Adrenalintur til Store Midtmaradalstind (14-15.mai 2009)

[oyvindbr]

Det har etterhvert blitt en slags tradisjon å ta en vårtur og høsttur med Morten. Nå var det vårturen som skulle realiseres. Området var ikke spesielt vanskelig å velge, for det var svært lenge siden vi hadde vært i Hurrungane. Jeg var jo der i mai i fjor sammen med eaa, men da ødela skyene alt like etter at Stølsmaradalstind åpenbarte seg så vakkert i det vi nådde Gravdalsskar. Godværstur i den villeste delen av heimen hadde jeg ikke hatt på snart 4 år.

Vi startet fra veien mellom Turtagrø og Øvre Årdal, ganske nært munningen av Ringsdalen. Vi tok det rolig innover, for sekkene tynget og noe sa oss at de ikke akkurat ville virke lettere under oppstigningen fra innerst i dalen og opp mot breen. Jeg irriterte meg egentlig grenseløst over at sekken tynget verre på høyre skulder enn venstre. Det verket noe voldsomt, og sånn er det egentlig på hver eneste tur. Drittsekk!
I rettferdighetens navn må det sies at sekken er gammel, og Bergans har jammen vært serviceinnstilte i åras løp.

Etter forsiktig gange langs den "utsatte" biten inn mot breen gikk det smått oppover mot Ringsskar. Formen som hadde vært så god opp fra Ringsdalen var nå helt borte. Den evinnelige kraftløsheten slo til igjen, og handlet utelukkende om matmangel. Jeg fantaserte bare om mat mens Morten brøyta foran.

Det var alt annet enn fint vær da vi nådde fram til skaret, men omsider fikk vi opp teltet. Ingen tvil om at Morten var den mest effektive av oss der. Det ble en etterlengta matpause sittende på soveposen i innerteltet og med beina i ytterteltet, og etterhvert var tiden inne for en aldri så liten kveldstur opp på Østre Ringstind.

Det gjorde godt å få opp varmen i stigningene, og det var egentlig akkurat passe bratt til at jeg trivdes. Skydekket var mitt eneste problem, men alle toppene i "Lav-Hurrungane" var synlige. Storen så vi bare halvparten av.
På toppen var det på med dunjakka. Morten hadde ikke med sin, så han ruslet fram og tilbake for å holde varmen. På hver vår måte hadde vi det ok, og selv om været bare var middels pluss vind så var det verdt å ha tatt turen. Vi ble på toppen en drøy time for å vente på solnedgangen. Morten var ikke helt fornøyd med den, men fikk nå tatt noen bra bilder likevel.

Ned gikk det svært så greit, og det var bare å stålsette seg for ei kort natt.

Etter en svært så behagelig natt for min del, dvs null frysing og overraskende greit underlag våknet vi litt over klokka 5 neste morgen. Vi kunne sikkert vært mer effektive, men somla ikke heller akkurat, og like over 6 var vi i gang. Det ble å renne forsiktig nedover Stølsmaradalsbreen på sørsida av den brede "nunatakken" som deler breen i to, altså ganske nært selve brefallet.
Forholdsvis greit nådde vi det som kanskje kan kalles innsteget til ruta opp mot Midtmaradalsryggen.
Her var det på med stegjerna.

Stegjerna ja! Her var det Øyvindkløning på gang. Jeg avslørte nå som ofte ellers hvorfor jeg ikke har noe på ekspedisjoner å gjøre. For det første er jeg upraktisk, det er jo greit nok, men for det andre hadde jeg i all min naivitet trodd at det bare var å kjøpe stegjern, og ferdig med det.
Selvsagt skulle jeg ha prøvd de ut og gått de inn før turen! Og jeg kjøpte de jo i oktober...

Vel vel, jeg lærte nå faktisk overraskende fort hvordan man strammer og knyter de. Så da var det bare å legge trøstig i vei. Morten gikk først et stykke, men ba meg ta over etterhvert fordi han hevdet at formen var skral. Har jo egentlig hørt den før, og synes det er en kraftig overdrivelse, men men

Det gikk nå greit oppover en stund, og formen føltes veldig bra. Men så begynte stegjerna å kødde. De ble gradvis slakkere, først på høyrefoten, og så venstrefoten. Jeg måtte pent sette meg ned og ordne på de. Selve knytinga gikk jo greit bare jeg tok meg tid, men det varte aldri lenge før jeg måtte stramme de igjen. I mellomtida hadde Morten blitt sportråkker igjen og nærmet seg toppen mens jeg satt nede og bannet stegjerna opp og ned
Det var bare å gi opp, det var mer effektivt å gå uten. Og det var jo tross alt godt å ha spor å gå i oppover der Og været viste en gang for alle at det hadde til hensikt å bli knall!

Etter sadelen mellom Søre og Vesle Midtmaradalstind ble det styggbratt opp til sistnevnte! Så bratt at Mortens kommentar om å være forsiktig fikk meg til å oppsøke bart fjell. Det føles jo litt feil å gå uten stegjern i en snøbakke som har mer enn 45 graders helning
Men på mange måter savnet jeg snøen likevel da jeg sto der i luftige omgivelser og måtte være nøye med hvor jeg satte føttene samtidig som jeg måtte heise meg opp. Morten sa det så ut som det bare var luft under meg, men fullt så ille var det ikke.
Videre var det greit opp til toppen av Vesle Midtmaradalstind. Her fikk vi endelig Storen og Styggedalsryggen midt imot, et syn jeg setter stor pris på.

Adrenalinet hadde begynt å gjøre seg gjeldende, og mer skulle det få boltre seg, for snart måtte vi ned ei bratt snøflanke for å komme oss rundt et parti av eggen mellom vesletoppen og stortoppen. Jeg vurderte seriøst å snu, men Morten kunne fortelle om svært gode trinn i god snø (stort sett).
Så jeg ble med videre. Hjertet banket forholdsvis intenst, men jeg følte meg ganske trygg og lot meg ikke affisere av at jeg manglet stegjern på beina. De ville bare skapt problemer for meg likevel. Her gjaldt det å ta et skritt om gangen, så kom vi nok tidsnok til å finne ut om det holdt helt til topps eller om vi måtte snu.

Siste biten måtte isøksene til pers for å forbedre trinna siden det ble litt hardere. Etter masse sommel for min egen del så ble trinna fortreffelige og jeg kom meg opp på ryggen igjen. Nå var veien kort til topps og gleden kunne overta for konsentrasjonen.
For en utsikt

Jeg er nerdete nok til å synes at Storen-Gjertvasstindpanoramaet er mer elegant, ja helt perfekt, sett fra rundt 1700 moh på Midtmaradalsryggen enn fra toppen av Store Midtmaradalstind. Men det er jammen flott nok herfra også! Storen er jo bare så utrolig spiss, og resten av ryggen mektig som bare det, og det er langt ned til Midtmaradalen. Snur man seg er det et malerisk landskap med breer og relative småtinder som i seg selv er kjempestilige, og kronen på verket er Store Austabotntind helt bakerst.

Stølsmaradalstind er vakker fra denne kanten, så det ble jo litt kjæresteprat.
Jeg er bare så utrolig glad i den toppen! Har opplevd finere utsikt på Gjertvasstind, Midtmaradalsryggen og nå Store Midtmaradalstind enn det Stølsmaradalstind har å by på, men utsikten der vet jeg godt ikke har noe å skamme seg over heller. Og det er andre ting enn utsikt som spiller inn også, seks besøk har gjort sitt til at dette liksom er "min" topp. Og her på Store Midtmaradalstind kunne jeg virkelig kjenne hvordan hjertet banket for Stølsmaradalstinden min.

Det var synd og skam å måtte ned igjen, livet var jo særdeles trivelig på toppen!
Samtidig spøkte returen i bakhodet, og vissheten om at vi var her på lånt tid, disse flankene bør man holde seg unna når sola får tak og gjør snøen ustabil.

Det viste seg fort at returen ikke var noe å frykte. Spora var jo så gode! Bare å ta tida til hjelp, så går det bra. Ingen grunn til å forhaste seg, bare full konsentrasjon uten å la seg affisere av omgivelsene.
Snart var vi tilbake på Vesle.
Den ekstremt bratte snøbakken gikk som en drøm. Jeg rett og slett nøt livet i solsteika mens jeg gikk baklengs og satte føttene kontrollert inn i spora. Trur rett og slett det var ren lykke jeg følte, dette gikk jo så bra. Adrenalinet kunne jeg jo bare gi slipp på.

Så var det bare å somle seg ned til skia, det tok sin tid siden det fortsatt sikkert var minst et par hundre høydemetre dit fra sadelen mellom Vesle og Søre.
Opp til Ringsskar gikk det trått, men da foten av Østre Ringstind ble nådd åpenbarte igjen kanin- eller harepusformede Stølsmaradalstind seg. Vesle er bakkroppen og Store er de lange ørene og hodet.
Synes rett og slett den toppen er søt jeg, klarer liksom ikke å se på stupene dens som fryktinngytende. Men de er jo i virkeligheten ganske så enorme.

Vel framme på teltplassen igjen var det bare å pakke sammen. Ikke bare bare for en somlete fyr som meg, men relativt raskt var vi i gang med sklituren ned til Ringsdalen. Det tok sin tid på det harde føret, men da snøen myknet opp i nedre del kunne jeg faktisk glimte til med noen brukbare høyresvinger. Så var det bare sjarmøretappen igjen.

Denne turen er uten tvil min sterkeste tindeopplevelse på grunn av alt adrenalinet. De som er tøffere enn meg når det gjelder tinderangling kan bare trekke på smilebåndet, det gjør ingenting, jeg synes bare det er moro jeg!

Takk for denne (altfor korte!) gang Hurrungane, dere er fantastiske

Morten har som endel kanskje vet lagt inn masse kvalitetsbilder fra turen på www.fjelletibilder.no.

[oyvindbr]

Ser visst ut til at det ikke er mulig å klikke bildene større. Har vel ikke skalert nok da, så de er for store.

Får gjøre noe med det etterhvert.

[500fjell]

Dette var en spennende tur å lese om Øyvind! Den fredagen må ha vært helt fantastisk, gleder meg til å se bildene i stor størrelse! Når det gjelder stegjern hadde jeg også samme problemene på turen med Morten til Veslebjørn. Skoene bare datt ut av dem... Hadde med stegjern på turen til Ringstind også, da med noen sko i sekken som er stivere enn skiskoene.

Skjønner godt at du er forelsket i Stølsmaradalstind! Ser jo svært flott ut både fra Store og Midtre Ringstind.

[oyvindbr]

Det går trått med skaleringa nå, vet ikke når jeg blir ferdig pga treig pc.

Ja det må ha vært like ille å styre med lite samarbeidsvillige stegjern på vei mot Veslebjørn også. Man blir så frustrert og oppgitt. Det er nok stegjern ment for blåisvandring jeg har kjøpt, ikke beregna for bratte fjellsider. Og skiskoa var jo altfor myke. Håpløst, men vi kan jo begge le av det i ettertid i hver vår godstol.

Du får prøve deg på Stølsmaradalstind fra Murane eller Gravdalen i sommer da Sondre. Vet ikke om jeg vil anbefale å gå over breen uti juni. Jeg prata til det kjedsommelige på denne turen om hvor redd jeg egentlig er for breer, og jeg lurer stadig på om de er til å stole på selv om det er vår og ikke sommer. Juni må jo være verre enn mai sånn sett. Men jeg er jo ganske pysete også jeg da...

[500fjell]

Ja, har lyst å ta Stølsmaradalstind+Austre Ringstind kanskje neste sommer da vi har brekurs og kan gå i taulag. Kanskje overnatte i telt på Gravdalsbandet slik at turen blir delt i to, om det er bra vær. Høsten tror jeg også kan være flott med nysnø på de høyeste toppene og guloransje bjørker i dalene. Eller er kanskje Austre Ringstind vanskelig om det er nysnø mtp eventuelle sva??

[oyvindbr]

Høsten kan nok være knall der. Sjøl fikk jeg bare godvær på høsten da jeg i 2003 kom meg til Søre Midtmaradalstind. Ellers var det på våren godværsopplevelsene var. Men det er temmelig innlysende at Gravdalen må være litt av et fyrverkeri en klar høstdag med hvite tinder i bakgrunnen. Gravdalen fortjener besøk for sin egen del også.

Ser ikke ut til at jeg kommer noen vei med skaleringa i kveld, skjønner ikke hva maskinen roter med jeg. Får spørre om hjelp fra en kompis i løpet av uka. Men Mortens bilder er jo bedre enn mine uansett da!

Kan jo hende Østre Ringstind er verre på høsten pga sva og tynn, hard snø. Ikke godt å vite egentlig. Men om dere går i taulag løser det seg forhåpentligvis.

[morten]

Var som vanlig en fornøyelse å være på tur med deg. Selv om turene våre i seg selv ikke er noe så voldsomt spesielt, står de nesten alle som en ut som meget spesielle og minneverdige for meg. Også denne turen var en tur litt utenom mengden. Det er lenge siden jeg har opplevd slik varme som i nedre brebasseng på Stølsmaradalsbreen. Det var ekstremt.

Legger ved et par bilder. For de som hater vannmerke får jeg bare beklage, men bruker bare samme filene som jeg laget til for fjelletibilder.no (Flere bilder fra turen får man opp ved å gå inn i supersøk og velge dato 14.05.2009 - 15.05.2009 )

Takk for turen!

[oyvindbr]

Glemte visst å takke for turen jeg, så takk for turen ja!

Ja det er rart hvor spesielle og minneverdige turene våre blir. Til nå virker det som om vi har hatt en slags avtale med værgudene om at de skal gjøre sitt beste for oss.

Denne blir legendarisk for meg i lang tid framover.

[Dag G - Evje]

Flott tur øyvind ( og morten )

Aprikos stegjern.

Synes det er fler som har trøbbel med disse i det siste.

Skjønner det blir adrenalin av den slags

Uhørt at disse skal ramle av, de er jo siste barriere som regel.

Hva slags type er det du har kjøpt ?

Kjører du med stivt eller slakt ledd under midten ?

[oyvindbr]

Stegjerna heter iallfall Grivel, trur det er Air Tech Light Crampon, husker ikke helt eksakt. Er vel slakt ledd under midten trur jeg, men dette har jeg egentlig ikke greie på.

Nei det er ingen tvil om at jeg har endel å både gå på og lære om på utstyrsfronten!

[Alek]

Jeg trekker ikke på smilebåndet av de bratte bakkene oyvindbr, all respekt og bra gjennomført, en utglidning ville jo ikke vært bra på et slikt sted. Austre Ringstind går for å være lettest på våren. Det er som nevnt mye sva der sommerstid, men under tørre forhold (som det uansett bør være når man er på tur i Hurrungane) så er den ingen problem selv om den kan virke hakket mer krevnde enn Midtre på samme årstiden.

[Håvard]

Staselig tur i et staselig område og "kjæresten"; er jammen staselig den også

[mor10]

Stegjerna heter iallfall Grivel, trur det er Air Tech Light Crampon, husker ikke helt eksakt. Er vel slakt ledd under midten trur jeg, men dette har jeg egentlig ikke greie på.

Nei det er ingen tvil om at jeg har endel å både gå på og lære om på utstyrsfronten!

Stegjern som løsner er ikke til å spøke med. Du er heller ikke den første som har opplevd problemer med dette, det er kanskje noen andre enn meg som husker Ralph Høibakks beskrivelse av da stegjernene løsnet på vei opp mot Mount Everest, da han stående på ett ben i en 60 graders helling dekket med is måtte feste på stegjern som hadde løsnet helt på den ene foten? Det skjedde ikke bare en gang men to ganger på akkurat det samme utsatte stedet under toppforsøk no 2!

Som du skriver er det viktig å sjekke ut utstyret. Det er også viktig at ting passer sammen, blant annet må man være klar over at stive stegjern og myke skistøvler kan være en dårlig kombinasjon. Nå vet jeg ikke om det var det som var tilfelle med deg men det er en ting å være oppmerksom på.

[oyvindbr]

Ja det er jo egentlig best å slutte mens leken er god Alek. Men det er rart hvor kald og rolig man kan bli når man er midt oppi det. Jeg hadde snudd om jeg var alene, frista ikke mye å gå ned i den flanken der. Mortens sportråkking nedover var avgjørende.

Til mor10 kan jeg si at du treffer spikern på hodet, det var jo selvsagt myke skistøvler inni bildet. Mine forberedelser til denne turen var under enhver kritikk. Men det ble en lærerik tur for å si det sånn.

Den Ralph Høibakk-historia, står det om den i boka hans? Husker ikke hva den boka heter, men har med et halvt øye fått med meg at han har gitt ut en bok, så den i bokhandelen for 14 år siden og kikka mye på et flott vinterbilde av Storen.

Ellers var dette en kremtur Håvard! Jeg merka at det var uvant flott å være i den villeste delen av Jotunheimen.

[Erling12]

Jeg har også slitt med stegjern som detter av myke skistøvler. Jeg synes konseptene som stegjernprodusentene bruker er dårlige greier. Hvorfor ikke ha noe mer solid og driftssikkert? Man kunne hatt festemekanismer mer lik de man har på truger, med en rem som festes over skoen. På den måten ville sjansen for å miste stegjernet på et kritisk sted være tilnærmet null.

[mor10]

Jeg har også slitt med stegjern som detter av myke skistøvler. Jeg synes konseptene som stegjernprodusentene bruker er dårlige greier. Hvorfor ikke ha noe mer solid og driftssikkert? Man kunne hatt festemekanismer mer lik de man har på truger, med en rem som festes over skoen. På den måten ville sjansen for å miste stegjernet på et kritisk sted være tilnærmet null.

Stive stegjern passer til stive støvler og det er ikke et vanlig problem at de løsner - dette er driftssikre løsninger for klatring i is, snø og blandet underlag. Det finnes stegjern som kan "leddes" slik at de passer sammen med støvler som ikke er helt stive. Mange stive stegjern kan gjøres om fra helt stive til å bli "leddet". Det er altså litt snakk om å finne utstyr som passer sammen

Om du skal gå med myke skistøvler kan du kanskje gå med snøbrodder:http://www.oslosportslager.no/produkt/camp-6-punte-snobrodder-18686.aspx

[Erling12]

Jeg hører hva du sier, men jeg ser fortsatt ingen grunn til at det ikke skal finnes enkle stegjern med en bedre festemekaniske ala truger.

[Bjarne Lindholdt]

Jeg hører hva du sier, men jeg ser fortsatt ingen grunn til at det ikke skal finnes enkle stegjern med en bedre festemekaniske ala truger.

Det er kanskje spørs om vekt og volumen, det er jo grenser for hvor mye man orker å drasse på?

[oyvindbr]

Litt unødvendig nå kanskje, men her kommer noen klikkbare bilder.

[oyvindbr]

Stegjern med festemekanisme som på truger ville vært drømmen for meg.

Bortsett fra det så får jeg bare ta til meg all stegjernslærdom som er å få.

[Ole-Petter]

Sykt flotte bilder fra Morten! Jeg er impregnert, som en sa, som ikke akkurat var noen eksport på fremmedord...

Ang stegjern: Jeg slet med stegjern som løsna, men har nå med noen enkle strammebånd, som jeg simpelthen surrer rundt både stegjern og støvelen, og strammer til. Veier bare noen gram ekstra i sekken, og tar null plass. Kjøpt på G-sport lokalt for en slikk og ingenting. Etter det har jeg ikke hatt noe kluss, men har jo ikke all verden med erfaringer heller, da.

Ellers må slikt utstyr tilpasses på forhånd, og prøves ut før det virkelig gjelder, slik du fikk erfare.

[mathis s]

Hei

Flotte bilder.Var på Østre Ringstind idag og så mot Store Midtmaradalstind

Er det mulig å tegne inn på bildet av Store Midtmaradalstind hvor dere gikk opp

Hilsen Mathis S

[Erling12]

Det er kanskje spørs om vekt og volumen, det er jo grenser for hvor mye man orker å drasse på?

Det er bare snakk om en rem i tillegg til det som er på stegjernene i dag, så det vil ikke utgjøre noen merkbar forskjell på hverken vekt eller volum. Mulig at man kan snekre noe slikt selv også. Jeg skulle vært mer "handyman"

[oyvindbr]

Takk for tipset Ole-Petter!

Men jeg får si som Erling 12: Jeg skulle vært mer "handyman".

Mathis S: Vi gikk opp det breieste og slakeste snøfeltet til høyre for midten av bildet på vei til Vesle. Videre blir det nok litt vanskelig å forklare.

Kan prøve å få hjelp til å tegne inn ruta etterhvert.

[mathis s]

Takk for svar.

Kan se omtrent hvor dere gikk.

Hva med rasfaren?

Det ser ut som det har gått mange små snøras.

Hilsen Mathis S.