Gå til innhold

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'østfold'.



Flere søkevalg

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
    • Tips om forumet
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinter inkl. brevandring
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turtips og turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
    • Barn på tur
    • Turtips
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Helse på tur
    • Foto/Video
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Podcasts om friluftsliv
    • Åpne hytter
  • Prosjekt: 12 måneder
  • Elbrus 2015
  • Turgruppe Bergen
  • Turer og treff i Oslo-regionen sine Hva skjer
  • Utfordringer sine Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Product Groups

  • Støttemedlem
  • Annonse
  • test

Categories

  • Medlemmenes egne videoer (friluftsliv)
  • Gode friluftsvideoer fra andre
  • Gjør det selv - videoer
  • Dyrefilmer
  • Instruksjonsvideoer - forumet

Finn resultater i...

Finn resultater som...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Fant 16 resultater

  1. Jeg trasker en tur gjennom Trøsken, de indre gemakker av skogene ved Skiptvedt i Østfold. I løpet av fire timer rekker jeg å lære litt om både kroppen og sjelen og naturen. Og jeg får et par lærepenger. 1. Ikke legg ut på tur uten kart og kompass. Spesielt ikke hvis kroppen er ute av vinkel. Da kan det nemlig bli ekstra slitsomt å spasere i feil retning. En lei prolaps gjør at jeg stavrer meg fremover under trekronene. Ryggen rykker til som en buestreng med ujevne mellomrom, men det er ikke synd på meg. For pokker! Det er så vakkert her! Etter å ha loffet bortover skogsveien en kilometers tid, får jeg øye på en liten sti. Jeg dukker inn under en gammel gran, krysser et lite bekkefar. Så bukter stien seg oppover en åsside, og om litt faller den sammen med et tråkk som er merket med orienteringsposter. Lenge følger jeg denne løypa, men da den svinger nedover igjen et lite stykke før toppen, klarer jeg ikke dy meg. Jeg baner min egen vei opp det siste stykket. Jeg tar opp telefonen. Kikker på gps-en, og ser at det er et vann som ligger og lokker over mot nordvest. I høyre hånd holder jeg en fiskestang. Hvis jeg krysser hele åskammen kan jeg altså prøve noen kast. Jeg bestemmer meg for å gå over toppen på langs. Skogen er duggvåt og irrgrønn. Den dufter vår. Det blir en deilig spasertur i passe lettgått terreng. Det er først da jeg begynner å gå nedover igjen, at skjønner jeg at kart og kompass skulle vært med. Saftig tåkedis velter nedover trærne, og den forbannede telefon-gps-en har plutselig sluttet å funke. Ute av dekning. Og i denne trolske skogen er det ikke lett å se hvor man er. Alt er likt. Jeg kan jo snu. Men dette vannet … Fremad! Med krokete rygg stavrer jeg meg nedover lia. Og dessverre: Med et konstant drag mot høyre. Resultatet er at jeg havner ute av lei, og dermed er det klart for en ny lærepenge: 2. Ikke kryss våtmark hvis helsen halter. Gå heller tilbake og sjekk om det finnes en annen vei over. For det gjør det. Etter en times tid flater terrenget ut, før en bergvegg dukker opp på motsatt side av en liten åskam. Sammen danner de nærmest en slags trakt. Nederst har det samlet seg en del vann. Buskaset stikker opp imellom myrpyttene. Det lukter gjørme. På et eller annet vis må jeg komme meg over. Det er en skam å snu i tide. Jeg lirker meg rundt de første pyttene, men må stanse før jeg kan ta den neste. Tåler ryggen et hopp på én og en halv meter? Jeg lander med høyrefoten i den grønne mosen. Og går rett gjennom! Det er som om bakken bader på et lite lag av is, for det knaser idet fjellstøvelen treffer. Issørpen står til over låret, og beinet rykkes opp i ren refleks. Jeg spretter over de neste meterne, og gauler som en elg. Faen, det gjør dritvondt! På trygg grunn halter jeg fremover. Og etter bare noen minutter oppdager jeg det: Kryssingen ville blitt smertefri hvis jeg bare hadde tatt meg bryet med å gå hundre meter tilbake den veien jeg kom. Og så ser jeg … en orienteringspost! Jeg er endelig tilbake på sporet. 3. Åååå, det er et yrende fugleliv i disse skogene! Det kakler og skvetter og uler. Jo lengre inn i skogen jeg kommer, dess mer intens blir opplevelsen. Småfuglene kvitrer mellom kvistene, mens to grågjess sveiper rett over og forbi meg. Gakakakagak! Og hakkespetten driller og driller. Og hører jeg ugler? Midt på lyse dagen?! 4. Ja, det spilles opp til dans på våren, men det er ikke bare fugler i orkesteret. Langt om lenge har jeg krysset denne åsen. Jeg må halte det siste stykket gjennom tett kratt før jeg endelig er ved målet. Vannet ligger der, som urørt. Stien går av en eller annen grunn rett forbi et stykke bortenfor. Jeg puster ut litt. Heller en kaffeskvett fra termosen. Det er da jeg hører et kvekk, rett i nærheten. Det høres ut som en and. Jeg er musestille. Kikker utover vannet. Hvor har den gjort av seg? Der er det igjen. Kvekk. Og om litt; flere på en gang. Men fortsatt ikke spor etter fugl. Jeg sitter skjult bak noen høye strå, og stirrer utover vannet. Så ser jeg en liten krusning i overflaten. To øyne dupper opp av vannet. Og der er to til. Og to til, og to til. Haha, det er en hel froskekoloni, hundrevis av dem. Og nå stemmer de i. Selveste froskekoret! Jeg er betatt. Opplevelsen er utrolig fascinerende. Jeg blir sittende slik å kikke, lenge, tør nesten ikke puste. Men nistepakken blir spist og jeg slurper i meg kaffe, så stille som mus. 5. Fisket er heller labert i disse traktene. Det vil si: Det er ikke en krusning på vannflaten. Og selv om vårfluene klekkes, ser jeg ikke et eneste vak. Jeg prøver fiskestanga en liten halvtime, men merker ikke antydning til napp. Noe sier meg at vannet i hvert fall er tomt for ørret. Kanskje ligger gjedda og lurer bak sivet, kanskje en og annen abbor. Dette må jeg finne ut av senere. 6. Det bor bever her! På veien tilbake gjennom krattskogen må jeg klatre over et nedfallstre. Og dét er ikke en lett sak når prolapsen får ryggen til å bombarderes med små lynnedslag. Så jeg bruker litt tid på øvelsen. Og jeg strever akkurat lenge nok, for mens jeg står der og skrever, får jeg øye på noen kutt der stammen er brukket i to. Like bortenfor står et par større trær, de har også digre kutt nederst på stammen. En stund lurer jeg på om sårene kan være menneskeskapt. Det ser ut som om en eller annen begynte på vedhogsten, men ikke orket å holde på helt til trærne deiset i bakken. Men på nært hold ser jeg de små riflene som er merker etter tenner. Dette er beverens verk. Og kuttene virker ganske nye, så dyret er trolig ikke særlig langt unna. Dette er enda et dypt fascinerende syn. Sånt har jeg bare sett på museum før. Ekte beverhogst gjør meg rett og slett litt lykkelig. 7. Ryggtrøbbel er ille, men ikke nødvendigvis så vondt at det ikke er godt for noe. Det var nemlig kiropraktoren som sendte meg ut på turen i første omgang. Jeg tusler hjemover på skogsveien og kjenner at kroppen er varmere, ryggen er mykere og sinnet er rikere enn på lenge, Hakkespetten driller en fanfare. Uglen som kanskje ikke er en ugle uler en trudelutt. Jeg tørker svetten av pannen. Og ønsker at øyeblikket kan vare bare en bitteliten stund til.
  2. Jeg og samboeren har lyst til å gå litt i fjellet en dag, og lurer på om noen har tips til steder innenfor kjøreavstand fra Fredrikstadområdet? Selve gåturer bør ikke ta mer enn 2-4 timer maks, og det samme går vel for kjøreavstanden
  3. Er det noen fine turer og ta i Østfold med barn på 1,5 , 3 og 4år Gjerne med en overnatting? Har benyttet lavvoen i ertemarka
  4. Hei! Jeg har en venn som gjerne vil være med på tur, men er svaksynt (95 % blind). Han har ikke noe problem med å bevege seg rundt til vanlig (gangvei, grusvei, traktorvei, etc) og bruker ingen helpemiddler (stokk, hund, o.l). Han sliter med små skogsstier (mye røtter og høydeforskjeller) og bratte og steinte stier i fjellet (på grunn av snublefare i stein, og høydeforskjeller han ikke ser). Småstier og steinete stier går bra innimellom og over korte distanser, men en tur på 6 timer blir alt for mye. Opp- og nedoverbakker er ikke noe problem, så lenge det ikke er fjellklatring. Vi har noen faste skogsturer i nærmiløet vi tar, hvor stien er bred, jevn og i stor grad fri for røtter og steiner. Det er bare dagsturer, og nå har vi lyst på tur(er) som går over flere dager, enten i telt eller i hytter. Er det noen som har turforslag? Helst i på Østlandet, og hvor det er mulig å komme seg med kollektivtransport da jeg ikke har bil. Tusen takk
  5. Hei Er på utkikk etter anbefalinger på varme sokker. De skal brukes til turer på vinteren, brevandring og isklatring. Fint å høre tips på tåvarmere og annet utstyr for å unngå å fryse på føttene også. På forhånd takk.
  6. Fra albumet Div geotagget bilder

    I Klaretjern er vannet.... klart. Veldig klart. Ett bilde i serien "Geotaggede bilder for vise ny funksjonalitet"
  7. Fra albumet Div geotagget bilder

    Ett bilde i serien "Geotaggede bilder for vise ny funksjonalitet"
  8. Fra albumet Div geotagget bilder

    Hunden er en Rhodesian Ridgeback. Den er ikke akkurat utrustet for norske vinterforhold og må ha hjelp il å holde varmen. Ett bilde i serien "Geotaggede bilder for vise ny funksjonalitet"
  9. Fra albumet Div geotagget bilder

    Overskriften forteller det meste. Ett bilde i serien "Geotaggede bilder for vise ny funksjonalitet"
  10. Fra albumet Div geotagget bilder

    Denne makabre bjørka kom jeg over en gang. Ser ut som den blør blod! Noen som vet hva dette er? Ett bilde i serien "Geotaggede bilder for vise ny funksjonalitet"
  11. Heisann forum, Jeg er en 21 års gammel gutt fra Moss (Norge ) og jeg har tenkt lenge på å planlegge en 3 måneders tur aleine i norsk natur på sitt beste. Formen min er ikke på topp for øyblikket men jeg skal få trent meg opp før turen. Jeg er en smule usikker hvor reisen skal starte, så jeg spørr en rekke spørsmål her med håp om at noen kan hjelpe meg! Hvis jeg skal bytte camp sånn ca hver annenhver dag, og da bevege meg bortimot 5 timer til en ny camp, hvor langt burde jeg regne ut at jeg kan reise over 3 måneder? Dette kommer jo selfølgelig ann på omstendighetene, vær, hvor jeg er, osv, så jeg lurer også på: Hvor er de beste stedene i Norge og reise med telt i April - Juni når målet mitt er å fiske masse og leve mest på fisk, og få spektakulær natur og ha en maks 2 dagers tur til nermeste "sivilasjon"? Jeg skal prøve å være lengst mulig vekk fra mennesker, men vil gjerne ha muligheten til å reise tilbake hvis noe går galt. Jeg har også et annet spørsmål angående utstyr: Hvordan mat er den beste å leve på lenge med tanke på vekt og størrelse? Har tenkt på havre, nøtter, rosiner, potetmos, tørrmat til stormkjøkken, og diverse sukkerbaserte goder for de tidene jeg trenger det. Jeg har tenkt til å gå opp litt kiloer før jeg drar så jeg kan leve litt på det uten å bli veldig spinkel når turen er ferdig. I forhold til utstyr lurer jeg også på om noen her vet om ca hvor mye en tur som dette vil koste? Har ikke kjøpt tursko, tursekk (bortimot 90-100 liter tenker jeg holder for meg aleine) og diverse annet utstyr. I forhold til klær tenker jeg og ha 2 par av det meste, og ha flis\varmende klær med 1 set regntett utstyr, men tar gjerne tips for hva som er lurt å ta med, med tanke på at det kan bli veldig kaldt til tider. Telt har jeg ikke kjøpt, trenger et singelmanns telt, men vil gjerne ha 2 lag med tanke på at det kan bli mye regn og fukt. Noen som har noen tips for telt under 3000 kroner som kan holde denne reisen? Desto billigere desto bedre, men kvalitet er også veldig viktig. Fiskeutstyr er selfølgelig også da en faktor, hvor alt av fisketips er høyt ønsket! Alt i alt så trenger jeg alt av tips i forhold til reisemål, utstyr, mat, camp plassering, dyreliv og alt som er nødvendig i forhold til en såpass lang tur alene. > Jeg håper på en vakker opplevelse av overlevning, isolat fra sivilasjonen, og en indre reise hvor jeg finner meg selv på et sted helt uavhengig av nåtidens sosiale medier og materialisme. Fred, kjærlighet og forståelse til dere alle.
  12. Fra albumet Pakket utstyr

    Egentlig bare for å prøve galleriet. Sphere spring, Mont-Bell ex light dun jakke, Neo Air, Jetboil Sol Ti, 1/2 Borg pils, Montane Litespeed jakke og 1.hjelp
  13. Hei, vurderer kajakktur nedover Kysten av Sverige, innaskjærs til Gøteborg. Noen som har erfaring med denne turen i forhold til hvor lang tid man bør beregne?
  14. Har Oslomarka like stort opplevelsespotensiale som andre, langt mer villmarkspregede naturområder? Fra 16. mars til 16. april gikk jeg inn for å gi barndomsskogen den ultimate testen: En måneds langsom vandring fra Sørmarka i sørøst til sydspissen av Hurumlandet i sørvest. Sistnevnte regnes riktignok ikke vanligvis ikke som medlem i Oslomark-klubben, men er en finfin siste etappe etter å ha passert gjennom Østmarka, Skjettenåsen, Gjelleråsen, Lillomarka, Nordmarka, Krokskogen, Vestmarka og Kjekstadmarka. En siste, liten skål etter en lang og god middag. Turen skulle bli relativt upretensiøs. Målet var å være ute. Daffe fra bålplass til bålplass, se dagene komme og gå, fiske og ta avstikkere etter dagsform og værskifter. Stort sett alene, men med et par dagers velkomment besøk. Noen regler hadde jeg: Ingen netter skulle tilbringes innendørs og ikke en centimeter av turen skulle gjennomføres ved hjelp av motortransport. Men ellers, frie tøyler. Til å oppsøke både velkjente attraksjoner og gjemte perler. Og innfridde Oslomarka? Så absolutt. Til tross for at disse områdene altså ligger som nærmeste nabo til landets desidert største befolkningskonsentrasjon, er det lett å finne høydepunkter her. Store vernearealer med lenge urørt skog, fantastiske utsiktspunkter, dype juv og kløfter, langstrakte åser og vann hvor du kan sitte på stjerneklare netter uten å høre annet enn fuglenes vårsang og lav bekkesildring. Oslomarka er faktisk en god del større enn villmarker som Børgefjell og Femundsmarka, og selv om den ikke har like store sammenhengende ødemarker, er det mer enn nok plass her til å finne områder der du knapt møter andre mennesker. Dette gjaldt særlig på denne årstida, i slumringsrommet mellom ski- og vandresesongen. En fyldig turrapport fra eventyret ville blitt monsterlang. Derfor tenkte jeg å stoppe omtrent her. Men siden ett bilde visstnok sier mer enn 1000 ord (uten at det noengang er fastslått nøyaktig hvor mye mer), sier kanskje denne serien mer enn 40 000: (bilder med bildetekster ligger forresten her: http://manepe.no/osl...lomarka-turmix/ )
  15. I Pinsehelgen hadde jeg endelig fått overtalt noen kamerater til å bli med på tur, de hadde fått fri fra samboere og barn. Vi hadde bestemt oss for å ta turen innover i det flotte turterrenget som ligger i Harejellen i Sarpsborg. Vi var 4 stykker som tok turen innover søndag ettermiddag. Oppe ved skihytta på Harejellen tok vi en vurdering av hvilken rute vi skulle velge. Vi hadde følgende kriterier for turen; 1 vi skulle gå et godt stykke 2 vi skulle ende opp ved et vann 3 det måtte være ganske nærme parkeringa siden en av gutta skulle hjem på kvelden. Pga. dette måtte vi planlegge å gå i en lang bue. Da vi hadde satt ruta labbet vi avgårde. Planen var å gå over Jerpås til Tjuvhyttmyra og ende opp ved et tjern innenfor der. Dette viste seg å være et terreng som ikke var helt egnet for terreng. Tjuvhyttmyra var veldig fuktig, så vi tok turen tilbake mot skogsveien. Det viste seg imidlertid at vi gikk parallelt med veien nede i tjukkeste skogen. Etter en god stund kom vi tilbake på skogsveien. Vi fulgte da denne et stykke tilbake før vi tok av fra denne med kurs for Tjernetjern, som var turens nye mål. Vi tok en rute tvers over en ås og “valgte” å gå utenfor det som eventuelt må ha vært av stier. Etter en god stund kom vi frem til idylliske Tjernetjern. Mens vi gikk sjekket vi hele tiden de barometriske forholdene ved hjelp av en Kestrel 4000 og vi så etterhvert en markant endring i det baromtriske trykket og luftfuktigheten økte til over 60%. Det varte (som vi hadde forventet) ikke lenge før det kom noen voldsomme regn og tordenbyger så vi fikk i all hast opp teltene og fikk søkt ly mot regnet. Etter at regnet hadde passert oss kom sol og flott vær. Vi var nå ved flotte Tjernetjern og etablerte halvveis leir før vi fikk samlet sammen litt tørr ved for å lage litt mat. Leiren bestod av to hengekøye- telt og et iglo telt. Gutta hadde trukket lodd om hvem som skulle få sove i det andre hengekøye- teltet (det ene skulle selvfølgelig jeg sove i) og Anders vant. Han satt opp sitt eget Hengekøye- telt veldig raskt, selv om det var første gang han så det. Etter litt spikking av pinner til matlaginga ble det middag. VI fyrte opp et lite bål på en bålplass ved vannkanten og hadde i tillegg stormkjøkkenet oppe. Middagen bestod av pinnebrød, hamburgere, pølser og ostepanetter. På søndag spiste vi en lang frokost og gikk en alternativ vei tilbake hvor vi prøvde å få med oss litt høydeforskjell for treningens skyld. Her er en fin oppsumering av ruta: Skogene rundt Sarpsborg har mye fint turterreng og innover fra Harejellen kan man velge mange fine ruter. Pass imidlertid på å ikke kjøre opp til skihytta på sommeren, for der stenger de porten i lengre perioder. Vi måtte kontakte skiforeningen for å komme oss ut igjen.
  16. Så var det klart for fortsettelsen av Østfoldtraversen 1 som ble tatt i høst sammen med pappa og Carl F http://fjellforum.net/viewtopic.php?t=14341. Carl F måtte gjøre skolearbeid denne dagen og kunne dessverre ikke delta på andre halvdel av kommunetoppraidet i Østfold Fylke. Halden – Geiteryggen (256) Kjørte inn en grusvei til Ør inne i Haldens dype skoger. Ringte på gården for å spørre om det var greit at vi parkerte på deres eiendom. Greit for dem, men bedre for oss var jo at vi kunne kjøre 1 km lenger innover grusveien mot Geiteryggen! Der bommen stengte for videre ferdsel brukte vi syklene til å komme oss et stykke innover veien før vi gikk noen hundre meter til fots inn mot toppen. Området var omgitt av tett granskog, men akkurat på toppunktet var det noe mer åpen skog med et lite utkikkstårn godt plassert. Så var det bare å reise tilbake til bilen for å erobre neste kommunekolle. Aremark – Høgestang (275) Selv hadde jeg lyst til å sykle direkte mot Høgestang fra Geiteryggen, men nesten 3 mil på grusvei i ett ville være noe langt for vorsteren vår Frigg. Vi kjørte derfor bilen til bommen ved Lille Remne hvor vi syklet sørover og parkerte litt nord for Stangebråtan. Her kavet vi oss gjennom skogen og kom innpå stien som førte oss over Lundene til Høgestang. Det var en fin åsrygg stien lå på, og vi fikk faktisk litt utsikt østover innover i ”Söta bror” sitt rike. Marker/Rakkestad – Linnekleppen (325) Denne toppen skulle vise seg å bli dagens høydepunkt. På soverommet mitt har jeg hengende et postkort fra Gaustatoppen hvor det står at man kan se helt til Linnekleppen, 175 km i luftlinje! Fra Søgård kunne vi kjøre helt inn til der veien slutter på kartet ovenfor Kroktjernmosen. Innover her kom det en kraftig regnbyge. Heldigvis varte skuren ikke lenge, så vi slapp å vente lenge i bilen før vi la i vei opp mot Linnekleppen. Den stien som står avtegnet på kartet er så godt som gjengrodd, så vi fulgte heller en kjerrevei som sluttet litt sør for selve toppen. Linnekleppen innfridde forventningene våre. Fra branntårnet som er plassert der oppe hadde man et vidt syn over det meste av Østlandet samt en del i Sverige. Jeg så ikke Gaustatoppen, men Jonsknuten (904) på Kongsberg kunne skimtes langt baki horisonten. Vi møtte en svært hyggelig brannvakt/skogvokter i tårnet som viste oss rundt og fortalte at han hadde møtt flere kommunetoppsamlere, senest Ole-Petter fra Fjellforum/www.wwv.no dagen før! På nedturen prøvde vi å følge den noe gjengrodde stien ned lia, og det ble mer bushing enn stitrasking kan man si. Nå tok vi en avstikker til Töcksfors i Sverige for å spise lunsj og litt ”Harryhandel” før vi satte kursen mot Eidsberg kommunes tak. Eidsberg – Nordre Stange Varde (289) Fra Holo stod det åpen bom, og vi fikk kjøre bil helt inn til den neste bommen ved Langevann. Fra her syklet vi sørvestover til endeveien før vi tok bena fatt gjennom skogen mot toppen. Ved en myr fulgte vi en utegnet traktorvei som IKKE gikk til toppen. Derimot bare forbi toppen. Vi gikk i fella og måtte småklyve noen skrenter for å komme tilbake til den blåmerkede stien som førte fram til toppen. Her stod det et utsiktstårn vi kunne stige opp i, og her var det nesten like fin utsikt som på Linnekleppen, bare litt dumt at det ikke var sol. Trøgstad – Viktjernsåsen (330) Ved Møllebakk gikk det vei opp til masten på toppen. Den var riktignok stengt med bom så vi måtte sykle opp de 160 høydemetrene til toppen. Høyeste punkt er markert på toppen som pkt 332 så vi bushet oss på GPS-navigasjonene direkte fra veien. Her lå det en bok man kunne skrive seg inn i! På returen fulgte vi en sti som gikk forbi idylliske 318-tjernet til masten. Med sykler gikk det svært raskt ned til bilen. På vei hjem sendte Morten (Helgesen) meg en SMS om at det likevel ble tur til Smørstabbtindane mandag-tirsdag. Så det ble litt småstress denne kvelden med pakking, og i tillegg skulle kjøre til Valdres klokken 7 fra Asker neste morgen. (-:
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.