Jump to content

DEN STORE(N) VINTERDRØMMEN


coni

Recommended Posts

Annonse

Hvor/hvordan ser du det eaa?

Hehe, ser du ikke det på bildene da Nils..? 8)

Neida, jeg ser det på bildenes EXIF-data.

Ville sjekke hvilke kl.slett topp-bildene var tatt på, så jeg downloadet et av bildene,

og leste ut EXIF-data (altså kamera-data) via en plugin i Photoshop.

Regnet nemlig med at Coni ikke hadde strippet JPG'ene for slik info - hvilket jo stemte.

Regner da også med at Coni ikke har ambisjoner om å holde dette hemmelig. 8)

Link to comment
Share on other sites

Veldig bra tur!

Her må dere hatt en kjempeopplevelse, vinter i fjellet byr jo som oftest på spenning og overraskelser, og så på Storen da, i januar!

Må ha hatt bra tempo for å rekke det på en dag - og det ble visst på hengende håret (ref. mørket, la oss ikke overdramatisere), lett å mørtne ute om vinteren, ja.

Kjempeturbeskrivelse!

Link to comment
Share on other sites

Hei!

Jeg vil først få takke Coni for en flott dokumentasjon av en fantastisk tur. Jeg har ikke møtt noen før som har samme drive, både når det gjelder å sette i gang og å gjennomføre en tur, som ham.

Så vil jeg si at der er trivelig med respons på en slik tur. Både fordi det ligger en prestasjon i det og fordi det jo virkelig var så fint som Coni beskriver det.

Noen erfaringer vedrørende sikring og klatring på fjell om vinteren. Jeg tror det er ganske forskjellig fra klatrer til klatrer hva en liker, men min erfaring er at de sikringsmidlene som fungerer best på vinteren er friends og bankebolter. Det mest allsidige sikringsmidlet er friends. De er kjappe å sette, og de tas fort ut. Man graver frem sprekker med isøksa og fjerner eventuell is. En setter mao ikke en kamkile rett mot is. Det fine er at det ikke gjør noe om det ligger igjen små klumper ol., frienden justerer seg. Dette står i kontrast til feks kiler. Du setter en kile som sitter dønn, og som glir ut i det du går videre. Det virker som de smelter ut. Bankeboltene er også fine om vinteren. Det som er av is i sprekker og riss banker du vekk etter som bolten går inn. Fine greier, men det tar lenge tid, og de er ofte vanskelige eller ikke verd det å få ut igjen.

Når det gjelder isøkser og stegjern, har jeg prøvd å klatre på fjell m to økser, men det synes jeg er vanskelig. Det er bedre å bruke bare en kort, rett øks med hammer. Du veksler mellom hvilken hånd du har den i og holder deg fast i tak med den andre hånden. Ellers er jeg imponert over hvor godt stegjern sitter på bart fjell. Det virker litt feil i begynnelsen, men man venner seg til det. I de riktige rissene og på lister kan du jo gjøre ting med stegjern du ellers bare gjør på sommeren med svasko.

På turen til Storen hadde vi med oss åtte friends, et par tre bladbolter, og et par v-bolter. Kamkilene var i alle størrelser fra 1.5 til 7 cm. Kanskje er dette mye, men vi strakk de to taulengdene i hele sin 60 meters lengde, og alle friendsene ble brukt, samt et par bankebolter.

Men sitter sikringsmidlene da? Det vil jeg svare definitivt ja på. Jeg skal ikke klatre vanskeligere enn det Andrews renne hadde å by på onsdag, og jeg falt i tauet en gang. Men når jeg klatrer med liten margin, så sikrer jeg tett. Dvs røfflig hver annen meter. Den kanskje mest utbredte måten å gå i fjellet på, er nok den hvor ”førstemann ikke skal falle”. Jeg går slik at der jeg kan komme til å falle, der har jeg sikret sånn at jeg kan ta et fall.

Link to comment
Share on other sites

Gratulerer begge! Dette var inspirerende! Flott å lese om dette og se bilder fra en heller - for meg - ukjent årstid på Storen. Skjønner jeg må prøve å få til flere 2k-turer om vinteren, selv om regelrett klatring vinterstid ikke helt appellerer til meg - ennå.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

På etterskudd igjen jeg som vanlig...:?

For en tur og for noen bilder!! Ingenting er som en kald klar vinterdag i Hurrungane! Storen er for avansert for meg på vinterstid, så dette kommer jeg aldri til å få oppleve.... En sommerdag kan umulig bli det samme, bare en klar vinterdag kan være magisk! Trøsten min får være at utsikten fra Gjertvasstind er i slekt med utsikten fra Storen :)

Link to comment
Share on other sites

Trøsten min får være at utsikten fra Gjertvasstind er i slekt med utsikten fra Storen :)

Utsikten til Storen er ihvertfall bedre derfra oyvindbr! :)

Tror nok turen du og Morten hadde til Gjertvasstind ikke lå så mange hakk under hva opplevelse angår :? , selv om Storen på vinterstid er ganske mye mer krevende.

Link to comment
Share on other sites

Ofte er det slikt at man får mer ut av mindre krevende turer. På Storen var jeg så sliten og stresset (fordi det ble mørkt) at jeg ikke klarte å nyte utsikten og stemningen. Sitter man på Gjertasstind så kan man være litt mer avslappet. Samtidig setter det seg ganske godt fast i minnet når man har vært på en tur som krede alt, både fysisk og psykisk.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er iallefall full av beundring over denne Storen-bestigninga! Det må ha vært helt fantastisk i dagene etterpå å gjenoppleve turen og fordøye inntrykkene. Følelsen av å komme seg helskinnet fra en sånn tur kan jeg nok ikke helt sette meg inn i...:) Likte godt det solnedgangsbildet. Må ha vært litt surt å ikke kunne nyte det lenger, men det var jo ikke akkurat småtterier av en tilbaketur som venta...

Ja Nils, den turen med Morten kommer jeg aldri over :) Med tanke på mine begrensede ferdigheter og erfaringer så er jeg rimelig sikker på at den vil forbli mitt livs flotteste bestigning. Øyner et håp om å komme meg på østtoppen på Store Styggedalstind under lignende forhold som den fantastiske maimorgenen på Gjertvasstind en eller annen gang i følge med brekyndige folk. Det er nok en minst like flott tur tror jeg :)

Avsporing: Akkurat nå får jeg ikke fred for tanken på Jiekkevarri heller. Den sørlige halvdelen av Lyngsalpene gir meg frysninger og lengsler på samme måten som Hurrungane, og det er godt gjort! Her er det bare å finpusse formen fram mot våren...

Link to comment
Share on other sites

Ofte er det slikt at man får mer ut av mindre krevende turer. På Storen var jeg så sliten og stresset (fordi det ble mørkt) at jeg ikke klarte å nyte utsikten og stemningen. Sitter man på Gjertasstind så kan man være litt mer avslappet. Samtidig setter det seg ganske godt fast i minnet når man har vært på en tur som krede alt, både fysisk og psykisk.

Enig coni! Min erfaring også. På de lange og heseblesende turene kommer gjerne inntrykkene etterpå, når man har fått fordøyd turen og bladd gjennom bildene noen ganger. Først da går det skikkelig opp for en hvor stort dette var. Derfor er jeg blitt mye flinkere til å slakke på tempoet de siste årene og bruke mer tid, for ikke å gå glipp av moroa underveis. Vel, noe av fartsreduksjonen må vel slapp kondis ta skylden for 8) , men ikke bare! Derfor trives jeg best på tur om sommeren, når det er lyst mye lenger. Men, stemingen du får på vinteren, er jo nesten uslåelig!

Øyner et håp om å komme meg på østtoppen på Store Styggedalstind under lignende forhold som den fantastiske maimorgenen på Gjertvasstind en eller annen gang i følge med brekyndige folk. Det er nok en minst like flott tur tror jeg :)

Får du samme stemning og forhold til Styggedalstind som dere hadde på Gjertvasstind, tror jeg sannelig du vil bli i tvil om Gjertvasstind-turen er nr.1. :!: Det kan jeg love deg! :P Styggedalstind vil nok uansett gi deg minner for livet. Det er definitivt en topp med stor T! Og den T'en er ikke er rød... :lol:

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy