Dette kunne vært skrevet av en Fjellforumer

[Gittiamo]

Jeg kjente meg selv igjen også gitt  (vært smådesperat etter tur i våres, men tiden strakk ikke til, så da ble det trøsteshopping gitt) 

http://harvest.as/artikkel/fritidsfashionisme

Men her inne er det vel mest utstyr som telt og kokeutstyr og ting jeg ikke aner hva er, som gjelder. Ofte vet jeg ikke hva det er snakk om på grunn av fancy navn og snodige betegnelser. Btw dere kan godt si hva dere kjøpte. Altså f.eks kokekjelen Titanium Flottus Hyperspeed XL SL 267, og ikke bare produktnavnet, som ikke sier en seminerd noen ting   

Men nå er det kjøpestopp her og tid og penger skal brukes på tur. 

God tur  

[Per Fredrik]

Å nei og nei, har ikke ledd så godt på lenge. Om jeg kjenner meg igjen, oh. yes. Ble litt urolig her i vinter da jeg ikke visste hva jeg skulle kjøpe, shopping hjelper jo mot mange plager, Skall ut å kjøpe ny skallbukse i ettermiddag, stod i annonsen at det er bortkastet å gå på tur uten skallbukse. Men så er det stopp. Drar til Fagerheim og Krækkja på tirsdag.

[whistler]

Ikke ukjent fenomen her heller  Har heldigvis blitt flink til å dra på tur, året rundt, så utstyret får faktisk kjørt seg

 

[Gjest Landsem]

Det som er enda mer artig, for ti år siden hadde antakeligvis ikke artikkelforfatteren visst frem og tilbake på ei fiskestang. Det er ikke så stor kulturell forskjell på nedpå-hipsterne i Harvest og kondis-segmentet som har tippa over på utstyrsfronten, egentlig. Det er derfor de møtes på fest og leter med lupe etter tapt maskulinitet. De har til felles at de er del av ei oanikkbølge og 40-årskrise, bare i ulik innpakning. Det mest fascinerende med magasiner som Harvest, er når de skal fortelle om friluftsliv til et urbant og velfødd klientell de selv var en del av før, med innlevelse og selvfølgelighet. Selv om de bare få år tidligere var på en helt annen kanal. Det blir historien om hjulet, selv om hjulet har rullet i gud vet hvor mange år. 

[fumigatus]

Jeg tror mitt aller første innlegg på fjellforum dreide seg om forbruk, materialisme, moderasjon og moderasjon. Jeg er på den linja fortsatt. Liken til @Gittiamo er artig. Jeg har sikkert fått den på mail selv, men noen dager velger jeg å ikke åpne mailboksen. Dette er en av dem. Harvest er bra. For litt siden synes jeg det var så bra at jeg til og med betalte inn litt penger til et kontonummer fordi de ba om det. 

Jeg har nok brukt alt for mye penger på utstyr opp gjennom åra. Jeg gjør det kanskje enda, men forskjellen er at jeg bruker like mye penger som før på mye mindre utsyr enn før. Det er bruk-og-kast mentaliteten jeg har fått i vrangstrupen. Og lureriet om at diverse remedier er nødvendig. Ikke bare for å få maksimal glede av friluftslivet, men for å i det hele tatt kunne klare å overleve en varm sommernatt 20 minutters gange inn i Nordmarka. Jeg, vi, folk blir lurt til å tro at utstyr er nødvendig for å oppnå lykke i livet. Det er på høy tid og nekte. Og samtidig å innse at kravet om stadig økende forbruk, som visstnok er nødvendig for økonomisk vekst, selve betingelsen for lykke, er utgått på dato. Folk som tenker fremtid legger ikke vekt på utstyr. De legger vekt på opplevelse. Kjøp lite, kjøp dyrt. Slik at det vare "evig".      

 

[Thomas E]

Veldig mye bra på nettsiden der inne.

SYKT GOD BYJAKKE

Skal du bare ha en ekstrem skalljakke med kompass i år, bør du skaffe deg denne.

Jakke: Klättermusen Froste. Les mer om jakkas detaljer her.
Pris: Jeg kjøpte den til halv pris på Sportsnett.no. Nypris er nå 6301 kroner.
Passer til: Den kvalitetsbevisste. En av verdens beste jakker. Klättermusens logo er "Maximum Safety For You, Minimum Impact On Nature". Umulig å si nei til det. 
Testperiode: To dager på Nordiske Mediedager i Bergen, en dag på campus på høgskolen i Halden, en søndag med høytrykksspyler i hagen, en sykkeltur i duskregn i Oslo, og på fest med kultureliten.
Trekker ned: Først syntes jeg det var for mange lommer. Fant ikke mobilen når den ringte. Heller ikke snusen. Etterhvert fant jeg ut av det. Putter nå smokker og kosedyr og smoothies og bøker og alt mulig i jakka.
Trekker opp: Alt. Især kompasset.
Karakter: 6 

Endret 1. juli 2016 av Nimrad

[a_aa]

Jeg er ganske sikker på at jeg svir av mer tid og penger på å kjøpe utstyr enn mange (av og til også jeg) vil synes er fornuftig - men jeg vil gjerne anføre noen STERKT formildende momenter som en liten motvekt  

Samleraspektet: Masse folk samler på alt fra traktorer til frimerker, mens jeg altså har begynt å samle på turutstyr - OK?

Turmotivasjonsaspektet: Når jeg har fått noe nytt utstyr i hendene, verker jeg etter å komme meg ut på en tur - det er jo da jeg finner ut om jeg klarer å få nydingsen til å funke godt eller ikke. Tester ikke nye teltplugger i stua, duh 

Optimaliseringsaspektet: Siden jeg har flere forskjellige dingser innen samme hovedkategori (brennere, kokekar, krypinn etc), og drar på varierte turer i forskjellig vær, ulike sinnstemninger og av forskjellig lengde, kan jeg sette sammen en utstyrspakke (inkludert den der nesten alt ligger igjen hjemme) som passer ganske så flott til akkurat den turen jeg legger ut på.

Komfort- og sikkerhetsaspektet: Jeg ønsker ikke å legge ut på en tur der jeg føler meg skikkelig ukomfortabel og redd, da kan det fort bli en stund til neste gang. Må ha utstyr som jeg stoler på kan hjelpe meg å gjennomføre turen på en måte som gjør at jeg kan nyte opplevelsen ved turen.

Men klart: Jeg har nå en god del mer dingser enn jeg egentlig har strengt behov for - noe vil ligge igjen når jeg er på tur uansett. Men jeg tror at alt vil ha være bruk en eller flere ganger i løpet av en årsperiode. Og jeg ønsker ikke å formidle at det er om å gjøre å ha mest mulig utstyr (som er mest mulig ekstremt), bare å problematisere en idé om at minst mulig utstyr er best - hver og en får finne ut hva man legger vekt på  

[Per Fredrik]

Den engelske matematikk professoren Parkinson utviklet mange matematiske beregninger som bl. annet viser forskjellige utviklings trekk i store organisasjoner. Som f.eks at det  i store organisasjoner ikke er en naturlig sammenheng mellom det arbeid som skal utføres og antall ansatte som er satt på jobben og at antall ansatte vil vokse med min. 6 prosent pr. år uansett arbeidsmengde. Så med inspirasjon fra Professor Parkinson vil jeg påstå at det er ikke noen naturlig sammenheng mellom innkjøpt utstyrs-mengde og antall kilometer vi går på tur.

[Bjørja]

Jeg vet ikke om antall kilometer på tur er en interessant måleenhet som sådan. Kanskje heller hvor mange timer vi tilbringer på tur. Men jeg ser ditt poeng. Utstyrsinteressen fanger nok mange av oss.

[a_aa]

47 minutter siden, Bjørja skrev:

Jeg vet ikke om antall kilometer på tur er en interessant måleenhet som sådan. Kanskje heller hvor mange timer vi tilbringer på tur.

Sort of agree... Erfaringen min er at det er hvor mange timer jeg er på tur sammenhengende som har potensial for å høyne ønsket om utstyrsmengde betydelig. Å være på dagsturer uten overnatting, krever så å si ingenting ekstra utover muligens sko/støvler - du klarer deg sannsynligvis med med klær/utstyr som du ellers ville brukt i byen. Men straks overnatting blir et tema, trenger du mer - og er overnattingen ikke i en eller annen koie/hytte midtsommers, så trenger du en god del mer.

Man kan selvsagt påstå at mer utstyr ikke gir flere kilometer (og jeg har ikke giddet å google dette), men jeg vil være tvilende til en påstand om at flere faktiske turovernattinger ikke krever krever mer utstyr uten at komfort/sikkerhet blir svekket (og jeg har ikke googlet det heller - jeg mener at det er åpenbart).

Btw - Prof Parkinsons opprinnelig poeng var slett ikke dumt  : https://no.wikipedia.org/wiki/Parkinsons_lov

[Per Fredrik]

53 minutter siden, Bjørja skrev:

Jeg vet ikke om antall kilometer på tur er en interessant måleenhet som sådan. Kanskje heller hvor mange timer vi tilbringer på tur. Men jeg ser ditt poeng. Utstyrsinteressen fanger nok mange av oss.

Hvis vi skal utvide forenklingen min så må vi  legge inn et matematisk uttrykk som ivaretar antall km, en tidsenhet og så ta høyde for at noen er vandrere og andre er campere samt hva skal de forskjellige årstidene telle, samt innkjøpt mengde, du ser poenget.

Så til alvoret. Som flere er inne på bør vi kanskje gå litt i oss selv ta litt bedre vare på det vi har ikke bare kjøpe nytt fordi det er nye modeller og nye farger. Klart det er moro å kjøpe nye saker men stadig økende forbruk er ikke bærekraftig for fremtiden. Med redusert forbruk og endrede holdninger vil vi også ta bedre vare på naturen.  Som en engang sa, "jeg har alt ting, men det er også alt jeg har."

[a_aa]

10 minutter siden, Per Fredrik skrev:

Som flere er inne på bør vi kanskje gå litt i oss selv ta litt bedre vare på det vi har ikke bare kjøpe nytt fordi det er nye modeller og nye farger. Klart det er moro å kjøpe nye saker men stadig økende forbruk er ikke bærekraftig for fremtiden.

Bare så jeg forstår dine premisser korrekt: Forutsetter din milde refs at folk egentlig har det utstyret de trenger for det friluftslivet de ønsker, men at det utstyret ikke passer motebildet og at de derfor kaster det gamle og kjøper nytt? Eller?

[Ståle Sæther]

Mine beste turer i ungdommen hadde jeg under en presenning fra biltema eller i ei hengekøye til 120 kroner som fikk plass i lomma. Buksa var av bomull og gore-tex var noe sære greier pingler fra bærum trengte når de skulle ut av bilen en tur. Mye av greiene jeg dro med meg ut i skauen var tjuvlånt fra pappas heimevernsekk. Egen sekk hadde jeg selvsagt. En litt for liten og egentlig helt elendig men grisebillig anatomisk sak på 65 liter jeg fant billig fra et postordrefirma som dumpet reklame ned i postkassen vår. En fjortendagers tur i børgefjell som 15-16 åringer gikk greit i samme bukse, ei bomulls feltskjorte og en sånn der nymotens fleece-genser for kalde dager. Jakka var ikke vanntett heller. Maten kokte vi på rødsprit i et trangiakjøkken og vi flottet oss godt i kompisens helsport børgefjell 3 camp han fikk kjøpt for konfirmasjonspengene.
Det gikk mest i gryteretter (uten kjøtt) til middag. Vi lå på skumplastunderlag fra norsk sengetøylager og grisebillige fiberposer fra felleskjøpet med comforttemp 10 grader. Det sludda den ene dagen og lavt skydekke gjorde at de 4km vi skulle flytte oss endte med en 16 timers marsj på måfå. Kompass var jo dyrt så siden jeg hadde mistet mitt nøyde oss med kart. Omsider fant vi ut at vi ikke hadde havna i Sverige som fryktet. Men det ville uansett ikke vært noe stress. Det er jo bare å følge vannet nedover så finner du jo folk til slutt. Mobiltelefoner eksisterte ikke, GPS var omtrent forsvarshemmeligheter og satelitttelefoner var noe sære greier CIA brukte. Fiskestengene var noen slags "Juniors første fiskesett" fra en nærbutikk på Majavatn og ga helt presis 0 fangst. Men jaggu hadde vi det flott!

Memories:

Jeg vil påstå at motebildet fortsatt har veldig liten innflytelse på mine valg. Men krav til funksjonalitet har eksplodert parallelt med kjøpekraft og jeg finner det skremmende morsomt å teste nytt stæsh på tur. Jakten på det perfekte telt rir meg som en mare selv om jeg intellektuelt forstår utmerket godt at et perfekt telt eksisterer ikke og kommer aldri til å eksistere før teltene er vektløse, slår seg opp helt av seg selv, rommer hundre mann på en halv kvadratmeter og bare flirer av et par atombomer.

Samtidig er mye av disse greiene fra XXL funksjonelle og flotte også til annen bruk. Et par sko jeg kjøpte som campsko viste seg å være suverene på sørpeføre da det er gore-tex i dem. Måtte derfor kjøpe et par til siden de ble brukt så mye utenom tur også.
Turbukser med rikelig med lommer og litt stretch i viste seg helt suverene også i en jobb som krever at man bærer på seg både nøkler, alarm, og opptil 3 telefoner samtidig som man plutslelig kanskje må gjøre noen akrobatiske manøvre. Fleece-jakke med mye lommer viste seg å være en flott erstatning for en ellers stilig genser av samme årsak.
Resultatet er at jeg bruker mye bekledning fra XXL og slikt. Ikke på grunn av mote men på grunn av funksjonalitet andre moteriktige greier ikke tilbyr.

[Per Fredrik]

21 timer siden, a_aa skrev:

Bare så jeg forstår dine premisser korrekt: Forutsetter din milde refs at folk egentlig har det utstyret de trenger for det friluftslivet de ønsker, men at det utstyret ikke passer motebildet og at de derfor kaster det gamle og kjøper nytt? Eller?

Det var bare noen ord til ettertanke fordi Jeg tror vi trenger en endring i forbruksmønsteret vårt. Vi må dekke behovene våre på en måte som bidrar positivt til naturen. Utstyr har blitt stadig billigere, og i dag kjøper vi nesten dobbelt så mye utstyr som vi gjorde for to tiår siden. Utstyr har en kostnad som ikke står på kassalappen - en kostnad for miljøet, klimaet og til en viss grad vår egen helse. 

 

[Gjest Landsem]

Det var jo mye mer tanker som var gjengs hos friluftsfolk før dette, paradoksalt nok. For ikke å snakke om den eldre naturbruken før den moderne turismen bredte seg. Det er mye kultur og sosiale markører knytta til forbruk og det er nok mønstre som bare fortsetter å utvikle seg. Sjøl om deler av friluftslivet har fokus på avtrykk og forbruk, så er maskineriet stort og industrien avhenger av at bankterminalene sviver og går varme. Mitt inntrykk er at sjøl hos de som er opptatt av bærekraft er forbruket på et høyt nivå og det kan se ut som om det bare blir et skall for å markere seg som mer moralske mennesker enn det store flertallet av høyforbruksmennesker. De mest miljøvennlige folka er de som defineres som fattige.  

[Lompa]

Den 1. juli 2016 at 18.58, Landsem skrev:

Det som er enda mer artig, for ti år siden hadde antakeligvis ikke artikkelforfatteren visst frem og tilbake på ei fiskestang. Det er ikke så stor kulturell forskjell på nedpå-hipsterne i Harvest og kondis-segmentet som har tippa over på utstyrsfronten, egentlig. Det er derfor de møtes på fest og leter med lupe etter tapt maskulinitet. De har til felles at de er del av ei oanikkbølge og 40-årskrise, bare i ulik innpakning. Det mest fascinerende med magasiner som Harvest, er når de skal fortelle om friluftsliv til et urbant og velfødd klientell de selv var en del av før, med innlevelse og selvfølgelighet. Selv om de bare få år tidligere var på en helt annen kanal. Det blir historien om hjulet, selv om hjulet har rullet i gud vet hvor mange år. 

Har hengt med på Fjellforum i snart ti år, og ikke lest noe så rett på kornet som dette.

Hatten av! 

[Lompa]

Harvest var førøvrig gøy en stund, men de spammet facebookkontoen så til de grader at jeg fjernet dem. Jeg får derfor ikke disse supernyttige forbrukertipsene..

 

[REs]

Vel, jeg kjenner typen, men vil ikke akkurat si at jeg kjenner meg igjen. Jeg liker å handle nye ting, men da først etter å ha brukt timer og dager på nettet og i brosjyrer før jeg bestemmer meg. Jeg er den typen som har vanskelig for å kvitte meg med utslitte ting. Ting som funker blir jeg glad i og da blir de ofte brukt til det bare er fillene igjen. Men jeg har også hatt perioder hvor ting har vert kjøpt litt på impuls og jeg har faktisk noen ting liggende som aldri har vert brukt, men de tingene er heldig vis ikke så mange og heller ikke så dyre. 

Jeg går ikke i byen med dyr skalljakke, bukse med mange store lommer på utsiden eller sekk med Fjellreven på. Jeg bruker klær og sko der de hører hjemme. Den typiske norske mann har et par svarte Ecco sko og de brukes både på jobben, i byen, og er det fest så får de en omgang med skokrem og skeineklut og så passer de til dressen. Jeg er kanskje litt utypisk, men jeg har faktisk mer enn ti par sko som alle er i bruk. Noen til dress, forskjellige sko til forskjellige dresser, og noen til hverdags. Forskjellige sko til forskjellig vær eller kanskje litt avhengig av hvor jeg skal. Og så har jeg tursko, både fjellsko, høye og lave, og lette tursko av "joggeskotypen".  Og selvfølgelig sykkelsko og sykkelklær.

Å gå inn i en norsk skobutikk for å se på utvalget av herresko er rett og slett tragisk, men det er vår egen feil siden flertallet bare har et par sko.

Endret 3. juli 2016 av REs

[Gjest Landsem]

7 timer siden, REs skrev:

 

..... går ikke i byen med dyr skalljakke, bukse med mange store lommer på utsiden eller sekk med Fjellreven på.......Den typiske norske mann har et par svarte Ecco sko og de brukes både på jobben, i byen, og er det fest så får de en omgang med skokrem og skeineklut og så passer de til dressen.......Å gå inn i en norsk skobutikk for å se på utvalget av herresko er rett og slett tragisk, men det er vår egen feil siden flertallet bare har et par sko.

Vel, jeg tror nok du må være bosatt litt grisgrendt/levd i dvale de siste 25 åra, dersom referansepunktene dine til "den typiske norske mann" er folk med kun ett par sko og det oppleves som kaksete med skalljakke til urbant bruk.. Ecco lever forøvrig i beste velgående i rennomérte, uavhengige skoforretninger, blant kjennere og folk som definitivt har mer enn ett par sko...;)

 

[REs]

21 minutter siden, Landsem skrev:

Vel, jeg tror nok du må være bosatt litt grisgrendt/levd i dvale de siste 25 åra, dersom referansepunktene dine til "den typiske norske mann" er folk med kun ett par sko og det oppleves som kaksete med skalljakke til urbant bruk.. Ecco lever forøvrig i beste velgående i rennomérte, uavhengige skoforretninger, blant kjennere og folk som definitivt har mer enn ett par sko...;)

 

Kanskje jeg setter tingene litt på spissen, men det er ofte når ting settes på spissen at de står best.

Mine utsagn må nok oppfattes litt som statistikk, og da finnes det selvfølgelig unntak i begge ender. Men at norske skobutikker er en katastrofe er det nok ingen tvil om. Her er det langt mellom merker som f.eks. Giorgio Brutini, Mezlan, Steve Madden, Belvedere og Stacy Adams, bare for å nevne noen av de ca. 50 forskjellige merkene du kan finne på tilgjengelige nettbutikker. De som f.eks. har vert inne i en italiensk skobutikk vil nok være enig med meg i det. Jeg har ikke noe negativt å si om Ecco, det brukerne av disse skoene jeg har merket meg gjennom mange år, men det kan like gjerne være f. eks. et par sko fra Topman som brukes på samme måte. Men i dag er det faktisk mer og mer vanlig at folk bruker sko som ser ut som joggesko til de fleste anledninger.

Jeg mener ikke at det er kaksete å bruke skalljakke i byen, dette er et fenomen som kom inn i "min by" når oljeindustrien gjorde sitt inntog. Folk fikk økonomi til å velge på øverste hylle og det gjorde de også i de fleste tilfeller. en fritidsjakke til under tusenlappen kan ofte være et helt greit og funksjonelt plagg, men trenger ikke betale 4- 5000 for å holde vestlandsværet ute. Men folk velger selv hva de vil bruke pengene sine til og hva de vil kle seg i. Og godt er jo det, selv om det i visse kretser betyr en del hvilket merke som står på klærne man går i.

[+Krankman]

Den 1.7.2016 at 18.58, Landsem skrev:

Det som er enda mer artig, for ti år siden hadde antakeligvis ikke artikkelforfatteren visst frem og tilbake på ei fiskestang. Det er ikke så stor kulturell forskjell på nedpå-hipsterne i Harvest og kondis-segmentet som har tippa over på utstyrsfronten, egentlig. Det er derfor de møtes på fest og leter med lupe etter tapt maskulinitet. De har til felles at de er del av ei oanikkbølge og 40-årskrise, bare i ulik innpakning. Det mest fascinerende med magasiner som Harvest, er når de skal fortelle om friluftsliv til et urbant og velfødd klientell de selv var en del av før, med innlevelse og selvfølgelighet. Selv om de bare få år tidligere var på en helt annen kanal. Det blir historien om hjulet, selv om hjulet har rullet i gud vet hvor mange år. 

Dette er så bra skrevet at det måtte leses to ganger + en gang høyt for konemor.

[a_aa]

Hmmm. Jeg tror jeg trenger noen råd.

Når det regner i byen (og byen er Bergen, say no more ) , bruker jeg turskalljakke der. Når jeg er på utekonsert i ustadig vær, tar jeg med TarpPonchoen min. På jobb bruker jeg ofte de mest komfortable turbuksene mine. Så lenge turstøvlene ikke er blitt for slitt eller er skitne, går jeg like gjerne en tur til butikken med dem som med andre sko. Og når jeg er på tur, bruker jeg selvsagt disse klærne/utstyret til sitt opprinnelige formål.

Jeg skjønner at slik multibruk er kontroversielt?

Jeg ser ikke annen råd at jeg får gå fra multibruk til enda mer forbruk - for å unngå kontroversene, trenger jeg altså å gå til anskaffelse av en byskalljakke, en konsert-poncho, og noen veldig komfortable bukser uten det minste turpreg. Noen som har gode tips?

[Gittiamo]

Gøy diskusjon  

Jeg er nøktern og jeg tenker alltid "cost per wear". Jo mer bruk, jo "billigere" blir plagget. Og så er jeg dronningen av Finn.no. 

Sovepose og liggeunderlag er omtrent 20 år og fortsatt høyt elsket. Berganssekken noe yngre, men en gave. På tur i helgen knisa gutta litt over at prislappen fortsatt stod på kokeapparatet og det stod årstall 1999 på denne. 

Men jeg har noen år uten tur på meg pga sykdom. Nå som jeg er frisk, har jeg mye tur å ta igjen. Men jeg har alt igjen fra "gamle dager" fortsatt og jeg sliter lite på ting. Jeg er veldig opptatt av å ta godt vare på ting, selv om turkjelen min sier det motsatte. 

Noe nytt trengtes derfor nå. Nye støvler (kjøpt brukt på Finn) ny skallbukse (kjøpt med 70% avslag på lagersalg) og en ny jakke og sekk jeg fikk i gave, pluss et par tursko, med rabatt, som i helgen seilet opp på favorittlisten min. De danker glatt ut mine kjære stiletthæler. 

Men en annen ting. På jobb ser jeg rett ned på Norrøna sin flag store. Og det er en menneskegruppe som utpreger seg som de som handler mest. Prøv og gjett hvem 

[Lompa]

Jeg pensjonerer ofte turklær i byen. Når den gode skalljakka begynner å delaminere, blir litt fillete, begynner å lekke osv, får den et siste liv som sykle til jobben-jakke, jobbejakke, mekkejakke osv. På den måten bruker jeg ikke opp den gode skalljakka. Noen vil kanskje si at jeg snobber i byen med turklær, men sånne klær er veldig funksjonelle for mitt bruk

[a_aa]

52 minutter siden, Lompa skrev:

... et siste liv som sykle til jobben-jakke ...

Tidligere brukte jeg en fullt fungerende og fin turskalljakke også som sykkeljakke, men sånne teite dyre jakker blir jo faktisk ødelagt av at eieren (som altså ikke er noen sylfide) stuper kråke over sykkelstyret og ruller bortover asfalten ifm de årlige tryninger & kræsj. Etter noen sånne opplevelser, fant jeg ut at det viktigste med sykkelklær er at de er billige og enkle å erstatte. Defekt skalljakke kan være fin sykkeljakke, ja. Og kanskje kjøper jeg til og med en hjelm før neste kræsj