12 000 kr på et norskprodusert telt når man kan få et tilsvarende pålitelig telt fra eksempelvis MSR + brenner og en god sovepose til samme pris som kun det norskproduserte teltet. 

Endret 2. januar 2023 av Skaubjønn på truger

[+torese]

Hva har skjedd på 18 år? En gammel tråd men har man kommet nærmere en løsning eller fasit? Eller er samme spørsmål like relevant i dag. Har vi lært noe i det hele tatt? Er utstyret i dag bedre en av for 18 år siden? 

Tore

 

[Skogens Stønn]

Andreas N. skrev (På 17.2.2004 den 17.03):

Man kan jo trekke fram at mange norske ekspedisjoner bruker de nevnte merkene, men da er det som oftest med mange utbedringer og oppgraderinger til ekstremt eksepedisjonsbruk.

Det kan ha sammenheng med at det er lettere for nordmenn å bli sponset av norske firma og også at det nok er lettere for nordmenn å få gjort de endringer man vil ha på norske merkevarer.

Men hvor mye av de norske merkevarene er egentlig produsert i Norge? Jeg tror det er ytterst minimalt. De påberoper seg selvsagt å ha designet produktet, og i mange tilfeller er det nok riktig også, i hvert fall for klær og telt. Men produsert i Norge? At det er designet i Norge kan selvsagt ha en del å si når det skal brukes i Norge (eller av nordmenn) fordi det er lettere for dem å fange opp brukerkravene fra folk her hjemme, men ut over det er det vel svært lite om noe av materialet (duker, tråd, lim, coating, ...) som er laget i Norge. Det meste er nok laget i land med billig arbeidskraft og tilgang til billig råstoff med mindre det er spesialprodukter som for eksempel Tyvek. Hillebergtelt blir vel ikke sydd i Sverige, blir de det da? Tror ikke det. Hva med Barents outdoor? Norøna? Helsport?

Jeg tipper også at for eksempel amerikanske, kinesiske, australske, spanske, polske, japanske, you-name-who deltakere på ekspediturer (som jeg mener er mer beskrivende en ekspedisjon) bruker andre merker enn de nordiske (Hilleberg er vel kanskje mest kjent av de nordiske ute i den store verden?)

Jeg går som regel ut i fra at et produkt ikke er laget i Norge hvis det ikke eksplisitt står made in Norway eller laget i Norge. Samme for andre I-land. Norge er jo først og fremst et råstoff-land der veldig lite foredles til produkter. Vi leverer først og fremst fisk, råolje og naturgass. Min hypotese er at hovedgrunnen til at Norge ikke ble et U-land der ressursene blir stjålet fra folket (altså at folket ikke nyter godt av dem, slik som for eksempel i en del afrikanske land) er at Norge er et velutviklet demokrati, og var det før olja ble funnet på norsk sokkel høsten 1969. Fiskeressursene ble forresten "stjålet" fra folket i historiske tid, blant annet under monopoltiden.

Ja, ja. Bare noen tanker herfra på nyåret!

Godt nytt frilufts-år!

Endret 2. januar 2023 av Skogens Stønn

[+Krankman]

torese skrev (5 timer siden):

Hva har skjedd på 18 år? 

 

19 år!  🥳

Endret 2. januar 2023 av SnorreL

[Skogens Stønn]

torese skrev (8 timer siden):

Hva har skjedd på 18 år?

Hmmm...den var vrien. En del av medlemsmassen har blitt skiftet ut? Venter i spenning på svar...

[aico]

torese skrev (7 timer siden):

Hva har skjedd på 18 år?

Det har nok skjedd litt på disse årene. Kanskje ikke så mye med kvaliteten, men markedsføring, nedslagsfelt og forbrukervaner har forandret landskapet noe.

Norrøna har satset ganske tungt i USA de siste årene, og det merkes. Selv om det fortsatt er ett noe eksotisk merke der borte, så dukker det stadig oftere opp i tester og utstyrsdiskusjoner. 
Brynje har også klart å etablere ett godt rykte og en trofast tilhengerskare der borte, til tross for at det er ca. like vanskelig å uttale som Norrøna.
Det er som jeg ser det, ingenting som tyder på at de norske merkene ikke holder mål. Ofte koker det ned til at norske (og nordiske) merker har en litt annen design-filosofi, og det er personlige preferanser som avgjør i større grad enn objektiv kvalitet. Dette ser mann kanskje spesielt på telt, der selv vektfokuserte amerikanere (med litt innsikt i telt-design) gjerne velger ett nordisk telt når de skal ha ett vintertelt for litt tøffere forhold.

Samtidig som norske merker (tilsynelatende) har klart å få til en viss vekst i utlandet eksponeres vi her hjemme enda mer for utenlandske merker, både store merkevarer og ikke minst de små entusiast-/garasjemerkene som gjerne leder an trender og utvikling. Og alle disse har blitt mer tilgjengelige etter hvert som både netthandel og netthandlere har modnet, og internasjonal handel er normalisert.

Ironisk nok, siden TS trekker frem bl.a. Norrøna da denne tråden ble startet rundt 2004 , er omtrent da det begynte å gå nedover for Norrøna etter min oppfatning. Kanskje ikke økonomisk, sannsynligvis heller motsatt, men omtrent på denne tida startet overgangen fra trauste, funksjonelle plagg til mer "mote" orienterte design i skrikende farger og asymmetriske mønster. 
Jeg husker dette fordi jeg nok har ett snev av det @Skaubjønn på truger kategoriserer som gruppe 3. Jeg er nok litt nasjonalromantisk, men mest av alt lider jeg nok av en annen type helte-syndrom med mye kortere tidslinje. Gjennom en oppvekst med mye jakt, friluftsliv og alpinkjøring ble jeg eksponert for mye Norrøna, ikke minst blant forbilder og rollemodeller jeg hadde den gangen. 
Jeg var fortsatt en relativt ung mann rundt 2004, men det var omtrent på denne tiden jeg hadde jobbet lenge nok (noen få år) til at jeg hadde ett snev av "disposable income", som man nesten må ha for å kjøpe Norrøna, men det Norrøna som jeg hadde identifisert med med i oppveksten var i endring, så det ble aldri ett go-to merke for meg. Noen plagg og noe utstyr har det selvsagt blitt, men da mer som en tilfeldighet enn "nasjonal-/helte-romantikk" 

 

Skogens Stønn skrev (5 timer siden):

Men hvor mye av de norske merkevarene er egentlig produsert i Norge?

Veldig lite, men jeg trur ikke dette er en viktig parameter for diskusjonen. Det som i hovedsak, om noe, skiller norske og nordiske merker fra andre er designfilosofi og utviklernes egne erfaringer fra lokale forhold. 
Verden blir stadig mindre, de ulike merkene henter inspirasjon fra hverandre, bruker de samme materialene og i mange tilfeller sys det sammen i samme fabrikk. Ikke overraskende blir forskjellene mindre og mindre, men noen ganger har du noen særnorske behov, for særnorske forhold, som bare en norsk/nordisk utstyrsprodusent har tenkt på. Og da handler du norsk, selv om det er laget i Kina.

Så er det også sånn at outsourcing av produksjon ikke nødvendigvis er det samme som outsourcing av kvalitet. Kina er ett godt eksempel på ett produksjonsland hvor du som designer har utrolig stor påvirkning på sluttproduktets kvalitet. Legger du ned mye tid og resurser i å velge riktig produsent, følge opp denne produsenten med riktige og forståelige instruksjoner for produksjon og QC, opplæring og tilpasning av produkt og materialer slik at det harmonerer med kompetanse og produksjonslinjens ytelse, så vil du ofte få ett like bra eller bedre produkt fra Kina enn du kan få til i Norge.

[Skogens Stønn]

aico skrev (6 timer siden):

men noen ganger har du noen særnorske behov, for særnorske forhold, som bare en norsk/nordisk utstyrsprodusent har tenkt på.

Er det noen gode eksempler som understøtter påstanden? Jeg spør ikke fordi jeg ikke tror på påstanden, men jeg kommer ikke på noen selv. Skaller kanskje, og Nesna-lobben, samekofte, bundad, jørn-kangaen kanskje...annet? Sparkstøtting? (men i dag strøs det jo over alt, så vanskelig å finne et sted å bruke den). Jeg har vanskelig for å se noe mer alment utstyr. Det er nok fordi det er veldig lite friluftslivspesifikke aktiviteter som er særnorske. Ally-kanoen var kanskje en gang et godt eksempel, men den ble de første årene mest brukt av nordmenn som skulle til Canada eller Alaska for å padle tror jeg. Allyen var eneste alternativ som enkelt kunne fraktes med flyet du reiste med, og var også lett å få med på bushfly. Jeg har selv hatt med Ally til både Yukon og Chukotka. I dag har vel pack-rafter overtatt veldig mye av allyens marked da de er både lettere og mindre volumiøse når de er pakket sammen. På langturer til nordamerika vil nok fremdeles allyen være et veldig godt alternativ for nordmenn. Har ikke sett noen gode konkurrenter i dette segmentet hvis man vil ha en kanoe som jo er mer lettpadlet enn en pacraft og derfor også mer egnet til langturer der det kan blåse mye motvind og/eller blir dagevis og ukevis med flattvann.

Jeg kjøpte forøvrig min første ally på 80-tallet en gang så vidt jeg husker. Det var en 13-foter beregnet for elv (det som i dag heter DR, før fantes ikke de slakede utgavene) som ikke produseres lenger. Den 13,5-foteren man fremdeles kan få taki her og der er en helt annen båt. Synd egentlig, for det var den aller beste kanoene for solopadling som jeg har vært borte i, spesielt i elv og stryk. Norge er nok for lite marked til at det er vanskelig å lage noe som er lønsomt.

Ja, ja, bare noen ytterligere tanker, sånn 19 år etter starten av tråden... Tilbake til Jo Nesbø-boka (Blodmåne) jeg fikk i bursdagsgave. Den er på norsk, og det er i hvert fall et høyst særnorsk fenomen.

Endret 2. januar 2023 av Skogens Stønn

[Skogens Stønn]

aico skrev (6 timer siden):

Legger du ned mye tid og resurser i å velge riktig produsent, følge opp denne produsenten med riktige og forståelige instruksjoner for produksjon og QC, opplæring og tilpasning av produkt og materialer slik at det harmonerer med kompetanse og produksjonslinjens ytelse, så vil du ofte få ett like bra eller bedre produkt fra Kina enn du kan få til i Norge.

Men akkurat dette vil jo også gjelde et hvilket som helst annet land. Kompetanse i produksjon følger som regel med de som produserer. Det er vanskelig å se for seg at det skal sitte noen her hjemme og lese ei bok om hvordan bli god å sy et telt uten å faktisk være i tett kontakt med de som faktisk utfører arbeidet. Så hvordan opparbeider vi oss denne kompetansen her i Norge? Det er jo ikke noe som følger genene...

Endret 2. januar 2023 av Skogens Stønn

[aico]

Skogens Stønn skrev (5 timer siden):

Er det noen gode eksempler som understøtter påstanden? Jeg spør ikke fordi jeg ikke tror på påstanden, men jeg kommer ikke på noen selv

Jeg trur du misforstår meg, eller tar det jeg skrev litt for bokstavlig, eller noe sånt.
Norge er ikke ikke så unikt at vi må ha veldig spesielle produkt, men ett friluftsprodukt utviklet i Norge har gjerne hensyntatt både klima, topologi, kultur, tradisjoner og vaner vi har her. Ofte finner vi produkt utviklet i andre land som fungerer helt flott, selv om det er utviklet av personer med andre erfaringer og forventninger, men av og til (og kanskje litt oftere enn det) må jeg til en norsk eller svensk produsent før jeg finner en løsning jeg blir helt fortrolig med.

Kjøper du ett amerikansk telt må du gjerne opp på ekspedisjons-spec før du finner noe som kan settes opp samlet eller med ytterduk først.
Kjøper du en jaktdress utenfor norden må du lete med lys og lykter for å finne en jakke som har radiolomme.
Det er mye sånt, gjerne små detaljer eller kombinasjoner av egenskaper, men av og til er det de som velter lasset.

[aico]

Skogens Stønn skrev (5 timer siden):

Men akkurat dette vil jo også gjelde et hvilket som helst annet land. Kompetanse i produksjon følger som regel med de som produserer.

Jeg har ikke satt ut produksjon til veldig mange land, så det blir litt anekdotisk dette.
I min erfaring skiller Kina seg litt ut fra røkla. De har ett stort spekter av produsenter innen veldig mange nisjer. Og mange av disse nisjene/fagområdene er bygget opp i moderne tid for å dekke verdens behov, og dermed uten lange tradisjoner. Innen hver nisje vill du gjerne finne ett utvalg produsenter fra sketchy sweat shops til høyteknologiske produksjonslinjer med toleranser som kan matche de fleste vestlige land. 
Kulturen er også annerledes enn i mange andre land, du får AKKURAT det du bestiller. 
Bestiller du noe fra en norsk produsent, med en åpenbar feil i bestillingen/underlaget, får du som regel bare en telefon.
Samme bestilling til Kina gir deg 10 000 eksemplarer med samme feil.
Bestiller du noe fra Japan, så får du det bare hvis produsenten har 100 års erfaring med materialene og produksjonsteknikken du ønsker å benytte. 

Litt satt på spissen dette, men de fleste land ligner litt mer på en miks av norge og japan. Mye stolthet og tradisjoner, og bredere kompetanse som strekker seg utover de enkelte oppgavene i hvert ledd. Så gjerne litt mer begrensning i hva de ønsker/godtar å produsere for deg, men så får du også oftere hjelp og tips til å tweake produktet ditt fra en mer eller mindre god ide på en tegning til ett funksjonelt, ferdig produkt. 

I Kina får du produsert omtrent hva du vil, men det krever mer egen kompetanse og mer egen innsats hvis du skal sitte igjen med ett sluttprodukt som ble slik du hadde tenkt. Spesielt om det er noe nytt og spesielt.

[Skogens Stønn]

aico skrev (2 timer siden):

I Kina får du produsert omtrent hva du vil, men det krever mer egen kompetanse og mer egen innsats hvis du skal sitte igjen med ett sluttprodukt som ble slik du hadde tenkt.

Det var vel akkurat dette jeg ikke skjønte helt, hvordan man skal bygge opp egenkompetansen. Når man outsourcer produksjon outsourcer man også mye kunnskap og kompetanse (de som satt med kompetansen mistet jobbene sine og ble borte, veldig kjent i mange bransjer) og man får heller ikke opparbeidet ny kunnskap og kompetanse. Det blir i hvert fall veldig mye vanskeligere. Det er nå min påstand i hvert fall. Design og design er to forskjellige ting. For meg ser det mest ut til at man bare driver med motedrevet småendringer på eksisterende produkter (nye farger og former uten egentlig funksjonelle endringer/forbedringer). De som sitter med materialkompetanse og produksjonskompetanse sitter ikke i Norge. Dette er faktisk litt av vestens dillemma. Skulle eksport fra Kina stoppe opp av en eller annen grunn er det fint lite vi får tak i her i landet (og resten av vesten inklusive USA). Vi fikk litt føling med det under nedstengningen på grunn av koronaen.

[Hc.b]

Ikke helt sammenlignbart forøvrig, men ser man på bla produksjon av mikrochiper, så satses dette tungt på i Europa. Fordi man ikke ønsker å være avhengig av Kina - både mtp stabilitet, men også kompetanse. Så mange andre bransjer som også føler og ser disse utfordringene. 
 

Kina har mye moderne maskiner, men også mye moderne slavedrift - satt på spissen. For meg er arbeidsvilkår og bærekraftig produksjonen veldig viktige faktorer. De aller fleste i dette landet har penger nok til å betale for at de som sitter og lager utstyret ditt, skal ha en anstendig lønn og akseptable arbeidsvilkår. 

I mine øyne er ikke det å opprette et AS og selge Kina rebrand produkter, kvalitet på noe sett og vis. Så «norsk» produksjon er veldig relativt. 

[Diger Jotne]

Hc.b skrev (På 4.1.2023 den 7.44):

Ikke helt sammenlignbart forøvrig, men ser man på bla produksjon av mikrochiper, så satses dette tungt på i Europa. Fordi man ikke ønsker å være avhengig av Kina - både mtp stabilitet, men også kompetanse. Så mange andre bransjer som også føler og ser disse utfordringene. 
 

Kina har mye moderne maskiner, men også mye moderne slavedrift - satt på spissen. For meg er arbeidsvilkår og bærekraftig produksjonen veldig viktige faktorer. De aller fleste i dette landet har penger nok til å betale for at de som sitter og lager utstyret ditt, skal ha en anstendig lønn og akseptable arbeidsvilkår. 

I mine øyne er ikke det å opprette et AS og selge Kina rebrand produkter, kvalitet på noe sett og vis. Så «norsk» produksjon er veldig relativt. 

Detta er litt vel typisk norsk. Ut å redde verden fra fattigdom og alt annet som er fælt. Det totale norske markedet er så lite at det har tilnærmet null påvirkningskraft på arbeidsforholda til arbeidere i andre land.

[Hc.b]

Diger Jotne skrev (2 minutter siden):

Detta er litt vel typisk norsk. Ut å redde verden fra fattigdom og alt annet som er fælt. Det totale norske markedet er så lite at det har tilnærmet null påvirkningskraft på arbeidsforholda til arbeidere i andre land.

Har vel aldri snakket om å redde noe ut av fattigdom, men alt du kjøper har tross alt blitt satt sammen av en eller flere. Så dine valg påvirker jo noen veldig direkte - lik det eller ikke. Er vel akkurat sånne arrogante holdninger som driver verden fremover på en lite bærekraftig sti.

[RoyN]

Kanskje litt på sidelinja siden det ikke gjelder friluftsutstyr. Men jeg jobber i en større norsk bedrift som kjøper inn i relativt store kvanta fra hele verden. Og i land hvor det er nødvendig så stilles det krav til miljøpåvirkning og arbeidsforhold. Følges ikke disse minstestandardene så blir ikke produktene dine kjøpt inn enkelt og greit. Klart det betyr noe. 

Skal ikke lengre enn til Sør-Europa før disse kravene og rettighetene er under press. 

Endret 8. januar 2023 av RoyN

[Diger Jotne]

Hc.b skrev (3 minutter siden):

Har vel aldri snakket om å redde noe ut av fattigdom, men alt du kjøper har tross alt blitt satt sammen av en eller flere. Så dine valg påvirker jo noen veldig direkte - lik det eller ikke. Er vel akkurat sånne arrogante holdninger som driver verden fremover på en lite bærekraftig sti.

Ville ikke si jeg var så veldig arrogant av meg. Mer at jeg hadde et realistisk syn på hvilken påvirkningskraft jeg faktisk jeg hadde ved mine kjøpsvalg. Den vanlige fabrikk arbeider sitter å masse produserer det produktet han/henne er sett til å gjøre. Om du eller alle i Norge velger å ikke kjøpe et produkt så kommer ikke det til å påvirke arbeidsdagen eller livet til en fabrikk arbeider i et østlig land. Til det er produksjons volumet for stort og det norsk innkjøps volumet for lite. Nå er det såklart unntak fra dette hvor det norske innkjøps volumet er stort nok til at det burde muligens kunne ha en påvirknings kraft. Men har det egentlig det? For om det totale norske markedet blir borte så er dette en så liten prosent del av totalen at det blir evt bare en omstilling av produksjon og så går livet videre. Om man skal ha en reel påvirknings kraft så må man handle av produsenter som er så små at nesten hvert salg/hver kunde er viktig for videre drift. Hvor mange velger egentlig å kjøpe av slike? Det er ikke mange.

[Hc.b]

Jeg er enig at én person vil slite med å endre en bransje, men hver forbruker kan ta sine valg og utgjør en brikke av totalen. Tar mange nok bedre valg, så kan man bidra til å dreie utviklingen til noe bedre. Støtter du de små produsentene, så legger det også et stort press på de store bedriftene. Hadde det ikke vært noen utfordrere, så hadde de store heller ikke hatt noe intensiv til å endre seg. «Det har ikke noe å si hva jeg gjør» er det på tide å legge fra seg.