Jump to content

Search the Community

Showing results for tags 'bergen'.

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Welcome to Fjellforum!
    • About Fjellforum
  • Activity
    • Hiking
    • Ski and winteractivity
    • Other activities
    • Hunting and fishing
  • Tripreports
    • Tripreports
    • Expeditions
    • Children in the outdoors
    • Hiking tips
  • General outdoors
    • Dogs
    • Cooking outdoor
    • Health
    • Photos/Videos
    • General outdoors
    • Social debate
  • Equipment
    • Carrying
    • Camping
    • Primus og kokesystem
    • Winterequipment
    • Clothes
    • Footwear
    • Navigation
    • Knives and axes
    • All other equipment
    • Buy and sell
    • Equipment experiences
    • DIY
  • Miscellaneous
    • Companions & Gatherings
    • Books and media
    • Podcasts - outdoors
    • Open huts
  • Turer og treff i Oslo-regionen's Hva skjer
  • Utfordringer's Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Categories

  • Medlemmenes egne videoer (friluftsliv)
  • Gode friluftsvideoer fra andre
  • Gjør det selv - videoer
  • Dyrefilmer
  • Instruksjonsvideoer - forumet

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

Joined

  • Start

    End


Group


My blog


MSN


Skype


Interests


Location

Found 22 results

  1. Hei! Jeg planlegger en sykkeltur fra Bergen til Kristiansand i midten av juni. Jeg har begynt å kikke på eventuelle ruter og lurer på om noen har tips eller erfaringer å dele Jeg tenker i utgangspunktet å sove i telt hele veien, men er åpen for å benytte meg av hotell eller lignende skulle været bli dårlig. Til nå har jeg sett på "North Sea Cycle Route"([Hidden Content]) som et mulig alternativ. Jeg lurer på om dette er den beste ruten å ta, eller om det er flere alternativer jeg burde vite om. Dette blir min første lengre sykkeltur, så jeg er mottakelig for all slags råd. Takk på forhånd!
  2. Er det noen som har observert orrfugl eller annen hønsefugl i byfjellene i Bergen? Hvor har dere i så fall sett dem? Jeg ser stort sett bare kråker når jeg går Vidden, men har hørt at det skal finnes både orrfugl og noe lirype der oppe. Bonusspørsmål: har dere tips til gode plasser å telte i byfjellene?
  3. Hei! Jeg er gravid i uke 37, og formen er endelig tilbake (så godt som mulig). Min mann og jeg har derfor lyst til å reise på en siste overnatting i telt før vi blir 3. Vi holder til i Bergen, så kunne tenkt noe i nærheten, men vi har bil så vi kan bevege oss. Turen kan ikke være krevende, og det bør ikke være langt å gå før vi kan sette opp teltet. Noen som har gode forslag til hvor vi kan gå, og som evt. har andre tips når jeg er gravid? Hilsen ei som savner tur- og teltlivet.
  4. Jeg var ute og lekte i Stoltzekleiven her om dagen, og tenkte jeg skulle fortelle litt om det her... Kan jo hende det er flere på forumet som bor i Bergen, eller som er innom her en gang i blant Stoltzekleiven består av litt skogssti, en del steinsatt sti, noen tretrapper og mange grove steintrapper. Totalt 300 høydemetre fra Fjellveien til "mål" på toppen. Stien starter ved en treportal ved Fjellveien, oppe i lia over Sandviken i Bergen. Mål ved en liten treplattform i dalsøkket like sørvest for Sandvikspilen. Her arrangeres det løp hver høst, og i 2003 var beste tid 8:31... ( [Hidden Content] ). Jeg har absolutt ingen ambisjoner om å konkurrere De fleste legger returen over toppen og ned turveien i Munkebotn. Min tur var en "dagen derpå"-tur, litt utpå søndag ettermiddag... Tenkte å gå en rolig tur, uten alt for mye pust og pes. Stoppeklokke og høydemåler var med, som alltid på denne turen, og i slikt tempo tar turen rundt 20 minutter. Kjente fort at formen ikke var så ille som antatt, så jeg økte tempoet litegrann. Begynte å tenke på at én tur her ble alt for lite. Dermed ble en ny treningskombinasjon skapt; "Stoltzen 1000". Bestemte meg for å gå totalt 1000 høydemetre, dvs. 3,33 turer opp og ned. Dette kunne bli slitsomt, så det var viktig å holde tempoet nede. På toppen etter 18 minutter, med umiddelbar retur. Ikke særlig sliten enda. Turen nedover krever full konsentrasjon hele veien; ett feilsteg og går hodestups nedover steintrappa... I tillegg har man vikeplikt for dem som kommer oppover (inneforstått blant "alle" som går der). Dermed tar returen omtrent like lang tid som oppturen, særlig når det er vått og sleipt. Men det er mye fint å se på når man går nedover Nede igjen etter 17,5 minutter, fortsatt ikke sliten. "Så e d på'an igjen..." Tur nr.2 gikk på 17:40, med retur på ca. 17 minutter. Litt sol innimellom nå. Siste "hele" tur gikk på 17:30, men nå begynte kreftene å ta slutt. Mange kommentarer fra folk jeg hadde møtt/passert flere ganger Ned igjen på 17 minutter, og nå viste høydemåleren bittelitt over 900 meter akkumulert. Da var det bare å gyve løs på de siste 100 meterne. Tendenser til krampe i høyrefoten nå. Grei unnskyldning hvis jeg blir stoppet i fartskontroll på veien hjem Vendepunktet på siste tur ble ved rota på et stort tre som har veltet langs oppsiden av stien. Ned igjen, og i "mål" rett før klokka rundet 2 timer... Grei treningsøkt dette. Frister til gjentagelse Har du gått Stoltzekleiven..? Fortell din historie, enten en kort notis eller en lang avhandling (som min over) Hvis du liker å slite litt, teste deg selv, så bør du legge den inn på programmet hvis du kommer til Bergen... (300 høydemetre på 18 minutter gir en stigningshastighet på 1000 meter i timen, som tilsvarer Geitesetri til Dumhøplatået på én time. Fint tempo... Tør knapt tenke på stigningshastigheten for karen som gikk på 8:31...)
  5. Heime på juleferie er det meir fristande å komme seg på tur enn å handle julegåver. Resultatet har vore to turar i Gullfjellet, tirsdag og fredag. Tirsdag tok eg turen opp i Glumregjelet for å sjå på forholda, og finne ut av Pilatusgjelet. Været var fint, men eg såg ikkje sola heile dagen der nede i skuggedalen. Glumregjelet er vel ikkje akkurat staden å slikke sol. Igår, fredag, tok eg og ein kamerat turen til Gullfjellstoppen, over Ronamanen. Været var aldeles strålande, med alle skyene fanga i ein gedigen inversjon. Retur langs varderekka til Redningshytta. Fleire bilete på [Hidden Content]
  6. Hei. Har veldig lyst til å rydde en strand, så noen som vet strender i Bergen hvor det er mye søppel? Gjerne ett sted hvor det også går an å telte og at man kan komme seg dit med buss uten å måtte gå altfor langt.
  7. eg har klart å herpe glidelåsen (ykk vislon) på g-tex jakka mi, så jeg må få den skiftet ut. er det noe sy-verksted i bergen som har godpeiling på å repparere g-tex??
  8. FRA AKER BRYGGE TIL BERGEN BRYGGE 460 kilometer, 18 dagsetapper og 100 timers gange er det som skiller hovedstaden fra Bergen. - Skrevet og gått av Linda Dalviken Det er noe eget med å ta seg fram mellom Øst- og Vestlandet til fots på de gamle ferdeveiene. Akkurat slik våre forfedre må ha tatt seg gjennom skog, myr, fjell og bratte lier for å komme seg fram - gjorde jeg det samme sommeren 2016. Turen ble delt inn i fire etapper og fordelt utover sommerferien. Totalt ble det 18 dagsetapper, 11 overnattinger, 46 mil og 100 timer i ren aktivitet (løpe/gå). Den første delen av turen, fra Oslo til Notodden, en etappe som tok fire dager, ble gjennomført med en førsteklasse ved Notodden videregående skole - hvor vi samlet inn penger til Childrens Burn Care i Afrika for hver mil vi tilbakela. For en fantastisk gjeng å være på tur med! Fra Notodden over Blefjell, Imingfjell og Hardangervidda - og videre inn til Bergen, fortsatte jeg alene - også for å fortsette innsamlingen til Childrens Burn Cares arbeid for brannskadde barn. Her er en kort beskrivelse av ruten. Hvis andre har gått samme tur, eller skal gjøre det, så vil jeg gjerne lese Alt godt og god tur, Linda Dalviken 1. Aker brygge – Lier/Renskaug gård: 43 km Raskeste vei per Google maps, mest langsetter asfaltveien – men også på Norges eldste vei på strekningen mellom Lierskogen og Lierbyen. Kongeveien eller Sølvveien er Norges eldste kjørevei, og sto ferdig i 1630. Veien forbant sølvgruvene på Kongsberg med Christiania. Man passerer også Gjellebekk naturreservat. Under den store nordiske krigen i 1716 sto et voldsomt slag her mellom svenskene og den dansk-norske hær, og Karl den tolvte ble tvunget til retrett. På høyre side løper man forbi en obelisk, reist til ære for Fredrik den femte – rett ved det gamle marmorbruddet. Etappen har over tusen meter stigning, og ble tilbakelagt 2. juni på seks timer i rolig jogg. Overnatting; Renskaug gård 2. Lier/Renskaug gård – Hokksund: 30 km Fra den idyllisk beliggende Hokksund camping gikk dagens etappe først langsetter Drammenselva, på merket turvei i en vel mil, før veien slutter – og vi måtte tilbakelegge den siste delen inn til Drammen langsetter gamle Drammensvei. De to milene ble tilbakelagt i lett jogg, før veien gikk videre fra Bragernes Torg og på gangvei en mil mot Lier og Renskaug gård, som kan skilte med en egen salamanderdam - og nærkontakt med de sjeldne og sjy skapningene. Etappen ble tilbakelagt 1. juni og tok vel seks timer til sammen. Overnatting; Hokksund camping. 3. Hokksund – Kongsberg: 30 km Skogen brer seg utover den relativt flate åsen mellom de to buskerudbyene, og byr på badevann, småelever og en god miks av grusveier og sti. Veien går gjennom Kongsberg sentrum, over Myntebrua og opp mot Aspesetra; en gammel seter med beitende kyr. Et kort stykke må man gå uten sti på kart og kompasskurs, før man til slutt kommer ut på grusvei som leder til Jungeren – et nydelig badevann. De siste 6-7 kilometerne til Hokksund camping går på asfalt. Etappen ble tilbakelagt 31. mai og tok 8 og en halv time. Overnatting Kongsberg Vandrehjem. 4. Notodden: 40 km - Kongsberg Over tusen høydemeter, gjennom hyttefelt, fredet urskog og gamle kulturminner, er dette en spennende og innholdsrik tur. Fra Notodden går turen først på grus til Elgsjø, før man passerer Høymyrvann lenger opp og kommer ned på E 135 midt på heia. Deretter går ferden et kort stykke langsetter E 134 til man kommer til Helgevannet, hvor man krysser togskinnene i en undergang rett ved veien. Stien er skiltet, og deler seg lenger opp i åsen mot Jonsknuten – og videre mot Kongsberg vandrerhjem, forbi nedlagte gruver og vakker furuskog. Etappen ble tilbakelagt 30. mai og tok 11 timer. 5. Notodden – Follsjø: 16 km En kort løpetur på 1 og en halv time langsetter Follsjøveien, tilbakelagt 3. juli. 6. Follsjø – Nordstul: 18 km En av områdets mest naturskjønne løpeturer; først til den gamle setra, Sustul, før stien følger Dusanbekken ned mot et mindre hyttefelt. Etter ett par-tre kilometer på grus, fortsetter den merkede DNT-stien ned mot Øygarden. Nede ved asfaltveien tar man ned mot Ruthsvei og følger den ned til stranda Nøstet ved Follsjø. Der krysser man Bokke-elva og forsetter langsetter Follsjøs bredde mot Follsjøveien. Tilbakelagt 5. juli og tok ett par timer. 7. Nordstul – Øvre Fjellstul: 22 km På merket DNT-sti går ferden først opp forbi Nordstulvannet, forbi Bletoppen (1342 moh) – og videre langs ryggen av Store Ble. Når man har passert Brørsteinan og Huldrenatten, går løypa over Uverudfjell og ned til den ubetjente DNT-hytta, Eriksbu. Herifra er det slutt på å gå tørrskodd på hardt underlag; veien til Øvre Fjellstu går over mange, og lange, myrer. Etter å ha passert Åklinuten går stien mellom granskog og myr i gammelt seterlandskap, til man er fremme på den gamle stulen. Etappen ble tilbakelagt 7. juli og tok ti timer. Overnatting Øvre Fjellstul. 8. Øvre Fjellstul – Killingskaret: 20 km Fra den gamle stulen fortsetter stien nordvest til Kvåldalsåi, før den stort sett følger fylkesgrensa mot Daggrø. Stien er stedvis dårlig merket og vanskelig å få øye på i myra, og kart er nødvendig å ha med og bruke. Selv om distansen ikke var lang, er turen overraskende tung å gå med mange, og våte myrer. Det må også påberegnes tid til å lete etter sti. Etappen ble tilbakelagt 8. juli og tok ti timer. 9. Killingskaret – Lufsjå: 20 km Etter fjellgranskog og myr åpner landskapet seg, mer og mer, etter som man nærmer seg DNT-hytta Lufsjå. Hytta ligger ved et stort fjellvann – omgitt av gamle ferdselsveier, både mellom Tessungdalen og Uvdal, og den store veien mellom øst og vest; Nordmannsslepa. Den gamle ferdselsveien hadde størst trafikk fra midten av 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1900-tallet, og det gikk rekker av kløvhest fullpakket med ull og talg fra vest til øst, da spesielt til gruvene i Kongsberg, som hadde stort behov for talg. Hytta ligger på nesten 1300 meter, og terrenget er for det meste lettgått og oversiktlig. Etappen ble tilbakelagt 15. juli og tok fire timer. Overnatting Lufsjå. 1 Lufsjå – Imingfjell: 21 km Fra Lufsjå blir stien dårligere vardet, og man bør derfor lese kart for å finne frem til bilveien ved Sønstevann og Iminfjell Turistheim. Fra Lufsjå går stien opp i sørskråningen ved Borgsjåbrotet og nedover mot Borgsjå, før den går ned Urdelia og ned til veien. Etappen ble tilbakelagt 14. juli og tok 5 ½ time. 1 Imingfjell turistheim – Mårbu: 28 km Dette er inngangen til selveste Hardangervidda. Etter å ha passert over tre fjell, venter østvidda! Men først følger man grusveien fra turistheimen i ni kilometer, før man forlater Sønstevann og tar av inn til Afdalstjønne – før den forsetter innover vidda og mot Mårbu – som ligger på en odde nede ved Mårvath (1121 moh). Etappen ble tilbakelagt 14. august og tok 5 ½ time. 1 Mårbu – Rauhelleren: 22 km Fire kilometer fra hytta entrer man Norges største nasjonalpark, som ble isfri for 9000 år siden. På lettgått og godt merket sti går turen innover mot Kosadalen, før man krysser Numedalslågen på bro i Geitvassdalen. Etter å ha passert et høydedrag kommer man ned ved Langesjøen, hvor man ser den røde hytta til DNT Drammen og Opland vente. Etappen ble tilbakelagt 17. juli og tok 5 ½ time. Overnatting med tre retters middag på Rauhelleren. 1 Rauhelleren – Hadlaskard: 48 km Hvis man starter tidlig, og veien er så lettgått som den er på østvidda, er det bare å kjøre på. Det fantastiske med østvidda er at man ser over alt. På ens høyre side mot DNT-hytta Sandhaug ser man Hardangerjøkulen med sine hvite kapper, mens Hårteigen er en pussig hatt til venstre i horisonten. Målet for dagens etappe befinner seg ikke langt fra Hårteigen, og er en populær hytte før man bestiger hatten, nemlig Hadlaskard. Etter Sandhaug forandrer landskapet seg, og man passerer ett av de mest særegne og fascinerende stedene på vidda; Sørfjordingsrindane – eskere. En esker er gammel elvebunn som i dag ligger som slyngende sand og grusrygger bortover Vidda, ofte med en sti på toppen. De er tørre og lette å gå på. Etappen ble tilbakelagt 18. juli og tok 10 timer. Overnatting på Hadlaskard. 1 Hadlaskard – Stavali: 23 km Vestsiden av vidda er frodig, vill og vakker. Stien bukter seg langsetter smale fjellvann, over gamle seterstuler og ned stadig brattere fjellsider mot DNT-hytta Stavali (1024 moh). Turistforeningshytta feirer i disse dager 75-års jubileum, og det beste med hytta, foruten om veldig god rømmegrøt, er den vedfyrte stampen på utsiden. Etappen ble tilbakelagt 19. juli og tok 6 timer. Overnatting på Stavali. 1 Stavali – Kinsarvik: 16 km Stien bukter seg langs foten av Randinuten og på bro over elva Grøno, før man må holde tunga rett i munnen ved nedstigning gjennom Botnane. I finvær er bergene lette å gå nedover, men i regnvær blir de glatte og krevende å gå ned. Videre ned mot Kinsarvik går man gjennom et av de vakreste og mest urørte dalførene vi har i landet med fossene Søtefoss og Nykkjesøyfoss øverst i dalen, og Nystølfoss og Tveitafossen nederst. Stor turistfaktor fra utlandet ved de nederste fossene. Stien ender på grusvei nede ved Kinsarvik kraftstasjon, kun fire kilometer fra bygda – og Ullensvang herad. På Hardangerfjorden skimtes fergen som skal ta meg fra Utne og over til neste etappe. Etappen ble tilbakelagt 20. juli og tok 3 ½ time. 1 Kvanndal – Norheimsund: 42 km I gamle dager ble planten kvann dyrket i store mengder som medisinplante, og ga navnet til det som i dag er et fergested. Den siste etappen til Bergen har flere rutealternativer, ett par av dem over bratte og glatte fjell. I stedet har jeg valgt å løpe og gå en litt lengre, men forhåpentligvis, mer tidseffektiv rute ved å følge Rv 7 mot Bergen. På den måten kan familien være med siste delen av turen. Dagens etappe går på en smal og svingete vei langsetter fjorden, med god tid til å betrakte både vestlandsk bebyggelse og natur. Etappen ble tilbakelagt 2. august og tok 5 ½ time. Overnatting Oddland camping. 1 Norheimsund – Tveitereid: 41 km Den siste etappen langsetter Rv 7 var den farligste og mest krevende av alle etappene til nå. Rask trafikk, liten veiskulder og over ett dusin lengre tuneller, uegnet for løping, gjorde etappen vel 15 km kortere. Ingen rute å anbefale. Etappen ble tilbakelagt 3. august og tok 5 timer. Overnatting Oddland camping. 1 Indre Arna – Fløyen – Bergen brygge: 14 km Gulletappen går fra Arna stasjon med hele familien, og over Byfjellene og til Fløyen. Første halvdel av turen er bratt stigning opp til det bergenserne kaller for Vidden, hvor vi passerte Norhytten og Vikinghytta – før stien bukter seg ned mot havet og Bergen der nede i det blå. Etappen ble tilbakelagt 4. august og tok 6 timer.
  9. Det var alt for lenge siden sist jeg var på tur, så i ettermiddag bestemte jeg meg for å ta en snartur på Ulriken. Det ble bråbestemt sånn rundt klokka 19, så mørket hadde begynt å sige på før jeg fikk startet. Dette skulle være en treningstur, så jeg tok tiden for å sjekke formen. Den var ikke så veldig bra... På vei oppover møtte jeg flere som lurte på om jeg hadde lommelykt med meg, for det var jo bare tull å gå uten i mørket. Jeg svarte at jeg ikke trengte lykt; lyset fra byen var nok. Jeg kom meg opp, og tiden var litt dårligere enn jeg håpet på. Men ikke så ille likevel Satte meg ned under masta på toppen og pustet ut. Etterhvert forsvant også blodsmaken i kjeften. Fint å sitte her oppe og se utover "Bergen by night". Tok noen bilder, og ett av dem ser du nedenfor. Digitalkamera i mørke har sine begrensninger... Returen ble litt verre. Nå var det ganske mørkt, men landskapet ble svakt belyst av alt utelyset nede i byen. Vanskelig å se kontraster, så rekkverket var godt å ha. Brukt lengre tid ned enn opp... En fin kveldstur i lokale fjell
  10. Etter å ha følgd den gode gamle "skal ikkje gjere noko på første juledag"-tradisjonen, var det andre juledag tid for å nyte litt sjeldent fint vintervær her vest... Turen gjekk i første omgang til Redningshytta i Gullfjellet, med obligatorisk solbærtoddy i Gullfjellets mest populære turmål. Eg og kameraten min distanserte dog foreldra mine på veg opp, og var tørste på meir... Men å gå vidare til Gullfjellstoppen så seint på dagen var uaktuelt. Altså returnerte vi til Osen i Bjørndalen, som er naturlig utgangspunkt for oss arnabuar som vil til Redningshytta. Herifrå gjekk vi opp Minnedalen, slik at vi kom opp Småskaret til Reppardalsfløyen, og kunne sleppe oss ned i sjølve Reppardalen, som er naturreservat, og vel verd ein visitt både sommar og vinter. Etter litt slit med gjennomslag og dårleg feste opp Minnedalen hadde vi silkeføre i Reppardalen, og brukbart, om enn litt grusete, føre ned Reppardalsvegen til Stølsvegen og "sivilisasjonen" i Arna. Frå starten/enden av reppardalsvegen er det ikkje mange metrane heim. Og godt var det, for sola var gått ned og det vart mørkt... Men eg fekk då tatt nokre bilete med mobilen (digitalkameraet ligg att på folkehøgskolen...)
  11. Jeg har nylig gått til innkjøp av hengekøye, og har brukt de siste ukene til å få kontroll på oppheng, underquilt, tarpen og hundelogistikk. Med et par døgn i hagen og nærområdet, føler jeg meg nå klar for nye utfordringer. Jeg ønsker å dra på en "fra X til Y" tur som går over to netter, gjerne ca 1-2 mil gange per dag. Må helst være en sti som er mulig å følge, ettersom at jeg ikke er så erfaren med å navigere. Det viktigste er at det er stødige trær på de plassene jeg skal overnatte, men jeg kan gjerne bevege meg over fjellgrensen mellom leirene. Noen tips til en slik tur som ikke er så langt fra Bergen? (Maks en-to timer unna med bil eller tog)
  12. 28. februar 2010. Fra Bergen til parkeringsplass ved Tokagjelet denne nydelige, men kalde siste dagen i februar. Fuglafjellet er en relativt vanlig skitur for hyttefolket på Kvamskogen, men relativt krevende pga lengde og terreng. Vi fulgte preparert løype fra riksvegen opp til litt ovenfor Byrkjesete. Der var det av med skiene og opp en bratt skråning (Dusgjelet eller "Indianerstien blant de lokale) på støvlene gjennom bjørkeskog ca. 100 høydemeter. Videre på flott føre oppover i nordlig retning gjennom Klypet. Etter hvert ble det tydelig at flere som hadde vært foran oss i løypen hadde gitt seg etter å ha brøytet spor i dyp nysnø. Da vi kom opp til Myklavatnet (814 moh) var det bare to andre som var foran oss, hvorav den ene hadde tråkket løype over hele Myklavatnet. Disse to hadde tatt pause ved nordenden av Myklavatnet, og var egentlig tenkt å snu. Etter en stund dukket det opp nye, friske krefter fra Byrkjesete/Norheimsund - nemlig familien Kolstad som hadde vært på Fuglafjellet flere ganger tidligere. Vi var da blitt en gruppe på 8 personer som bestemte oss for å fortsette og å dele på å tråkke spor i dypsnøen. Heldigvis ble det mindre dyp snø og mer avblåst etterhvert som vi kom opp i høyden. Vi fortsatte først rett nordover øst for Svartavatnet. Deretter i nordvestlig retning opp bratt og tung skråning til Sør-Fuglen (1264). Vi måtte ned igjen ca. 100 høydemeter før den endelige oppstigningen til toppen på Fuglafjellet (1334). Fantastisk utsikt, men veldig kald vind på toppen. Ned i igjen samme rute. Mørket falt på da vi var nede igjen på Myklavatnet, men under tilbaketuren over vannet kom fullmånen frem og badet landskapet i et fantastisk flott lys. På tibaketuren ned Klypet ble det mørkt igjen, og hodelyktene måtte frem. En flott, men lang og noe slitsom tur i kaldt vintervær var over. Avstand tur/retur ca. 24 km. GPS EUREF89: 3.37462 67.04330
  13. Madammen og yngste tar seg en korthelg i Oslo, og jeg vurderer å ta med storebroren på hans første telttur. Det er meldt rundt null og barmark, og vi har klær, poser og utstyr til å fint håndtere det. Spørsmålet mitt er om dere har noen tips til konkrete lekeplasser i Nærområdet rundt Bergen? Det må gjerne være mulig å dra en nordic cab inn, og det bør være egnet til å gjøre opp bål. Rødlien i Os er et alternativ, muligens Lien på Askøy, men det hadde vært kjekt med en leirplass som ikke ligger midt oppi søndagsturstiene. Alle forslag mottas med stor takk!
  14. Som ringevakt med tilnærma fast arbeidstid i posten har det ikkje akkurat vore mykje fritid dei siste vekene,,, irritasjonen var difor halvvegs der då eg fekk fri fredag, men ikkje laurdag... der rauk den sjansen til ein litt lenger tur,,, Men er det sol i Bergenstraktene lyt ein nytte seg av ho i år... så eg tok joggeturen til gullfjellstoppen kvelden før som oppvarming, og pakka sekken for å prøve meg på eit fjell eg aldri har toppa til fots før; Fuglafjellet på Kvamskogen, det høgaste i området... Ruta til Arnt Flatmo har vore studert før, og ein rask titt var nok til å skjøne omtrent kor eg skulle, så då var det berre å legge i veg oppover Steinskvanndalen (sparar 30 kr på å parkere ved vegen...) forbi nervøse kalvar, og dumme sauar,,, alltid like lurt å flykte langs stien eg går på... Opp Gråurdaskaret var det passe snøfritt, og det gjekk greitt å komme seg opp... og vel oppe dukka ei einsam rype fram under helleren som ligg der oppe, og spaserte litt smånervøs avgarde. No vel oppe i snøen, som forøvrig er fast og fin, var det berre å spasere innover mot nye bratter, og einaste problemet var ei snøbru som heldigvis seg å være heilt trygg,,, Denne vart unngått på nedturen... Med såpass med snø som det er no er nok turen lettare enn ellers, sidan eg tildels kunne spasere rett frå fonna og over på kantar som tydleigvis låg eit stykke over bakken,,, det er tildels ganske bratt, men alt gjekk fint, og vel over dei verste kneikene viste det seg å vere mykje kortare til målet enn forventa,,, vel oppe tok eg nokre bilete som viste seg å vere betre enn frykta då eg fekk dei inn på dataen,,, vel nede i dalen att var det tid for å skifte tilbake til den glimrande batikkfarga hærens helsetrøye, kjøp på fretex,og farga av ei venninne, og sjølvsagt solkrem,,, kanskje litt seint når eg nesten er av snøen att?? men ein flott tur hadde det vore,,, det er dog verd å merke seg at elvene på kvamskogen er store no, sidan snøen smeltar i høgda for tida... difor var eg glad eg hadde med meg stauren min då eg måtte vasse over ei elv på veg ned att... alt i alt ein herlig fridag, og eg må få anbefale turen til andre lokale heltar og heltinner!
  15. Det var lenge siden forrige telttur, så på jobb på fredag bestemte jeg meg for at det måtte bli en tur i helgen. Sekken ble pakket i hastverk etter jobb, og jeg plukket opp min venn Andreas på veien. Været var i utgangspunktet tørt og overskyet, men i det vi pakket ut av bilen i Hausdalen kjente vi yr i luften. Bergen er kjent for regn, men i dette området regner det kanskje dobbelt så mye i løpet av et år som i Bergensdalen så det var ikke annet å vente Turen gikk oppover den frodige Hausdalen langs den krystallklare Hausdalselvi på grusvei. Vel fremme slo vi opp teltene våre ved Store Brekkevatnet. Yr ble til regn, og vi byttet til regntøy. Utover kvelden prøvde vi å fiske, uten noe særlig fangst. Brekkedalen var en utrolig fin dal som ligger mellom to av Bergens høyeste fjell, Svinningen (842 moh) og Søre Gullfjellstoppen (962 moh), men toppene lå stort sett godt pakket i tåke denne helgen. Lørdagsmorgen ble det litt mer fisking i både lille og store Brekkevatnet, utenom to alt for små ørret ble det ingen fangst. Det er mye småfisk i disse vannene og sikkert lite næring. Et lite stykke ovenfor parkeringsplassen i Hausdalen. Hausdalselvi Store Brekkevatnet Bro over elven i enden av Store Brekkevatnet. Teltplassen vår med Gullfjellet i bakgrunnen. Mot Purkedalsgjelet i Gullfjellet. Stien nedover Brekkedalen med Svinningen i bakgrunnen. Litla Brekkevatnet ved foten av Svinningen.
  16. "Løpar opp Griseryggen. Ser hon liggar der med varden på toppen. Hon e så deilig, så deeeeilig... For hon e Løvstakken, baby! Løvstakken, baby!" Dette kunne vel fint vært refrenget i en flett ny skranglelåt fra de lokale heltene i John Olav Nilsen & Gjengen? Det var i alle fall det jeg smått fantaserte om da jeg hadde sesongåpning på Løvstakken i ettermiddag. I fjor kom jeg i gang allerede i januar tror jeg, men i år har den første turen blitt utsatt alt for lenge. Og unnskyldningene har vært omtrent like tallrike som ukene vi har bak oss; det har vært for mørkt, det har vært for mye snø og is i løypen, det har vært for mye regn og vind, jeg har vært for mett etter middag osv. Resultatet har blitt at den trauste asfaltløypen i lavlandet rundt Tveitavanet har fått seile opp som en stayer i geiteloggen. For ikke glemme alle de sjelløse timene med hyseblikk på eliptikalen. Innegym klinger liksom ikke så bra i lengden for en som sprader rundt med en geit på t-skjorten... Men i dag evnet jeg altså omsider å vekke fjellgeiten i meg til live igjen. På med de superlette motbakkeskoene fra Inov, lett jogg fra Mindeveien til foten av Griseryggen i Fredlundsvingen. Startet klokken, og fortsatte med løpesteg de første 20 m. Deretter over i hurtig klyv opp de bratte bergene til ca halvveis mot toppen, der hvor stien flater ut. På slutten av sesongen i fjor (etter et sted mellom 60 og 70 turer i samme løypen), ville jeg ha startet å løpe igjen omtrent her, men det var det rett og slett ikke pust til i dag. Melkesyre i bøttevis. Måtte fortsette med tempotrakk opp til siste flaten mot de gamle mobilmastene på toppen (som vist på bildet). Klarte å mobilisere til en spurt (etter å stoppet opp for å ta bildet..) inn mot mål, og kunne stoppe klokken på 24.13. Helt sprengt. Tiden opp vitner på ingen måte om en tilbakelagt bragd opp Griseryggen, men sammenlignet med sesongåpninger tidligere år på over 30-tallet - slettes ikke verst! Nedfarten ble den tradisjonelle: I fullt firsprang på snø og is ned mot Skillingsbollen, forbi den verdenskjente "Jesus lever-steinen" og ned i Løvstakklien, og lett jogg på asfalt hjem til Mindeveien. Endelig er 2011-sesongen på Løvstakken offisielt i gang! "Løvstakken baby! Løvstakken, baby!" Turhilsen fra Marius i Fjellgeitene.no PS. Hele turrapporten (og andre rapporter) finner du her: [Hidden Content]
  17. Hei. Jeg lurte på om noen har noen anbefalinger på dagsturer uten overnatting på fjellski i nærheten av Bergen. Tenkte kanskje å gå over vidden, men jeg er litt usikker på snømengden nå med den varmeperioden som er. Jeg kan godt kjøre et stykke, men ikke mer enn en time da jeg har en el-bil med rundt 12 mils rekkevidde i minusgrader. Kvamskogen er et alternativ siden jeg kan hurtiglade på Trengereid. Forslag?
  18. Denne turrapporten skal handle om turen "over vidden", stykket mellom Fløyen og Ulriken ovenfor Bergen. Men den handler ikke om én tur, i stedet handler den mange turer på én rute - pga av et innfall på nyttårsaften, ble det faktisk ett dusin turer i 2016 Regner man turen fra bussholdeplassene ved Festplassen og ved Haukeland, er lengden ca 19 km. Men man kan fint korte inn turen noen km (og ikke så rent få høydemeter) ved å ta bane i hver ende, om man føler for det eller trenger å korte inn tidsbruken litt. Selv om man går omtrent de samme stiene, blir turene temmelig ulike bare man lar det gå noen uker i mellom eller tar andre deler av døgnet i bruk. Dufter, lyder, fargenyansene i vegetasjonen, solens høyde og skyggenes lengde, skyer, tåke, luftens klarhet og "bitt" - alt endres og gjør hver tur til sin helt egen opplevelse på de samme stiene. Her er 12 bilder - ett bilde fra hver vandring over vidden - som kanskje/forhåpentligvis formidler denne variasjonen i det som man kan tro er kjedelig monotont : 14 februar: Flott tur med innlagt vedfyrt ekstrarøkt pølsemiddag Godt med snø, men skarelaget like under bar såpass godt at det var lett å gå i finværet. 28 februar: Blytungt med gummistøvler påsatt brodder i dyp snø. Kanskje den turen jeg ble mest utslitt på, men kanskje også den jeg husker som finest. 10 april: Våren har begynt, men fortsatt helt etter boka å fyre med ved i finværet. Nødslokkemiddel: Foldebeger med snø. 26 april: Ble noen få snøfnugg på turen over, en avskjedhilsen fra Kong Vinter før han forberedte reisen mot Patagonia og New Zealand m.fl. 9 mai: Trimtur (med kun mobilkamera) for å teste om 7-fjellstur-formen var holdt noenlunde vedlike. Det var den faktisk. 5 juni: Sommeren har tatt over for våren, ganske så trivelig. 19 juni: Første del av Bergenssommeren var faktisk kjempetørr, med svært lettgåtte stier. Noen dager senere startet en fuktperiode som varte langt ut i august. 24 juli: Siste tur over vidden, ifm noen sjeldne finværsdager i juli, før jeg tok en sen sommerferie i Trøndelag. 28 august: De klare grønnfargene begynner å falme og få innslag av oker og kobber. 20 september: 2 dager til høstjevndøgn - sola begynner å komme lavt på himmelen allerede på ettermiddagen. 12 oktober: Kobberfargene tar over i høyden (selv om det faktisk var uvanlig grønt lenger nede). 27 november: Første søndag i advent - det skulle man vireklig ikke tro på føret: Nyttårsforsett for friluftslivet mitt den kommende nyttårsaften aner jeg ennå ikke - men det er fint å ha et overkommelig mål som motiverer til å komme seg ut, selv om det kan være godt å sitte i TV-sofaen, eller sove litt lengre under den varme dyna på søndagsmorgenen... Legger nok listen så lavt at jeg glir pent over neste år også - målet er jo bare "ut på tur"!
  19. Endelig har det sluttet å regne også i Bergen. Det var derfor med stor glede jeg gikk mot Ulriken i går kveld. Turen startet med lett jogg fra sentrum og opp mot Svartediket, for deretter å fortsette innover Tarlebøveien mot den andre enden av Svartediket. I stede for å forsette helt til slutten av veien og følge stien oppover Isdalen, valgte jeg å ta en "snarvei". Denne resulterte i at jeg kom inn i et felt med tett og stor einer, ingen koselig opplevelse. Ettehvert kom jeg inn på stien og turen opp Isdalen ble utrolig fin. Stien var til tider ganske våt, men god gammeldags hopping fra stein til stein fungerte fint. Vel oppe på vidden var det bare sjarmøretappen igjen mot Ulriken. Ned igjen tok jeg ruten til Bjørndalen, også her var det til tider ganske vått. Odd Arne
  20. Når solen endelig traff godt i Bergen var det nok litt surt å starte dagen kl 7 på eit postomdelingskontor, fortsetje dagen i ein varm postmanpatbil, og så bruke 4/7 av pengene sine på å fylle bensin... men så tok det seg opp, kjekt å ha en sprek pappa... Vi tok bilen til Osen i Gullfjellet, og tok så beina fatt i joggefart oppover mot Gullfjellstoppen,,, Veien opp langs "Fossen", og oppover egga mot toppen... (Rute: sjekk hos Arnt Flatmo...(Fun off trail) Med knapt ei sky å se var utsikten strålende, slik den gjerne er på høye fjell.... Det var og interessant å se korleis varden på toppen hadde vorte ødelagt av lynnedslag(?)... Turen opp gjekk på ein time, så det vart god trening og... Men det gikk ikkje fortere enn at eg fikk filosofert litt over temaet "Er det verdt det?"... Gullfjellstoppen er 987 moh, og har ein Primærfaktor på finfine 714m... Altså får ein fin utsikt, sjølv om det ikkje er 2000m... så eg spør om ikkje det er like mye verdt å f eks samle på fine topper rundt omkring som å samle på 2000-metere? Ser vi på sidene til Arnt Flatmo ser vi at han har gått mange fine turer på fjell som er mye mindre enn landets få 2000m... Om en ser på det som for mye slit å holde seg i form til disse höjdarene av norske fjell, så går en kanskje for få av de litt mindre? samle litt på topper av typen du kan ta etter jobb, kose deg med kortere turer ganske ofte, kanskje jogge litt på lokale skogsveier (er du 50, så finner du garantert jevnaldrede joggere du kan trene med,,,) disse turene vil også gjøre deg bedre rustet til de få turene som tar deg over 2000meter... finner man god hverdagslig glede i det lokale og hverdagslige friluftslivet, så står man også bedre rustet til det mer ekstreme,,, eg skal opp på skåla i august, og må komme i bedre form, men denne turen til gullfjellstoppen var en tur for å nyte idag, ikkje slit for å klare en tur i august,,, så dere i bergensområdet, ta en tur på gullfjellstoppen en solrik ettermiddag, det har dere tid til! evt er jo ulriken, løvstakken, osv fine alternativer,,, Stuttjukken tar seg kanskje en tur på Tunesfjellet?
  21. Heisann! Kjæresten og jeg har nettopp kjøpt oss telt og turutstyr, og vi skal begi oss ut på vår første tur. I den anledning lurer vi på om det finnes noen gode (og lett tilgjengelige) teltplasser i byfjellene i Bergen? Vi har sett litt på området rundt Storevatnet ved Stoltzekleiven; og dette virker aktuelt da det ikke er i drikkevannsområdet eller i Fløyenområdet. Vi har ikke bil, og er da avhengig av beina, buss eller tog. Har dere andre tips til teltplass eller erfaring med telting ved Stoltzen? Takk
  22. Sist fredag, 6. mai, var det endelig tid for for årets første bukkeritt over Vidden. 7 geitebukker stilte til start fra Fløyen. Ørjan, Erik, Rune, Morten, Haagen og Lars la på sprang i samlet felt i femtiden, en drøy halvtime etter at Marius hadde startet sitt løp mot Ulriken. Det hadde regnet en del tidligere på dagen, og det var noe usikkert om bukkerittet kom til å bli en blaut affære, med sleipe berg og gjennomvåte ulltrøyer. Til alt hell ble det sparsomt med nedbør og stien hadde blitt relativt tørr igjen og trygg til å sette fart på. Temperaturen var heller lav sammenlignet med jubelvarmen tidligere i uken. Men den kjølige luften skulle vise seg å bli en fordel for samtlige! Det var på forhånd klart at alle gikk for ny pers, og for enkelte lå det i tillegg en stor motivasjon i den stadig tilbakevendende drømmen fra den lange vinteren - å slå Pål sin suverene bestetid fra seinsommeren i fjor på 1 time og 30 min. Tidligstarter Marius kom først i mål på Ulriken og kunne med tiden 1:43:42 fornøyd notere nesten 10 min forbedring på persen. Etter en stund kom Erik i mål som førstemann fra fellestarten, med ny sterk geiterekord på klokken: 1:21:45! Noen minutter senere kom hovedfeltet inn med Lars som trekkgeit, alle med nye perser rundt 1:29:29, og til slutt Morten på 1:32:15. Det ble som seg hør og bør straks sendt sms til Pål (som ikke hadde mulighet til å delta) om at han var vippet ned fra tronen. Svaret fra Pål var knapt, men storsinnet: "Konge. Gratulerer." Etter et raskt klesskift satte geitene seg til bords i Skyskraperen (restauranten på Ulriken) for å nyte hovedpremien: fredagspils 643 meter over havet. Her fikk fjellgeitene hyggelig selskap av Lillian, som hadde tatt seg opp fra Montana for anledningen. Løpet ble behørig analysert, Pål sin gamle pers fikk enda mer omtale, det ble mimret om den tiden da engeli-brødrene pleide å ta røykepause halvveis opp Stoltzen, og Lillian vekket interesse med fortellinger fra det gode liv som kystgeit i BSI Kajak. Enkelte kjøpte til og med pils nummer to. For en kveld! Geriatrikerne med morkne knær valgte å runde av kvelden med å ta banen ned, mens Lillian og Marius trosset den sure vinden og småløp i uren ned. Det blir nok ikke lenge til sesongens andre bukkeritt over Vidden, og da gjenstår vel bare spørsmålet: Er det noen som klarer å utfordre Erik sin ferske geiterekord på 1:21:45? Vårlig turhilsen fra Marius Fjellgeitene.no PS: Besøk gjerne Fjellgeitenes egen blogg - www.fjellgeitene.no - og finn flere spreke turrapporter fra andre fjellgeiter, eller følg oss på Facebook www.facebook.com/Fjellgeitene.no
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy