Søk i nettsamfunnet

Finnes det broer i Oslo med riss på undersiden? Wide Boyz har lagt ut flere videoer der de jammer på undersiden av broer rundt omkring i England. Finnes det slike riss i eller nærme Oslo også?

Hei! Jeg og samboer er såvidt turvant (vi gikk Gaustadtoppen og noe på Hardangervidda i fjor sommer), har telt og hengekøyer. Vi ønsker å gå tur i sommer, som må være tilgjengelig fra Oslo med kollektivtransport (tog/buss), og gjerne over 4-5 dager. Vi får gått en del km hver dag så lenge terrenget ikke er for tøft. Jeg fryser veldig lett og hadde satt pris på sannsynlighet for plussgrader (i fjor snødde det en natt), samt litt variert terreng. Er det noen som har gode tips? Jeg setter stor pris på alt, da ut.no er en stor jungel å lete seg frem i!

Hei! Jeg lurer på om noen vet om andre steder å gå topptur på ski andre steder enn norefjell, men ikke lengre unna? ☺️

Hei, Vi ønsker å leie en kano for å padle Nordmarka Classic fra mylla til Skar i nordmarka. Jeg har lest på gamle blogg-innlegg at det er mulig å leie en kano med frakt til mylla, og henting på Skar, men finner ingen gode alternativer for dette nå (kun ett alternativ som tar 3500kr for frakt) Er det noen som vet om noen gode alternativer for leie med frakt og henting til denne turen? Mvh Anne

Her kommer en liten oppsummering fra min første telttur med poden på 5 år. Forsåvidt min første rapport her inn også. St. Hanskvelden kjørte vi inn til Skar i Maridalen med Øyungsvannet som mål. Poden fikk egen sekk med kosebamsen i, samt sykkel for at turen skulle bli litt lettere for hans del. Det er ca 2,5 km med flatt og motbakker inn til vannet, sykkelen gjorde de flate delene adskillig lettere. Sekken passerte 22 kg for kun en natt, men da var podens sovepose og liggeunderlag, samt mat og klær til oss begge med i min sekk. De første bakkene gikk med sukk og stønn fra poden, han var sliten og lei før 100 meter var passert. Pappa bar sykkelen litt, og så var alt bra igjen. Fint driv i motbakkene Vi fant oss en fin plass ved vannkanten, laget til med pasta og pølse til en sen middag. Poden sovnet rundt halv tolv etter eventyrstund fritt fra pappas hode (tok ikke med eventyr om store troll, da jeg merket at det ikke var stunden til det). Utover kvelden og natten kunne pappa kose seg med en fabelaktig kveldshimmel på Øyungen. Dagen etter bar det ned igjen til familien, og jeg var igjen glad for sykkelvalget på poden, fint driv nedover bakken gjorde at jeg kunne holde god fart. Poden var godt fornøyd med sin første telttur, Oppsummering for pappa: 1. Dette skal gjentas 2. Ta ikke med DS på tur, ungen blir alt for opptatt av å spille til at alt mulig annet er fristende 3. Det godt og vel 20 år gamle teltet fungerer fortsatt stårlende, men det bør impregneres før neste tur.

De har kalt det en "drittsommer", men jeg har ærlig talt ikke helt forstått hva som er poenget. Fra 2. juli til 2. august var jeg konstant ute. Turen gikk fra Oslo til padleeldoradoet Fjorda, via Vestmarka, Finnemarka, Holleia, Ådalsfjella, Vassfaret, Heidal og Hadelandsskogene. Hadde riktignok en del regn og godt under tropetemperaturer, særlig på nettene. Men drittsommer? På ingen måte. På ettermiddagene og kveldene var som regel himmelen klar, teltet var tørt i totida (noe som passer bra for en fyr med døgnrytme som en potet), dagene var lange og fisken beit like godt rundt midnatt som på andre tider av døgnet. Jeg levde rett og slett i en herlig ubekymret tilværelse, kun styrt av enkle rutiner og lange dagsetapper. Og når de etappene gikk gjennom noen av de kuleste naturområdene Østlandet har å by på, går ikke sommeren 2012 inn i minneboka som noen dårlig sommer. Tvert imot. Den rangeres heller som en av mitt livs fineste. Turen er del av et større prosjekt bestående av seks langturer fra Oslo. Alle distanser ble gått eller padla. Jeg var stort sett alene, men hadde velkomment besøk i perioder. Og her er bildene (Bilder med bildetekster ligger her: http://manepe.no/oslo/foto/drittsommern/ )

Denne dagen var ment som klatretrening for meg og [[user]]. Jeg hadde lenge hatt lyst til å prøve meg på sørøststupet på Skaugumsåsen. Ifølge klatreføreren for Oslo er klatringa rapportert å være noe løs og ha vanskelighetsgrader rundt 5 og 6, ellers lite beskrivelser der og på nettet. Vi satte bilen på Sem utfartsparkering og tuslet langs den blåmerka stien forbi vannreservoaret og til slutt dreide vi opp i den løse ura til stupet. Det var vertikal og eksponert klatring så det ut til. Etter litt kluss med å velge innsteg prøvde Øyvind seg på ruta Shikari (5+). Den viste seg å være ekstremt dårlig sikret, så dårlig at han valgte å ikke risikere noe med tanke på turen til Kenya om kort tid. Jeg ville prøve litt til, kom litt lenger opp, men der sa det stopp, jeg fant ikke ut hvor denne ruta gikk og ble firt ned. Sikringene fikk vi plukke opp senere, derfor prøvde vi oss på Kazi Moja (5-), en rute rett til venstre for Shikari. Jeg ledet opp. Første taulengde startet greit, litt løst, men bøtter hele veien. Deilig og eksponert klatring langs risset. Da jeg kom opp til der det er en innhuling i fjellet på venstre side fant jeg ikke ut hvor man skulle klatre, dessuten var det ingen sted å sikre, kompakt fjell så det holdt. I stedet valgte jeg å skjære opp til høyre mot Shikari. Litt vanskelig opp til standplassen som er på ei lita hylle under et dieder, fant en limbolt som jeg brukte som en sikring. Øyvind kom etter, og da han var oppe på hylla begynte det å tordne og regne. Vi ventet litt, men så ble jeg utålmodig og prøvde å fortsette oppover. Men her var det samme leksa, ingen steder og sikre, og glatt fjell. Valget var dessverre å rappellere seg ned til bunn og ta med seg sikringene vi satt da vi forsøkte Shikari. Etter å ha pakket sammen utstyret bedret været seg og siden Øyvind manglet Skaugumsåsen på lista kløv vi opp dit på høyre side av stupet. Først ut på utsiktspunktet før den høyeste, men sære punktet lenger bakpå ryggen (ikke mange som har vært på den egentlig Skaugumsåsen nei...). Returnerte til bilen via Djupdalsåsen og Tyskerstien. Turen ble fullkommen med et herlig bad i Semsvannet. Kjørte bort til Tveiter gård og badet ved slengtauet der borte, morsomt å leke litt Tarzan. Mer her: http://peakbook.org/tour/17350/Klatre-bomtur+opp+Skaugums%C3%A5sen.html

Er ikke lenger så aktiv her inne, det har sammenheng med at jeg stort sett driver med terrengsykling og teltlivet er stort sett lagt på hylla til ungen blir eldre. Det vil si: Jeg har hele tiden hatt en ambisjon om å få med treåringen mer ut på tur. Vi er mye ute på dagturer i nærområdet og Østmarka, men teltturer har det ikke blitt noe av, til tross for mange gode intensjoner. Har tidligere hatt stor glede av å lese andres rapporter fra teltturer med småbarn, så tenkte å dele noen erfaringer. I stedet for en A-Å-rapport skriver jeg litt punktvis. 1. Logistikk. Det er lett å bli rusten. Jeg hadde glemt å sjekke på forhånd at alt var der det skulle være og det viste seg at mye at utstyret lå oppbevart hos familie etter forrige flyttelass. Det er også lett å glemme andre essensielle ting. Jeg glemte både regnjakke til ungen, kontaktlinser til meg selv og sykkelhansker til regnværet på vei hjem. 0-1. 2. Å sykle med Nordic Cab, unge på rundt 13 kg og bagasje på rundt 20kg går ikke veldig fort. Men det er bare å sykle på lavt gir, så kommer man opp bakkene likevel. Jeg kommer nok likevel til å sette på frontbærer på neste tur og ta telt og sovepose på sykkelen, så får jeg fordelt vekten noe bedre, håper jeg. 1-1 til pappa. 3. Selv kanskje Østmarkas mest populære teltplass, Katisa, er lite trafikkert etter klokka 18 en lørdag, i hvert fall når det er meldt regn dagen etter. Et riktig flott sted er det også, selv om pappa ikke helt får villmaksfølelsen er vi likevel langt nok borte til at det ikke føles som å telte i hagen. Bra valg. 2-1 til pappa. 4. Selv om det er tørt og lett å fyre bål er det fint å ha med grill. Kullet fra grillen gjør det nesten litt for lett å starte bålet etterpå også. Selvsagt ikke engangsgrillskit. 3-1 til pappa. 5. Ungen foretrekker likevel kalde pølser, som alltid og blir likevel sur når han ikke kan grille pølser på bålet med pinne. 3-2 6. Uansett hvor trygg og glad ungen er i skogen vil han likevel hjem til mamma. Vi burde kanskje prøvd en telttur i hagen eller helt i nærområdet aller først. 3-3. 7. Det er da man henter frem sine pedagogiske evner og forklarer at hvis du går inn i teltet så er det ingen insekter. 4-2 til pappa. 8. Gutten kravler like mye rundt i teltet som han gjør i senga og liggende i kulden på liggeunderlaget. Pappa må finne en sovepose som kan snurres igjen litt bedre. Kanskje en av de andre vognposene kan brukes. 4-3 . 9. Når gutten vil ligge inne i soveposen til pappa er ikke livet så verst likevel. 5-3 10. Når det regner dagen etter og gutten våkner og er kald er det fint at man har et hundretalls utedøgn bak seg. Å rive leiren og pakke sykkelen tok bare ca. 15 minutter. 6-4 til pappa. 11. Når gutten sover (kl halv ti!) får pappa en time eller to foran bålet. Det er veldig kjærkomment. Nå er jeg spent på hva han sier neste gang papa vil på tur. Håpet er å få til noen hverdagseventyr der jeg henter i barnehagen på ettermiddagen og leverer rett fra skogen dagen etter. En fin helgeekspedisjon kan nok også være å prøve å gå litt selv med sekk. De fineste vannene i Østmarka er ikke helt innenfor rekkevidde, men i Nordmarka er blant annet Fagervann en mulighet. Da må nok pappa rote frem noe av lettpakkerutstyret. Gutten er også glad i å fiske, så skal det sies at han så langt har klart seg fint med en pinne uten snøre eller krok. Må kanskje kjøpe en liten fiskestang med dupp og mark, jeg så det vaket på kvelden. Bilder ja. Det blir vel ikke turrapport uten bilder. Husker ikke hvordan jeg legger de inn i innleggene, så det ligger vedlagt.

FRA AKER BRYGGE TIL BERGEN BRYGGE 460 kilometer, 18 dagsetapper og 100 timers gange er det som skiller hovedstaden fra Bergen. - Skrevet og gått av Linda Dalviken Det er noe eget med å ta seg fram mellom Øst- og Vestlandet til fots på de gamle ferdeveiene. Akkurat slik våre forfedre må ha tatt seg gjennom skog, myr, fjell og bratte lier for å komme seg fram - gjorde jeg det samme sommeren 2016. Turen ble delt inn i fire etapper og fordelt utover sommerferien. Totalt ble det 18 dagsetapper, 11 overnattinger, 46 mil og 100 timer i ren aktivitet (løpe/gå). Den første delen av turen, fra Oslo til Notodden, en etappe som tok fire dager, ble gjennomført med en førsteklasse ved Notodden videregående skole - hvor vi samlet inn penger til Childrens Burn Care i Afrika for hver mil vi tilbakela. For en fantastisk gjeng å være på tur med! Fra Notodden over Blefjell, Imingfjell og Hardangervidda - og videre inn til Bergen, fortsatte jeg alene - også for å fortsette innsamlingen til Childrens Burn Cares arbeid for brannskadde barn. Her er en kort beskrivelse av ruten. Hvis andre har gått samme tur, eller skal gjøre det, så vil jeg gjerne lese Alt godt og god tur, Linda Dalviken 1. Aker brygge – Lier/Renskaug gård: 43 km Raskeste vei per Google maps, mest langsetter asfaltveien – men også på Norges eldste vei på strekningen mellom Lierskogen og Lierbyen. Kongeveien eller Sølvveien er Norges eldste kjørevei, og sto ferdig i 1630. Veien forbant sølvgruvene på Kongsberg med Christiania. Man passerer også Gjellebekk naturreservat. Under den store nordiske krigen i 1716 sto et voldsomt slag her mellom svenskene og den dansk-norske hær, og Karl den tolvte ble tvunget til retrett. På høyre side løper man forbi en obelisk, reist til ære for Fredrik den femte – rett ved det gamle marmorbruddet. Etappen har over tusen meter stigning, og ble tilbakelagt 2. juni på seks timer i rolig jogg. Overnatting; Renskaug gård 2. Lier/Renskaug gård – Hokksund: 30 km Fra den idyllisk beliggende Hokksund camping gikk dagens etappe først langsetter Drammenselva, på merket turvei i en vel mil, før veien slutter – og vi måtte tilbakelegge den siste delen inn til Drammen langsetter gamle Drammensvei. De to milene ble tilbakelagt i lett jogg, før veien gikk videre fra Bragernes Torg og på gangvei en mil mot Lier og Renskaug gård, som kan skilte med en egen salamanderdam - og nærkontakt med de sjeldne og sjy skapningene. Etappen ble tilbakelagt 1. juni og tok vel seks timer til sammen. Overnatting; Hokksund camping. 3. Hokksund – Kongsberg: 30 km Skogen brer seg utover den relativt flate åsen mellom de to buskerudbyene, og byr på badevann, småelever og en god miks av grusveier og sti. Veien går gjennom Kongsberg sentrum, over Myntebrua og opp mot Aspesetra; en gammel seter med beitende kyr. Et kort stykke må man gå uten sti på kart og kompasskurs, før man til slutt kommer ut på grusvei som leder til Jungeren – et nydelig badevann. De siste 6-7 kilometerne til Hokksund camping går på asfalt. Etappen ble tilbakelagt 31. mai og tok 8 og en halv time. Overnatting Kongsberg Vandrehjem. 4. Notodden: 40 km - Kongsberg Over tusen høydemeter, gjennom hyttefelt, fredet urskog og gamle kulturminner, er dette en spennende og innholdsrik tur. Fra Notodden går turen først på grus til Elgsjø, før man passerer Høymyrvann lenger opp og kommer ned på E 135 midt på heia. Deretter går ferden et kort stykke langsetter E 134 til man kommer til Helgevannet, hvor man krysser togskinnene i en undergang rett ved veien. Stien er skiltet, og deler seg lenger opp i åsen mot Jonsknuten – og videre mot Kongsberg vandrerhjem, forbi nedlagte gruver og vakker furuskog. Etappen ble tilbakelagt 30. mai og tok 11 timer. 5. Notodden – Follsjø: 16 km En kort løpetur på 1 og en halv time langsetter Follsjøveien, tilbakelagt 3. juli. 6. Follsjø – Nordstul: 18 km En av områdets mest naturskjønne løpeturer; først til den gamle setra, Sustul, før stien følger Dusanbekken ned mot et mindre hyttefelt. Etter ett par-tre kilometer på grus, fortsetter den merkede DNT-stien ned mot Øygarden. Nede ved asfaltveien tar man ned mot Ruthsvei og følger den ned til stranda Nøstet ved Follsjø. Der krysser man Bokke-elva og forsetter langsetter Follsjøs bredde mot Follsjøveien. Tilbakelagt 5. juli og tok ett par timer. 7. Nordstul – Øvre Fjellstul: 22 km På merket DNT-sti går ferden først opp forbi Nordstulvannet, forbi Bletoppen (1342 moh) – og videre langs ryggen av Store Ble. Når man har passert Brørsteinan og Huldrenatten, går løypa over Uverudfjell og ned til den ubetjente DNT-hytta, Eriksbu. Herifra er det slutt på å gå tørrskodd på hardt underlag; veien til Øvre Fjellstu går over mange, og lange, myrer. Etter å ha passert Åklinuten går stien mellom granskog og myr i gammelt seterlandskap, til man er fremme på den gamle stulen. Etappen ble tilbakelagt 7. juli og tok ti timer. Overnatting Øvre Fjellstul. 8. Øvre Fjellstul – Killingskaret: 20 km Fra den gamle stulen fortsetter stien nordvest til Kvåldalsåi, før den stort sett følger fylkesgrensa mot Daggrø. Stien er stedvis dårlig merket og vanskelig å få øye på i myra, og kart er nødvendig å ha med og bruke. Selv om distansen ikke var lang, er turen overraskende tung å gå med mange, og våte myrer. Det må også påberegnes tid til å lete etter sti. Etappen ble tilbakelagt 8. juli og tok ti timer. 9. Killingskaret – Lufsjå: 20 km Etter fjellgranskog og myr åpner landskapet seg, mer og mer, etter som man nærmer seg DNT-hytta Lufsjå. Hytta ligger ved et stort fjellvann – omgitt av gamle ferdselsveier, både mellom Tessungdalen og Uvdal, og den store veien mellom øst og vest; Nordmannsslepa. Den gamle ferdselsveien hadde størst trafikk fra midten av 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1900-tallet, og det gikk rekker av kløvhest fullpakket med ull og talg fra vest til øst, da spesielt til gruvene i Kongsberg, som hadde stort behov for talg. Hytta ligger på nesten 1300 meter, og terrenget er for det meste lettgått og oversiktlig. Etappen ble tilbakelagt 15. juli og tok fire timer. Overnatting Lufsjå. 1 Lufsjå – Imingfjell: 21 km Fra Lufsjå blir stien dårligere vardet, og man bør derfor lese kart for å finne frem til bilveien ved Sønstevann og Iminfjell Turistheim. Fra Lufsjå går stien opp i sørskråningen ved Borgsjåbrotet og nedover mot Borgsjå, før den går ned Urdelia og ned til veien. Etappen ble tilbakelagt 14. juli og tok 5 ½ time. 1 Imingfjell turistheim – Mårbu: 28 km Dette er inngangen til selveste Hardangervidda. Etter å ha passert over tre fjell, venter østvidda! Men først følger man grusveien fra turistheimen i ni kilometer, før man forlater Sønstevann og tar av inn til Afdalstjønne – før den forsetter innover vidda og mot Mårbu – som ligger på en odde nede ved Mårvath (1121 moh). Etappen ble tilbakelagt 14. august og tok 5 ½ time. 1 Mårbu – Rauhelleren: 22 km Fire kilometer fra hytta entrer man Norges største nasjonalpark, som ble isfri for 9000 år siden. På lettgått og godt merket sti går turen innover mot Kosadalen, før man krysser Numedalslågen på bro i Geitvassdalen. Etter å ha passert et høydedrag kommer man ned ved Langesjøen, hvor man ser den røde hytta til DNT Drammen og Opland vente. Etappen ble tilbakelagt 17. juli og tok 5 ½ time. Overnatting med tre retters middag på Rauhelleren. 1 Rauhelleren – Hadlaskard: 48 km Hvis man starter tidlig, og veien er så lettgått som den er på østvidda, er det bare å kjøre på. Det fantastiske med østvidda er at man ser over alt. På ens høyre side mot DNT-hytta Sandhaug ser man Hardangerjøkulen med sine hvite kapper, mens Hårteigen er en pussig hatt til venstre i horisonten. Målet for dagens etappe befinner seg ikke langt fra Hårteigen, og er en populær hytte før man bestiger hatten, nemlig Hadlaskard. Etter Sandhaug forandrer landskapet seg, og man passerer ett av de mest særegne og fascinerende stedene på vidda; Sørfjordingsrindane – eskere. En esker er gammel elvebunn som i dag ligger som slyngende sand og grusrygger bortover Vidda, ofte med en sti på toppen. De er tørre og lette å gå på. Etappen ble tilbakelagt 18. juli og tok 10 timer. Overnatting på Hadlaskard. 1 Hadlaskard – Stavali: 23 km Vestsiden av vidda er frodig, vill og vakker. Stien bukter seg langsetter smale fjellvann, over gamle seterstuler og ned stadig brattere fjellsider mot DNT-hytta Stavali (1024 moh). Turistforeningshytta feirer i disse dager 75-års jubileum, og det beste med hytta, foruten om veldig god rømmegrøt, er den vedfyrte stampen på utsiden. Etappen ble tilbakelagt 19. juli og tok 6 timer. Overnatting på Stavali. 1 Stavali – Kinsarvik: 16 km Stien bukter seg langs foten av Randinuten og på bro over elva Grøno, før man må holde tunga rett i munnen ved nedstigning gjennom Botnane. I finvær er bergene lette å gå nedover, men i regnvær blir de glatte og krevende å gå ned. Videre ned mot Kinsarvik går man gjennom et av de vakreste og mest urørte dalførene vi har i landet med fossene Søtefoss og Nykkjesøyfoss øverst i dalen, og Nystølfoss og Tveitafossen nederst. Stor turistfaktor fra utlandet ved de nederste fossene. Stien ender på grusvei nede ved Kinsarvik kraftstasjon, kun fire kilometer fra bygda – og Ullensvang herad. På Hardangerfjorden skimtes fergen som skal ta meg fra Utne og over til neste etappe. Etappen ble tilbakelagt 20. juli og tok 3 ½ time. 1 Kvanndal – Norheimsund: 42 km I gamle dager ble planten kvann dyrket i store mengder som medisinplante, og ga navnet til det som i dag er et fergested. Den siste etappen til Bergen har flere rutealternativer, ett par av dem over bratte og glatte fjell. I stedet har jeg valgt å løpe og gå en litt lengre, men forhåpentligvis, mer tidseffektiv rute ved å følge Rv 7 mot Bergen. På den måten kan familien være med siste delen av turen. Dagens etappe går på en smal og svingete vei langsetter fjorden, med god tid til å betrakte både vestlandsk bebyggelse og natur. Etappen ble tilbakelagt 2. august og tok 5 ½ time. Overnatting Oddland camping. 1 Norheimsund – Tveitereid: 41 km Den siste etappen langsetter Rv 7 var den farligste og mest krevende av alle etappene til nå. Rask trafikk, liten veiskulder og over ett dusin lengre tuneller, uegnet for løping, gjorde etappen vel 15 km kortere. Ingen rute å anbefale. Etappen ble tilbakelagt 3. august og tok 5 timer. Overnatting Oddland camping. 1 Indre Arna – Fløyen – Bergen brygge: 14 km Gulletappen går fra Arna stasjon med hele familien, og over Byfjellene og til Fløyen. Første halvdel av turen er bratt stigning opp til det bergenserne kaller for Vidden, hvor vi passerte Norhytten og Vikinghytta – før stien bukter seg ned mot havet og Bergen der nede i det blå. Etappen ble tilbakelagt 4. august og tok 6 timer.

Jeg og samboeren har lyst til å gå litt i fjellet en dag, og lurer på om noen har tips til steder innenfor kjøreavstand fra Fredrikstadområdet? Selve gåturer bør ikke ta mer enn 2-4 timer maks, og det samme går vel for kjøreavstanden

Målet var å være én uke i Nordmarka alene. Jeg er en nybegynner, så dette var en stor nok utfordring for meg, særlig siden jeg aldri har vært så lenge på tur alene før. Turen startet på Grua, hvorfra jeg fulgte blåløypa over åsen sør for Mylla mot Trantjern, så sørover mot Tverssjøstallen, deretter Finnstad, Katnosa og til Kringla ved Langlikoia. Jeg maset meg opp til Slottsåsen gjennom kratt, gran og bratter, over Kjelen og Slottsmyra, og til slutt ned på igjen veien for å få en mer bekvemmelig ferd til siste overnattingssted, Morlikåsen. Derfra gikk jeg til Sørkedalen skole. I tillegg til natten på Morlikåsen, lå jeg to netter ved Mylla, så én ved Ølja, deretter to ved Katnosa. Nettene tilbrakte jeg i gapahuk. Hele turen hadde jeg måne, de siste nettene, fullmåne. Svært heldig, altså. Da jeg gikk av toget på Grua, var det noen kuldegrader og masse snø. På det meste rakk snøen meg nesten til knærne, på slutten av turen var det kun flekker med snø. Kan ikke klage på været, men i november anbefales bål. Ganske trist å befinne seg i mørke fra 17.00 til 07.00. Men så var det stjernene, da... fullmånen... Bildene forteller resten:

Noen som har tips? Vi har begynt på skole og jobb etter ferie og savner allerede friluftslivet etter å ha tilbragt hele ferien i fjellet. Vi vil gjerne kompensere med en liten telttur (en overnatting), hvor vi ikke trenger å kjøre i timesvis fra Høybråten (kanskje toppen to timer til utgangspunkt for turen?). Barna er 6 og 9 år gamle og går gjerne 10-12 km, hvis terrenget ikke er altfor ulendt. Turer i sommer var bl a til Dørålseter fra Rondvassbu samt topptur til Smiubelgen fra Peer Gynt. Jeg synes personlig terrenget rundt Oslo generelt har vært litt kjedelig, ettersom jeg er oppvokst i landskapet rundt Dovrefjell, så hvis noen har et tips som kan ta oss med litt opp i høyden, med litt "fjell-aktig" landskap, helst med utsikt, blir det ekstra stas.... Venter spent på svar! Hilsen Torun

Eventyret. Hvor finner man det? Må det foregå under fjerne himmelstrøk og bortgjemte ødeland? Eller ligger eventyret mer i tilstanden, i følelsen av å tråkke utenfor vanene, hverdagen og de oppgåtte sporene? Fra 11. januar til 11. februar gikk jeg i 31 dager fra Sørkedalen utenfor Oslo til Blefjell. Turen krevde mye frysing, relativt mange kilo kroppsvekt og flere tunge tak. Men var det verdt det? Vel. Døm etter bildene. Du finner bilder med bildetekster og stedsnavn her: http://manepe.no/oslo/foto/eventyret/

Og så var det varslet strålende vær i pinsehelgen. Spent på hvordan det nye teltet (TNF Mountain 35) skulle fungere, bestemte jeg meg for en 2 til 3 dagers sykkeltur i Oslo Nordmarka. Pga skogsarbeid og fine grussveier er området dit lett tilgjengelig med sykkel, noe som jeg husket fra tidligere ferier da jeg bodde i Nederland. Parkerte bilen ved Maridalen og sola stekte mens jeg monterte sykkel og tilhengeren. Ble litt bekymret om de massevis av greiene som jeg hadde med fra hjemme og nå måtte inn i tilhengeren, så reduserte noen kilo her på P-plassen i 26 °C. Tenkte å utforske Lillomarka litt mer, men opdaget for sent at jeg var liksom ‘innestengt’ med den blytunge tilhengeren da jeg kjørte noen få kilometer nord for Lilloseter mot Sinober. Det visste seg å være trillesti og det gikk ikke an med tilhengeren. Fikk litt dårlig humør, snudde og kjørte med en gang via øst- og nordsiden av Maridalsvannet mot Ullevålseter, hvor det ble camp langs nydelige Store Åklungen. Koselig med folk og, for det var en del telting dit som forventet. På østsiden av vannet har man sol til sent om kvelden. Dagsetappe (fra kl. 15 på lørdag) omtrent 35 km. Neste dag ble det kaffe hos Ullevålseter og gikk det via Kikutstua over fine grusveier i stekende sol mot Katnosdammen, hvor det ble telting igjen. Mye folk og god stemning underveis denne dagen, mens kommer man lenger inn i marka, er det betydelig mindre folk. Omtrent 35 km igjen. Dat begynnte å blåse en del om natta og neste dagen, på mandag altså, hadde fintværet snudd. Det var grå himmel. Bestemte meg å sykle mot bilen, i rasende fart helt ned via Sørkedalen og opp igjen på Holmenkollen for å få noe skikkelig trening i beina Så via Tryvannstua og Ullevålseter tilbake til bilen. Skikkelig treningsøkt. Hele turen var da på 115 km og hele 4000 høydemeter, ifølge Satmap gpssen. Noe å lære av: · den vintersoveposen er altfor varmt i netter med 14 °C ;-0 · liggeunderlaget kan godt være et slags dobbelt system for litt mykere, bedre komfort (greide det nå med yttertelt under selve underlaget) · tilhengeren er blytung med både telt og kjøkkenutstyr når man drar på tur alene, men det fungerte likevel overraskende fint etter noe ‘tilvenning’. Nordmarka: anbefalt på det varmeste.

Hei, tenkte å ta meg en tur på beina eller sykkel i nydelige Nordmarka neste langhelg. Fin anledning til å teste det splitternye teltet også. Skal starte turen i Sognsvann området, 3-4 dagers totalt. Hvordan står det med stiene dit, er det f.eks. snøflekker eller mye gjørme? Og er det noen her som har ligget i telt i det siste og vet noe om målestokken om natta..? Foretrekker dere sykkel eller fottur m.h.t. forholdene akkurat nå? Takk på forhånd! Jaap

Merka på sist tur at stingene til sålen på crispi sydpolen skoa mine startet å rakne. Og trenger derfor å få reparert disse før neste utfart. Jeg har prøvde å finne noen som kan reparere 75mm sko i Oslo, men alt jeg har kommet fram til er at jeg må til Hemsedal. Er det noen her som vet om en skomaker i Oslo området som fikser 75mm sko?

Hei! Det ryktes at det er et klatrefelt i Grefsenkollen i Oslo. Jeg bor 5 minutter unna, så dette synes jeg høres interessant ut. Er det noen som vet hva slags ruter det er (vanskelighetsgrad, lengde, bolter..?), og evt. hva som bør medbringes av utstyr? Har funnet en guide frem til der ruten begynner på google, så jeg vurderer å gå opp og ta en titt.

Høsten er fineste tiden av året å dra på tur, ikke sant? Jeg (31) liker å være ute i helgene for et telt eller hytte tur. Er det noen som har samme gleden og bor i nærheten til Kongsberg eller Drammen? ...gjerne også i Oslomarka, i Finnemarka eller Skrim. Nylig var jeg på tur i Goliaten hytta område. - veldig fint. Jeg ser frem til å høre hvert forslag Ximon

Er det noen her som vet hvordan man kommer til Gulsviksætran? Er det mulig å kjøre helt opp? Evt. er det mulig å kjøre til Rudsætran? Jeg tenker i hovedsak å dra dit vinterstid - så hvis det er noen begrensninger om vinteren så hadde det også vært kjekt å vite....

Hei. Er det noen som vet om noen fine plasser å telte i Oslomarka, som ikke ligger langt fra bilvei, men samtidig et stykke fra husgrensa? Vi har to små unger (tre år, og tre mnd) og kan derfor ikke gå særlig langt. Jeg er virkelig ikke kjent i området, så alle tips mottas med stor takk.

Hei! Mulig feil sted å spørre, men prøver meg uansett! Jeg er med og arrangerer et utdrikningslag som skal foregå i marka. Vi tenker å leie en hytte i oslomarka en plass, og arrangere morsomheter og/eller prøvelser som hele utdrikningslaget kan delta i. Noen som har noen spennende forslag til aktiviteter? En "voksen" vri på natursti eller noe liknende i marka? Dette skal skje tidlig i august, så vi satser på nogenlunde varmt vær! alle forslag mottas med takk!

Hei. Jeg sliter veldig med at beina mine hovner opp i støvlene(og generelt i andre sko). Har nå spesial til passa støvler og de hovner fortsatt opp. Som oftest blir det sp vondt etter kort tid at jeg må stoppe og kjøre. Har prøvd det meste av forskjellige strømper til ski kjøring men ingen ting passer. Har noen tips om hva jeg burde bruke av strømper og evt hvor jet får tak i disse. Morten

Min samboer trenger en ny tursekk. Vi er ikke så erfarne, så vi ønsker å prøve den i butikk med godt utvalg av kvalitetsprodukter, samtidig som vi får anbefalninger og tips fra erfaren selger, som vet hva man skal måle, hva som passer ulike kroppsfasonger, osv. Har dere noen butikker å anbefale i Oslo og omegn?

Jag blev utlurad i krokskogen på skidor. Brukbart stog det på skiföreningens hemsida. Det var det inte, visade sig. Massor av sten i løypa, och det var gott om plaststrimmlor i spåret efter bearbetade belag... Nu är skidorna knas. Men kanske går det att laga dom? Det är inte djupa spår, så belagen kanske går att slipa på något sätt? Jag har slipat ned småskador på alpinskidor förut, men här är det i princip hela undersidan som behöver slipas. Vad kan det kosta, montro? Idé att göra det själv?

Trener mot Matterhorn og prøver finne et sted jeg kan trene på klyving i Oslo. Vil gjerne trene mest mulig realistisk, spesielt på teknikk, hurtighet på ulent terreng og balanse men også styrke og kondis. Samtidig ikke for langt fra Oslo sentrum. Noen som har noen gode forslag?