Gå til innhold

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'østmarka'.



Flere søkevalg

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
    • Tips om forumet
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinter inkl. brevandring
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turtips og turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
    • Barn på tur
    • Turtips
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Helse på tur
    • Foto/Video
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Podcasts om friluftsliv
    • Åpne hytter
  • Prosjekt: 12 måneder
  • Elbrus 2015
  • Turgruppe Bergen
  • Turer og treff i Oslo-regionen sine Hva skjer
  • Utfordringer sine Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Product Groups

  • Støttemedlem
  • Annonse
  • test

Categories

  • Medlemmenes egne videoer (friluftsliv)
  • Gode friluftsvideoer fra andre
  • Gjør det selv - videoer
  • Dyrefilmer
  • Instruksjonsvideoer - forumet

Finn resultater i...

Finn resultater som...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Fant 17 resultater

  1. Jajamensann – endelig var det tid for å la hengekøya henge på knaggen og ta med seg det gamle Hilleberg Nallo 2 GT teltet fra skapet. Det er ikke til å komme unna at jeg er mer komfortabel i telt på tur fremfor flyveteppe. Det er liksom noe eget med det å ha gulv og tak og vegger og alt mulig. Jeg prøver for øvrig å dra en tur ut i skogen én gang i uka, og rekke hjem igjen før barna våkner slik at alle kommer seg på jobb og skole og barnehage. Av og til går det litt fort i svingene og av og til er det litt tungt å komme seg ut av døra når alle plikter er unnagjort sent på kvelden – men så er det liksom alltid verdt det når skogens ro tidvis senker seg ned over et trøtt hue
  2. Akk, ja. Dette hengekøyelivet er ikke så lett. Men jeg blir bedre og bedre. Og denne natten går... Ja, sjekk ut videoen og se hvordan det funker å pakke hengekøyen inn i en Jerven-duk. For å se andre episoder i vloggen, så kan man også besøke YouTube
  3. Er ikke lenger så aktiv her inne, det har sammenheng med at jeg stort sett driver med terrengsykling og teltlivet er stort sett lagt på hylla til ungen blir eldre. Det vil si: Jeg har hele tiden hatt en ambisjon om å få med treåringen mer ut på tur. Vi er mye ute på dagturer i nærområdet og Østmarka, men teltturer har det ikke blitt noe av, til tross for mange gode intensjoner. Har tidligere hatt stor glede av å lese andres rapporter fra teltturer med småbarn, så tenkte å dele noen erfaringer. I stedet for en A-Å-rapport skriver jeg litt punktvis. 1. Logistikk. Det er lett å bli rusten. Jeg hadde glemt å sjekke på forhånd at alt var der det skulle være og det viste seg at mye at utstyret lå oppbevart hos familie etter forrige flyttelass. Det er også lett å glemme andre essensielle ting. Jeg glemte både regnjakke til ungen, kontaktlinser til meg selv og sykkelhansker til regnværet på vei hjem. 0-1. 2. Å sykle med Nordic Cab, unge på rundt 13 kg og bagasje på rundt 20kg går ikke veldig fort. Men det er bare å sykle på lavt gir, så kommer man opp bakkene likevel. Jeg kommer nok likevel til å sette på frontbærer på neste tur og ta telt og sovepose på sykkelen, så får jeg fordelt vekten noe bedre, håper jeg. 1-1 til pappa. 3. Selv kanskje Østmarkas mest populære teltplass, Katisa, er lite trafikkert etter klokka 18 en lørdag, i hvert fall når det er meldt regn dagen etter. Et riktig flott sted er det også, selv om pappa ikke helt får villmaksfølelsen er vi likevel langt nok borte til at det ikke føles som å telte i hagen. Bra valg. 2-1 til pappa. 4. Selv om det er tørt og lett å fyre bål er det fint å ha med grill. Kullet fra grillen gjør det nesten litt for lett å starte bålet etterpå også. Selvsagt ikke engangsgrillskit. 3-1 til pappa. 5. Ungen foretrekker likevel kalde pølser, som alltid og blir likevel sur når han ikke kan grille pølser på bålet med pinne. 3-2 6. Uansett hvor trygg og glad ungen er i skogen vil han likevel hjem til mamma. Vi burde kanskje prøvd en telttur i hagen eller helt i nærområdet aller først. 3-3. 7. Det er da man henter frem sine pedagogiske evner og forklarer at hvis du går inn i teltet så er det ingen insekter. 4-2 til pappa. 8. Gutten kravler like mye rundt i teltet som han gjør i senga og liggende i kulden på liggeunderlaget. Pappa må finne en sovepose som kan snurres igjen litt bedre. Kanskje en av de andre vognposene kan brukes. 4-3 . 9. Når gutten vil ligge inne i soveposen til pappa er ikke livet så verst likevel. 5-3 10. Når det regner dagen etter og gutten våkner og er kald er det fint at man har et hundretalls utedøgn bak seg. Å rive leiren og pakke sykkelen tok bare ca. 15 minutter. 6-4 til pappa. 11. Når gutten sover (kl halv ti!) får pappa en time eller to foran bålet. Det er veldig kjærkomment. Nå er jeg spent på hva han sier neste gang papa vil på tur. Håpet er å få til noen hverdagseventyr der jeg henter i barnehagen på ettermiddagen og leverer rett fra skogen dagen etter. En fin helgeekspedisjon kan nok også være å prøve å gå litt selv med sekk. De fineste vannene i Østmarka er ikke helt innenfor rekkevidde, men i Nordmarka er blant annet Fagervann en mulighet. Da må nok pappa rote frem noe av lettpakkerutstyret. Gutten er også glad i å fiske, så skal det sies at han så langt har klart seg fint med en pinne uten snøre eller krok. Må kanskje kjøpe en liten fiskestang med dupp og mark, jeg så det vaket på kvelden. Bilder ja. Det blir vel ikke turrapport uten bilder. Husker ikke hvordan jeg legger de inn i innleggene, så det ligger vedlagt.
  4. Ikke akkurat fjellvandring, men når man bor i Oslo rekker man ikke alltid komme seg til et fjell om helga er kort. Jeg lurer derfor på om noen har noen fine tips til rundturer med litt utsikt og teltmuligheter i Øst-/Nordmarka, hvor det kanskje ikke er alt for mye folk?
  5. Hei Med (også selvforskyldt) bakgrunn i familiære forhold har de tidligere drømmene om ukesturer hit og dit måttet skrinlegges. I sommer sitter jeg igjen med en helg til egen frie benyttelse. Da ønsker jeg å oppleve deler av marka rundt Oslo som jeg ellers ikke benytter, i denne omgang Østmarka. Tanken er buss/tog til f.eks Tomter, for så å ta beina fatt og ende opp en plass mellom Furuset og Strømmen. I luftlinje er ikke dette mer enn tre mil, og med en helg til full utnyttelse ønsker jeg å komme over mest mulig. Så: Hvor er det jeg bør gå og hva er det jeg bør oppleve? Er det spesielle plasser i naturreservatet som bør sees og nytes? Bortgjemte hellere som kan soves under? Magiske plasser? Kulturhistoriske verdifulle minner? Alle som har innspill, kom med det, så jeg kan sy sammen en best mulig tur. Kommer det inn mange gode forslag kan jeg godt dele turplanen her inne. Jeg skal gå med telt eller presenning, fisker ikke, og ønsker primært å gå på stier/utenom motorveiene. Helgen/tidspunktet er enda ikke fastsatt. I utgangspunktet går jeg alene, dette er min alenetid i en ellers hektisk hverdag. Skulle det likevel være andre tilsvarende sjeler her inne som blir fristet til å gå nogenlunde samme turen og det tilfeldigvis skulle sammenfalle med når jeg endelig får gått kan det være hyggelig å slå av en prat.. jeg tar også imot tips på PM, dersom man ikke vil dele informasjon i full offentlighet. Full rapport vil selvfølgelig deles med forumet i etterkant.
  6. Hei. Om noen uker skal jeg ha med meg kompisgjengen ut på skogtur. Planen er østmarka og finne en leirplass ved et vann der vi kan fyre bål og sette opp en tarp, og juge hele kvelden. Gruppen jeg skal ha med meg er på ca 6 personer samlet, der 2 er stadig på tur og resten er asfaltslaver. Er det noen som har forslag til vann vi kan ligge ved med gode leirmuligheter ikke så alt for langt unna innfallsportene Losby eller Ellingsrud (mellom 4-9km)? Ønsker at dette skal være med på å gi resten av karene mersmak til flere turer, så alle tips tas imot med takk. Carl
  7. Hei, Vi er 4 kamerater som skal dra med oss kidsa på telttur i østmarka denne helgen. Har lest at det finnes teltplasser rundt børtevann men fikk inntrykk av at man må ha kano for å komme dit. Noen som vet om det er mulig å gå til en fin teltplass uten bruk av kano? Er det teltplass stort nok til 4 telt rundt børtevann? Andre forslag til størreteltplasser i østmarka tas i mot med stor takk!:)
  8. Hei hyggelige skoggangsmenn- og kvinner. Her har dere en film å kose dere med og som forhåpentligvis kan inspirere litt og dekke litt suget etter naturopplevelser. La ut på en to ukers vandring fra Tomter i Østfold til Tofte i Hurum. Dette skulle være en rein kosetur gjennom Oslomarkas godbiter, og for noen godbiter av naturstykker som omringer Oslofjorden! Håper dere vil like filmen Mvh Alexander H. Strand Se opplastede bilde for ruta
  9. Kjære fjellfolk! Etter å ha tilbragt forrige sommer i Nordmarka har jeg en plan om å utforske Østmarka litt mer og håpet i den forbindelse på å få noen tips på fine steder og gode teltplasser i det området. Jeg må innrømme at jeg er litt folkesky og prøver å unngå steder med alt for mye trafikk når jeg først skal ut og nyte naturen, så tips om litt bortgjemte steder der jeg ikke blir tråkket ned av skranglete klatrere, barnefamilier som bråker mer enn primusen min eller kompisgjenger på fylletur, hadde det vært helt topp. Hvis det i tillegg finnes noe vann jeg kan slenge fiskestanga ut i, samt en eller annen form for kollektivtransport innenfor en fire timers gåtur, så er lykken gjort for resten av året Obs: jeg er ikke særlig god på å fiske, så du trenger ikke være redd for at jeg tømmer yndlingsvannet med markstanga mi (men jeg ville ikke satt meg til å passe kaffen din, den hadde levd farlig). Alle tips mottas med takk!
  10. Ja ikke maten altså, men stemningen. Det er en stund siden sist jeg satt og spiste middag med langsom nedadgående sol på tilnærmet skyfri himmel mens ungene slapper av med sitt på alle kanter. Selve middagen var grillpølser med ketchup og sennep. Ikke akkurat Maemo (uten at jeg skal skryte på meg å ha vært der), men ungene var nå godt fornøyd. Vi spoler litt tilbake. Inspirert av @steingrd sitt pappapermisjonsbilde fra Bjønnåsen, påstander om snøfrie forhold i Østmarka og ønsket om utforsking av nye turområder førte til at bilen ble stappet med tre unger, kona ble plukket opp etter jobb sammen med nevnte pølser, og googlemaps dirigerte oss i retning Marikollen skianlegg. Litt rotet skilting i starten, men takket være ut.no-appen, fant vi etterhvert riktig retning. Ungene var klare for å gå på tur, men allerede i første gressbakke skulle minstejenta (5) plukke blomster. Helst alle sammen hun kunne se, og litt til. Ikke snakk om at vi kunne gå før alt var plukket. I første motbakken hadde størstejenta (7) fått stein i støvelen, og eldstemann (9) mente vi skulle stoppe. Prateleken mellom ungene gikk som en foss, men fremdriften turmessig stod helt stille. En kjapp titt på kartet viste at turen ikke skulle være så lang, i underkant av 2 km med 200 høydemetre. I utgangspunktet en relativt kort tur, men nye stier, manglende næring og tullete unger skulle vise seg å være en dårlig kombinasjon. Avmarsj fra bilen var ca fem, toppen nådde vi rundt halv syv. Da måtte mamma inføre femminutters intervaller der ingen fikk lov til å snakke mens nesa og beina pekte fremover bare for å få til tidvis noe forflytning. Minstejenta brøt sammen halvveis opp da hun glemte igjen blomstene hun hadde plukket på en stein hvor vi hadde pause, og de to eldste må minst ha gått 6 kilometer på den relativt korte turen opp. Selv om det var strevsomt nok å komme seg frem, var toppen nok til å være verdt slitet. For en utsikt, og for en ettermiddag å gå på tur på! Himmel og hav. Og middagen var god nok den, i slike omgivelser. Og mamma og pappa fikk hver sin velfortjente kaffekopp etterpå. Ned igjen gikk det vel fort? Ikke hos disse barna. Eldstemann skulle på død og liv vise at han hadde vært på tur, og den beste måten var å få klær og støvler mest mulig skitne. Det var tramping i alle gjørmepytter, rulling i alle mosehellinger, og om de to kilometerne opp ble til seks, ble ikke turen ned igjen noe kortere. Heldigvis fant vi igjen blomstene til minstejenta, og bagasjerommet på bilen takler både støvler og skitne klær. Takk for inspirasjonen, @steingrd, selv om du ikke visste at du ga den! I bilen hjem utbrøt eldstemann at dette var en av de beste turene han hadde vært på!
  11. Årets høsttreff er gjennomført. Som vanlig har det blitt holdt i Østmarka. Og som vanlig har vi holdt oss til et tema. Denne gangen var temaet å kose seg mest mulig. Planen var ganske løs. De som ville kunne møte opp ved Langvann et lite stykke øst for Østmarkskapellet på fredag. @‌Mossy og jeg tok først t-banen fra Grønland Helsfyr, så til Skullerud. Derfra gikk vi i seneste laget mot Langvann. Gikk ikke så lang tid før vi måtte finne fram hodelyktene, og etter et par timer var vi framme ved Langvann. Mulig jeg husker feil, men der ventet ‌@Rolf_E, ‌@Grimner, ‌@LightDan, ‌@Xperiment og @MagneJ når vi kom. De hadde fått bålet i gang, og flere hadde vært dere flere timer allerede. De hadde valgt akkurat den plassen jeg hadde sett for meg. Og like sør for oss hadde en annen kompisgjeng slått leir. Litt senere på kvelden kom ‌@opmyl og ‌@raster. Vi var allerede 9 stykk, og jeg var allerede strålende fornøyd med oppmøte. Det var finvær denne kvelden. Stjerneklar himmel gjorde det litt kjølig, noe som bidro til å forsterke gleden av bålet. Det passet meg bra. Når jeg hadde satt opp teltet, og fått oversikt over hva jeg hadde puttet i sekken, så fant jeg ut at jeg hadde glemt downmaten, liggeunderlaget jeg skulle sove på. Heldigvis hadde jeg med bamse i tillegg. Også hadde jeg glemt vinopptrekkern. Hadde jo en glassflaske med vin. Også hadde jeg ikke sett i handleposen til ‌@Mossy, så jeg hadde med 3 ganger så mange egg som planlagt, samt noe annet kjafs jeg ikke trengte. Dette begynte å se ut som en typisk markatur for min del. Men noen alvorlige problemer var det ikke. Jeg har aldri opplevd at løpet er helt kjørt på disse enkle turene. Man finner alltid en løsning. Var mye enkel matlaging denne kvelden, men snacksen og hyggelige drikkevarer satt løst hos gjengen. Vi rakk litt sjitprat før vi tok kvelden en etter en. Lørdag morgen var det skyet litt til. Folk kom seg opp ut av telt og hengekøyer sakte men sikkert. Og når nesten alle var ferdigpakket ble vi overrasket av ‌@qwer993 som gamblet på at vi fortsatt var ved Langvann. @raster måtte dessverre hjem lørdag morgen. Så vi var fortsatt 9 FFere. Da la vi i vei mot Hauktjern. Tok strake veien via Slettfjell, tidvis veldig hyggelig terreng å gå i. Hauktjern er blitt en ganske tradisjonell tur for FF. Dette er vel 3. år på rad vi er her. Det er liten sannsynlighet for å være alene her, men det er et fint mål for folk som ønsker å prøve seg på disse mytiske Fjellforumtreffene Når vi kom fram i 15:30 tiden var det fortsatt ledig ved de to største etablerte leirene. Vi tok den som lå mest skjermet til, da det var noen barnefamilier som hadde lagt seg til rett over vannet. Vi måtte bygge opp sitteplassene rundt bålplassen på nytt, samt få opp tarper rundt. Det skulle komme regn fra 18. tiden. Må si meg imponert over arbeidsviljen til hele gjengen. Alle stod på med rydding, vedsanking, saging og kløyving. Og før vi visste ordet av det hadde vi ved til hele kvelden og dagen derpå, tak over hodet, klar for en helaften. Før mørket kom over oss fikk vi besøk av ‌@Johan2000, ‌@LilleTrippe, ‌@tklami og ‌@hesthov med søster. Ble nesten litt trangt rundt bålet når alle satt der samtidig. Men det var alltid noen som var på farta og gjorde noe annet, så det gikk fint. Kvelden ble meget hyggelig. ‌@Mossy og jeg laget lørdagstaco i skauen for første gang, og det var mye forskjellig lørdagsmat fra Real til passe spicy kylling som kokkelert. Og om man ikke ble sprengmett av middagen, så ble man garantert sprengmett av all godisen som ble sendt rundt, både i fast og flytende form. Det kom noen regnskurer ned på oss den kvelden. Men ikke så mye at vi ble søkkvåt og kald. Jeg tror alle holdt seg tørre og varme. Og neste morgen var det igjen skyfri himmel, og sola tittet etter hvert igjennom trærne. En fantastisk deilig avslutning på en fantastisk helg med fantastiske FFere. Vi fikk i gang bålet, tok vekk tarpene, og tok oss god tid med frokosten før en etter en valgte å ta seg hjemover. Takker alle for oppmøte. Vi ble totalt 15 stk. Det mener jeg er ny deltakerrekord, noe jeg er veldig fornøyd med. Jeg håper å se dere alle på treff igjen!
  12. Med kano gjennom Østmarka Et semester med bacheloroppgave. Det har ikke blitt tid til lengre turer, følelsen av at jeg burde skrive å jobbe med bacheloroppgaven har hengt over meg. Fire eksemplarer printes ut på Pilestredet 32 og leveres fornøyelig på eksamenskontoret på høgskolen. “Hvordan bruke friluftsliv som aktivitet i sosialt gruppearbeid”, som det meste av det jeg gjør, tenker, og holder på med, skulle selvfølgelig den også handle om friluftsliv. Nå skal jeg ut på tur. Jeg har fem dager til rådighet og for å skvise det beste ut av disse dagene har valget for tur falt på Østmarka, et ypperlig valg! Min kjære og snille far kjører meg, sekken og kanoen til Losby i Lørenskog. Kanoen settes sammen og far sier farvel. Da står skogene, vannene og noen vakre maidager til min rådighet, jeg føler meg som en millionær (en Ingstad referanse i småskala). Planen er å forsøke å padle gjennom Østmarka helt til Enebakk, jeg har god tid og fiskeutstyret er med for å brukes. Jeg har to eksamener foran meg før jeg er ferdig med skole (for resten av livet, vel, man skal aldri si aldri, men jeg føler meg ganske så sikker), så pensumbøker er pakket med, i optimistisk tro om at jeg skal lese de. Sist gang jeg brukte kanoen var da jeg ankom Gøteborg etter en 40 dagers padling fra Femund. Det er omtrentlig to år siden. Jeg cruiser over Mønevann og får øye på en orm som sidelengs sikksakk svømmer mot land. Fra Mønevann opp til Geitsjøen er en kort og enkel bæring. Utstyret lasses av og kanoen og utstyr dras/bæres opp. Det er ettermiddag og jeg skal ikke holde på lenge. Jeg passerer Elgås, som er Østmarkas største øy (i følge wikipedia var det fastland før Fløyta ble oppdemt). Planen var å slå opp leir på den, men skogen var full av tett småskog og det virket som om det har vært snauhogst på øya for noen år siden. Jeg finner en fin odde hvor det virket som det var godt med tørrved og fine plasser for fisking. Leir etableres og kaffe inntas, mark og dupp tres på og hives uti Geitsjøen. “Nei, jeg har ikke helt funnet roen til bare å daffe ved bålet ut kvelden”. Jeg hopper i kanoen og skyver meg fra land, nå skal det jaktes med sluk. Sakte i skumringa sklir jeg inn i en tarm i Geitsjøen med navnet Trondsløra, stemninga er tidløs og vakker og jeg blir overveldet. Jeg hiver et kast mot myra og det hugger til momentant. Denne hadde krefter gitt! Etter en intens og kort kamp ser jeg gjeddebeistet. Hmmmmmm, jeg tenker… Skal det bli gjedde i et par dager? Etterhvert har jeg den helt inntil kanoen. På denne turen har jeg bare med ris og makaroni til middagsmat. Selv om jeg er mer fysen på abbor eller ørret til middag velger jeg å ta Gjedda ombord. Ei passe fin gjedde jeg anslår på mitt (antageligvis unøyaktige) øyemål til å ligge på halvannen kilo. I hjertet av Østmarka Ny dag, deilig!! Jeg følger Fløyta videre og kommer i enden av Røyrivann, her ligger naturreservatgrensa. Her er det en liten bæring opp til Nordre Krokvann. Jeg får gjort det i to bæringer. Dermed følger det en kort bæring opp til Tappenbergvann, dermed Midtre- og til slutt opp til Søndre Krokvann. Her i hjertet av marka har jeg tenkt å bli et par dager. Leir etableres strategisk mellom S. Krokvann og Høgkolltjerna slik at jeg har spennende fiskemuligheter i alle retninger. Å reise gjennom Østmarka er ikke for meg bare en opplevelse av naturskog med urskoginnslag, det er også en reise i memorylane. Alle har vi nærmarka der vi hadde våre første oppdagelsesreiser. Min er Østmarka. Her gjorde jeg mine første "ekspedisjoner". Østmarka på tvers, Østmarka på langs, første natt alene på vintern osv. Dette gjør at jeg har et nært forhold til denne marka. S. Høgkolltjern Fisken biter dog ikke uansett hvor mye jeg mimrer om tidligere opplevelser. Det var da som søren da, jeg ser så vidt noen vak. Den andre halvpart av gjedda inntas med en god porsjon ris og noe snacksgulerot. I løpet av natta skulle det regne, teltet mitt som begynner å bli klar for å pensjonere seg slipper inn vann som samler seg i et par små dammer. Bålet fyres opp og deilig røyklukt trekkes ned i lungene og svir i øya. I dag skal jeg få lest litt pensum bestemmer jeg meg for. Etter en god frokost gir jeg bøkene et forsøk. Gentrifisering og segregasjon i bydel gamle Oslo… ZZZzzzZZZZz… Jeg klarer så vidt å holde øya oppe. Nei, jeg får lese mer senere. Kartet er mer gøy å studere. Jeg gjør en liten utfart med kanoen på S. Krokvann. Prøver å fiske fra land, fra en øy og dorging fra kanoen. Ingenting, ikke et napp en gang. Ved land att med leiren skal jeg gå ut av kanoen. Jeg finner ut at jeg skal hente noe i foran i kanoen og reiser meg opp. På tragikomisk vis skjer følgende tankerekke og hendelse: “man skal ikke stå i kanoen… Pøh, det er sånn man sier til barn”, rett etter jeg har fullført tankerekken snubler jeg og faller uti vannet. På klumsete vis ligger jeg med føttene i kanoen og rompa og hendene uti vannet. Kanoen trekker inn vann og jakke og ullgenser blir vått. S. Krokvann Så kom regnet for alvor, det pøser ned. Jeg legger meg i posen og leser Mikkjel Fønhus. Nei, dette blir for kjedelig, jeg føler jeg ikke har fått slitet nok i dag. En liten sekk hives på ryggen proppa med fiskeutstyr, jeg skal på en utflukt til Auretjern, et lite tjern noen åser nord-øst. Over Høgkollen blir jeg lamslått av naturopplevelsen, de bratte kupperte åsene, den store kronglete sammenhengende urskogen. Nå er jeg kanskje en smule innhabil (pga. min forkjærlighet for denne marka), men jeg har faktisk ikke vandret i skogområder på Østlandet hvor det er så mye sammenhengende ubrutt upåvirket skog. Som regel er det alltid en grusvei, noen hytter, hogstfelt og strømlinjer. I indre deler av naturreservatet er det oppsiktsvekkende fraværende av slike inngrep. Jeg skal ikke påstå at det ikke finns andre slike områder på Østlandet, men det er en sjeldenhet nå til dags og synd er det for villmarkinger. Er du i tvil om potensialet for naturopplevelser i Østmarka, spør Sverre M. Fjellstad. Urskogstemning, fra S. Krokvann Jeg kommer til en myr som ligger klemt imellom to åser. Regnet bøtter ned mens jeg rusler over myra. Der får jeg øye på en svær ulvemøkk. Jeg har ikke med kameraet på denne utflukten pga. regnet så jeg får ikke tatt bilde, men den er stor og hvit og har elg eller rådyrhår i seg. Jeg har sett lignende møkk ved svenskegrensa og jeg er i liten tvil om at det er ulvemøkk. Dette er sykt moro! Jeg er ikke i stand til å avgjøre om den er gammel eller ny men okke som, akkurat her har vargen lusket og det gjør naturopplevelsen sterkere. Ved Auretjern er jeg gjennomblaut. Jeg hiver og hiver men får ingen napp. Jeg står lenge, helt til jeg blir så kald at det gjør vondt og litt til. Tilbake ved leiren igjen fyres opp bål og en middag bestående av makaroni, smør, salt og ost som spises i teltet i soveposen. Når regnet etterhvert skal gi seg starter operasjon tørk. Et stort bål fyres og tau henges rundt bålet. "Operasjon tørk" Turens lengste bæring Neste dag står forflytning på menyen, samt et par bæringer. Første bæring gjøres fra S. Krokvann til Grinderen. Utstyret bæres først, deretter kanoen. Kanoen dras nesten hele veien (lille putten mellom vanna padles). Grinderen, herlig, et av mine favorittvann, her skal fisket prøves. I sørenden av vannet rigges stanga til og jeg steller meg i vannkanten og hiver. Omsider hugger det på, OIOIOI! En sværing! En rugg av en ørret viser seg med noen plask i overflaten. Så slippern. Helvete svarte faen!! En bølge av ubehagelige følelser skyller seg over meg, #denfølelsen… Jeg ser på stanga mi og oppdager at jeg har på full brems. Dette er fordi jeg hadde glemt å skru av bremsen etter jeg satt fast i bånn noe tidligere, “for en tabbe!”, klandrer jeg meg selv. Noen ivrige kast etterpå biter det på ny, og i land senkes en 123 grams abbor. Snakk om plaster på såret… Jau jau, fisk eller ei, nå venter en bæring jeg har gledet meg til. Fra Grinderen og til Børtevanna. Det er ikke lenger enn et par kilometer bæring, men det er gjennom kronglete Østmarkanatur. Utstyret pakkes sammen, med sekken på ryggen og Allysekken på magen. Tegningen fra dagboka gir et nogenlunde bilde av hvordan det så ut. Bæring mellom Grinderen og Støttumfjorden Det blir et par nokså strevsomme kilometer, jeg følger en sti, men nedi den trange dalen er bekken oversvømt (og antagelig oppdemt av bever). Årer som stikker opp fra sekken setter seg fast i grener. Omsider når jeg Støttumfjorden i Børtervanna og får tatt en pust i bakken og litt sjokolade. Jeg skifter om og tar på meg bare goretexeklær og går tilbake for å hente kanoen. Nå starter morroa. Fra Grinderen renner først bekken bratt og er umulig (hvertfall unødvendig) å følge med kanoen. Den bæres derfor over hodet. Noen hundre meter lenger ned flater bekken seg ut og blir til en liten minielv. Herfra kan man følge bekken hele veien til Støttumfjorden (når vannstanden er laver f.eks. i august er det sikkert mer vrient), for det meste padling ifra kanoen, og noe dratak ned “stryk” og over trær som ligger felt over bekken. Sørenden av Grinderen Bekken som renner fra Grinderen Part fra minielven mellom Grinderen og Støttumfjorden Nede ved Støttumfjorden Jeg glir lydløst ut i Støttumfjorden i Børtervanna, det er ettermiddag, sol og vindstille. Jeg oser av takknemlighetsfølelser av å få oppleve denne vakre naturen på denne måten. Jeg slår leir ved en odde. Siden jeg ankom Geitsjøen har jeg ikke sett folk. Noen lange steinkast unna ser jeg noen andre kanopadlere cruise over sjøen. Jaja, Børtervanna har plass til flere enn meg. Det både plumper og plasker rundt meg og beveren viser seg. Til middag kokes ris og abbor. Abboren utgjør tre romslige spiseskjeer. Ved skumringstida seg jeg at duppen lever, FISK! Jeg spretter opp og i land senkes en nydelig Børterørret, jeg blir overdrevent glad for denne 300 grams ørretten og jubler av glede. Den kokes og nytes med brødskive og smør. Bang, sier det så fanger jeg en til, bare 3 gram større. Den spares til i morgen. Takknemlig legger jeg meg under den oppslåtte presenninga og kryper inn i posen, i morgen blir det hjemover, selv om jeg skulle ønske jeg hadde fem dager til her i Østmarka. Leirkos på Børtervanna Beverarbeid Uklart, men bever er bever Endelig satt´n Ørret nr. 2 Pakkesel gjennom Oslo Sentrum Neste dag når jeg enden av Børtervanna. Kanotralla tas fram og jeg begynner vandringen mot Enebakk. Ved holdeplassen ved Enebakk Kirke demonteres kanoen. Jeg pakket alt utstyret sammen i to sekker, kanosekken og berganssekken. Bussturen til Oslo er en grei affære. På Oslo bussterminal hiver jeg kanosekken på ryggen og tar berganssekken på magen, jeg ser latterlig ut der jeg går som et pakkesel fra bussterminalen til Jernbanetorget. Folk stirrer, peker og kommenterer, jeg smiler og ler. Turen ekke ferdig før man er hjemme og har pakka ut… Ta gjerne en titt innom min youtubekanal hvor jeg legger ut filmer fra forskjellige turer! https://www.youtube.com/user/AlexHaguenStrand/videos
  13. Hei. Jeg og 3 kamerater tenkte å gå flyktningeruta fra skullerud til skillingsmark nå i sommer. Sliter litt med å finne fullstendig rutebeskrivelse noen plasser. Det heftet med kartbok er også utsolgt, og ikke mulig å oppdrive. Er det noen som har gått denne - evt vet noe om denne?
  14. FF Juleheng 2014 :santa: :santa: Når man tror man har full kontroll og er kongen på haugen, har det en lei tendens til å kladde veldig.....ting kommer liksom aldri helt på gli. Siden jeg ikke skulle jobbe denne fredagen hadde jeg i min uovertrufne logikk unlatt å stille vekkerklokken. Når den normalt begynner å kime 05.30 frister det lite at den også har livets rett på fridager. Jeg hadde forøvrig en plan om å ikke duppe av ved bålet i ni-tiden så jeg krøyp under dyna allerede 21.45 torsdag kveld. Del 1 Fredag, 28. november 2014 Fornøyd og uthvilt åpnet jeg gluggene klokka 10 fredag morgen og var strålende fornøyd med det inntill jeg fikk tenkt meg om og innså at klokka var 10. På formiddagen. Jeg måtte reise om 4 timer om jeg skulle rekke å hente @Tor Magnus som avtalt. Før den tid måtte jeg en tur ut til foreldrene mine og deres garasje hvor tarp og køye hang til tørk siden forrige treff, samt at jeg hadde lovet en kollega å hente et hjørne-stue-lampebord som kona hans hadde bestilt fra England som lå klart på terminalen til en transportør på Rygge. I tillegg innså jeg at vedsekken fra Kiwi jeg hadde i bagasjen nok var i minste laget med sine 40 liter og dessuten var veden kløyvd i ganske tynne pinner. Derfor var det ingen vei utenom å skaffe en sekk til. Jeg ville nødig drive å rote rundt i Oslo’s sørøstlige drabanter på leting etter ved så jakten fant sted i store deler av Moss kommune hvor jeg til slutt fant en sekk ved omtrent halveis inn på Jeløya. Utrolig at ingen bensinstasjoner i Moss eller Rygge har ved – det har de da på besninstasjonene på øvre Romerike. Så vidt jeg kan huske. Kanskje ikke. Nuvel. Jeløy ved hadde iallefall så det monnet og det var der jeg møtte verdens lateste østeuropeer. Han var hyggelig og pratet bra engelsk, men valgte å starte opp og snu en JCB løfter for å kjøre de noen og førti metrene bort til plasthallen hvor småsekkene var lagret. Lastet med to 40 liters sekker av forskjellig størrelse (!) snudde jeg snuta hjemover igjen og med avreise 14 som opplest mål var tiden knapp da jeg med kun èn time igjen kom hjem og ikke hadde begynt å pakke eller finne frem noe enda. Nå har det blitt en del turer denne høsten så organiseringen i sekken er ganske innøvd, alikevel kommer første feil allerede ved første moment – å pakke ned soveposen. Den skal jo ikke i kompresjontrekket fra Mammut, men i en 15ltr Lifeventure pakksekk sammen med under quilten. What a mistak-e to mak-e. Bortkastet tid å måtte pakke den opp igjen og ned i neste beholder. Det er vel ikke nødvendig å gå i detalj da de fleste som leser dette har pakket en sekk før, men jeg var litt kry da jeg bare hadde igjen å låse utgangsdøra da kokka slo 14. En siste titt inn på kjøkkenbordet (som har vært dekket av et lett lag med turutstyr siden høsthenget i september) for å sjekke at ikke noe viktig lå igjen, og det gjorde det heller ikk.....vent litt....hva er det som henger over ryggen på den ene kjøkkenstolen om ikke et par whoopie slings... greit å ha med om man skal bruke hengekøyen som tenkt, nemlig at den henger og uten whoopiene er det vanskelig å henge den opp da det er det som forbinder køya med stroppene som er festet rundt trærne. Ok, NÅ får det være nok småfeil og forsinkelser. Ikke noe mer som ligger igjen....ok....fint....småløpe ned i kjelleren og kommer brått på at liggeunderlaget også lå til tørk i garasjen hos muttern og fattern etter God turmattreffet. Etter kun 30 km lokalt i Moss denne dagen aksellererte jeg endelig opp i motorveifart i retning Oslo. Jeg har tidligere fortalt at jeg er en av de smareteste jeg kjenner og heller ikke denne dagen skuffet jeg nevneverdig. Utover det jeg allerede har nevnt over så klart. Jeg hadde bedt kollegaen min møte meg på Ulsrud T-bane stasjon kl. 15.10 - samme sted og 5 minutter før jeg skulle møte Tor Magnus ! Fiffig – ikke sant ?! Da rakk jeg akkurat å avlevere bordet før bilen ble fylt opp av en hengekåt FF’er. Og nesten slik gikk det faktisk. Tor Magnus og jeg la avgårde fra parkeringa på Østmarksetra en liten stund senere. Tor Magnus sa han skulle dytte sekketralla nedover hvis jeg tok den oppover. Haha tenkte jeg – nå er det jo 2 vedsekker på tralla, når vi skal hjem på søndag er den tom så det er en deal jeg kan gå med på. Han mente nedover bakke og oppoverbakke. Crap. Ved Sarabråten la vi igjen tralla bak en stein i skogen og lastet en vedsekk hver på nakken. Digg. Det er ingenting som kan måle seg med vedkubber som ligger å gnisser mot nakkeskinnet, mens det drysser litt lett av bark og gammel jord og støv nedover den svette ryggen akkurat ned dit hvor presset fra sekken legger smårasket i klem. Med øynene i spenn mot pannebrasken fordi hodets vinkel ligner mest på noe Jean Claude Van Damme eller Jason Statham etterlater seg i et mørkt og regnvått smug mens popcornet detter ned mellom to sofaputer, og hodelyktene justert et sted mellom rett ned og litt frem forsøker vi å navigere rundt det lille vannet Hautjern, bort til den plalagte leirplassen. Vi går omtrent riktig og kommer etterhvert plutselig frem. Det var mye kortere enn i fjor tenker jeg mens jeg våt av svette prøver å grave opp barkbiter fra ryggen uten å at det lugger altfor meget. Vi hadde brukt den tiden vi trengte inn og klokkeslettet var uvensentlig (17.00). Diskusjonen gikk livlig om vi skulle flytte bålplassen innover på odden opp mot bakken i bakkant fordi trekken var, på en skala fra 1-2 nærmere 2 enn 1. Etter at vi hadde bestemt oss for å flytte bålplassen begynte vi å lete etter de virkelig bra trærne å spenne opp køyene mellom. Etter min mening bør trærne ha akkurat passe avstand uten at det er for mye buskas eller høy lyng som kan ta borti under-quilten eller stå i veien for oppspenning av tarpen. Det skal ikke flere krav til før det faktisk er litt begrenset med muligheter i en helt vanlig skog på østlandet. 15 minutter senere har begge bestemt seg for at vi har funnet det vi leter etter; riktig avstand, ingen hindringer og ikke minst - ikke direkte nedvind for bålrøyken, og kun 30 minutter etter det igjen er hotellrom rigget med nyredde senger og kursen mot de livgivende gnistene tas ut. Det må nok skyldes en kombinasjoin av tiltaksløshet og frosne fingre, men bålet forblir der det har ligget siden bålplassen ble anlagt midt på 70-tallet. Med 2 sekker ved er det snart god varme og både varmt drikke og middag tilberedes. Vi er mette, praten går og bålet fôres. Livet er enkelt når veden kommer i sekker.....den fra Kiwi har nok ligget på lager hele sommeren for den brenner veldig fort opp. Fint når man skal fyre opp, men ikke så praktyisk når veden skal vare litt. Nordavinden er skikkelig sur og Tor Magnus legger opp surbrettet som et slags le mellom stokkene han bruker som ryggstøtte og der vinden trekker over det åpne vannet og slår iland 3 meter bak oss. Nå kan det hende du lurer på hva ordet «surfbrettet» betyr. Normalt er det jo et nrett man står på uten på vannnet og da normalt på saltvann og, i Norge, oftest med et seil foran seg så det kan ikke være det Thomas i tredje person snakker om her, men joda, det er faktisk det og om du leste om vinterhenget i 2013 har du hørt om surfbrettet tidligere. Det brukes etter sigende av buldrere som tar seg over til motsatt bredd og buldrer i den vertikale veggen som stiger ca 20 meter opp fra vannet. Sikkert morsomt om man kan den slags. Så satt vi der da, oss to, vi som ankom først, de ivrigste.... eller kanskje bare vi to som hadde mulighet til å reise tidlig denne fredagen, men hvorfor dukker det ikke opp noen andre ? Det begynte å bli skikkelig seint, klokkeslettet er uvesentlig (nærmere 21.00), da en hodelykt dukket på andre siden av vannet og beveget seg opp stien mot der vi utgangspunktet hadde tenkt å avholde treffet, der hvor motorveinettet av stier vanskeliggjorde en bra leirplass uten forstyrrelser fra alskens turfølger hele lørdagen. «Jeg tror jeg må gå andre veien» ropes det ut i natten. Det bekrefter vi og lyskjeglen beveger seg ned igjen og tilbake der den kom fra. Vi har ikke noe i mot at andre bruker marka, men når man har spent opp hengekøyer mellom alle trærne passer det dårlig at syvogsyttitusen turglade voksne, barn og labradoodles helst skulle gått akkurat der vi sitter i ring rundt bålet og lager indianerlyder med hånden mot munnen. En halvtime senere ankommer @Hengern Tormod hadde vært opptatt med alskens sjåføroppdrag for kone og barn hele ettermiddagen, men var nå klar for å slappe av. Max. Han fant seg en plass ved glørne og grillet par pølser før han forsvant til skogs for å henge opp rommet inkludert den nye Superfly tarpen som han var spent på – den ser jo så fet ut med dører og greier. Praten går og knitringen lever i beste velgående. Etterhvert er det mer stirring på glør enn prat uten at det er noe feil med det, men til slutt sier vi at nok for være nok og begynner å planlegge tannpussen. Begge vedsekkene er halvtomme da vi går hver til vårt og kryper inn mellom lag av dun en halvmeter over bakken. Klokkeslettet er uvesentlig (01.00). Fortsettelse følger......
  15. FF Høstheng (Oslo) 2014 Fredag 19. - søndag 21. september Etter litt diskusjoner, avstemninger og dertil flytting av dato var det igjen på tide med et nytt FF treff. Denne gang var det hengerne som skulle dingle litt. Som sist vi hang organisert, gikk turen til Oslos østmark, og denne gang Askevannet. Her er det viktig å ha tunga i riktig munn, for det er flere Askevannet i Østmarka. Det nærmeste ligger 4,65km øst/sør-øst. Fredag Som første mann parkerte jeg på den store parkeringa omtrent 500 meter sør for Askevannet, men jeg rakk ikke å gå ut av bilen engang før nr. 2 parkerte ved siden av. En rask introduksjon og vi labbet inn i myra; @Pettrus og jeg. Stien går oppover i en bitteliten sølete dal og det er ikke noe problem å komme frem til bålsirkelen med våte føtter om man ikke er forsiktig. Dette er en veldig populær plass som benyttes av mange grupper. Hvem som har bygget bålsirkelen vet jeg ikke, men det er sikkert de samme som har lagt kloppene i bakgrunnen. Det er skikkelig forseggjort, om enn litt for stort om det hadde vært litt kjøligere. Enten måtte vi hatt et sertifisert Monsen-bål, eller så hadde vi hatt iskalde baksider all sammen. Men, som så ofte ellers, er det førstemann til mølla og siden vi var de første fremmøtte, kunne vi finne oss de feteste plassene. En liten runde med radie på rundt 100m så var området kartlagt. Minisatan (hjortelusfluer) ble plukket fra klærne og advarsler til hverandre om å holde seg unna skauen og ikke minst toppen av høyden nord for bålsirkelen ble gjentatt til alle nyankomne hele kvelden. Jeg valgt meg slutt det første stedet jeg "spottet" og begynte monteringen (les: reserveringen) Utsikt var reservert, og halvtimen seinere var en rimelig proff utedass bygget 56 meter øst for bålsirkelen. Vi fant noen stokker og kappet til litt ved også, men jeg hadde hatt tanker om litt skinnydippin' hele dagen og siden solen skinte og vi hadde slept litt stokker og granbar var det tankene et annet sted. Termometeret på sekken viste 14oC så det hastet litt å få det overstått, så det var bare å kaste seg uti. Dette med bading var litt lite gjennomtenkt...for det første er det mye gamle trær som ligger utover fra bredden og en del skarpe stein ligger begravet i mudderet. I tillegg hadde jeg ikke med håndkle, men tenkte som så at det var sol ihvertfall 30 minutter til på den lille odden jeg hadde bestemt meg for å bade fra. Grasiøs som en lekk søppelkomprimator kom jeg meg etterhvert uti. Det var jævlig kaldt. Overraskende ettersom vi har hatt en så bra sommer. Mens jeg delvis svømte og delvis spasmet meg utover forbi de sunkne stammene med de korte, skarpe greinene kom jeg på at selv om det var varmt i juli betyr ikke det at det er varmt i september... Jeg fikk iallefall tatt en seiersrunde mens det dukket opp noen soppplukkere på motsatt bredd, og akkurat idet jeg ålet meg FORSIKTIG tilbake over greinene og opp på land ringte telefonen min. Etter litt slåsskamp med våte fingre på mobilen fikk jeg til slutt tatt den. Det var @tronn. Han var i stereo. Det viste seg at det var han og @Adelheid som gikk på den andre siden av vannet. De startet på turen rundt vannet mens jeg begynte soltørking av det bleikfeite legemet. Man tørker ganske sakte når det begynner å bli høst i lufta, men for å spare dem for det værste fikk jeg iallefall dratt på meg bokseren før de kom helt bort for å håndhilse. ------------------------ [Plutselig gikk serverne til Photobucket offline - hvertfall den der min konto ligger - så da får jeg fortsette senere når jeg har tilgang til bildene] ------------------------ .
  16. På siden vår er det nå lagt ut en liten rapport fra dagens tur som gikk til Tonekollen i Østmarka. Se "nydelige" (tatt med kompaktkamera ) utsiktsbilder mot bl.a. Gaustadtoppen. Gå inn på http://tinderanglerne.blogspot.com/
  17. Som oppvarming og bli-kjent tur til en litt større utenlandstur/ekspedisjon i Januar var vi en gjeng nyskjerringe mennesker fra ca 30 til ca 60 års alder som la ut på tur i Østmarka i helga. Sekkene ble skikkelig tunge, men vi var heldige med været og hadde strålende sol hele tiden. Gikk fra Ellingsrud over Puttjern, Kroktjern og til den fine telplassen på østsiden av Hauktjern. Trolsk lav Novembersol ga spennende lysforhold. Det ble en opplevelse ettersom vi også traff lederen for Østmarkas Venner ved søndre Puttjern. Fikk mye interessant informasjon før vi gikk videre. Vel fremme gikk vi bort til Østlandets beste klatrefelt og øvde oss på litt klyving/enkel klatring og rappelering. Når det begynte å mørkne i 5-tiden gikk vi tilbake til teltplassen og slo opp teltene. Fikk også fyrt opp ett godt varmende bål. Hadde med oss ekpedisjonsmat (Real Turmat, Bixit, ADHD-kake, Rett i koppen, etc) for å få den rette stemningen. Etterhvert ble det historier og turprat. Det endte med at de fleste av oss droppet teltene og lå rundt bålet under åpen himmel. Vakker stjernehimmel, bare forstyrret av diverse fly som kom seilende ganske lavt over oss og så ut som Star Wars romskip i mørket. En munter gjeng labbet tilbake til byen dagen etter. Kommer tilbake til ekspedisjonen utpå nyåret. Nå føler jeg meg skikkelig motivert.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.