Jump to content
IGNORED

Blir en dårligere og dårligere fluefisker


Tom42
 Share

Recommended Posts

Utrolig, men på osdag dro jeg opp to flotte ørreter, den ene på E 12 og den andre på en klekker.  Perfekt tilslag også.  

Men så var det kastingen da.  Da jeg begynte som fluefisker i 1972 var det med en syver Tjøstheimstang 1472 tror jeg den het , stiv som bare det og snøret var et DT7S.  Senere byttet jeg til DT7F.  Og jeg kastet langt og presist.  Meget presist. Og tok mye fisk.  

Men så fulgte jeg med i utviklingen både hva stang og snøre angikk og har nå en karbonstang klasse 5 og et dertil flytende line, skyteline.  Men jeg tackler ikke skytelinen.  Jeg kaster mye kortere, og snøret har en tendens til å skyte forbi fortommen.  Og mye av gleden er borte.

Ser at jeg må gjøre minst to ting:

1.  melde meg på kastetrening

2.  Eller det jeg har mest lyst til å gjøre; bytte tilbake til DT5F - og bli en lykkelig fluefisker igjen.

Dersom du har noen kjappe tips er jeg takknemlig

Edited by Tom42
Link to comment
Share on other sites

Bruker du løs skyteklump med skyteline til tørrflue? Hva slags skyteline er det? Tynn mono eller en som ligner mer på «klassisk» snøre? 
 Til tørrflue ville jeg helt klart brukt en hel-line. Men i wf, da - ikke dt. 

Link to comment
Share on other sites

Hei,

Gå tilbake der du startet er en mulighet. Den gang var det enklere med snører, stenger og ikke minst vekt på snører. Klump med skyteline er for meg kun forbeholdt 2 håndstang og laksefiske i elv. Jeg har forsøkt på lavere klasser men det er to ting som gjør det vanskelig. Ofte er klumpen for lett og skytelina for tynn. Skytelina floker og setter seg fast over alt. Den lette klumpen spenner ikke opp stanga og da må man bruke mere kraft. Mere kraft gjør at ting går raskere, motstanden fra den tynne skytelina er liten og da raser klumpen ut og kan passere fortomen. Ville om jeg var deg kjøpt et nytt snøre. Et wf snøre i rett klasse til stanga. Noen snører er litt tyngre enn det som står på pakken men det takler moderne stenger. Det viktigste er at skytedelen av wf snøret er tykkere og gir litt mere motstand. Da rekker snøret å strekke seg ut, slå over og presentere flua fremst. Ellers er dette med kraftbruk svært ødeleggende for god kasting. Det er stanga som skal jobbe ikke arm og skuldre.

Tore

Link to comment
Share on other sites

tubbs skrev (13 minutter siden):

Bytt tilbake til DT5 og kjøp deg en custom glassfiberstang 😊

Ellers finnes det jo wf snører med «long belly» eller designet for «presentasjon», som kanskje blir noe i mellom. 
 

En kort glassfiberstang i kl 4 står på ønskelista mi, men da snakker vi ikke akkurat noen kastemaskin .

Link to comment
Share on other sites

tubbs skrev (2 timer siden):

Bytt tilbake til DT5 og kjøp deg en custom glassfiberstang 😊

Min 1472 var en nydelig stang, helt til karbonstengene kom.  Da var den som et kosteskaft sammenlignet med den nye tid.  I første omgang skal jeg få noen til å plukke av meg de verste unotene, og går dette dårlig er det bare å slå opp på  EBay.

 

Edited by Tom42
Link to comment
Share on other sites

Jeg ville valgt altrnativ 2 - gå tilbake til DT og bli en lykkelig fluefisker igjen. En ulykkelig fluefisker er noe av det tristeste som finnes!
Du kaster lengre med WF (når du har lært deg hvordan du skal kaste med det), men til ørretfiske i stille vann er det ikke alltid kastelengden som er viktigst, men presentasjonen av flua. Og den blir mer delikat og presis med DT-snøre. Jeg startet fluefisket med DT-snøre, men gikk over til WF da det ble på moten. Men jeg ble aldri fortrolig med det, selv om jeg forsåvidt lærte meg å kaste med det. Men det var mer moro med DT-snøre, og fikk man ikke fisk var det spennende å bare stå å kaste og øve på presisjon og fine snørebuer. Så jeg gikk tilbake til DT-snøre.

Link to comment
Share on other sites

Bjørn J skrev (11 timer siden):

Jeg ville valgt altrnativ 2 - gå tilbake til DT og bli en lykkelig fluefisker igjen. En ulykkelig fluefisker er noe av det tristeste som finnes!
Du kaster lengre med WF (når du har lært deg hvordan du skal kaste med det), men til ørretfiske i stille vann er det ikke alltid kastelengden som er viktigst, men presentasjonen av flua. Og den blir mer delikat og presis med DT-snøre. Jeg startet fluefisket med DT-snøre, men gikk over til WF da det ble på moten. Men jeg ble aldri fortrolig med det, selv om jeg forsåvidt lærte meg å kaste med det. Men det var mer moro med DT-snøre, og fikk man ikke fisk var det spennende å bare stå å kaste og øve på presisjon og fine snørebuer. Så jeg gikk tilbake til DT-snøre.

Musikk i mine ører.  Både hva du skriver om presentasjon og lengde angår.  Det siste fikk jeg en leksjon i engang på Hardangervidda.  Brukte all min energi til å kaste over til motsatt bredd.  Neste dag var jeg på motsatt bredd, og da var målet å nå den bredde jeg  var på dagen i forveien.  Etter dette begynte jeg å finfiske langs eget land.  

Bestiller straks et DT snøre.  

Link to comment
Share on other sites

Tom42 skrev (7 timer siden):

Musikk i mine ører.  Både hva du skriver om presentasjon og lengde angår.  Det siste fikk jeg en leksjon i engang på Hardangervidda.  Brukte all min energi til å kaste over til motsatt bredd.  Neste dag var jeg på motsatt bredd, og da var målet å nå den bredde jeg  var på dagen i forveien.  Etter dette begynte jeg å finfiske langs eget land.  

Bestiller straks et DT snøre.  

Jeg har flere VFF-snører og de oppfører seg forskjellig. Det gjør sikkert DT-snørene også. Det er derfor ikke sikkert at et hvilket som helst DT-snøre løser tingene. Jeg tenker også, som TOT at et "long belly" kan være en smart ting. En del produsenter har kommet med tynnere flyteliner enn før, noe som gjør at presentasjonen blir finere. 

Ellers er jo en time sammen med andre fluekastere alltid godt anvendt tid. Andre ser gjerne det en ikke klarer å se selv..

Link to comment
Share on other sites

tubbs skrev (2 minutter siden):

Hvis topp kvalitet i alt av komponenter er hipster så ja 👍
Kasteegenskapene kan ikke sammenlignes med eldre/dårlige glassfiberstenger.
Dette er high tec glassfiber med "old School" feeling
 

Jeg tror deg! Man kan jo se at det er gjennomarbeidete greier. Det er vel litt av den der "back to the roots/old school-greia" som jeg forbinner med hipsterne. Så ikke nødvendigvis noe negativt. Man kan jo finne mye bra på Revir også, selv om en gammel villmarking føler seg helt fortapt blant friserte skjegg og spesialkaffe..

Jeg gravde forøvrig frem den gamle Vangenstanga for et par år siden. Hadde glemt hvor slapp den var, eller egentlig for stiv og for slapp på samme tid. Ingen "punch"i det hele tatt. 

Link to comment
Share on other sites

takk for de mange svar - og medfølelse.  Ser at jeg må øve litt vold meot meg selv, eller "ta det litt med ro" som det så riktig heter.  Vil vurdere de mange svar, og må nok tilstå at mye har nok gått meg forbi på utstyrsfronten.  

Men når alt er sagt, (selvskryt kommer alltid fra hjertet, men bare som en saksopplysning) med min gamle og stive 1472 og DT7F plasserte jeg flua temmelig perfekt der jeg ønsket.  

Link to comment
Share on other sites

Tom42 skrev (På 14.6.2020 den 0.43):

Men jeg tackler ikke skytelinen.  Jeg kaster mye kortere, og snøret har en tendens til å skyte forbi fortommen.  Og mye av gleden er borte.

Dersom du har noen kjappe tips er jeg takknemlig

Bare en liten kommentar til det at skyteklumpen ikke ruller skikkelig over. Da jeg gikk over til klumpsnøre på laksestanga så skjedde dette ofte for meg. Jeg ble så opptatt av kastelengde at jeg bare lot snøret skyte avgårde. Senere fikk jeg tips om å la lina gli mellom fingrene og bremse litt hvis ikke den ruller skikkelig over. Det hjalp veldig. 

Link to comment
Share on other sites

Nå er det gjort.  Kjøpte et *DT5F til kr 149, fant frem min gamle Hardy Marqis snelle med knarr! og svevet det på.  Teste det i hagen.  Fylte en bøtte med vann og duppet snelle og snøre oppi.  Og kastet.  Deilig å ha mye (alt er relativt) snøre i lufta på en gang, til og med dobbelttrekket satt.  Og flua landet med strukket fortom der jeg ville ha den.  

*Og trenger jeg egentlig å anskaffe dyrere snører?

Og siden jeg har to ekstra spoler har jeg allerede sveivet på et DT3F til en toer stang på den ene, og skal kjøpe et DT5S til den andre. 

Mulig at Marquis snella er i tyngste laget for toer stanga, men pyt, pytt

Farvel skyteline og WF og alt nymotens.

Kom også til å tenke på en uttalelse fra Knut Rom angående min snelle med knarr:  "Fluesnelle uten knarr er bare for tyvfiskere".  Men det var da og ikke nå

Link to comment
Share on other sites

Knarrlyden fra en Hardy Marquis er i særklasse blant knarrlyder :-) . Vakker og beroligende musikk er vel den riktige beskrivelsen.
Og da vet jo de andre i elva at du har fisk på, så de kan få tatt opp snørene sine.

Jeg vet at jeg har en Marquis liggende et sted, men jeg klarer altså ikke å finne den. For et par år siden under en opprydding fant jeg den (og en gull Hardy Sovereign), og tenkte for meg selv "aha - er det der snellene mine er". Og siden har jeg ikke sett dem ....

Edited by Bjørn J
Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
Lompa skrev (På 15.6.2020 den 9.16):

Jeg har flere VFF-snører og de oppfører seg forskjellig. Det gjør sikkert DT-snørene også. Det er derfor ikke sikkert at et hvilket som helst DT-snøre løser tingene. Jeg tenker også, som TOT at et "long belly" kan være en smart ting. En del produsenter har kommet med tynnere flyteliner enn før, noe som gjør at presentasjonen blir finere. 

Ellers er jo en time sammen med andre fluekastere alltid godt anvendt tid. Andre ser gjerne det en ikke klarer å se selv..

Alle DTsnører skal oppføre seg likt igrunn, det kan skille litt i fronttaperingen kanskje, men det er såpass lite utvalg av DTsnører at det neppe er noe stort problem.  

Link to comment
Share on other sites

Tom42 skrev (På 14.6.2020 den 0.43):

Utrolig, men på osdag dro jeg opp to flotte ørreter, den ene på E 12 og den andre på en klekker.  Perfekt tilslag også.  

Men så var det kastingen da.  Da jeg begynte som fluefisker i 1972 var det med en syver Tjøstheimstang 1472 tror jeg den het , stiv som bare det og snøret var et DT7S.  Senere byttet jeg til DT7F.  Og jeg kastet langt og presist.  Meget presist. Og tok mye fisk.  

Men så fulgte jeg med i utviklingen både hva stang og snøre angikk og har nå en karbonstang klasse 5 og et dertil flytende line, skyteline.  Men jeg tackler ikke skytelinen.  Jeg kaster mye kortere, og snøret har en tendens til å skyte forbi fortommen.  Og mye av gleden er borte.

Ser at jeg må gjøre minst to ting:

1.  melde meg på kastetrening

2.  Eller det jeg har mest lyst til å gjøre; bytte tilbake til DT5F - og bli en lykkelig fluefisker igjen.

Dersom du har noen kjappe tips er jeg takknemlig

Nå ser jeg at du har gått tilbake til DTsnøre, men det store spørsmålet er jo hvordan snøre det er snakk om. Er det en løs klump og en skyteline eller er det et WF snøre? Begge delene vil jo fungerer strålende til alt av fiske. En løs klump og skyteline er jo i bunn og grunn et WFsnøre bare i to deler :) 

Kan hende du hadde blitt mest lykkelig av både 1 og 2 :) Det er ingen uting å være dyktig fluekaster, det er heller ingen uting å fiske med DT :) 

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Litt frem og tilbake, ohg tilbake igjen.  Jeg drømmer fremdeles om min gamle glassfiberstang1472 fra Tjøstheim.  Rene kosteskaftet, men jeg klarte faktisk å kaste rimelig langt, og det viktigste flua dalte florlett ned - midt i vaket.  

I går kom jeg hjem fra fisketur, med lånt glassfiberstang og tro det eller ei:  Jeg var tilbake!!  Tror ikke jeg hadde det mislykket kast, for selv i motvind landet flua med strukket fortom - florlett.  Takk:  @mailbaard som tilbød meg stangen! 

Da jeg ankom vannet sent onsdag kveld var en klekking på gang, men etablering av leiren kommer allgtid i første rekke, dermed ble det ikke noe fiske før neste dag.  Og neste dag kom, men vinden var dessverre sterk og det var ingen aktivitet på vannet.  Derfor hengav jeg meg til yndlingsaktiviteten - å kose meg ved bålet, inntil kvelden kom og vinden stilnet.

Da begynte Tom å fiske!  Fremdeeles var det ingen aktivitet, men plutselig vaket en fisk 3 meter fra meg, med andre ord den hadde ikke sett meg.  Et par sekunder vaket den igjen - nå ti meter unna og jeg plasserte min vårflue midt i vaket uten resultat.  Det neste kastet  gjorde jeg litt kortere og i en kaskade av vann - tok den.  Det ble mye hopp og sprett inntil den lå i håven. En nydelig hunfisk på 500 gram - "ferdig jugi".  Det ble bare med den ene, men vel tilbake i heimen ble den til et lite festmåltid for min kone og jeg 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy