Gå til innhold
  • Bli medlem

Kjell-Erik

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    253
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Om Kjell-Erik

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. 1. Endelig en tur til hjemlandet, etter tre år i Alpene 2. Toppturer i Jotunheimen 3. Ha naturen alene, og hyggelig selskap (og god mat og en rødvin) på hytter om kveldene 4. Ro, fred, og nyte den flotteste fjellheimen jeg kjenner til
  2. Her er den korte versjonen: Grande Sassiere For så vidt jeg vet er det ingen lette ruter fra den Italienske siden. Mektig østvegg og skikkelig bratt sydfra. Normalruten er fra fransk side. Overnattingsmuligheter nok. De fleste i Val d'Isere (typisk skisted, lite interessant om sommeren). Navigasjonssystemet kjente utgangspunktet for vandringen: Le Saut. Fra Val d'Isere er det et par km. nordover før veien opp tar av mot høyre rett etter en tunnel via en skarp sving på nesten 180 grader. Fin og litt smal vei oppover til stor parkeringsplass ved Le Saut ved et lite vann. Fra parkeringsplass
  3. Hei Dag, Bare si fra hvis du trenger noe ekstra informasjon om disse toppene: ruter, utgangspunkter, overnatting osv.. (Jeg samler mot til å skrive litt om de siste tre årene i Alpene med masse fin tinderangling til topper over tre tusen meter. Alt for lat egentlig. Har også massevis av bilder.)
  4. Jeg tror jeg har vært på de tre høyeste vandrer (primær) toppene i Alpene, men har jeg det? Min egen definisjon på en slik topp er: PF = 100 meter eller mer, ingen brepassering, ingen klatring (på Gr. Sassiere er det et lite stykke på 5 meter i begynnelesen av hovedkammen der man best kan støtte seg litt med hendene, men klatring er det absolutt ikke). Listen min blir da: 1. Aig. de la Grande Sassiere (på grensen F/I syd for M. Blanc, høyde 3751 eller 3747 avhengig av hvilket kart man bruker, PF = 792) 2. Monte Vioz (sydkanten av Ortlergruppen, høyde 3645, PF = 241) 3. Punta Rossa di
  5. Hei Kristi, Det er noen som er heldige! Senere i liver blir seks uker temmelig umulig for de fleste, så bare nyt muligheten. Spørsmålet ditt er temmelig bredt, så jeg sier bare litt om hva som har vært enkele av mine egne fine opplevelser i fjellet: Rondane og særlig mange år i Jotunheimen. Hvis du vil ta topper og ikke liker å vade i sne, er det sikkert lurt å ta Jotunheimen til slutt. Mine egne drømmesteder i fjellet har nesten alltid vært en kombinasjon av vann, bre, vid sikt og helst litt utenfor allfarvei også. Jotunheimen har jo et utmerket rutenett, så det kan du se på kartet
  6. Uff, uff. Dette kommer litt for tett opptil hva jeg BURDE - og virkelig kunne - ha gjort. Natt til lørdagen da jeg var på St. Knutsholstind var det nemlig et fantastisk værvindu. La meg om kvelden med en nydelig dypblå himmel og våknet til samme været. Men så ble det - som du har lest - fort dårligere og dårligere og dårligere ....
  7. Bilder tar alltid litt lengre tid hos meg. Jeg må tilstå at jeg fremdeles bruker et vanlig kamera . Jeg har faktisk opplevd fjellene i Lofoten sist for 34 år siden og husker dem som både vakre og ville. Kanskje det er en ide med en sjø og fjellkombinasjon der oppe? Problemet er vel å finne betalbar overnatting med alle turistene som kaprer de tidligere rorbuene? Generelt blir det kanskje tid for å oppsøke nye fjellområder. Jeg var f.eks. i Wales i vår og fikk med meg en tur til M. Snowdon. Typisk nok på en av de verste stormdagene de har hatt der på sommerstid. Også Alpene har jo utro
  8. Jeg hadde to uker planlagt i Jotunheimen: 11 – 23 august. Etter tre år på rad med lite bra vær hadde jeg ikke så store forventningene, men håpe gjør man jo alltid. Det har vært skrevet så mye om alle toppene at jeg begrenser mitt innlegg til korte beskrivelser av det som jeg selv synes var påfallende. 11. august er kort fortalt. Etter 16 timers kjøring fra Nederland og 1 times søvn på båten strandet første forsøk på Storjuvtinden i tåken. Uten GPS kom jeg ikke lenger enn til ved siden av breen. Ante ikke hvor veien opp til Illåbreabandet skulle finnes. 12. august litt bedre. Fra Leirvassbu t
  9. Helt enig. Det er en fin rute som kalles "hesteskoruten" (let på nett under horseshoe-walk). Der kan du i hvert fall få med deg de to første toppene (halve hestskoen altså) uten noen klyving. Siste kammen bortover til Benkeragh er litt vanskeligere. Ikke akkurat så veldig utsatt, men litt kinkig å finne stien av og til. Få med deg en lokal pub i området om kvelden. Har du flaks blir du traktert på ekte (ikke turist) sang. Ikke regn med at du skjønner noe av språket. De snakker en temmelig ekstrem dialekt. Noen også gælisk. Ellers kan jeg anbefale det berømte bedefartsfjellet Moune Brando
  10. Og det er det jo også. Det er velkjent at fysisk krevende sport sørger for at endorfiner frigjøres og disse gir følelse av lykke. Man vil ha mer og mer og mer. Jeg tar gjerne denne parallelen med rus litt videre. Rus er også glemsel. En stund nyte noe som er fjernt fra 'virkeligheten'. Og det er for meg en annen viktig grunn til å dra ut i naturen. Et par uker uten en eneste tanke om jobbe-stress, dead-lines, E-mails og nyheter. Kun et langsomt forandrende perspektiv, en slags film i lav hastighet, mens jeg vandrer eller klatrer. Innhalerer inntrykk. Ikke fordi jeg må bruke dem til noe 'n
  11. Jeg har bare gått opp og ned til Fannaråken. Dit opp er det jo veldig kjapt og greit med ypperlig sti. D.v.s. at det til Skogadalsbøen burde være en relativt kort dagstur. Hvis dere kommer med bussen fra ø. årdal til turtagrø, passer det vel bra med lunsj på Fannaråken.
  12. Positivt ved Spiterstulen: 1. man kan velge mellom tre retters middag eller hvis man kommer sent tilbake (noe som hender ofte for meg) ta seg en pizza i kafeen 2. mulig å reservere på forhånd. Dette har alltid vært et irritasjonspunkt for meg m.h.t. DNT-hyttene. Jeg ligger ofte to-tre netter på en hytte for toppturer. Stille seg 'bakerst i køen' etter en lang tur er ikke morsomt. 3. fasilitene er prima Negativt: 1. Virker nokså upersonlig. Dette skyldes vel bl.a. at det er temmelig stort. Hvis jeg sammenligner med steder som Gjendebu er det mye mindre koselig. El
  13. Ja, det er varding det første stykket nedover til det lille vanskelige punktet. Det er ikke luftig ned til den skrå hellen, men hvis der er vått og man sklir ut kan det bli et langt stykke nedover før det sier stopp: m.a.o. farlig. Det er ikke særlig bratt ned, men vanskelig å se gode tak. Den ruten jeg gikk via en liten renne, begynner rett bortenfor (2-3 meter?) den 'naturlige' nedgangen til skråhellen. Litt kronglete, men som sagt ikke farlig.
  14. Den direkte ruten er nok skikkelig klatring. Jeg har vært på Slettmarkspiggen og sett ned fra stupet og det var mer enn nok for meg. Fra Fondsbu til Kampen er i hvert fall greit. Videre er det et lite stykke ned mot bandet videre mot Piggen som er litt akrobatisk ca. 2-3 meter. Det er to muligheter. 1. Ned til en skrå helle (ikke morsomt hvis det er vått). 2. Litt videre mot nord og ned via en liten renne ved siden av en stor sten. Der må man ikke være for tykk, men ellers er det en sikkerhetsmessig bedre rute. Denne ruten brukte jeg selv på en regnaktig dag.
  15. Det siste stykket fra Langvasshøe og til Visbretinden? Helt greit. Rauddalstindane Selv gikk jeg opp fra Gravdalen i lavt skydekke. Gikk antagelig opp litt for langt nede mot ryggen og havnet i mange våte, litt vanskelige, gresshyller. Oppe på ryggen er det helt greit opp til Vestre og videre til Store. Der ble jeg overfalt av regn / sne og ga meg for dagen. Har m.a.o. ikke gått videre bortover mot østre.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.