Ti-meter-topper over 2000m

[Gjest Anonymous]

4-5 år?? nei og nei, disse ti meter-greiene har irritert meg i 4-5 år allerede, vet ikke om jeg orker å holde ut lenger!

[Torgeir]

Det tar tid når sesongen er så kort, vettu.. Men om flere begynner å gjøre pålitelige målinger (høydemålerklokke/barometer = upålitelig), så kan lista etableres tidligere.

Mine første to målinger er gjort; Visbretinden, N-1 og Visbretinden, N-2. Les mer på http://www.nfo2000m.no. Tror ikke det er så mange som har vært der, siden Visbretinden vanligvis bestiges fra sør

[Kim]

Interessant Torgeir!

Storebjørn, N: jeg skal ikke påstå så mye, men den virker da utrolig tvilsom. Jeg får ta en tur til våren og titte, hvis jeg rekker...

[Kim]

Jeg er ikke for en liste hvor vi bare bestemmer hva som skal være topp eller ei. Alt må dokumenteres, alle tvilstopper må måles slik at vi kan enten utelukke de for godt, eller ta de med i lista. Som nevnt før, hvis det er vanskelig å vente er det bare å gå på alt som er i første omgang. Jeg gjør iallfall det, så slipper jeg å sitte hjemme etterpå og erge meg over at jeg skulle ha vært der.

Forresten det med laservaterlyset, det tenkte jeg meg ville bli et problem...

[Lyngve]

Hvis primærfaktoren bare er 8-9 meter går det jo alltids an å "bygge på" et par meter

Man har jo forsøkt noe tilsvarende på bl.a. Pyttegga(??) som nesten er 2000 meter. I Sveits var det visstnok også planer om å bygge på Fletchhorn (3996) slik at den ble en 4000-meter. Tror faktisk at dette er gjennomført allerede, fordi jeg nylig så et tysk vei-atlas for Europa hvor Fletchorn viste 4001 meter !!!!!!

Hva mener dere om slik "byggeaktivitet"? Bør slike topper bli godkjent?

[Gjest Anonymous]

Jeg blir helt kvalm av å høre slike forslag

[Lyngve]

Innlegget var ironisk ment på de som er så høytidelig opptatt av denne 10-meter grensen i primærfaktor. Jeg synes det blir altfor patetisk å regne 10-metere når disse egentlig bare er "forvokste, naturskapte varder" og ikke ekte fjelltopper. Dessuten kan denne regnemetoden resultere i at man begynner å bygge sine egne kunstige "fjelltopper" bare ved å flytte noen steiner på en egg.

PS! Jeg teller selv med 10-meter topper, men har nå bestemt meg for å kutte dette ut, og heller regne minimum 30 eller 50-metere. Egentlig burde grensen vært 100-meter, slik som i USA og Himalaya.

[Gjest Anonymous]

Da er jeg helt enig, men likevel 10 og 20 meterne er der fortsatt!

Jeg har vært på mange turer der målet har vært topper under 30 meter, de har vært like fine de. Disse toppene ligger også kanskje litt utenfor allfarvei, f.eks nordtoppen på Saga.

Jeg forsto ikke ironien jeg, dumme meg

[Tom]

Jeg synes det blir altfor patetisk å regne 10-metere

Og hva er jeg da? Jo, altfor patetisk

Skjønner jo poenget, men jeg vil også hevde at primærfaktor ikke alene bestemmer en topps "kvalitet". Karakter, utsikt, adkomst osv. teller også. Jeg har nå engang valgt en liste (Røyne), og inntil det foreligger noe bedre ser jeg ingen grunn til å droppe den. Registrerer også at de fleste toppsamlere regner utifra Røynes liste, selv om det vel er dokumentert at den har mangler.

[Kim]

Det å bare samle 2000-metere med primærfaktor 30 m eller mer er altfor enkelt Så mange fine turer som du ikke får oppleve da! F.eks. trenger du ikke gå på toppene øst for Surtningssui, og det er synd.

Det er fritt frem, men jeg synes ikke at en som går på 231 topper med primærfaktor 30 meter gjør samme innsats som en som går på 340 med 10 meter.

[Nils]

Enig Kim, man går glipp av mange strålende turer hvis en kun går etter 30-meterlista. Selv gikk jeg ens lange ærend kun for å komme opp på Munken (2100 moh), som jeg manglet på Kalvehøgdi. Og den er kanskje ikke en 10-meter engang...? Men det ble likefullt en nydelig høsttur og avslutning på tursesongen det året.

Møtte engang en i fjellet som jeg kom i prat med, og da jeg fortalte at jeg gikk på topper med mindre primærfaktor enn 30 meter, nærmest lo han. "Nei, det er ikke topper", sa han. Vel, jeg har nå vært på mange topper med mindre primærfaktor enn 30 m. som har vært større opplevelse enn de med mer i pf. F.eks Storgrovtind (2210 moh, primærfaktor 15 m) var flottere enn Galdhøi (2283 moh, pf 91 m).

Men jeg vil si at en som har besteget alle 2000-meterne på lista med 30 i primærfaktor, også kan si at han/hun har vært på alle topper i Norge over 2000 meter. Hver enkelt får følge den lista man føler er naturlig, men bruker man mer i pf enn 30 meter vil jeg nok påstå at en del viktige topper blir utelatt. Jeg bruker både 30-lista og 10-meterlista til Røyne og legger til de mest "vesentlige" manglene.

Nils

[OleG]

Det å bare samle 2000-metere med primærfaktor 30 m eller mer er altfor enkelt Så mange fine turer som du ikke får oppleve da!

Jo lavere ned man går i primærfaktor desto flere steinhauger får man på listen (og også flere fine topper). For å nå alle på listen vil derfor større andel av turene gå til "sære" punkter i terrenget. I stedet kunne man gått andre og flottere turer (eks Lyngsalpene, Sunnmørsalpene, Molladalen) eller flotte turer om igjen, som regel automatisk under andre forhold.

Det er fritt frem, men jeg synes ikke at en som går på 231 topper med primærfaktor 30 meter gjør samme innsats som en som går på 340 med 10 meter.

Det er klart det krever større innsats å gå på 231 topper over 2000 meter enn 340 topper over 2000 meter, men hva så ? Bruker man listen for å måle og / eller dokumentere sin 'innsats i fjellet' ? Hva er vitsen med det ? En toppliste hvor man krysser av topper over 2000 m er i så fall ikke noe godt måleinstrument. (Man kunne jo i såfall utstyre seg med skrittteller og høydemåler som teller akkumulerte høydemetere ).

[Kim]

Større innsats med 340 enn 231, ikke omvendt

Det greit å si at man har gjort rent bord med å gå på alle med primærfaktor over 30 m. Men uansett er alle 10-metrene en større prestasjon og mer opplevelse. Det tar ikke så mye mer tid med riktig planleging, så ta det med ro, Sunnmøre, Lyngen, Romsdal eller hva som helst får nok besøk!

[Gjest Anonymous]

En interessant diskusjon mine herrer, men hele opplegget deres, uansett primærfaktor, har en vesentlig feil. De fineste toppene i Norge er nemlig lavere enn 2000 m.o.h. Hvis man ønsker å satse på kvantitet fremfor kvalitet er det selfølgelig ingen som kan hindre dere i det, men likevel.... Dere kan ikke med åpne øyne prioritere noen timeters grushauger i Jotunhjemmet fremfor f.eks. Stetind, Vengetind, Kolåstind o.s.v! En "samling" av fjell i Norge er nærmest verdiløs uten disse toppene. Når det gjelder totusenmetrene vil jeg anslå at det er færre enn 50 av disse som er verd turen (Jeg har selv vært på ca 150, og angrer). Samtlige "høer", uansett høyde, bør f.eks. slettes fra alle lister av estetiske årsaker. Jeg kjenner flere totusenmetersavhengige, og vet at dette er et misbruksmønster som kan være vanskelig å bryte ut av. Det finnes imidlertid en kur med dokumentert virkning: Tinderangling i Nordland/Sunnmørsalpene/Romsdalen. Når det gjelder doseringen burde et par helgeturer være nok. Lykke til.

[Gjest Anonymous]

Dette utvikler seg som en patriotisk diskusjon der man fremhever "sitt" fjellområde.

Derfor hiver jeg meg inn i krangelen: Jotunheimens fordeler:

1: Midt i Sør-Norge, kortest reisetid fra hovedstaden.

2: Stor nasjonalpark, i andre deler av landet er gjerne fjellområdene skåret opp av veier

3: Toppene er høyest

4: Topper i alle vanskelighetsgrader

5: variert - Område rundt f.eks Kvitingskjølen er totalt forskjellig fra Hurrungane-Utladalen

6: Mange breer (ennå)

7: Historisk sus

8: Grenseområde mellom mange forskjellige, spennende kommuner

Ikke rakk ned på Jotunheimen, det er sikkert mange som har andre favorittfjellområder, men ikke rakk ned på Jotunheimen, det sårer meg, jeg elsker Jotunheimen.

PS! Jeg synes det er en artig motivasjonsfaktor med en toppliste, og hva er da mer naturlig enn å gå på landets ca 340 høyeste topper?

[Kim]

Jo: Jeg har vært på både Vengetind og Kolåstind (flere ganger). Det er ikke snakk om å prioritere fremfor andre fine topper, men for å få en komplett liste tar jeg de med. Mange av 10-meters toppene er definitivt ikke grushauger, men flotte topper. F.eks. Heimre Illåbretinden, Storgrovtinden, Nålene på Knutseggi, Søre Knutsholstind og Bjørnungen.

Overraskende at du kan påstå at under 50 av dine 150 2000-metere var verdt turen. Du kan ikke være særlig glad i Jotunheimen og det å være på topptur. Alle turer er verdt turen, uansett hvor "viktig" toppen er!

[Kjell-Erik]

Det er temmelig fasinerende og følge med i denne diskusjonen. Selv har jeg settt den samme utviklingen i Alpene. Ofte med temmelig bastante meninger om hva som er riktig eller ikke. Et par ting virker som de er særlig viktige: nytt dyrt leketøy som derfor må brukes (høydemålere) + ønsket om å oppdage noe nytt + samle.

Det minner meg av og til om Pokemon-kort eller andre samle-oplegg: kunsten er å sørge for at målet og reglene stadig forskyves slik at det blir nødvendig og fortsette.

Selv begynte jeg først for to år siden med toppturer over 2000 meter. I fjor gikk jeg forbi en av Blåbreahøene i farten fordi jeg ikke så at det var en topp. I år måtte jeg se godt etter for å finne Munken. Ikke er jeg spesielt nærsynt heller. På den annen side er jeg enig med forrige innsending: det er stor forskjell på 10-meterstoppene også. Noen er f.eks. absolutt interessante for klatrere.

Likevel tror jeg nok ikke 10 meters toppene blir noen stor interresse for meg, men jeg skjønner jo i og for seg moroa med letingen: etter både nye og allerede etablerte.

Kjell-Erik

[Gjest Anonymous]

Vi kunne jo lage en liste over de mest usynlige toppene også:

- Munken ? (men denne er da vel ganske synlig, i hvertfall fra riksveien)

- Langvasshø V-2 (har aldri forstått hvor denne er...)

- Slettmarkhø N

- Saksi Ø-1

- Bukkeholstind N-a og b og c ---> dette området er da utrolig komplisert, hvor mange kandidater er det her da?

noen fler?

[panda]

Til foregående innlegg:

Føler meg ganske sikker på at det ikke finnes noen Langvasshø vest og at det må dreie seg om en trykkfeil. Er vel ikke noen sekundærtopper i det hele tatt på denne ?!?

Bjørn

[Kim]

Langvasshø har en sekundærtopp på 4-5 meter.

Det er igrunn et lite pionerarbeid å stable sammen en korrekt liste med alle 10-meterne. Foreløpig vil antallet springe, men etter hvert som skarene blir målt vil vi ha en liste til de med ønske om å ta 2000-metere med strengeste kriterie. Jeg vil ikke sammenlikne med Pokemon. Målet er der og det er ikke så udefinert nå heller. Du vil sannsynligvis bare få med deg enda flere av Jotunheimens rygger hvis du vil være sikker på at toppene blir med. Vi kaller det toppmani, det er en basill

[ods]

Det har vært litt morsomt å følge med i debatten om 10-metringer. Selv mener jeg, og det tror jeg alle vil være enige i, at dette ikke er snakk om fjelltopper, men knauser på en fjellrygg mot en fjelltopp. Jeg har forståelse for at en i ungdommelig entusiasme vil gå løs på et prosjekt med å måle disse, men jeg tror at en etterhvert vil oppdage at dette er en håpløs oppgave. Og hva er ti meter, jo, et rundt tall i et "tilfeldig" valgt målesystem. I Storbritannia tilsvarer det 32.8 fot som slett ikke er noe rundt tall. Så har det vært bemerket at ved ikke å ta med disse i sin jakt på 2000 m-topper, vil gå glipp av mange fine turer. Dette er jeg uenig i. Ryggtraverser er av de fineste turer en kan gjøre i fjellet, og på tur til en fjelltopp vil en jo velge å gjøre turen mest mulig interessant vet å følge en morsom rygg til toppen. Da får en automatisk med tisse knausene. På turer som f eks Bukkeholsbreen rundt (inklusiv Styggehø), Knutsholet rundt, Svellnosbreen rundt osv får en med seg en drøss av slike knauser. Det er bemerket at Storgrovtind er en mye mer interesant topp enn Galdhø selv om den har en primærfaktor på bare 15 m. Det er jeg helt enig i, men en går aldri på bare Storgrovtind. Den tar man på en morsom tur fra bandet under Skardstind og over fem topper til nordøst-toppen av Storgrovhø. Forøvrig har vi målt Storgrovtinds primærfaktor til over 30 m. For ikke å skuffe entusiastene får jeg likevel ønske lykke til med prosjektet og flotte ryggtraverser. God tur!

[Kim]

Norge bruker nå engang meter som måleenehet for høyder. Jeg vil ikke si at vi har et tilfeldig valgt målesystem, det er tross alt vårt. Hvorfor skal vi samle på akkurat 2000-metere da, vi samler jo på topper over 6560 fot!

Du har et poeng med at mange av 10-meterne likevel vil bli besteget ved å samle 30-metere (98,4-fots topper). Men tross alt, for mange blir ikke f.eks. Storgrovtind da besteget. Den krever litt klatring og da går man gjerne Storgrovhø i en tidlig fase eller uten hjelp fra klatrekyndige.

Ungdommelig entusiasme er det nok, men hva er vel bedre enn å være i Jotunheimen??

[Gjest Anonymous]

Jeg er veldig glad i Jotunhjemmet, og har hatt mange fine turer der. Jeg føler imidlertid ikke noe behov for å gå på hver eneste knatt, knaus og hø på toppen av den grunn. Det jeg reagerer på er at man lager en liste av fjell ut fra noe så prosaisk som m.o.h. Fjell er så uendelig mye mer enn dette, og nettopp derfor er det en avsporing å samle på de ut fra en såvidt matriell greie. Med litt fantasi finner man lett på andre, mindre målbare kriterier for den ultimate listen. Hvis man absolutt må sette tall på det syns jeg f.eks. en liste med fjell med den vanskeligste normalveien, eller kanskje størst antall høydemetre fra "innsteget" er mer interessant. Med tanke på det førstnevnte troner vel Standåtind, hvor letteste vei er V- på, toppen. Det jeg etterlyser er litt fantasi mine herrer.

[Kim]

Vanskeligste normalveien? Blir ikke det veldig subjektivt? Hvordan skal man klare å bli enige om en slik liste?

Flest høydemetre er interessant, men da blir lengden på turen også en viktig faktor. Start i Skjolden og gå opp til Storen må kunne komme høyt på en slik liste...

Jeg har også forbanna meg stort på disse 10-meterne, men etter at jeg stort sett har vært på alle forandrer det seg Uansett er det en ganske personlig greie som folk må få kunne holde på med uten at andre blir misunnelig eller mener det er fantasiløst. Dette utvikler seg til en helt idiotisk diskusjon

[Kjell-Erik]

Denne diskusjonen har vel egentlig brakt nok argumenter nå + diverse meninger som ikke hadde noe særlig med det opprinnelige spørsmålet å gjøre.

La absolutt målerne fortsette med hobbyen sin. Det er tydeligvis nok av folk som har interesse for dette. Men kanskje, som en sa i et tidiligere svar, er jobben temmelig krevende og ville det være en ide og koordinere litt? Ikke det at jeg er på jakt etter jobben selv, men nå er jo sjansen stor for at samme mini-toppen blir målt masse ganger mens andre topper kanskje ikke finnes før om mange år.

Kanskje en liste med del-områder hvor folk kan fylle inn på forhånd eller i hvert fall etter en tur at de har sjekket en viss kam fullstendig?

Ellers må jeg si at den store interessen for dette spørsmålet, men også for flere andre emner, forteller meg at det er en masse tinderanglere med en utrolig kunnskap og interesse for fjell, klatring og vandringer i Norge. Det er jo veldig positivt at dette fjellforumet har sørget for at vi har funnet hverandre!

At dette er verdifullt for å finne informasjon vet jeg sikkert. Jeg har nemlig opplevd det motsatte: mangel på informasjon. Jeg har samlet informasjon om de Italienske Alpene i to år nå og oppdaget at det var veldig lite å finne for enkele områder (ett inlegg om en tur til av av disse områdene - Aosta - kommer under gruppen med turreferater): bortsett fra på Italiensk selvsagt. Ikke engang en skikkelig oversikt over alle 3000-meter toppene (for de som er interessert har jeg funnet fullstendige oversikter over alle navngitte 3000- topper i Sveits og østerrike). For det mest bortgjemte fjell i Norge er det jo alltid en eller annen som kan fortelle om den beste ruten.

Kjell-Erik