Drikke brevann - ganske trygt?

[+zimwalker]

Marius Engelsen skrev (15 minutter siden):

Hun jeg var på tur med var altså glaciolog og jobber med isbremåling for NVE. Fagfolk altså.

De sier ikke noe om denne personen i NRK artikkelen er glaciolog eller annen fagperson, eller en hjelpearbeider som utfører målinger.

Leste du artikkelen? Han som advarer er  "Atle Nesje, professor i geologi og klimaforsking" som er med i et prosjekt som i flere år har utført målinger

            [...] "for å forstå landskapet under isen. Forskarane har funne fleire uventa bakteriar i målingane. Og desse bakteriane kjem ofte frå døde lemmen."

            [...] ein skal ikkje berre vere forsiktig med å drikke vatnet. Det er heller ikkje ein god idé å få det i opne sår. – Det er ein grunn til at ein bruker hanskar eller vottar i  brevandring eller isklatring, seier Nesje. Viss ein skrapar seg opp på dei skarpe iskrystallane set det seg nemleg ofte ubehagelege infeksjonar i såra. – Eg var sjølv så uheldig at eg skada knokane på høgrehanda på den måten. Då sat det seg ein infeksjon som det tok fleire veker før eg blei kvitt, fortel forskaren. Men det er ikkje berre restar av døde dyr i brevatnet. Det er òg restar av Tsjernobyl."

Endret 9. juli 2023 av zimwalker

[+Krankman]

Jeg har drukket vannet ved Spiterstulen, det var i 2005. Ble sjuk, måtte hentes ut fra Glitterheim som jeg da hadde kommet meg til. Var grisedårlig en uke og det tok en da en uke før jeg var helt tipp topp igjen. 

[+Marius Engelsen]

zimwalker skrev (3 timer siden):

Leste du artikkelen? Han som advarer er  "Atle Nesje, professor i geologi og klimaforsking" som er med i et prosjekt som i flere år har utført målinger

           

Leste den på mobil. Det du siterer måtte man trykke på for å utvide en figurtekst, så glippet akkurat den.

 

Men som jeg har prøvd å formidle flere ganger, men som åpenbart ikke er interessant for andre enn meg. Snakker man om det samme her? Er det forskjell på grått/grønt/blått brevann, og det vannet man finnet i elven som er krystallklart i elven lengre nedenfor breen? Det kan jo ikke være slik at alt smeltevann fra breer er giftig i uendelig langt vekk fra breen i uendelig langt tid. Tenker nå jeg da…

[ingen87]

Jeg har bare erfaring fra Engabreen på Svartisen. Som @Marius Engelsen er inne på så er det stor forskjell på hvor langt vekk fra breen vannet er hentet. Se kart under.

I breelva som renner ut rett under Engabreen ville jeg vært svært skeptisk til å drikke vann, av de årsakene som allerede er nevnt. De tre sidebekkene, som kommer fra Litlbreen eller andre brearmer øst for Engabreen, er det null problem å drikke av. 

[+TomasF]

Grunnen til fargen på brevann er leirpartikler. Disse har skarpe kanter som fører til sår i magesekken. Dermed blir man syk av dette vannet.

[Måssåbjønn]

TomasF skrev (32 minutter siden):

Grunnen til fargen på brevann er leirpartikler. Disse har skarpe kanter som fører til sår i magesekken. Dermed blir man syk av dette vannet.

Det er nok én av grunnene til at man kan bli syk av vannet, men ikke den eneste.

Isbreer inneholder vel både en del inorganisk og organisk materiale som kan være med å gi dårlig vannkvalitet. Dette kan være bakterier, virus, parasitter, tungmetaller, radioaktivitet osv. som ligger inne i isen, og som frigjøres med smeltevannet (slik jeg skjønner det er det gjerne smeltevann fra undersiden av breen som er problematisk). Man trenger derfor ikke å bli akutt syk, men akkumulere tungmetaller gjennom å drikke brevann over tid, for eksempel, noe som ikke er bra for helsa i et langtidsperspektiv.

Og angående dette med om vannet vil være forurenset "helt til havet", så er det ikke en enkel fasit på det. Dette vil avhenge veldig av vassdraget, hvor langt det er, om det er blankskurt berg eller løsmasseoverdekning, hvor mye vann som tilføres bekken nedover i vassdraget og slike forhold. Jo mer vann som kommer inn gjennom grunnen eller fra andre overflatekilder, jo mer utvannet vil brevannet bli, og det vil sånn sett kunne anses noe tryggere å drikke, ettersom konsentrasjonen av problematiske stoffer blir mindre. Det er dette som er noe av grunnen til at man heller bør drikke rennende vann et stykke nedenfor utløpet enn fra stillestående vann, blant annet.

Man må uansett ikke a seg lure til å tro at man kan skille på om vannet er trygt eller ikke utelukkende ved å se på fargen, da må man (som alltid) ha det inn på et laboratorium for å undersøke nærmere. Vannet kan altså se krystallklart ut, være luktfritt og ha god smak, men inneholde virus og parasitter som er usynlige for det nakne øye, og som kan føre til dels alvorlig og akutt sykdom. Men farge på vannet er gjerne en indikator på at det kan være fare på ferde.

Så igjen ender man vel opp med det litt kjedelige svaret at det ikke er så svart-hvitt at brevann er verken trygt eller ikke, det avhenger av breen og forholdene rundt. Men sannsynligheten (og dermed risikoen) er nok større for å bli syk av å drikke vann som inneholder brevann enn annet vann, og det er vel derfor de fleste anbefaler å unngå å drikke slikt vann. Man er jo ikke helt trygg om man drikker annet vann i fjellheimen heller, men sannsynligheten for at det er sykdomsfremkallende er mindre, og dermed ansett som tryggere. Det hender jo også at man blir syk av å drikke kommunalt vann som er gjennom flere steg med rensing, bare at sannsynligheten for dette er veldig lav. Nå er ikke isbreer helt innafor mitt fagfelt, så skal ikke på noen måte påstå at dette er fasit, men mitt generelle inntrykk gjennom studiene i hydrologi og VA-teknikk. Om jeg til nød måtte drikke vann som jeg vet kommer fra en isbre, så ville jeg som minimum kjørt det vannet gjennom et vannfilter laga for formålet, og eventuelt koke vannet.

[fjellræv]

Har ikke drukket brevann men var en tur i Brungmarka i Trondheim 1,5 uke siden ved Storavattnet. Vært der før og null problem men da jeg kom dit halv 11 på kvelden var vannet varmt men jeg tenkte ikke mere over det og drakk det allikavell. De neste dagene begynte jeg smått å bli litt uvell i magen og nå ca 1,5 uke etterpå kan jeg bekrefte at vannet jeg har drukket har bytta farge...

Er det tilfeldig eller kan jeg ha blitt dårlig av vannet der?

[folastuen]

Gikk Romsdalstien denne uken, og ved en av DNT-hyttene der (Vasstindbu) er en isbre like ved eneste vannkilde. Ga vannet et skikkelig oppkok og kjølte det ned igjen, så ser det (bank i bordet!) ut til at det var helt problemfritt å drikke. Men rett fra breen uten å koke det eller rense via filter ville jeg vært skeptisk til.

[CarstenT]

Om den grønne farve af vandet er det nok cyano-bakterier (blågrøn-alger, bakterie med fotosyntese, ikke alge). Det er vist den samme som (i sen-sommeren) kan giver sygdom fra muslinger her i Danmark.
Jeg hæftede mig ved begrebet 'kim-tallet'. Visse bakterier skal åbenbart være tilstede i et vist antal før de bliver farlige. Det mikrobielle liv op-aktiveres af varme, så her kan være en risiko.
Vand kan beskrives som oligotrof (næringsfattig) og eutrof (næringsrig). Måske kan man beskrive gletcher-vand som eutrof fordi der ikke er naturlige grønne vækster eller mikro-liv til at samle næringsstofferne op. En fugle-poo eller andet kommer uværgeligt med smelte-vandet, før eller siden. Mørkt materiale omsætter sol-lys til varme og giver årsag smeltevands-dannelsen. En isklump burde derfor ikke være problematisk.
Hvis man har været udsat for penicillin-behandling  er ens mikrobiome forstyrret (nedsat diversitet) og patogene bakterier har en større chance for at finde en ledig niche.

Jeg vil ikke slæbe vand på tur, så mine tur-områder er defineret af, at jeg kan drikke det vand jeg møder. Det holder nu ikke helt, så nogle gange tager jeg en chance. Ler og silt frygter jeg ikke, men jeg drikker kun klart vand. 

Noget vand har haft umiskendelig smag af de får der har kigget på mens jeg drikker og jeg har nappet stillestående helt klart vand i et hjulspor ved siden af et tomt ren-gærde og sluppet godt fra det. Det slår mig, at kød-spisende arter (især mennesker) indebærer en langt større risiko. Min næse er den sidste tester. Der er sikkert en grund til at karnivorer lugter så fælt.

Kan man ikke ud fra det jeg har skrevet ræsonere, at en's eget behov for dagligt at 'forurene' omgivelserne kan imødekommes af at aflevere affaldet over en større plante (med stort rodnet, som et træ) .. i et næringsfattigt fjeldområde kan det godt tænkes, at organismen aggressivt vil tage gødningen til sig? 
Det kræver en større muld-dannelse for at skabe iltfrie områder for gennemsivende vand. Det kan tænkes at være hæmmende for en del af overfladens mikro-liv - men det sker typisk ikke i fjeld-områder. Jeg tror at det er derfor det nordiske vand er så sårbart.

[+sneakyowl]

Da jeg gikk på tvers av Island i fjor var anbefalingene klare angående brevann. Ikke drikk det, men om det er nød så kan man fylle en flaske eller kopp og la det stå over natten, slik at det meste av "sedimentene" synker til bunn. Ellers kunne det være fare for å bli litt gæærn i magen.

Det var for øvrig en utfordring i seg selv å finne vannkilder langs turen. På et punkt måtte jeg bære vann for 3 dager, siden alle vannene langs ruten var ufiltrerte brevann (vann som ikke går igjennom noe berg eller bakke)🙄

[RAS]

Problemet med brevann er leir- og siltpartikler. Disse to minste fragmentene fra breerosjon er der mye av i brevann og de blir der lenge - disse gir og vannet den melkegrønne fargen som en ser i elver og enda langt ut i fjordene som har stor tilførsel av brevann som.
Bildet unner viser brevatnet Tunsbergdalsvatnet øverst, her strømmer vannet fra den lengste brearmen på Jostedalsbreen.
Lengst vest er Veitastrondvatnet, her går og en god del brevann, men vatnet er og basseng for store nedbørsområder.
Lengst ned mot øst ser en Lustrafjorden, og den melkegrønne Gaupnefjorden. Her møter Jostedøla som går gjennom hele Jostedalen fjorden.


Silt og leire har skarpe kanter, en blir ikke syk av å innta disse, men de kan skade spiserør, magesekken og tarmsystemet om en inntar nok, og da blir en syk - og som sagt disse er der mye av i brevann.
Silt og leir er og lette, men står vannet i ro lenge nok vil de bunnfelle seg nået, men det må stå lenge og helt i ro. Det er er sjeldent nok at det renner ut i en større innsjø, se feks på Gjende.

Smelte-overflate vann fra breen er et mye bedre alternativ, om man absolutt må. Det kan være forurenset av døde dyr på overflaten av breen o.l. akkurart som det det kan for vannet i i bekken. Men der hvor en kan finne strømmende vann på breoverflaten, ser en ganske enkelt om der ligger en død elg lengre oppe.
Breisen inneholder uendelig mengder mer med vann end partikler fra gamle dager, så jeg vil ikke være engstelig for å gjennopplive svartedøden... Drikker en vann fra en snøfonn på våren er der og partikler som kom med snøen i dette vannet.


Om en er usikker om der er rent vann på turen, eller bare brevann, så sjekk norgeibilder.no. Her fremstår det tydelig om kilden er utelukkende regnvann eller om der er brevann blandet i. Da kan man jo fylle det en har av flasker når muligheten er der.
Bildet unner viser t.d. at Store Mjølkedalsvatnet ikke (lengre) har tilførsel av brevann fra Mjølkedalsbreen.

[+Marius Engelsen]

Kan man bruke filter på slikt brevann, eller blir det tett med en gang?

[+zimwalker]

Marius Engelsen skrev (1 time siden):

Kan man bruke filter på slikt brevann, eller blir det tett med en gang?

Fare for det ja. Men da kan du først filtrere gjennom et stykke tøy, før du kjører det gjennom vannfilteret.

[RAS]

Ved der finnes sedimentfiltre som kan fange opp silt som kan være ned til 2 micron. Men leire er <2 micron (0,002mm), det finnes kanskje også.
Slike jeg har kjennskap til er dog ikke til friluftsbruk, men typisk nogen som installeres med/i vannforsyning - hadde det i en tidligere bolig, for å skåne varmtvannstanken. Trur et filter kostede 2.500,-…

Enkleste metode er nok å bare nytte «rene» vannkilder… 😝