Tiltak for villreinen - forslag om å stenge turisthytter Hardangervidda

[josteink]

Lompa skrev (På 19.4.2024 den 18.11):

Villreinen er sterkt truet. Bestanden må reguleres, siden dyrene ikke kan flytte seg mellom de 23 ulike områdene de nå står i. Det er mangel på vinterbeiter siden dyrene skremmes bort fra å flytte seg dit de vil. Jakt er måten man i dag regulerer stammene på.
 

Jakt på hjortedyr er i dag ikkje retta mot forvaltning av bestanden for å "regulera" denne i seg sjølv, men basert på matauk og fritidsinteresse. Plan for avskyting av hjortedyr er knytt til å oppnå størst mogleg slaktevekt i balanse med størst mogleg uttak av dyr. Det er ikke behov for å skyte ein einaste hjort, elg eller villrein for å regulera bestanden. Dei fleste arter regulerar bestandsstørrelse utan å vera jakta på, og det ville gått heilt fint for villrein òg.  

 

[Skal bare...]

Å la hjortebestandane, villrein inkludert, regulere seg sjølv utan jakt, ville føre til voldsomme svingingar i bestand, mykje sjukdom, sveltihjel og mykje lidingar. Forvaltinga, i alle fall for villrein, er retta mot å unngå akkurat dette. 

Spesifikt for Hardangervidda (som er nevnt i tråd-tittelen) vert villreinen forvalta med tanke på å halde skrantesjuka i sjakk. Dersom "størst mogleg slaktevekt i balanse med størst mogleg uttak av dyr" hadde vore målet, hadde bestanden vore langt større enn kva som er tilfellet akkurat no.

[Lompa]

josteink skrev (3 timer siden):

Jakt på hjortedyr er i dag ikkje retta mot forvaltning av bestanden for å "regulera" denne i seg sjølv, men basert på matauk og fritidsinteresse. Plan for avskyting av hjortedyr er knytt til å oppnå størst mogleg slaktevekt i balanse med størst mogleg uttak av dyr. Det er ikke behov for å skyte ein einaste hjort, elg eller villrein for å regulera bestanden. Dei fleste arter regulerar bestandsstørrelse utan å vera jakta på, og det ville gått heilt fint for villrein òg.  

 

Ja man kan overlate villreinen til seg selv, men forskere og forvaltere er samstemte i at det ville blitt katastrofe uten at man samtidig øker rovdyrbestanden voldsomt. (Prøv å få det gjennom politisk) Først overproduksjon av dyr, så overbeite på vinterbeitene, dernest sultedød for de fleste. Dyrene vil være ekstra avmagret på vinteren, og det vil være nødvendig med enda mer begrensende tiltak for folk i den perioden. Det tar 30 år for et nedbeitet område å regenereres. Norge har også forpliktet seg internasjonalt for vern av denne arten. 

Og ja, det handler om matauk og tradisjon også, men i det øyeblikket arten er truet må dette vike. I dag er det et flott sammenfall mellom bestandsregulering og  jakt, men det kan selvsagt løses via avskyting av SNO også, slik det gjøres for moskusen. 

[+tshansen]

Sist jeg sjekket, på tross av alle ekspertene der ute, så har naturen helt fint klart å regulere dette i tusenvis av år! Jeg kjenner ikke til et eksempel hvor vi mennesker skal inn å leke gud eller overmenneske, hvor det er gått bedre enn hva naturen fikser selv! 
lidelse og nød er en helt naturlig del av dyreriket! 
enda verre er det at vi sitter en flokk med overfølsomme mennesker å skal tillegge følelser i alle disse dyrene! 
(kaster Jerry kanne på bålet, men jeg løper i dekning) 

[josteink]

Lompa skrev (På 3.5.2024 den 16.56):

Ja man kan overlate villreinen til seg selv, men forskere og forvaltere er samstemte i at det ville blitt katastrofe uten at man samtidig øker rovdyrbestanden voldsomt. 

Nei, det er ingen fagleg grunngjeving ut frå bestandsøkologisk ståstad som tilseier at det "må" vera jakt på villrein for å regulera bestanden, og dette er forskarar og fagpersoner samstemt om. Forvaltning er ein heilt anna ting, siden forvaltninga si oppgåve er å administrere og jobbe for å nå politisk vedtatte mål. 

Og for å ha sagt det så er eg ikke mot jakt, det finnes mange gode grunner både tradisjon, matauk, førebygging beiteskader med meir som tilseier at ein skal ha jakt.

Endret 6. mai av josteink

[ingen87]

tshansen skrev (1 time siden):

Sist jeg sjekket, på tross av alle ekspertene der ute, så har naturen helt fint klart å regulere dette i tusenvis av år! Jeg kjenner ikke til et eksempel hvor vi mennesker skal inn å leke gud eller overmenneske, hvor det er gått bedre enn hva naturen fikser selv! 
lidelse og nød er en helt naturlig del av dyreriket! 
enda verre er det at vi sitter en flokk med overfølsomme mennesker å skal tillegge følelser i alle disse dyrene! 
(kaster Jerry kanne på bålet, men jeg løper i dekning) 

Det starter egentlig med rovdyrene. Den dagen man ikke ihjelregulerer rovdyrbestandene, vil naturen være i bedre stand til å fikse biffen selv.

Hvis du virkelig vil hive jerrykanna på bålet, kan du jo si  noe om bestandsutviklinga hos mennesket. For mennesket som art har jo ikke akkurat regulert seg naturlig. Vi brer om oss, fortrenger andre arter, og vi har virkemidler til å håndtere de bestandsregulerende effektene (sykdom, alderdom, mattilgang, genetisk variasjon) som ville redusert bestanden av oss. Forferdelige tanker, selvfølgelig, men skal man først spille på "overfølelsomme mennesker" kan man like gjerne tenne på denne jerrykanna. 

Endret 6. mai av ingen87

[Skal bare...]

tshansen skrev (7 timer siden):

Sist jeg sjekket, på tross av alle ekspertene der ute, så har naturen helt fint klart å regulere dette i tusenvis av år! Jeg kjenner ikke til et eksempel hvor vi mennesker skal inn å leke gud eller overmenneske, hvor det er gått bedre enn hva naturen fikser selv! 
lidelse og nød er en helt naturlig del av dyreriket! 
enda verre er det at vi sitter en flokk med overfølsomme mennesker å skal tillegge følelser i alle disse dyrene! 
(kaster Jerry kanne på bålet, men jeg løper i dekning) 

Sjølvsagt greier naturen seg lengt betre utan menneske, enn kva mennesket greier seg utan naturen.

Villreinen vore eit viktig byttedyr for nordmenn i tusenvis av år. Personleg vil eg synest det er uendeleg trist, dersom den tradisjonen tar slutt, bare fordi me ikkje greier å forvalte viltresursen på ein bæredyktig måte. (for 5 år sidan skjedde netopp det i mitt fjellområde…)

Når det gjeld dyrevelferd, er i alle fall ikkje profesjonelle jegrar i regi av SNO, nokon god løysing, i alle fall ikkje utfrå kva eg har sett frå den etaten.

[+tshansen]

ingen87 skrev (7 timer siden):

Det starter egentlig med rovdyrene. Den dagen man ikke ihjelregulerer rovdyrbestandene, vil naturen være i bedre stand til å fikse biffen selv.

Hvis du virkelig vil hive jerrykanna på bålet, kan du jo si  noe om bestandsutviklinga hos mennesket. For mennesket som art har jo ikke akkurat regulert seg naturlig. Vi brer om oss, fortrenger andre arter, og vi har virkemidler til å håndtere de bestandsregulerende effektene (sykdom, alderdom, mattilgang, genetisk variasjon) som ville redusert bestanden av oss. Forferdelige tanker, selvfølgelig, men skal man først spille på "overfølelsomme mennesker" kan man like gjerne tenne på denne jerrykanna. 

Jeg holder i kanna la med deg jeg, for er det en art som burde vært tungt regulert så er det menneskeheten! 

[Lompa]

josteink skrev (13 timer siden):

Nei, det er ingen fagleg grunngjeving ut frå bestandsøkologisk ståstad som tilseier at det "må" vera jakt på villrein for å regulera bestanden, og dette er forskarar og fagpersoner samstemt om. Forvaltning er ein heilt anna ting, siden forvaltninga si oppgåve er å administrere og jobbe for å nå politisk vedtatte mål. 

Og for å ha sagt det så er eg ikke mot jakt, det finnes mange gode grunner både tradisjon, matauk, førebygging beiteskader med meir som tilseier at ein skal ha jakt.

Helt siden 1960-tallet, da den utsatte villreinstammen på st.Matthews Island eksploderte i antall og så døde ut i løpet av et par år, har man visst at reinen ikke klarer seg uten beskatning av predatorer eller jakt. Våre 23 (eller 24) villreinpopulasjoner er fanget på samme måte som om de var på isolerte øyer. Vi har hatt gode overvåkningsprogrammer for lavbeite og bestander siden 1980-tallet, og sammenhengene er klare. 
Hvor har du det fra at forskere og fagpersoner er samstemte i at stammene ikke trenger å reguleres? Jeg er veldig interessert i å lese om et annet syn på dette. Ingen av de villreinforskerne jeg har snakket med hevder et sånt syn. Har heller ikke sett det nevnt i publikasjoner.  (Når det gjelder det andre hjorteviltet er situasjonen en annen.)

[josteink]

Lompa skrev (10 timer siden):

Helt siden 1960-tallet, da den utsatte villreinstammen på st.Matthews Island eksploderte i antall og så døde ut i løpet av et par år, har man visst at reinen ikke klarer seg uten beskatning av predatorer eller jakt. Våre 23 (eller 24) villreinpopulasjoner er fanget på samme måte som om de var på isolerte øyer. Vi har hatt gode overvåkningsprogrammer for lavbeite og bestander siden 1980-tallet, og sammenhengene er klare. 
Hvor har du det fra at forskere og fagpersoner er samstemte i at stammene ikke trenger å reguleres? Jeg er veldig interessert i å lese om et annet syn på dette. Ingen av de villreinforskerne jeg har snakket med hevder et sånt syn. Har heller ikke sett det nevnt i publikasjoner.  (Når det gjelder det andre hjorteviltet er situasjonen en annen.)

St matthews island og kollapsen av reinsdyrbestanden er eit mykje brukt eksempel innan økologi for å vise kollaps av beitegrunnlag og beitedyr. Men dette er eit ekstremt tilfelle som du ikkje kan bruke som grunngjeving fordi forutsetningane er ikkje i nærleiken av noko anna leveområde ein finn for reinsdyr, både fordi dette var eit ekstremt lite leveområde og så godt som ingen variasjon i vegetasjon (dvs ingen alternativ til lav). Og hugs at årsaken til endeleg utradering av reinsdyrbestanden var klimatisk, med store snømengder og overising fleire vintrar på rad. Ei betre samanlikning her er td reinsdyrbestandane på Sørgeorgia, der uttak gjennom jakt har vore lik null etter 1960 men der ein har hatt ein stor og levedyktig bestand (egentlig 2) heilt fram til 2015, då bestnaden vart fjerna pga ønske om å ta ut introduserte arter. Kollapsa bestanden utan jakt? Nei, det var ein stor og levedyktig bestand mellom 1960 til 2015 men var regulert av beitegrunnlaget, med overbeiting med dei negative verknadane det hadde. Eit anna eksempel er Svalbardrein, der det sjølv i perioder med liten og ingen jakt har vore ein levedyktig bestand, der klimatiske tilhøve knytt til overising og ekstreme vinterklima har vore viktigare enn fråver av predasjon og jakt. 

 

[Lompa]

josteink skrev (12 timer siden):

St matthews island og kollapsen av reinsdyrbestanden er eit mykje brukt eksempel innan økologi for å vise kollaps av beitegrunnlag og beitedyr. Men dette er eit ekstremt tilfelle som du ikkje kan bruke som grunngjeving fordi forutsetningane er ikkje i nærleiken av noko anna leveområde ein finn for reinsdyr, både fordi dette var eit ekstremt lite leveområde og så godt som ingen variasjon i vegetasjon (dvs ingen alternativ til lav). Og hugs at årsaken til endeleg utradering av reinsdyrbestanden var klimatisk, med store snømengder og overising fleire vintrar på rad. Ei betre samanlikning her er td reinsdyrbestandane på Sørgeorgia, der uttak gjennom jakt har vore lik null etter 1960 men der ein har hatt ein stor og levedyktig bestand (egentlig 2) heilt fram til 2015, då bestnaden vart fjerna pga ønske om å ta ut introduserte arter. Kollapsa bestanden utan jakt? Nei, det var ein stor og levedyktig bestand mellom 1960 til 2015 men var regulert av beitegrunnlaget, med overbeiting med dei negative verknadane det hadde. Eit anna eksempel er Svalbardrein, der det sjølv i perioder med liten og ingen jakt har vore ein levedyktig bestand, der klimatiske tilhøve knytt til overising og ekstreme vinterklima har vore viktigare enn fråver av predasjon og jakt. 

 

St.Matthews er vel et mer relevant eksempel enn sør-Georgia og Svalbard med tanke på størrelsen og vanskelige klimatiske forhold. Reinen på Sør-Georgia og Svalbard har mulighet til å trekke til alle tilgjengelige beiter og er ikke sperret av mennesker. Flere av våre fragmenterte villreinbestander står i mindre områder enn St. Matthews. 
Det er vinterbeitet som er den begrensende faktoren for villreinen her, og med mildere og våtere vintre går vi i tillegg nå mot mer nedisete beiter. Dyrene er i stadig større grad avskåret fra å trekke ned i skogen i randområdene for å finne alternativt beite, og det er derfor lav som er eneste alternativ. I tillegg kommer all menneskelig aktivitet som øker innenfor hvert villreinområde. 
På 1960-tallet var bestandene blitt dramatisk store både i Snøhetta og på Hardangervidda, og de var langt over bæreevnen til beitene. Dyrene var små og svake. Etter reduksjon av bestandene tok beitet seg gradvis opp fra 1980-tallet. 

Hadde noen av stammene klart seg uten bestandsregulering? Sikkert de store, som Rondane, Snøhetta, Reinheimen og Hardangervidda, men ikke uten massedød og lengre perioder med få overlevende dyr, før det kunne bli gjenvunnet en balanse mellom antall rein og tilgjengelig vinterbeite. Men det vil trolig kreve at vi aksepterer mer begrensning i menneskelig ferdsel.