Søk i nettsamfunnet

Det ble en ny kveldstur i går torsdag, denne gangen til to topper helt vest på Kolåshalvøya. Klarvær og lite vind ga en flott tur til Bergehornet (1024) og Grøthornet (1045). Bergehornet Turen startet ved kraftverket i Fosshola og opp langs rørgata til Riseskaret. Skavlene låg langs hele østsida av Bergehornet, men helt nord på østryggen kunne det se ut som om det var greit å passere skavelen . Det viser seg at sola har tatt godt tak i snøen, så sålene gir godt feste i det korte men bratte partiet. Toppen nås knappe 2 timer etter avgang. Utsikten nytes og foreviges før neste etappe påbegynnes. Grøthornet I slakt terreng går jeg i retning Raudetindane, og følger disse i berg-og-dalbane med tilhørende lett klyving. Ryggen mot Grøthornet omkranser dalbunnen i vest (Flåskjerdalen), og lengst vest har Liahornet ei form som minner veldig mye om Jakta sett fra øst. Som en spekkhogger som stikker snuten opp av vannet…. Liahornet fikk besøk på ski for et par mnd siden. Ryggen mot Grøthornet er delvis snødekket, men enkel å følge. Jeg holder toppegga et stykke, luftig, men det tar for mye tid, så jeg holder litt ned i sørsida. Toppen nås kl. 19, akkurat etter tidsskjema til 21 ferge på returen. Grøthornet er et godt alternativ som skitur, nedkjøringa i renna i sørsida er ca 500m med gode 35 grader. Litt slakere ned i Skåla eller ned mot Hestfjellet. Denne turen gir åpen utsikt mot øyene i vest, og i øst ser man Vassdalstinden og Saudehornet steile opp som de to mest markante tindene. Siden disse rager 2-300m høyere enn de andre toppene i området, synes de ekstra godt. BILDER FRA TUREN Kart over ruta:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/01/14/420214.html De griske jævlene skulle vært knust til det ugjenkjennelige.

Tallenes tale er klar Jeg har for en tid tilbake regnet ut sikteretninger fra Lamannshaugen (utsiktspunktet nordvestligst) til endel Jotuntopper. Se lista som er gjengitt nedenfor, bare litt forklaring til denne. Under siktepunktene kommer først toppens navn (et eller flere), deretter høyden, så nordkoordinat og østkoordinat, retningen i forhold til rutenettet (først i grader eller 360-deling, og så i gon eller 400-deling)- dvs. nord=0, skråavstand i meter (fete typer) og til slutt senitvinkel i grader og gon (flatt sikt normalt på loddlinjen i punktet har senitvinkel 90 grader/100 gon). Alle vinkler er oppgitt med 3 desimaler. Andre størrelser i hele meter, evt. med desimaler hvis så nøyaktige verdier foreligger. Feltene er kun adskilt med et blankt tegn, så man må holde tunga rett i munnen for å lese lista riktig. [beklager amatørmessig presentasjon av lista Sånn blir det når man er lat og bare limer inn tekst fra excel ] PUNKTENES KOORDINATER GITT I PLANE UTM: EUREF89 Sone: 32 WGS84 ellipsoide a = 6378137 m (store halvakse), f = 0,003352811 (flattrykning) Beregnet: 27. oktober 2003 Stasjonspunkt: Lamannshaugen nv 701,39 6679072,886 582424,51 Sikt til: Høyde ort. N E Sfærisk retning[grader] [gon] Sfærisk skråavstand Zenitdistanse[grader] [gon] Lamannshaugen nnv 703,5 6679099 582498 70,438 78,264 78 88,451 98,279 Helgehaugen 705 6679180 584200 86,548 96,164 1779 89,891 99,879 Lamannshaugen 705,5 6678923 582598 130,825 145,361 229 88,974 98,860 Svarttjernshøgda 717 6677005 583230 158,718 176,353 2220 89,606 99,562 Lamannshaugen v 700,14 6678934,331 582378,158 198,497 220,552 146 90,491 100,545 Langedalseggi,Slettmarkhø,Slettmarkhøe 2190 6807510 472280 319,389 354,876 169302 90,156 100,174 Langedalstinden s-2,Langedalsoksle 2028 6806770 474770 319,872 355,413 167121 90,197 100,219 Torfinnstinden vestre,Torfinnstindane v,Brudefølget(+M),Brurefølgjet(+M),Vestre Torfinnstind 2085 6804565 476980 319,966 355,517 164010 90,156 100,173 Langedalstinden 2206 6807510 474545 319,976 355,529 167836 90,141 100,156 Torfinnstinden Midtre,Torfinnstindane M,Brudefølget (+V),Brurefølgjet,Midtre Torfinnstind 2110 6804540 477125 319,999 355,554 163898 90,147 100,163 Torfinnstinden øystre,Torfinnstindane ø,Bruri,Østre Torfinnstind 2118,66 6804460,27 477387,65 320,051 355,613 163668 90,142 100,158 Kvitskardtinden ssv-2 2064 6806400 475875 320,081 355,646 166127 90,178 100,197 Kvitskardtinden ssv-1 2062 6806610 476000 320,161 355,734 166208 90,179 100,199 Mesmogtinden,Midtsmugtinden 2264 6807835 475110 320,195 355,773 167724 90,120 100,133 Kvitskardtinden,Torfinnstinden n,Torfinnstind n,Torfinnseggi n,Turfinnseggi 2193,25 6807020,31 476183,04 320,300 355,888 166409 90,135 100,150 Nordre Kalveholotinden,Kalveholotinden n 2019 6804180 480255 320,767 356,408 161622 90,163 100,181 Leirungskampen 2079 6806930 478700 320,953 356,615 164739 90,163 100,181 Vestre Kalvehøgdi v 2150 6806560 479360 321,051 356,724 164037 90,134 100,148 Knutsholstinden store,Store Knutsholstind 2340,13 6810121,8 476633,9 321,092 356,769 168527 90,100 100,111 Vestre Kalvehøgdi,Kalvehøgdi v,Kalvåhøgda 2208 6806610 479750 321,168 356,854 163832 90,112 100,124 Vestre Leirungstinden,Leirungstinden v 2250 6809210 477675 321,173 356,859 167161 90,121 100,134 Midtre Kalvehøgde nv,Kalvehøgdi m-nv 2108 6806200 480280 321,223 356,914 163178 90,142 100,158 Midtre Kalvehøgde,Kalvehøgdi m 2124 6806150 480415 321,249 356,943 163055 90,136 100,151 Midtre Kalvehøgde sø-1,Kalvehøgdi m-sø-1 2122 6806105 480485 321,258 356,954 162976 90,136 100,151 Midtre Kalvehøgde sø-2,Kalvehøgdi m-sø-2 2122 6806075 480525 321,263 356,959 162928 90,136 100,151 Austre Kalvehøgde,Kalvehøgdi ø-1 2178 6806435 481125 321,507 357,230 162835 90,115 100,128 Austre Leirungstinden,Leirungstinden ø 2288 6809830 478680 321,575 357,306 167019 90,107 100,119 Søre Kalveholotinden,Kalveholotinden s 1867 6804735 482830 321,605 357,339 160436 90,209 100,232 Munken sv 2148 6806800 481550 321,704 357,449 162857 90,126 100,140 Mugna,Munken? 2159 6806955 481740 321,790 357,545 162861 90,122 100,136 Kalvehøgdi ø-2 2088 6806190 482460 321,823 357,581 161813 90,140 100,155 Skarvflyløyfttinden 2250 6810640 479290 321,912 357,680 167277 90,122 100,135 Rasletinden sv-2 2025 6806315 483390 322,110 357,900 161337 90,159 100,177 Rasletinden sv-1 2021 6806380 483455 322,143 357,936 161348 90,160 100,178 Rasletinden 2104,65 6806837,91 483946,42 322,380 358,200 161411 90,131 100,146 Galdhøpiggen,Piggen 2468,82 6833871,928 463559,457 322,485 358,317 195294 90,243 100,270 Tjønnholstinden,Tjørnholstinden (V) 2329,04 6812381,66 481128,75 322,775 358,639 167534 90,096 100,107 Rasletinden ønø 2010 6807220 485130 322,797 358,664 160993 90,162 100,180 Besshøe,Besshøi 2257,63 6820515,78 483361,23 324,998 361,109 172790 90,158 100,175 Glittertinden bre 2000 2465,645 6835411,361 476545,271 325,898 362,108 188937 90,202 100,224 Storronden 2138 6862415 545320 348,568 387,298 187165 90,290 100,322 Som dere skjønner, er det noen siktelinjer i lista over som ikke går fysisk sett, blant annet den til Galdhøpiggen. Men i noen sammenhenger kan det likevel være greit å vite hvor landemerkene ligger

Vi dro på sommerferie med ingen andre faste planer enn å være i nærheten av Leivassbu og ett ønske om å gå på noen topper i området. Vermeldingene var lovende med best vær først i perioden. Vi la oss til med telt like ved Presten. *Tverbottraversjen* Dagen startet med rim på teltduken, men i 8-tiden fikk solen tak i bakken der vi hadde lagt oss til og varmet frosne sjeler. Siden været vær flott tok vi turen vi hadde mest lyst til først. Vi gikk opp i Leirløyfte og vidre til Tverrbottind V1. Eggen mellom dobbelttoppene var alt for luftig, men vi omgikk den lett ved å gå 30 m ned på sydsiden og komme opp i skaret mellom toppene. Tilbake til skaret over Leirløyfte samme vei. Vidrere derfra over Store og Midtre Tverrbottindane gikk raskt og enkelt. Ned fra den sørligste av de midtre var det en stor snøfonn som så ut som en skavl ovenfra. Vi hadde troffet to staute karer som kom andre vei og sa det var enkelt, så vi gikk i deres spor. Det var bare en bratt kant og heldigvis ingen skavl å være redd for. Dagen var god og varm og når vi satt på Søre Tverrbotntindane bestemte vi oss for å prøve Tverrbytthornet også. Vi hadde hørt at den vestligste toppen skulle være vanskelig og kreve sikring. Derfor omgikk vi denne ved å holde høyden fra skaret mellom Søre Tverrbottindane og Tverrbytthornet. Der krysset vi guffen bratt løs ur, noen bratte snøfonner og måtte klyve noen bratte knauser. Det tok tid og ga ingen god følelse. Vi gikk rett opp på eggen når vi hadde passert østtoppen på Tverrbytthornet. Derfra gikk det lett opp på toppen og vi kunne nyte fjellheimen i ettermiddagssola. Tilbake eggen og ned lia der vi kom fra. Deretter ned en bratt snørenne i Kjyrkjeglupen og tilbake til teltet. *Kyrkjeoksle* Igjen var det kaldt om natten og enda mer rim på teltduken, men dagen så ut til å bli enda finere enn gårsdagen. Orket ikke mer kulde, så vi sjekket inn på Leirvassbu og lot teltet stå ute for å tørke i løpet av dagen. Gikk greit opp på Høgvaglskaret og vidre til Kyrkja Like før toppen er det luftig, men ikke spesielt utsatt. Fikk følge med en hyggelig kar fra Lom ned fra toppen. Rutsjet ned den lille snøfonna som la der og videre bortover Kyrkjeoksle til Langvasshøe. Fra skaret mellom høyde 1928 og Langvasshøe er det bratt, grov og tildels løs ur som vi forserte raskt. På toppen av Langvasshe noen unggutter å solte seg. De fikk det travelt med å få på seg buksene når vi kom. Fikk en god lunsj i sola her. Vidre opp på Visbretinden var bratt, men enkelt. På tilbaketuren gikk vi ned i skaret mellom Langvasshøe og høyde 1928. Fulte snørennene nd til Høgvagltjørnin. Nedver her begynte været å dra seg til. Det kom mørke truende skyer. Vi prøvde å sette opp farten for å berge teltet. Rakk å hente teltet før regnbygen innhentet oss. Det smakte godt med kaldt øl på kvelden. *Stetind* I løpet av natten kom noen venner av oss som ble med på turen videre. Vi ble enige om Stetind siden vi trengte en roligere dag og de ville begynne forsiktigere. Det var overskyet oppholdsvær og skyene gikk relativt høyt hele dagen. Vi gikk rundt til Gravdalsfonni og opp til toppen derfra relativt enkelt. Tok en lang lunsj der og tilogmed sola viste seg frem i korte øyeblikk. Ned igjen skle vi på fonna mot eirvassbu. Det gikk rakt unna og vi var tidlig nede. Vi planla de neste dagene med tur til Olavsbu. Noen hadde tatt med PC og K2 (fimen). Dermed så vi denne for å komme i "rett" (?) stemning. *Skardalstind* Nok en dag med lovende vær og vi la optimistisk (som alltid) i veg. Det gikk greit og raskt opp på Skardalstind og ble mye nyting av sola på toppen. Kanskje litt for mye, bygeskyer dannet seg rundt oss. Vi ville også prøve Skardalsegga langs nordeggen. Når vi kom fram til hammerene begynte det å hagle, så det prosjektet var bare å gi opp. Dermed måtte vi gå ned til Olavsbu litt før (det er ingen skam å snu). Etterhvert gikk haglet mer over i regn. Været lysnet på ettermiddagen og vi fikk tørket tøyet. *Rauddalstindane* Dagen begynte med tåkedotter som danset mellom tindene i Rauddalen. Turen var grei om enn noe bratt i starten. Innen vi kom opp på Søre Rauddalstind hadde sola fått overtaket på tåka og bare de høyeste toppene stakk såhvidt opp i skyene. DEt var lett å gå oppe på den brede eggen. Over Store og til Nordre var også temmelig greit. Ned i Gravdalen gikk det raskt på store snøfonner. En fin dag, selv om den ble lang. *Urdadalstindane* Med Store og Midtre Urdadalstinder som mål gikk vi fra Leirvassbu og inn i Semmelholet. Her dro været seg til med regn og tåkedotter. Det ble lunsj i guffent vær og halparten valgte å returnere. Vi andre freste opp dalsida på ei snørenne og kjempet oss til topps på Store Urdadalstind. Her gikk regnet over til tett snø, men vi klarte likevel å skimte Leirvasbu!?! Her oppe på toppen var stemningen elektrisk. Det summet i varden og isøksene freste når vi pekte litt i været. Det ble raskt ned fra toppen. Været ble bedre nede på eggen og dermed la vi igjen isøksene for å gå til Midtre Urdadalstind. Eggen var morsom og variert og vi fikk hilst på "Donald" som står som en pinnakkel ut mot Urdadalen. Returnerte samme veg over eggen og ned snørenna. Vi rakk å bli helt tørre innen vi var tilbake til Leirvassbu. *Storbrean* En ny dag med knallvær. Vi siktet på Jerfonni og tok med oss breutstyr. Kjørte bilen ned til Breabakken. Derfra gikk det bratt og grit opp på toppen. Koste oss med en lang lunsj. Ned ura på sørsida til Storbrean. Denne ura var løs, bratt og forredersk. Fikk lirket oss ned. Over breen gikk det veldig greit. Det lå mye årssnø. Opp fra breen og til topp 2069 (Geite V1/Sakse Ø1) var det mye is under og det siste stykket måtte vi ta på stegjern. Her storkoste vi oss i ettermiddagssola. Etter å ha ligget å dratt oss ett par timer gikk vi eggen videre nedover og rappelerte forbi ett vanskelig punkt. Det er nok mulig å omgå det på sørsiden, men det er veldig utsatt. Opp på Geite (topp 2002) gikk det greit over en morsom egg. Ned igjen føk vi nedover snørennene på Rundhøe. Dagen ble lang og vi rakk ikke middagen på Leirvassbu, men vi fikk varmt vann og øl, så da ble det litt Real Turmat. *Soleibotntind* Bra vær også idag. Forlot Leirvassbu og kjørte mot Hurungane for å prøve oss på Soleibotntinder. Parkerte ved Tverrelvi og gikk ryggen over Bukkenosi greit til toppen av Store Soleibotntind. Her ble det lunsjing mens vi så på Austabotntindane i kikkert. Kløyv over til Sørtoppen. Ned i skaret var det mye løse steiner. Med mye forsiktighet kom vi greit frem og fikk masse tilskuere på stortoppen. Tilbake igjen samme veg med samme store forsiktighet. Noen av turfølget hadde skrytt på seg Nordre Soleibotntind, men fant ut at der kunne han ikke ha vært, men "bare" på Launostinden. Dermed måtte også Nordtoppen til pers, selv om denne var enda værre å komme opp på. Bratt, utsatt og løse steiner. Kom oss etter mye styring opp på toppen. Ned igjen valgte vi å gå rett ned mot Soleibotnen. Det var ett dårlig valg, men også det gikk på ett vis. Siden vi var slitne valgte vi å gjøre direkte tilbake til Oslo på natta (noe som heller ikke er å anbefale). Oppsumering: 21 2000 m topper på 8 dager og stort sett greit vær føles godt.

ooojjjj, dette blir omfattende Flotte panorama forresten Panorama 20, fra venstre: -Rokkekjerringa nærmest/høyest med Storhornet (1600 el 1599 alt ettersom..), ryggen går videre ned til Bjørkehornet. -Til venstre for Kvasshornet ser du Storetinden/Gjuratinden. -Nabben ned til høyre for Dukhornet (laveste på samme massiv) kalles Kjerringkjeften (ikke den markerte toppen mellom Tuva og Langhornet, men "flata" du ser hitfor. Navn pga hvordan den ser ut fra Finnes...) -Skårasalen, egga hitover kalles bl.a Skåregga, Søre Skårtind er den pyramiden med snø på. Videre hitover, "grushaugen" er Kjerringøyra med Otålhornet til høyre for der igjen. Forresten et fantastisk utsiktspunkt akkurat der Hjørundfjorden knekker inn mot Bjørke. -Bakerst til høyre for Dukhornet må være Vassdalstinden. -Baketst mellom Vassdalstinden og Skårasalen er den taggete egga mellom Åvasstinden (høyre del av egga) og Fossholtinden til venstre. -Bak til høyre (venstre for Hjørundfjorden) ser du Molladalstindane høyest. -Toppene rundt Standaleidet "flyter" litt i hverandre, så det er vanskelig å se hva som er hva. Gidder ikke å se på kart her, så noen må korrigere meg hvis jeg tar feil, gjelder helst de på lang avstand... -Under skya til høyre for Hj.fjorden er Tungremtindane mest markert. -Toppen rett til venstre for Jakta ser ut til å være Trandalstinden (knekken i toppen) -Snørennene til høyre/bak Jakta ser ut til å være på Urkedalstinden. -Mellom Slogen og Store Brekketind ser du Brunstadhornet dels dekket i sky (mener jeg) -Smørskredtindane kan du sette et strek på toppen til høyre for også, dette er vel Nordre. Hehe... oppdaget nettopp at bildene 21-24 er med bedre tele... Prøv det jeg har satt opp nå, så kan jeg putte på flere senere, alt etter hvor det er plass Du har visst satt på navn noen plasser... Nessethornet er feil, ligger til venstre for. Du har satt navnet på Otålhornet. Nessethornet er det flate partiet nede til venstre for, topp uten pf Staven endrer du navn til Nesstaven, jeg har ikke hørt bare "Staven", står det på kartet? Ble litt rotete, men men...

Snøgrense på gode 500m ser det ut til. Minket en del i øvre del siste dagene ser jeg.... Tur på Klovetinden? Ser også snømengdene i Molladalen.... 26.6.99 gikk jeg opp Molladalen og opp Mohns renna. Da var det helt snøfritt i dalen, og kun litt snø nedenfor renna (rester av ras). MYE mer snø i år enn da, bare 6 dager unna..... Vinteren 04/05 vil bli husket!

Sportsnett har tebau på denne: http://www.7zg.com/dzactive/product.php?product_id=21 Om dette fungerer, og spesielt om det er såpass lett at det kan være med på overnattingstur i sekken, så må da dette være et gullegg for å finne tørre fjellstøvler etter gårsdagens trasking i blaut myr. Noen som kjenner teknikken, dvs kjemien ?

Her er iallefall en annen artikkel som handler om akkurat det samme som Dagbladet sin, dvs den handler om samme svensk/russeren. http://www.ltz.se/artikel_standard.php?id=229631&avdelning_1=102&avdelning_2=218 og her fant jeg jammen igjen Dagbla'artikkelen også, han heter Leonid Kuzmin: http://www.dagbladet.no/sport/2006/01/11/454496.html Vet ikke helt om jeg er enig i argumentasjonen, men må prøve med skøyteskiene mine som ser helt hvite ut under etter manglende vedlikehold de siste årene. Sånn går det når klassisk blir første-pri. Og går det bra er det klassisk-skia neste

Fra pakkliste for vintertur Svalbard med telt (utelatt Svalbard effekter som våpen, snublebluss,tau, nødpeilesender osv) Personlig : 12 kg Felles : 3 kg Mat/Drivstoff : 1-1,2 kg/dag -> 5 dager =5-6 kg Totalt : 20 kg for 5 dagers tur. Stæsj som mange liker : kniv, kamera, feller, GPS, lys, litt kvelsfyring m/primus, handkle,solkrem,teip osv -> 1-2 kg Vanlig turvekt 21-22 kg. De nevnte 25-35 kg var som sagt ved førstegangstjenese hvor militære dingsebomser utgjorde en stor del. Ellers er vel de som bedriver jakt ikke helt ukjent med slike vekter.

... Tja, hva gjør man egentlig? Under Heilstugutraversen 21/8 fant vi et nytt klatretau ved foten av Midtre Heilstugutind. Tauet var vel knapt benyttet til èn eneste rapell tidligere. Vi diskuterte hvorvidt tauet var lagt bevisst igjen (noen kommer opp senere som skal benytte det), eller om et eller annet surrehue hadde glemt/mistet det. Ingen andre var hverken på denne traversen, hadde gått breen eller var på Heilstugubrehestene denne dagen, såvidt vi kunne bedømme. Etter mye om og men bestemte vi oss for å ta tauet med. Tanken var som følger: Er det nå en eller annen distrè student som rett og slett har glemt det, er det veldig surt å oppdage tapet på Spiterstulen. Skulle det nå være en feit 50 åring som bare ikke orket å bære det lenger, kan det egentlig være det samme. Dette var 7. dagen på rad med 10-17 timers dagsmarsjer, samt at jeg totalt bar 110m klatretau siste halvparten av traversen, så håper noen tilkjennegir sitt eierskap. Til slutt, hva skal man egentlig gjøre når man finner et tau buntet sammen, tilsynelatende mistet? Veldig lett å rett og slett "drite på draget" i en sånn situasjon. I såfall får jeg ha ryggrad til å tåle det

Fjellsportgruppa i Storebrand feirer 10 år i 2005! For å feire dette på en ordentlig måte, reiste 31 turglade til Hurrungane i Jotunheimen helga 3 september 05. På vei oppover kvelden før var det hissige regnbyger og endel tåke, men gode prognoser fra meteorologene ga optimisme og forventningsfull stemning. Over halvparten hadde valgt overnatting i telt/lavvo på Berdalsbandet, mens de resterende foretrakk å ligge innendørs på hytta til kjentmann Sveinung Lindaas eller på Turtagrø Hotel. Lørdag morgen kom med rim og tåkedotter rundt toppene, men solen jobbet hardt med å fjerne begge deler. Turfeberen var stor, og 08:05 var alle i gang oppover mot Vestre Austabotntind. Siden vi var så mange delte vi oss i tre naturlige grupper avhengig av farten oppover. Èn valgte å snu litt oppe i bakkene pga. astma. Det gikk lett oppover og etter en hvil på vesttoppen (2100m) var det å vurdere om man ville videre. Her begynner det å bli luftig, så de som syntes at nok var nok valgte å ta en lengre hvil på Vesttoppen i sola for så å gå ned igjen. Resten manøvrerte seg videre over til svaet hvor man må sikre for så å ta seg videre opp til den første av de 3 "puklene" på toppeggen. Klatringen opp gikk fint for alle, og vips var vi på toppen! Det ble masse jubel, termos-kos, bilder og solfaktor... Vi gratulerer alle med en flott tur og vellykket bestigning av toppen! Very Happy Vennlig hilsen "guidene og kjentmannen" Disse var med på turen: - Christin Oldebråten (guide) - Bjørn Tjomsland (guide) - Liv Elin Richardsen (guide) - Gunn Albertsen (guide) - Sveinung Lindaas (kjentmann) - Marius Høy (guide) - Are Wiberg (guide) - Erik Engen - Jørn Hilstad - Erik Ferning - Kjetil Landmark - Siri Austad - Anne Grethe Nordli - Rigmor Jørgensen - Hege Hodnesdal - Nils Robert Hodnesdal - Trond Skjærbusdal - Rune Holen - Henrik Heggem - Tom Eriksen - Ingebjørg Myre - Arne Løftingsmo - Kjerstin Glesnes - Kristin Landmark - Samuel Nolan - Heidi Rustad - Aage Odden - Rolf Erik Nygård - Laila Nygård - Jørgen Herstad

Utsikt fra Storebjørn i Jotunheimen en godværsdag i Juli 05! ..... Slik kan det altså være en sommerdag i fjellet ..... ____________________ Rune.

Lägger just nu upp ett antal turer; sedan får vädret och snöläget bestämma vad det blir. Eftersom jag gjorde en lång tur i Pyreneerna 2005 (31 dagar) är jag sugen på en lika lång i Västalperna, närmre bestämt Piemonte. Har varit mycket i de sydliga delarna, vill få mer med av de nordliga, alltså norr om Susa-dalen. Just nu ser det ut att vara mycket lite snö i Alperna, men de värsta månaderna är väl mars-april, sen ser jag vad som är möjligt. Givetvis vill jag använda tältet så mycket det går, vilket kan bli knepigt. Om jag återvänder till Pyreneerna har jag funderingar på att göra flera rundturer (05-turen gick från ena änden till den andra, dock ej kust till kust) och då helst med ENBART tält (i somras hade jag 18 fria övernattningar av 30 nätter). Jag funderar starkt på att gå i pension i sommar (lagom före min 62-årsdag) och då kan det tänkas att det blir en sensommartur därnere. Jag har gjort en sydnorsk tur varje sommar sedan 1997, de senaste somrarna med enbart tält. 05 blev det inte så långt, 7 dagar i Trollheimen. jag har tidigare här diskuterat ett projekt som skulle börja i Finse (tredje gången i Skarvheimen!) dra en västligare rutt än tidigare, genom Utladalen, fröbri Hurrungane, genom Breheimens östligaste del mot Bismo (proviant), upp i Reinheimen och Tafjordfjella, på nya varianter och överlag en hel del utanför lederna. Det skulle bli i augusti. FInse-Bisdom får inte ta mer än 10 dar, mer mat vill jag inte bära om jag ska hålla säcken under 16 kg.

Jeg var med på Turistforeningens fellestur i Tatrafjellene juni 05, og du kan sikkert få info der, turen deres går i år også. Vi starta fra Zakopane, og gikk en variert ukestur m overnatting på forskjellige hytter, noe i likhet med betjente DNT-hytter. Hele området er nasjonalpark med "styrt" trafikk. Stiene er opparbeidete, og man skal holde seg til dem. Nødvendig pga svært stor slitasje, mye større trafikk enn i norske fjell. Dette som apropos til oppgradering av stiene til/fra Besseggen. Rutene var svært varierte, og de beste kartene inneholdt symboler som viste evnt. vanskeligheter på ruta, klatring etc. Forøvrig godt tilrettelagt m bollter etc. Flotte ruter over grenserygger (til Slovakia), og opp på spennende topper. Morski Oko er et must - svært vakkert. Og fjelltoppen Giewont, Zakopanes vokter. God tur! Hilsen Kari

Hei Georg! Jeg er like nysgjerrig som deg på dette området og venter spent på om noen har noen gode erfaringer. Selv om det ikke er direkte erfaring så kan jeg anbefale å sjekke ut snøkartet til NVE på www.senorge.no. Hvis man til venstre der velger "snødybde" så kan du både se snødybden akkurat nå, og også bla deg tilbake i tid. Så vidt jeg kan se gikk Øvre Pasvik fra snødekke til barmark rundt 23. mai i fjor. Her er fra tidligere år: 2019: 23. april 2018: 9. mai 2017: 28. mai 2016: 28. april 2015: 2. mai 2014: 20. april Da er det snakk om barmark, men ville heller lyttet til direkte erfaring hvis du ønsker å finne ut når det er mulig å ferdes uten ski. Monsen var vel der på andre siden av sesongen, i november når snøen akkurat var begynt å legge seg. Virker som det var greit å komme seg rundt selv om det var en del snø, men kanskje annerledes på andre siden av sesongen når snøen smelter. Når det kommer til vær så kan du også sjekke historisk data på Yr for å få et bilde av hva du kan forvente deg. For mai i fjor var det registrert alt fra -6 til 20,9. I 2019 var det fra -9,1 til 17,6 grader, men med stor forskjell på starten og slutten av mai. Beregner du å være der mot slutten av mai kan det hende du unngår minusugrader om natten. https://www.yr.no/nb/historikk/graf/1-544825/Norge/Troms og Finnmark/Sør-Varanger/Øvre Pasvik nasjonalpark I forhold til bål så har du det generelle bålforbudet fra 15. april til 15. september. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann. Fra Lovdata fant jeg følgende om spesifikt Øvre Pasvik Nasjonalpark: "Vegetasjon, herunder døde trær og busker, skal vernes mot all skade og ødelegging. Bestemmelsene er ikke til hinder for bruk av nedfalt virke og tørre kvister til bål, med unntak av tørrfuruer." https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2003-08-29-1104

Hei! Har planer om å gå Hardangervidda i sommer- slutten av Juli. Planen er å gå fra Dyranut - Haukeliseter og sove i telt. Har planlagt en form for hytte til hytte rute, selvom vi skal bruke telt pga enklere navigasjon da dette er første vidde tur. Planen er Dyranut - Sandhaug - Litlos - Middalsbu - Haukliseter. Vi tenkte å gjennomføre dette på 4 dager, men lurer på om dette kanskje kan bli i det meste laget med omlag 25km i gjennomsnitt hver dag med tung sekk? Hvordan er evnt terrenget? Om noen har gjennomført lignende å dele erfaringer? Om noen har gått samme rute, hvor lang tid brukte dere? Lurer også ifht «toalett» og søppel. Er det søppelkasser til å kaste søppel underveis, ved hytter f.eks? Eller må man belage seg på å bære søppelet for hele oppholdet? Og siden Hardangervidda er er nasjonalpark er det innafor å grave ned «nr2» eller må man ta med seg poser for dette og? Dere som har brukt flere dager på vidda, hvordan har dere løst dette? Tar også gjerne imot flere tips om turen dersom noen har gått samme rute eller i nærheten. Dette er første gang på så lang tur og over Hardangervidda, hittil har det bare vært en helgeturer rundt om i nærmiljø. Har et stabilt og vanntett kuppeltelt som er testet på fjelltopper i kraftig vind og stått helt stødig, har sekk på både 70 og 85L, dun sovepose med komf temp på 0 grader og gode Salomon fjellsko. Så ser for meg at utstyret skal være i orden, så tenker mer å forberede meg på selve turen. Takker for all hjelp

Vi er 5 damer fra Trondheim (45-50 år), som planlegger ny ukestur til sommeren. Vi vil ikke bruke egen bil, men tog/båt/sykler/kajakk/beina. I 2019 tok vi hurtigruta til Runde og sykla og gikk via Slogen, Geiranger til Bjorli og tog hjem. I år tok vi tog til Bodø, båt til Å og sykla og gikk til Stø, via Dronningruta. Vi ønsker tips til sommerens tur, fra fjell fjords, fra øy til øy, via stilige overnattingsplasser eller severdigheter?? (Helst ikke telt...) Hilsen Lise, Mari, Ingrid, Kari Mette og Oddveig

Heihå alle sammen:) Jeg og noen venner planlegger å ta turen siddistien: https://www.ut.no/tur/2.4216/ sommeren 2019. Dette vil bli i fellesferien. Er det noen som har gått denne turen eller deler av den som har erfaringer/tips/råd å komme med? Vi tar imot alt av råd og tips vi kan få enten du har gått turen eller ikke. Alt ifra utstyr, mat, klær, tips og triks, etc. Tidligere har vi ikke hatt en så lang tur som dette her. Vi har hatt turer på rundt 4 dager tidligere så dette blir mer som en "ekspedisjon" for oss:) Mvh Roy.

Frem til Lailafossen er det stort sett grei til god fart på elva så man kan holde godt tempo om man ønsker det. Var veldig lav vannstand når jeg var der i 2019 og varmt. Dette gjorde at ørretfisket var dårlig. Gjedde og abbor fikk vi enorme mengder av. Etter Beivasgieddi er det mye rolige partier der farten er alt etter hvor hardt du padler, opp til litt over maksfart på stille, flatt vann. Motvind er en faktor her. Er det like lav vannstand som når vi var der så blir det til tider vanskelig å komme seg frem i de nedre delene av elva siste stykket mot Assebakti. Blir så grunt at packraften subber i bunn og du må ut å line. Har ikke noen tall på hvor stor vannføringen var, men det var lavt siden det ikke hadde vært regn av betydning på evigheter. Dere kan enten gå inn til utløpet, eller nærliggende områder fra Sihccajavri fjellstue. Beregn noen dager på det. Skal være relativt tunggått deler av denne distansen. Dere kan gå inn fra finsk side fra Nakkala via Poyrisjavri og nordøstover derfra, som også vil ta minst 1,5 til 2 dager, eller bli kjørt inn hele eller deler av veien av Nakkala Safaris på ATV. De kjører ikke hele veien selv, men kan sette dere i kontakt med en samisk bosetning der inne som tar dere siste stykket. Koster en del totalt, 1000 euro for 2 personer i 2019. Dere kan gjøre som oss og fly inn med Mosquito Air Taxi, enten til Boulza eller det vi valgte - til Havgajavri vest for nasjonalparken og så gå inn til der sidevassdraget begynner. Da padler dere en sideelv som heter Dapmotjohka, som går fra Vuolit Dapmotjavri til Lulimus Guhkesjavri. Den sideelva er vanvittig fin og var padlbar hele strekket bortsett fra en 20-40 meter som var overgrodd av vier. Møtte ingen mennesker før rett ovenfor Boulza. Og så 2 andre grupper på veien videre nedover, i siste halvdel av juli. Angående søppel så var det en god del av det rundt de samiske hyttene vi gikk forbi på fisketur en dag, og lenger nede i elva (nedom en del av fossene) var det mye vrakrester etter havarerte kanoer med tapt last. Velger dere å fly med Mosquito så ikke nevn noe om at dere har gass i sekken, for da har de ikke annet valg enn å si dere må legge det igjen. I 2019 var prisen 5000 kr per flytur, og flyet tar 2 passasjerer pluss 250 kg bagasje tror jeg det var. Bare si i fra hvis du har flere spørsmål, eventuelt send en PM om ønskelig.

Gapahuken nedom Schivevollen ved Hestsjøen (Parkering f.eks. på Saksvikvollen). https://www.openstreetmap.org/?mlat=63.3196&mlon=10.6200#map=13/63.3196/10.6200 Var der for noen uker siden (https://berntsturer.wordpress.com/2020/06/21/6-dagers-feiring-av-bryllupsdag/)

Hei. Vi er en liten familie som skal på fjelltur 19.-21.mai, hadde tenkt oss Blefjell området. Er det noen som vet om det lar seg gjøre nå, uten ski på bena? Evt. tips om andre områder som er uten snø nå? Er DNT medlem, så mulighetene er mange... Tenker oss ca. tre timer fra Oslo.

Da har jeg fått prøvd Zegul Greenland GT litt mer og tenkte å dele mine siste erfaringer mens de ennå sitter friskt i minnet Denne helgen (7-9 juni) var det sommerleir på Hvaler, og som vanlig var vi en vennegjeng som la turen til Storesand. For meg er sommerleiren blitt en tradisjon og noe jeg må ha med meg. Denne gangen gledet jeg meg ekstra siden jeg forhåpentligvis skulle få teste Greenland GT i litt bølger Fredag ettermiddag var campen rigget, og Bernt, Frode, Svein Erik, Lena og jeg bestemte oss for å ta en ettermiddag/kveldstur til Tistler. Fredagens rute. Ikke lange turen (ca. 13 km tur/retur), men håpet var at ettermiddags brisen skulle gi litt bølger. På turen ut blåste det ca. 7-8 sm fra sørvest. Dette ga kun små vindbølger, men allikevel en indikasjon på hvordan kajakken tok bølgene. En og annen bølge var kanskje oppunder 1 meter, og da hørtes og kjentes det godt Zegul Greenland GT stamper i motsjø. Skikkelige plask med god sjøsprøyt i ansiktet. Lengden på 545 cm gjør at den først slår i vannet med baugen, for så å gi et kraftig plask med hekken he he.. Ganske morsomt, og til tider litt irriterende. Man føler liksom at den bremser litt når det blir så mye plasking. Men hadde ingen problemer med å holde følge med eks. Valley Etain 17.7, Zegul 520 LV som går vesentlig mykere i bølgene. Veien hjem derimot ble for meg som tidligere har slitt med å fange surf en hysterisk morsom opplevelse. Vinden økte til ca. 9-10 sm og ga morsomme vindbølger. Her var det bare å velge seg en bølge. To kjappe fremdriftstak og vips... SURF!!! Tidligere har jeg slitt med timing og at bølgene har passert under kajakken (Etain 17.7). Greenland GT fanget samtlige bølger jeg forsøkte meg på. Jeg klarte også å ta igjen bølga hvis den var iferd med å passere. To kraftige åretak og man tippet over og ned i bølgedalen. Det er også såpass volum i baugen at den kommer opp igjen selv om nesa borer seg inn i bølga foran Hvis kajakken vred seg var det bare å kante den litt, og den skiftet retning. Greenland GT er så stødig og ligger så støtt på kant at det aldri føltes utrygt å kante den. Tidligere har jeg vært litt reservert ved kanting i bølger, men i denne kajakken ble det nærmest en sport Lørdagen ble jeg med på en tur rundt Sandøyene. En tur på ca. 25 km sammen med 21 andre glade padlere. På vei over til Herføl hadde vi ørsmå dønninger i ryggen. Også disse fanget GT opp slik at jeg nesten ikke behøvde å padle. Veldig energisparende med slike egenskaper på tur. Vi brukte 5 timer på turen med pauser på til sammen ca. 1 time. Dette gir en reell fart rundt 6 km/t., noe som var helt uproblematisk i GT. I følge turleder var det ny rekord for denne turen (i regi av sommerleir), så da føler jeg meg trygg på at Greenland GT ikke er en sinke sett opp mot andrer kajakker på tur Sittestilling og komfort oppleves som veldig god. Retningsstabiliteten like så. Skeg brukte jeg kun hvis jeg ønsket å ligge lengst mulig på en surf (grunnet dårlig teknikk hos meg selv, slik at jeg ikke mistet fart når kajakken vred seg). Den viser lite eller ingen tendenser til å vri seg opp mot vinden i de forholdene som var denne helgen, og hvis den styrte opp mot vinden var det bare å kjapt justere den ved å kante. Dette selv om jeg hadde lastet all vekt i bakre skott Søndagen var jeg på rullekurs for å finpusse teknikk og rette feil. En fantastisk kajakk å rulle med. Knakk koden til stormrulla også Sittestilling og den store cocpit-åpningen gjorde at jeg uten problem kunne legge hodet helt ned på fremdekk. Så langt har jeg kun funnet stamping i motsjø som negativt, men dette oppveies enkelt av kajakkens andre egenskaper. Jeg kan på ingen måte konkludere siden jeg foreløpig kun har brukt den i veeeldig snille forhold, men førsteinntrykket er fremdeles godt Jo, en ting til: For å justere setet fremover eller bakover må man eventuelt lage nye hull til setet selv. Det finnes ingen justerings muligheter fra fabrikk. For meg er dette uproblematisk, men for andre kan det være noe man ønsker å gjøre. Men før jeg tester den til litt røffere padling skal det monteres KeelEasy på både kjøl og knekkspant Så glad blir man i en Zegul Greenland GT: Bildet er tatt ved teknikktrening i Sagstusjøen For dere som ikke har lest første del jeg skrev om kajakken kan dere finne innlegget her: Førsteinntrykk Zegul Greenland GT Vis ekstern blogg

Hei. Jeg er helt ukjent med Børgefjell, men skal opp i nabolaget med bil helgen 19-21 august. Hunden er stor (40 kg) men ettersom han bare er rundt året kan han ikke bære kløv. Har en stor packraft (Kvenna 310) og en Ally kano. Hunden er klart mest komfortabel med kanoen pga plass. Men med kano legger vekta klare føringer. Det er ikke om å gjøre for meg å få sett hele nasjonalparken. Det fungerer utmerket å finne et sted til basecamp og så bruke det som utgangspunkt til å utforske fiskevann. Fiske står høyt på lista. Det samme med naturopplevelser og aller helst uten at jeg ser andre telt... 😅 Håper at det er noen som har tips til hvor jeg bør gjøre av meg den helgen 😊 Bardufossområdet 2-4 sept De samme ønskene har jeg for denne helgen i bardufossområdet. Er der med bil. Har sannsynligvis med meg hund og kano/packraft. Er det Dividal som da gjelder? Tips mottas med takk 😊

Hadde selv gått fra Mån og opp til Blåfjellenden torsdag da jeg så det var meldt flott vær. Jeg syns jo turen opp var flott, og jeg møtte ikke en sjel. Ikke før jeg kom inn på Blåfjellenden der jeg fikk besøk av deg og broderen:). Veldig kjekt å treffe sjefen av Blåfjellenden, og veldig spesielt å ha ei hel hytte for meg selv da jeg tok kvelden (som var i 21-tiden🤣. Tar på å gå hele dagen🤣) Håper å snart gå denne turen igjen, men da kanskje ikke fra Mån😝

Ta quizen: https://palmequipmenteurope.com/blog/2019/03/20/how-to-read-whitewater/ Klikk så på whitewater ramma så finner du mer. Og leser du deg opp her får du bra grunn innsikt: https://www.paddleeducation.com/whitewater-kayaking/