Kjært barn, mange navn

[Gjest Anonymous]

Høe, Høgda og Haugen er vel egentlig det samme ordet på flere dialekter ?

[eaa]

Høe, Høgda og Haugen er vel egentlig det samme ordet på flere dialekter ?

En haug og ei høgd er nok forskjellige, idet en haug gjerne er en mye mindre formasjon enn ei høgd.

Høgd og hø kan nok også synes like, men jeg mener de likevel har litt forskjellig anvendelse. Ei hø er såvidt jeg vet alltid snaufjell. Ei høgd kan også være snaufjell, men brukes også om skogsåser, slike kalles aldri hø. Derfor kvalifiserer begge til lista, etter min mening.

[TrondE]

Artig tema som er tatt opp

Har forresten gjennom mange år "samlet" på slike benevnelser som angir høyder i terrenget. Min liste er ikke konferert med de som er presentert her i denne tråden. Men jeg legger nå ut dette stoffet til glede for dem det måtte interessere. Den er lang som et vondt år, omkring 230, men til gjengjeld er dialektformer tatt med og til og med litt samisk også! Ikke riktig alt var sortert alfabetisk heller, ser jeg nå !

aksel

bakke

belg

benk

berg

blad

bratte

bre

brekke

brenne

brink

bringe

brot

bruna

brur

bryn

bråte

bukk

bør

cearru

cohkka

dronning

dyne

dynge

egg

fjedd

fjell

fjødd

flag

flog

flak

fly

fonn

fot

gaejsie

gaissa

geit

gjeit

gnedd

gnoll

gryte

guevtele

hals

hallar

hammer

hatt

haug

hei

heller

hest

hette

hjelm

hjørne

hode

hogn

hogg

hol

holt

homp

honn

horn

hort

hovd

hugu

hump

hyrne

hø

høgd

hønn

høvd

høyde

håmår

jahke

jukul

jøkel

jøkul

kall

kalv

kam

kamp

kar

keip

kinn

kirke

kiste

kittil

kjer

kjerke

kjerring

kjettil

kjøl

klakk

klepp

klett

kleiv

klimp

klubb

klump

knap

knapp

knatt

knaus

knibe

knipe

knippe

kniv

knubb

knud

knul

knuk

knupp

knut

kolle

kone

konge

kringle

krone

krune

kul

kule

kupe

kuv

kyrkje

kåpe

laup

løyse

mann

mauk

mo

mor

mue

muge

mur

nakke

nap

nase

natt

naus

nebb

nese

nibbe

nipe

njunni

njurhtjie

nos

nov

nuk

nukie

nut

nyk

nøs

nål

nås

nåså

oaivi

oajvve

oksel

pigg

pik

pinakkel

pynt

rande

rivil

ronde

rue

runde

rygg

sadel

sal

saks

skaft

skalle

skank

skarv

skavl

skjei

skjerding

skolt

skrymt

skude

skute

skål

slott

stabb

stakk

staur

stav

ste

stein

stol

støt

støvel

syl

syn

syna

søl

såte

tagg

takk

tange

tann

tapp

tind

tjåhkkå

topp

tov

tue

tunge

tuve

tøpp

tøtt

tårn

varde

vaerie

varre

varri

vede

vegg

vete

via

vida

vidde

vol

vord

våttå

øre

øskje

ås

reme

rind

sva

Det finnes nok enda flere!

[eaa]

Imponerende liste, TrondE!

Nå omfatter jo lista di alle mulige høydebetegnelser, også for slette/stigninger/hellinger,

mens tråden her var tiltenkt formasjoner med et toppunkt.

Men jeg ser jo fra lista di at vi har glemt både Såte, Stav og Takk/Tagg. Skolt kunne også tas med kanskje, selv om vi har Skalle inne allerede.

Jeg har også tenkt på Rabb, som i min dialekt betyr en liten rygg eller kam, gjerne i lavere lyng-/gress-/kjerrvokst lende.

En "lyngrabb" kan fx være en liten lyngkledd kam/hevning ute i myrpreget eller vassjukt landskap.

Og så har vi Brink, som også er en slags rygg/kam, men gjerne litt mer markert/brattere enn en Rabb. I morenepreget landskap finner vi ofte brinker. En morenegrusrygg heter vel også "esker" på fagspråk, gjør den ikke? Kanskje dette også bør inn?

[Gjest Anonymous]

Mange steder som opprinnelig het haug i områdene rundt Oslo har blitt samnorsket til høgd. Sikkert lokale variasjoner i hva som ligger i begrepene.

Åssjøbrenna, Langvassbrenna, Johannestjernsbrenna, Småflaka og Storflaka er topper i Nordmarka.

[Gjest Anonymous]

Dette må jeg vite:

Hva betyr Fjedd og Gjedd ??

[eaa]

Mange steder som opprinnelig het haug i områdene rundt Oslo har blitt samnorsket til høgd.

Ja, da kan man vel si det gjelder en haug med steder...? (grufull humor!)

Åssjøbrenna, Langvassbrenna, Johannestjernsbrenna, Småflaka og Storflaka er topper i Nordmarka.

Ok, overgir meg!

[jarle]

tenker på rusti, om det ikkje vert for flatt,,,

eit leite er jo og eit slags høgdepunkt, sjølv om det ikkje er like dramatisk som piggar og sylar...

fjedd er vel berre ei lokal utgåve av fjell? slik øyfjell i vinje (t) går som øyfjødd??

[Gjest Anonymous]

FJØDD ?!?!?

[Stuttjukken]

Namn med -Fjødd- er eindel brukt i øvre Setesdal og Setesdalsheiane. Følg med på stadsnamnskilt på vegen Haukeligrend - Hovden - Bykle, rv. 9.

Helsing Stuttjukken.

[eaa]

FJØDD ?!?!?

Mye tøffe dialekter i Norge!

Fjell blir til fjødd, horn blir til hødn og korn blir til kødn (uttales "kødden")

Tenker da på vestlandsbonden som ved et uhell veltet kornhengeren sin i elva (tenk litt koffert herfra...)

Etterpå skulle han forklare hva som hadde skjedd til en Oslo-kjenning, som måpende bare ble stående og se skjevt på bonden,

som ivrig fortalte om da han tømte kødn i elva!

[Langbein Rise]

Syne ja Nils. Jfr. Synin ved Vaset i Vestre Slidre. Vet også at enkelte steder i mer bokmålsføre trakter kalles utsikten.

Eller Kikkut. Det er det flere steder som heter.

På Gautefallheia har vi ett fjell som heter Skôrnetten, men det er vel enn variant av knatt/natt. Det er også en topp som heter Måna som ligger like ved Rønnomnibben. Kolle kalles forøvrig kølle på Drangedalsdialekta.

Kom på en ting til Rus(s).

[eaa]

Utfra ovenstående listekriterier om at betegnelsen skal assosiere til noe høyderelatert, ha en viss utbredelse, samt at formasjonene skal ha et toppunkt, resymérer jeg nåværende navneliste for oversiktens skyld.

Vi er oppe på hele 97 navn:

Aksla

Berget

Borgen

Brenn

Brink

Eggen

Fingeren

Fjellet

Flaka

Hammeren

Hatten

Haugen

Heia

Hesten

Hetta

Hogna

Horgi

Hornet

Hovden

Humpen

Høe

Høgda

Kallen

Kammen

Kampen

Keipen

Kinnet

Kirka

Kjølen

Kletten

Klumpen

Knappen

Knatten

Knausen

Knipa

Knollen

Kollen

Kringla

Krona

Kulen

Kuven

Lia

Loftet

Låven

Mellen

Muen

Måna

Nakken

Nasen

Natten

Nebbet

Nibba

Nipa

Nosi

Novi

Nubben

Nupen

Nuten

Nykjen

Nåla

Piggen

Piken

Pinnakkelen

Rabb

Ryggen

Sida

Skaftet

Skallen

Skarven

Skolten

Skrymten

Skåla

Slottet

Spiret

Stabben

Staken

Staven

Suen

Svukua

Svulten

Sylen

Synet

Sølen

Såte

Taket

Takk

Tanna

Tinden

Toppen

Tran

Tunga

Tuva

Tårnet

Varden

Vola

Vollen

Åsen

[Gjest Anonymous]

Artig tråd ... Her kommer et ord til (så vidt nevnt av en annen, men da under Nupsfonn).

Altså: Nup. En nup er en "fremskytende fjellformasjon" - på Haukelifjell, øst for E134, finner vi noen av de bratteste og mest egenartede fjelltoppene på Hardangervidda, og de heter bl.a. Store Nup og Vesle Nup, mellom disse ligger Trollnup, og vi finner betegnelsen igjen i Nupsdalen, Nupsridet, Nupstjønn, Nupseggi og altså Nupsfonn. Lokalt? Ja vel, men likevel nokså utbredt innenfor et begrenset område. Jeg synes det hører med på lista.

[ozzi]

Ser at TrondE har med Homp på lista si. Humpen er en topp i Høydalen i Volda. Hvis vi får et par eksempler til burde denne inn på lista.

[eaa]

Artig tråd ... Her kommer et ord til (så vidt nevnt av en annen, men da under Nupsfonn).

Altså: Nup... Lokalt? Ja vel, men likevel nokså utbredt innenfor et begrenset område.

Enig. Ikke kun lokalt heller, vi har Nupen også i Rendalen i Hedmark.

Ser at TrondE har med Homp på lista si. Humpen er en topp i Høydalen i Volda. Hvis vi får et par eksempler til burde denne inn på lista.

Også enig. Navnene/ordene på lista skal være noe høyderelatert, ikke nødvendigvis kun stavelser i stedsnavn

(selv om de fleste jo er det også).

Har derfor justert listeoppdateringen ovenfor, som dermed er oppe i 97 navn!

[Svein]

[Har derfor justert listeoppdateringen ovenfor, som dermed er oppe i 95 navn!

Du har fortsatt ikke med -tran-, som betyr en spiss eller kvass fjellformasjon (tårn, spir o.l.)

[Langbein Rise]

Det er flere topper som kalles Måna. De er gjerne runde og fine. Kunne sikkert blitt kallt høer eller muer. Synes måna børe være med på lista.

[eaa]

Beklager Svein, glemte innspillet ditt om Tran.

Det svirrer såvidt mange forslag til og fra her, så det er fort gjort å glemme noe i viraken.

Tar da også med Måna, da dette er temmelig forskjellig fra Muen (tror ikke det er samme ord i det hele tatt).

Ovenstående liste oppdatert tilsvarende...

[El Gringo]

Du vil altså ikke ha med de navnene som bare finnes i ett område selv om de går igjen flere steder i det området?

Tenker på -ronden og -smeden nå.

Ser du har med -kinnet, som jeg aldri har sett. Kinna (Sålekinna, Skjellåkinna) blir vel det samme.

I Trøndelag er det noen åser med navn som slutter på -våtan eller -våttan, f.eks Solemsvåtan.

Så har man jo Sølen. Noen kaller Sølen for Rendalssølen og Store Sølnkletten for Alvdalssølen. Vet ikke om dette kvalifiserer.

Sølen betyr visst nok sadelen. Ser man Sølnkletten fra riktig side, så skjønner man hvorfor den har fått navnet.

I Trollheimen mener jeg det er noen småfjell med navn som slutter på -høtta eller -hytta. Vet ikke om dette er grautmål for hetta.

[El Gringo]

Oops, Sølen var visst med, ja.

Men hva med -kolten? Som i Okskolten, Nord-Norges høyeste fjell? Aner ikke om dette går igjen andre steder.

Lenger nord er den samiske endelsen -varre ganske vanlig, kommer på Jiekkevarre i Lyngen og Hattavarre i indre Troms.

[El Gringo]

Kom på enda et par!

Storkalken/Storkalkinn (1880 moh) i Sunndalsfjella. Vet ikke om denne endelsen går igjen flere steder.

Salen vet jeg går igjen flere steder i landet, f.eks Storsalen og Veslesalen i Forelhogna nasjonalpark. Mener bestemt å ha sett det andre steder også.

Og hvis Svukuen (er ikke det bare den i Femundsmarka?) kan være med på listen....hva med Snota og Litlesnota i Trollheimen?

Noen tolker dette navnet til å bety nese/snute, altså noe som stikker frem. Vet ikke om den går igjen andre steder.

[eaa]

El Gringo:

Ronden og Smeden anser jeg som ikke direkte å være høydebeskrivende, sjøl om de er brukt på flere i Rondane.

Tror disse klassifiserer mer under egennavn.

Kinnet/Kinna er vel to varianter av samme. Kinnet finner du bla. på ei lita høyde i lia vest for Sel i Gudbrandsdalen.

Våten/Våtan aner jeg ikke hva betyr. Kanskje den glosa ikke har noe med høyder å gjøre, men kanhende har en annen mening som en del av egennavnene på disse åsene? Avventer derfor disse. Noen trønder her som vet? Hva med deg, Andersno...?

Høtta/Hytta er vel varianter av Hetta...

Okskolten skrives Oksskolten (2 s'er), og er dermed dekket av Skolten.

Snota kan nok aspirere til lista. Sannsynlig variant av Snute, som jo er et annet ord enn lista's Nasen.

Flere som vet noe konkret om ordet Snota?

Salen og Kalken/Kalkinn er også tvilsomme som "høydeord", sjøl om de finnes som andrestavelse i fjellnavn.

Avventer derfor også disse.

Men Snota er som sagt fristende å ta med...

[CHo]

Lenger nord er den samiske endelsen -varre ganske vanlig, kommer på Jiekkevarre i Lyngen og Hattavarre i indre Troms.

Til info Hattavarre som det het den gangen jeg tjenestegjorde i IngKp/BrigN omtales nå som Háhttagáisi. Oppdaget det på en tur igjennom området tidligere i høst.

Christopher

[andersno]

eaa skrev:

Våten/Våtan aner jeg ikke hva betyr. Kanskje den glosa ikke har noe med høyder å gjøre, men kanhende har en annen mening som en del av egennavnene på disse åsene? Avventer derfor disse. Noen trønder her som vet? Hva med deg, Andersno...?

E itj tvil om at -våttan e toppbetegnels. -våttan betegne en topp der de har vært en varslingsvarde/vardebrenning. De skuill tilsi at de e rimelig god utsikt fra en slik topp.

Kan brukes både foranstilt og etterstilst; Hangervåttan e en høyde ytterst på Byneset og e slik beskreve i Trondheim Byleksikon: "Hangervåttan, fjell lengst vest på Byneset: 272 m o.h ---" og Våttåsen: "Våttåsen, fjell i Tiller, på grensen mot Klæbu kommune, øst for Torgard; 336 m o.h."