Okv

Katastrofesesong. Generelt lite snø, og i tillegg dette været. Det er lite poeng i å kjøre på ski i skodde og regn. Snøen holder noen få dager til, men neppe mange uker fra nå. Mange vil vel hevde at det allerede er for lite, og det stemmer nok for en del fjell og nedkjøringer. Nysnø i høyden, som gjør at snølaget i høyden er noe variabelt i fasthet, men bedre enn fryktet. Lavere nede så er det bombefast og helt uproblematisk, samt fint å kjøre, mellom steinnabbene og smeltesprekkene. Kjørte bl a Skardfjellenden, den holder en stund til, men smeltesprekkene som alltid er i partiet forbi hammeren går straks over hele renneformasjonen. Ringshornet gikk akkurat uten å måtte ta av skia, ski er jo forbruksvare, så passasjer over stein og lyng må en tåle. Ned var det med denne definisjonen sammenhengende snø helt ned på veien. NV var hard, dvs det hadde frosset på i løpet av natta, og det er jo ikke overraskende, det var noe kaldt. Skavelkanten ned ryggen, der det smale og "farlege" partiet er, var trasig løs. Selve østryggen og henget ned var helt vanvittig bra å kjøre. Skal vi se.. har kanskje noen bilder også, det pleier jo å slå an:

På Kvitegga, men ikke denne Kvitegga, den jeg kjørte er i Stordalen. Vi kunne sikkert fullt mulig ha passert hverandre der oppe også. Dårlig fjell å havne i dårlig sikt på - relativt flatt oppå, og vet aldri når en pluteslig er for nær en skavelkant. Den Kvitegga jeg var på er mer kurant i dårlig vær - bare å tippe utfor i rett kompassretning, så kommer man til slutt hjem. Det klarnet opp såpass at sikt ikke var så stort problem, sikt hele veien ned sida og ned i dalen, kun middels blindeføre.

Jeg har fire par med Dynafit, blant annet på et par Birdos, og de er svære, det virker bra. Jeg har ikke hatt feil eller havari på noen enda. Jeg monterte det ene paret selv. Monteringen må gjøres pinlig nøyaktig ellers virker ikke bindingen som den skal. Hvis du er en habil håndtverker og føler for det, så går det nok bra. Et greit alternativ er å få de montert av noen som kan det, og har utstyr. Noen skibutikker har det. Om de er bedre enn Naxos kan jeg ikke uttale meg om, fordi jeg ikke har den bindingen selv.

Bra det er minst en til som traff snøstormen, dagen startet med skyfri himmel, jeg rakk akkurat opp til det ble som verst, det så absolutt ikke ut til å bedre seg, men jeg greide å bruke såpass lang tid at det nesten klarnet opp før jeg kjørte ned (Må se seg rundt, undersøke snø, finne nedkjøringen, stå og lure på om en må kjøre ned igjen på kompass). Dette ødela selvsagt føret, for nå ble det ingen solsmelt, men i stedet flere hundre hm med gnall og rattata. Nede i dalen nedenfor, der det er pause, så klarnet det etterhvert opp. Og i bilen hjem igjen kunne jeg se opp på blå himmel. Det hører med til historien at jeg faktisk fikk kjørt det jeg skulle, men det var dårlig på alle måter - ikke så mye "artipeer" som jeg hadde tenkt, toppartiet var ei avblåst steinur, renneformasjonen som hadde beste inngangen til sida kunne ikke kjøres fordi det hadde gått ut baller der, og gnallføre er jo ikke arti å kjøre på, selv om det er ganske lett, må jo også være temmelig forsiktig for ramler man på slikt så ramler man bare en gang, for da stopper det ikke før man er til bunns.

Den som går tur etter kalenderen i år spiller russisk rulett. Og det er vel neppe Årsnesfonna man bør bekymre seg mest for - er du der akkurat når den går, så har du maksimal uflaks.

Ja, Hafjell er også bra, anbefales, der har jeg faktisk vært også en gang, og kommer garantert aldri tilbake. Må vel være det dårligste terrenget som er mulig å få til i et skianlegg. Og du slipper som regel all denne nysnøen som vi har her oppe. Den er ofte veldig travel, det er jo mange heng og renner og rygger og flater og daler som skal kjøres opp med spor. Det er også langt mere komfortabelt og enkelt å kjøre i en flatpreparert bakke.

Husk at mye kan endre seg på en uke eller to. Det betyr også at skredfaren kan øke - selv om det stabiliserer seg nå, kan for eksempel nedbør eller varme føre til at generell skredfare i området øker. Selv om enkelte melder om stabile forhold en plass, så kan det være annerledes på et annet fjell ikke så langt unna. Skredfaren kan også være veldig forskjellig som funksjon av tid på døgnet. For eksempel kan det være stabile og flotte forhold i en østvendt side tidlig på morgenen, mens samme siden er farlig ved lunsjtider. Som regel så er det også stor forskjell på snødekket som funksjon av kompassretningen. I tillegg så er det også forskjeller som funksjon av høyde over havet. Derfor må en alltid vurdere skredfaren akkurat i det området en er på tur, for akkurat den turen. Selv om det er meldt generelt lav skredfare, så kan faren være veldig stor enkelte plasser til enkelte tidspunkt. Mens Svein tok bilder av skredet på Hogsvoren, kjørte jeg brattheng i xxxdalen. Det eneste jeg trengte å bekymre meg om var overflatesnøen, som hadde tendens til å danne rundballer. (Men med Birdos så trenger jeg ikke å bekymre meg mye over det heller.. ) Men det var varmt i solsidene, så rennene fra kanten og ned fikk være i fred - hadde jeg kjørt dem, ville jeg kanskje ødelagt dem for lang tid fremover, fordi mye av snøen ville gått ut. Trysil er også er bra alternativ, anbefaler heller egentlig alle å dra dit, spesielt hvis det kommer mye nysnø, og det blir fint å kjøre heis.

Bilturen dit du begynner å gå er omtrent like rasfarlig som turen opp på mange fjell. Akkurat nå så er det uaktuelt med tur uansett pga været (dårlig sikt og mildvær og regn), men når snøen setter seg og været klarner litt, så er det plutselig en annen verden enn nå i dag, da det ikke er lurt å være på tur i det hele tatt. Det er jo et dårlig tegn hvis hovedveiene i området er stengt på grunn av rasfare, noe som skjer veldig sjelden fordi det er helt spesielt farlige forhold. Les ellers førerapporter på Svein's side fjellinordvest, der står det ofte mye nyttig.

Som sagt, det er jo mulig Hulemannen har en legitim grunn til å motta trygd. Faktisk så er det vel usannsynlig at han ikke har det, så lenge han faktisk mottar trygd, for jeg antar det er en slags behovsprøving. Slik fungerer systemet vi har her til lands nå i dag, og jeg mener at vi kan ikke klandre noen for å benytte seg av et tilbud som er gjort tilgjengelig. Hvis noen mener at Hulemannen ikke skulle mottatt trygd, så er man uenig i hvordan Velferdsstaten fungerer, og burde da ikke ha stemt på politiske partier som ønsker å ta fra de som skaper for å dele ut til seg selv og alle andre som ikke bidrar.

Jeg bestilte en meter oppe i fjellene her på Det Sorte Fastland; den er nå levert. Håper det kommer mere også.

Jeg mener det blir feil å klandre Hulemannen for å bruke trygd til å finansiere sin levemåte. Han benytter seg bare av de mulighetene som samfunnet har lagt til rette. For alt jeg vet så kan det være Hulemannen har en særdeles god legitim grunn til å motta trygd også.

Her er en definisjon av begrepet Kapitalisme, som jeg har funnet på et annet nettsted - begrepet er ofte misforstått i dagens noe "røde" politiske klima: Kapitalisme - frihandel, markedsøkonomi - innebærer at privatpersoner (evt. frivillige sammenslutninger) benytter sin eiendom, som de selv kan disponere slik de ønsker, til å produsere varer/tjenester, og så tilby disse for salg. Det betyr at kapitalisme er det motsatte av utnytting og tvang; kapitalisme betyr at hver enkelt har råderett over seg selv og sin egen eiendom. Kapitalisme er den økonomiske modellen som passer best for å oppnå et mest mulig fritt samfunn, et samfunn der borgerne kan velge selv hvordan de vil leve. Frihet forutsetter også at ingen utnytter andre, enten ved å tvinge dem til å jobbe eller på annet vis betale for noe de ikke har valgt selv. Sånn sett så er huleboerens levevis slik det beskrives her umulig i et fritt samfunn, fordi han da måtte skaffe seg penger til mat og andre nødvendige ting ved å tilby tjenester til andre, og så få betalt for det han leverer. (Jeg forutsetter her at det som er skrevet i andre innlegg om at han mottar trygd eller en slags offentlig stønad er korrekt, i motsatt fall så får hulemannen ha meg unnskyldt.) Hvis film og eventuell bok blir en suksess, så har jo hulemannen en mulighet til å finansiere levesettet sitt nettopp ved å tilby sine tjenester og tjene penger på dette. Da har hulemannen blitt kapitalist, han snylter ikke på noen som helst, og han har i tillegg til å gjøre det mulig å fortsette sin egenartede levemåte tilført samfunnet merverdi i form av sin historie, som har både kunstnerisk og opplysende verdi.

Ja, hvis du fx bor i Sveits.

Dessuten så er føret mer eller mindre konstant degraderende mot hardt nå, til det kommer mere snø. Forholdene nå er faktisk til-Gol-og-kjøre-isbane-neste-helg dårlig. Men, nå kan det komme snø straks, så da spørs det om isbanen får være i fred.

Føreinfoen er en suksess, det kommer jo inn rapporter, og de er ofte av sorten med bilder som er veldig beskrivende. Slik som det ser ut nå så er det fullt mulig hele sesongen blir møkk, pga relativt lite snø og kulden. Av bildene i førerapporten så ser det jo ikke så veldig lovende ut når hele henget på Hogsvoren ramler ut helt ned mot bakken. På en måte så kan en vel si, at i år har vi fått kontinentale forhold i fjellet her uti.

Bra, selv om jeg liker vinteren da. Jeg har alltid likt snø og is og kulde, alt blir mere morro når det er snø. Herje på ski, isøksturer, kjøre wagenen og se fremover ut sidevinduet i svingene.. Kjempegreier! Og det er ting som tyder på at vi får noen år nå med kaldere vintre, etter en periode med mye varme. Det som mangler nå for å få en perfekt vinter er å få fjernet veisalt, nykommunister og mørkemenn.

Det er fremdeles altfor lite snø. Før siste snøfall var det omtrent bart, slik var Middagshornet 26122009: På Sulen 25122009 var underlaget særdeles tvilsomt, med sukkersnø nede ved bakken, dette laget kollapset ved belastning, særdeles trasig med snø oppå dette. På Middagshornet virket basen mye mer stabil, men der var det jo også stort sett bart helt ned på steinen og isholken.

De er ikke til salgs. De har vært med på bratte fjell, opp og ikke minst ned bratte renner med ustøe telemarksvinger, de har vært på Slogen og Randers og sikkert Jønshornet også. De står nede i kjelleren, sammen med maaange andre par ski som også har vært med på store begivenheter oppe i fjellet.

Kjempeplass, mye flott klatring der, og flotte omgivelser. Bo i Cassis, fins både hoteller og leiligheter der. Derfra er det gangavstand til klippene, eventuelt så tar du den båten. Ikke skriv at det var bra når du kommer tilbake, for da skal alle dra dit og så er plassen ødelagt.

En første forutsetning for rasfare er at det er snø, og det er det ikke nå. Kommer det en meter snø, så er det stor rasfare. Da stiger humøret også betraktelig, fordi man kan ut og herje på ski igjen. Videre utover så er grad av rasfare avhengig av hvordan snø og værforholdene utvikler seg. I et uheldig år så blir det rasfarlig hele sesongen til det smelter sammen, mens det i gode år kan kjøres overalt så lenge en tar hensyn til nysnø, temperatur, kompassretningen og sola. Størst rasfare er det om vinteren, fra november og ut juni. På Smøla er det stort sett liten rasfare hele vinteren gjennom.

Rustdannelse på stålkantene tyder på at skiene oppbevares i altfor fuktig klima - sett de inne på stua i stedet. (Samme problemet eksisterer for gromme biler - ruster skivene så finn en annen lagringsplass.) Dette er en kuriositet som bør taes vare på , eventuelt kan du bruke de til type tur oppi nordmarka i Oslo, sånn som opp fra Skar og opp på Kikut.

Det største problemet med sunnmøre er dårlig fjell. Mose og krattskog er heller ikke bra. Løse blokker, råttent fjell og løsmasse innimellom det som er fint og bra gjør at det ikke er alt som er hverken fint eller i nærheten av trygt å klatre. Travers av egga som utgjør Brekketinene er et veldig godt eksempel på dette. Deler av dette er bra, i hvertfall så lenge en klatrer med andakt. For eksempel så består deler av egga fra Lille og mot Søre av løsmasse. (Den samme egga ble traversert av folk i gamletida, virker osm de var mindre nøye på det, fant et par gamle bankebolter oppi der også.) Alt dette ordner seg nå til vinteren, får bare håpe at det blir like mye nedbør videre fremover, så blir sesongen kanon.

Der ja, en som har Tua! Det er mange år siden fabrikken gikk konkurs, så det er ikke så rart at ingen har slike nå lenger. De var kjent for å være lette og gode i løssnø. Sammenlignet med dagens ski så er de nok fremdeles lette, men gode i løssnø er de ikke. Så de passer best på veggen eller nede i kjelleren, noe man tar fram og viser fram, som eksempel på verdens beste ski, "de lager dem ikke slik lenger" (med god grunn..). Jeg har et par Helium liggende nede i kjelleren, med telemarkbindinger. Et par Crossride 110 står nå uten bindinger etter at jeg prøvde dem med dynafit, for brattkjøring og lignende morro, de er faktisk ikke så verst å kjøre på heller. Bindingene står nå på et par Coomba i stedet, Tua-skia ble rett og slett til overs da de ikke hadde noen fordeler over et par små Atomic TM-EX jeg har. Som sagt, dette er nå klassiske utstillingsmodeller.

Lurer på hvem som stemte på dem, når det selv her inne ikke finnes nykommunister. Dette er rett og slett utrivelig. Men det blir vel ganske mye tid til å herje i fjell fremover. Bare det slutter å regne nå så.

(Døme betyr eksempel på norsk). Det var så mye rart om sporvalg her, så jeg legger ved et bilde av østsida på Randers, der en ser døme på godkjente sporvalg. Bildet viser forskjellig valg av kjøremåte og linjevalg. Alle er kjørt bra, og gode valg, alle var fornøyde etterpå. Så spor trenger ikke legges rett ved siden av hverandre, de trenger heller ikke kjøres på samme vis. Legg også merke til at alle fikk førstespor enda det hadde vært haugevis med folk på toppen dagene før. Det eneste som ikke ville vært godkjent her er et traverspor rett inn fra venstre i bildet som skjærer over hele sida. Slikt er stygt, og i dette tilfellet vil man ofte ødelegge fordi overflatesnøen her løser ut over hele sida. (Ikke denne dagen, det ser man på sporene - lite sol og det henger godt på). Av og til må en krysse andre spor for å kjøre. Det er helt greit. Skal flere kjøre fx linjen til høyre i bildet, så må sporet krysses. Siden det er bare ett spor fra før så er det likevel lett å legge svingene i motfase der det er litt trangt om plassen. Så det går også bra. Ofte er det terrenget som bestemmer hvor sporet kan være. Det er feil å si at feitski og offpiste er noe nytt i Nisse (Norge), når du er nedi landa så er det som regel skandinaver som legger spor med svingradius lenger enn en stavlengde ute i terrenget. Nede i landa ser en av og til disse sporene med korte svinger og flere spor som ligger tett i tett, noe som vitner om høvelig skikontroll og det som til nå har vært oppfattet som god sporetikk. Dette har endret seg, og det må jo nå være lov å dundre ned fjellet i store, slake svinger også, og gjerne krysse spor hvis det passer seg slik. Og lurer på hvor disse fjellene er, der en alltid må gå opp med skia på sekken fordi det er for bratt.. høres ut som en arti plass. Men hvis dere stemmer på Partiet nå ved valget, så blir nok alt dette regulert ved lov, og det blir opprettet et offentlig kontrollorgan med statsautoriserte sporetikkontrollører som alle må ha med seg på tur.