Søk i nettsamfunnet

Henter denne ydmykt frem igjen. Vurderer nytt solo-telt til fisketurer på Hardangervidden i perioden 01. juni- 30. september. Og gjerne Finmarksvidden, Børgefjell etc når den tid kommer, da også i denne tidsperioden. Står mellom Soulo, Unna og Niak. Det jeg er mest bekymret for er vind. Da ser jeg for meg at Soulo er best. Samtidig så er jeg 185cm, så litt redd for at det blir for lite om jeg må ligge værfast. Har lyst på lavest mulig vekt uten at det går ut over sikkerheten på de turene jeg skal på. Hva er deres erfaringer?

@JensMHøres ut som en superkombo det der Per idag har jeg en 7-21 grams Shimano Speedmaster (10 fot/3-delt) med Shimano Stradic Ci4+2500 RA-snelle. Bruker denne komboen mye; alt fra ferskvann til SØ og lett kyst generelt. Men, jeg trenger en lang stang for de lettere slukene, sånn cirka fra 6-7 til 10-12 gram @KimH Se der, ja - der har vi jo den tapte sønn av en stang Jepp, jeg avlyser turen til Finnskogen og får heller vende nesa sydover

Takk for svar og råd, @KimH Per idag har jeg to stenger; Shimano Speedmaster 10 fot 7-21 gram med Shimano Stradic Ci4 2500 RA-snelle, som jeg bruker til sjøørretfiske/fjellørret/lett kyst. Samt Fenwick Aetos 10 fot 8-32 gram med Shimano Exage 2500 FD-snelle for generell kystfiske. "Hullet i samlingen" er en 9-11 fots stang for lettere fiske, som beskrevet i innledningen. Ja, faktisk så jeg denne amerikanske Walton-stangen du nevnte inne på Finn, da i en 9 fots versjon. Du vil anbefale denne? Er den rimelig presis i kastene? Jeg så at den var beskrevet som en myk stang, uten at jeg helt vet hva det vil si...

Jeg er ganske nybegynner, men forsket meg frem til min første fiskestang i fjor, og skjønner hva @Jan Erik Hansen skriver. Jeg ville ha en allround Marka-/fjellstang som ville gi meg ørret, og endte på en Shimano Exage teleskopstang på 9' og 7-21 grams kastevekt. Snella var ikke større enn en 1000 BC. Og et monofilament snøre på 0.18 mm. Jeg fikk gode råd om å vente på vintersalget.

Vanskelig å si med så mange fiskestenger å velge mellom og så mange ulike områder å fiske i. Så for å være litt generell er mitt tips å starte med en "alroundstang" med passende snelle og snøre som vil fungere de fleste steder. Så når du får mersmak på fiske kjenner du litt mer til hva du skal se etter. En stang som fungerer bra til sluker, spinnere og duppfiske er gjerne beregnet på sluker 5-20 gram (Stenger oppgis i lengde og vekt på sluker de kaster best). Kjenner best til Shimano sine stenger, og der vil jeg si en stang med slukvekt 7-21 gram. Med en slik stang kaster du greit med sluker ned til 6-7 gram, de er gode med sluker på 12 gram som kanskje er det som fungerer best de fleste steder, og du kan kaste både dupp og tyngre sluker uten at stanga blir for spinkel. Lengden er litt smak og behag og avhengig av hvor du vil fiske. For små vann og der det er skog rundt vannet er kortere stenger best, og på store åpne vann der du gjerne vil kaste lenger er lengre stenger best. En god alrounder vil være 9 fot. Gjerne 8 om du ofte ferdes i skog og fisker i små vann, eller opp til 10 fot i høyfjellet og store vann. PS: Kortere stenger er ofte lettere å kaste med for den som ikke er så erfaren, og er litt mer presis på kortere kast. For en 8-10 fot stang som kaster sluker opp til 20-25 gram passer det best med en snelle i størrelse 2500. Noen bruker andre tall, så for f.eks. abu 30 snelle kan være passende. Angående vekt og styrke, så er gjerne en rimelig og tung stang mer robust enn en dyrere og lettere stang. Samtidig er det gjerne slik at lette, og kostbare, stenger gir en bedre følelse under fisket og ikke minst så er de mye mer behagelig å fiske lenge med om gangen. En god kombinasjon av lett vekt og styrke er Shimano sine Beastmaster stenger. Speedmaster er lettere og bedre å fiske med, men ikke like robust om den behandles litt røft. Så min anbefaling er en stang på 9 fot med kastevekt 7-21 gram og 2500 snelle. Tre ulike alternativ avhengig av pris kan være (Bruker Shimano alternativer, men tilsvarende stenger fra andre merker kan være like bra): 1. Forcemaster BX 270 ML 9 fot 7-21g, Sahara/Nasci 2500 snelle - rimelig og god kombinasjon. 2. Beastmaster CX S.T.C 270/300 ML 7-21g, Ultegra 2500 snelle - Transportvenlig, robust og meget god kombinasjon på tur. 3. Speedmaster BX 270 ML 7-21g, Stradic 2500 snelle - Lett og en drøm å fiske med for den som fisker mye og ofte. NB: Speedmaster og Forcemaster er mer robust. Alternativt om du vet du ferdes mest under skogen, og vil fiske i små vann er en stang 8 fot 2-15g kastevekt og 1000 snelle. Ta gjerne en kikk på ulike fiskesett, og se om du finner noe som frister. Om du ikke fisker ofte kan jeg nevne at det er overaskende hvor bra mange billige sett kan være.

Kom ned fra Rondane for noen dager siden og nå er jeg på tur i seilbåt nedover vestkysten i Sverige. Bilde tatt fra en topptur ca. 21 moh. akkurat nå.

Min første lettpakk hytte til hyttetur ble lagt til Hardangervidda, med start i Valldal. Jeg tok Haukeliekspressen til Røldal, hvor jeg bestilte taxien. Tok en pølse i brød før taxien kom. Fikk følge av to hyggelige lettpakkfiskere som skulle gå kvennavassdraget, noe som halverte min regning. Ved ankomst Valldal ble sekkene klargjort, samt nødvendig ærend unnagjort i skråningen😁 Fikk en omvei og noen ekstra høydemeter på en krøttersti da taxidamen rutet oss inn på en umerket krøttersti. Antar vi tapte 15 min. Tempoet var upåklagelig, men vi hadde tid til mat og flere fotostopp. Fulgte dem et stykke langs Holmavatn, hvor de slo leir. Siste delen gikk i komme frem fortest mulig tempo. Var litt bratt og litt vanskelig å gå fort langs nordvestenden av Holmavatnet. Nydelig natur. Kom til Litlos etter å ha gått i 5.47 og ish 23-24 km. Dagen etter startet jeg 10:25. Været var varmt og godt frem til Kvenndalen, og det ble ikke kjørligere før den bratte oppstigningen fra Kvenndalen var unnagjort - snøfonn også. Vel oppå fjellet var det en kald og herlig vind. Siste nedstigning mot Hellevassbu var vondt for en som har meniskskader. Hindret meg lite eller ingenting. Brukt 4.30 på de 16 kilometerne. Vel fremme ble det hurtigenergi og bad. Deretter lapskaus og to skvetter Løitens sprudlevann. Gutta hadde tatt rommene nede mens jeg badet. Selv havnet jeg på sovealkove med fire jenter👍 Til middag ble det lys lapskaus. Det ble en byttehandel med et par som fikk deler av min lapskaus siden de var to på ‘en boks og jeg alene om min. Fra Hellevassbu til Haukeliseter(21 km) startet jeg 07:20. Nydelig vær og mange fotomotiver, så det ble rundt 200 bilder på etappen. Mistet rytmen mang en gang, men bilder var viktigst. Gikk på den siste 1/3 av etappen. Kreftene ebbet ut, men viljen slo inn. Klokket inn på 6.10 på siste etappen. Middag og godt drikke som en fin avslutning på en vellykket lettpakktur med sekk på 8-9 kilo. Det var en kuppert tur med nydelig landskap og noen perler av teltplasser, som skal besøkes med telt og fiskeutstyr neste gang😊😊

Hei og velkommen til Fjellforum Det kommer helt an på hvilket fjell du skal gå i, mange steder er det totalforbud i disse dager, mens andre steder er det ok å bruke gassbrenner/bål etter de "vanlige" reglene. Sjekk hva som gjelder i kommunen(e)/områdene du skal være i. Mat som holder seg på tur: Spekemat, brødmat, i prinsipp alt som ikke oppbevares i kjøledisken på butikken. Ferdiggrillet kylling (ikke mange dager kanskje, men første eller andre dagen går) wraps laget i stand på forhånd. Ta med en termos, passerer du åpne buer eller hytter på turen kan du benytte muligheten til å koke vann (Real, potetmos, kaffe etc.). Skal du ha med noe som må holdes kaldt så er det greit å slå leir ved vann/bekk. her er også litt inspirasjon: http://www.tursostre.no/2018/06/03/tips-for-god-mat-uten-bal-eller-primus/

Klokket inn på 5:47 lørdag kveld fra Valldalen til Litlos via Holmavatn (23-24 km). Startet 17:00. Fikk litt ekstra høydemeter da taxisjåføren ledes oss inn på en litt lenger løype. Gikk langs Holmavatn. Brukte 4.5 timer til Hellevassbu(16 km) og nå på veg mot Haukeli😊, klokka inn på 6:10(21 km) Ble rundt 200 bilder på siste etappe.

Jeg lagde en tilsvarende av en fiskebolleboks og en mindre innvendig boks. Fungerte bra, men var mer plunder enn spritbrenner så den ble plassert innerst i skapet. Kan tenke meg det må etterfylles kvist ganske ofte i en så liten en. https://www.hengut.no/2017/01/22/farvel-fiskebolleovn/ Nå fikk jeg lyst til å ta den med ut og teste den igjen...

Ennå klarer jeg 21 kg, men det holder. Har lenge tenkt (ca 10 år) på en slik stol, men det blir 800 gram til å bære. Men kommer jeg opp til Holken, trenger jeg ingen stol.

Alex, han som tar seg av pekingen på hengut.no stilte til valg i lettpakkerlauget i fjor. Kan høre med ham. http://www.hengut.no/2017/03/25/powerframe-gapahuk-og-alex-peker-pa-ting/ Når det gjelder vekt på utstyr, så har jeg kommet til at det ikke nødvendigvis er slik at komfortabelt = tungt, men at det ofte er slik at tungt = slitsomt.

Her er siste blogginnlegg om forberedelsene! https://appalachiantrail2018.wordpress.com/2018/01/30/3500-kilometer-uten-kart-i-merica/

Først en advarsel: Jeg er en amatør på friluftsliv og overnatting, og sånn sett bes alle ta dette jeg skriver, alt med en klype salt så å si. Denne soveposen 'Helsport Trollheimen' er visst en sovepose som var best i test en gang, og jeg likte spesielt at det nederste partiet ved bena var vanntett, og at man hadde en snor på innsida som trekker til rundt hals/skuldre slik at varmen ikke slipper ut så lett ("varmekrage"). Med en lengde på 185cm og 80cm bred, så ante jeg at dette ville bli litt trangt for meg som var 183cm høy. Mål rundt brystet mitt under armene er sånn 102 cm eller så. Det skal påpekes at dette rommet på undersida for å legge inn pute/tøy er litt tvilsom, da dette ikke virker spesielt slitesterkt i min mening, så putematerialet kan ikke være for stort. Trekket til posen har en slags lomme nederst, som man antagelig ikke skal bruke som håndtak for å dra trekket av posen, eller kanskje jeg fikk galt inntrykk av dette her første gangen jeg tok soveposen ut av trekkposen. Det finnes en lomme med glidelås på innsiden, nær glidelåsen, men like under der varmekragen starter, lomma er stor nok til å legge ei hånd i og sprike med alle fingrene. Til tross for at innetrekket er skjermet fra glidelåsen på innsida, så måtte jeg være varsom med å bare trekke opp glidelåsen. Første gangen jeg lukket glidelåsen, så gikk foret inn i glidelåsen. Kanskje med litt trening så vil det gå bedre for meg. Det virker litt trangt hvis jeg ligger på rygg og legger armene ved siden med klær på, eller hvis jeg folder armene over brystet, men det var rimelig romslig nede ved bena og føttene. Lengden på selve soveposen var også helt grei egentlig, ikke noe problem. Eneste ulempen, kunne være den bebrensede bredden rundt brystet. Forhåpentligvis er dette kanskje en god ting med tanke på å holde på varmen, hvis jeg kan bedrive litt ønsketenking her. Det var ikke meninga å kjøpe en 3 sesongs pose til vinterbruk, men jeg ville teste denne soveposen i kulda på balkongen nå som det er iskaldt i Oslo, med temperaturer på ca -15 grader C og med litt vind. Oppe i 5. etg. hvor jeg bor er det balkong på utsida, som er dekket til, fra rekkverket og videre nedover (med liten åpen glipe langsmed helt nederst) noe som ga litt ly for vind. Underlaget jeg brukte, var en mer tynn treningsmatte som likner mistenkelig lik vanlige liggeunderlag i skum. Jeg undres, om kanskje en grei løsning til mykt underlag, kunne være masse løs snø under "liggeunderlaget", men det er noe jeg kom til å tenke på først nå her jeg sitter og skriver dagen etter. Det var ubehagelig å ligge på en slik tynn skummatter, best å ligge på rygg men da blåser vind over fjeset. Å ligge på siden er best, men da gjør det gjerne vondt i skulderen. Jeg fylte en 1.8 liter stor varmeflaske med 90 grader varmt vann fra vannkokeren på kjøkkenet (en sånn vannkoker med div. temperaturinnstillinger), og jeg la flaska inni soveposen slik at den lå bak bena. Selv med et litet stofftrekk på varmeflaska, så var det i starten egentlig ubehagelig å ha varmeflaska like inntil bena. Etter en stund gikk jeg inn og hentet et tynt og lett teppe i mikrofiber stoff, som jeg la over det meste av posen på utsiden. Jeg var kledd med to gensere, lue, undertøy, langt undertøy i ull, samt vanlige sokker. Jeg var på toppen av balkongen eksponert for periodiske kalde vindgufs, så det hjalp å trekke lua nedover øyebryna, og enda lenger ned, for å dekke over øynene. Jeg la en pute fra stua under hodet. Jeg tror vinden i Oslo var registert som 10m/s eller noe sånt, blåste først litt mer nærmere 03-04 tida mener jeg å kunne huske. Resultat: Jeg tilbrakte over tre timer ute på balkongen fra ca kl 0230 til ca 0630, og termometeret viste hele tida -14 grader. Ikke på noe tidspunkt tenkte jeg tanken på å ville gå inn i varmen igjen, så det var lovende. Dette ble jo litt juks da jeg hadde med meg varmeflaske. Jeg la merke til at da jeg kom tilbake inn i boligen mer enn tre timer seinere og så helte ut vannet, så var vannet ennå merkbart varmt, kanskje fordi flaska ofte lå med den ene sida rett ned mot underlaget spekulerer jeg. Med kalde vindgufs, så kunne jeg merke at det ble kjølig over fjeset og deler av soveposen der kroppen presset mot stoffet i posen. Så denne soveposen var enten akkurat passe, eller litt trang for meg tror jeg. Det var ikke lett å snu seg rundt (praktisk talt umulig å snu meg hele 90 grader over til siden for meg vil jeg påstå, ble mer 45-60 grader føltes det ut som). Snora til å stramme til rundt halsen/skuldrene fungerte greit. Det var nok best å ligge med ryggen inntil husveggen for å gi litt mer ly mot ryggen der jeg lå på siden. Det slo meg at det var riktig så hyggelig til tross for -14 grader C, også ved fjeset, så sant det ikke var noe vindgufs som kom over fjeset, slik at det er jo en kjempefordel å være i ly, som f.eks inne i et telt. Forhåpentligvis vil gapahuken jeg har lyst til å sette opp, gi tilstrekkelig ly, så sant ikke vinden blåser rett inn åpningen. Ser på YR sine nettsider, at vindretningen i disse dager rundt Oslo synes å gjerne være fra øst og nord øst. Jeg har allerede bestilt et litt mer avansert liggeunderlag med aluminiums-overflate, men tror nok at jeg vil bli fristet til å omsider investere i et liggeunderlag av typen 'Exped MegaMat 10 LXW' (ca 2.300,-). Mer interessant er at jeg har også bestilt et stort luftig ullteppe (2kg) fra www.nordiskfritid.no, som jeg tenker vil varme godt når jeg sitter stille, og som også kan legges rundt soveposen. Forhåpentligvis så er ullteppet jeg bestilte nytt og ikke brukt, litt uklart egentlig. Jeg har også bestilt en bakalava, som burde helpe og gjøre ting mer behagelig mot evt. kalde vind gufs og generell kald vinterluft.

Fantastisk stang til ditt fiske (bla. med dupp), 7-21g, 10' med en 2500-snelle. Ikke i tvil der! Ang. hva du har råd til; tape noen surringer med elektrikertape eller fyll opp med monofilament innerst, knyttet til multifilamentsnøre ytterst. Fortom kan gjøres på ulikt vis. Her er mitt vis: Min fortom. Her: Kilosørret på Laksefjordvidda 2014, Speedmaster 10' 7-21, Stradic CI4 2500, FINS Windtaimer 0,10mm.

Egentlig både 3-14 og 7-21. Til fjellfiske etter ørret ble jeg rådet til å gå for 7-21 (9/10 fot) og litt tyngre sluker. Tyngre sluker for lengre kast og dypere ned i større vann. Tyngre sluk fungerer også bedre i motvind. Til mark og dupp fungerer nok 3-14 og lang stang(10 fot). Så ja takk begge deler.

Har en lett haspel, type 1010. Hvem av disse er da best, både til 3-14 og 7-21 stang? https://www.skittfiske.no/shimano/184810/shimano-sahara-1000-fi https://www.skittfiske.no/shimano/183448/shimano-sahara-2500-fi

På sikt kan det hende at jeg supplerer med 7-21 grams Speedmaster eller Beastmaster. Berkley-stanga som tråden startet med gis bort til min datter. Hun blir svært fornøyd med det😀

Var stjerneklart i natt, måtte på do og da sto sola akkurat opp . Det har vært minus 21 i natt. Kaldeste natta så langt på turen. Yr melder skyet vær, jeg håper på sol i dag, da blir det mye varmere også.

Endelig telttur igjen. Og nå fikk jeg kryssa av et punkt på en «bøtte-liste» som stadig får påfyll av korte og lange utflukter. Tog til Asker etter jobb (sitter knapt stille på jobb) Rusla opp mot Semsvann og inn i Marka. Liten svipptur innom Hagahogget. Like ved siden av er KM-post #2 fra 90-92, den droppa jeg nå (er vel ikke mye å se)… men går innom stedet senere gang. Bergsåsen (#4 12-14) gikk jeg heller ikke innom, (må jo ha noen go’biter til senere) Bestemte meg for å ta første mulig teltplass når jeg kom til Sandungen. Og fant en ganske kjapt da jeg kom til vannet. Ikke så langt, og fortsatt lenge til det ble mørkt, men greit å ta det piano av og til. Finfin plass, fikk på plass hiet mitt, og mekka middag, og fikk lest litt i biografien om Keith Moon på Kindlen, til det ble litt for mye kaldt og sur vind. Da var det stas og krype inn i soveposen (første gang jeg skulle få teste om den var god for en kjølig natt)… Herlig å ligge i posen og høre på Krisemøter-podcast med Einar Tørnquist mens vinden «herjet» på utsiden. Våkent tidlig… men sløva med litt podcast en times tid før det ble frokost. Startet vandringen 7.30.. Rett bortenfor campen var post #6 16-19 Eikstøa.. Fikk plotta inn flere fine plasser langs Sandungen. Neste mål var Vestergyllen. (Post #4 98-00).. jeg gikk forbi på ski i februar 18, men da hadde jeg ikke kjøpt nevnte KM-bok, men nå kan dette krysses av. Sikta meg inn mot Butterbonn. Like bortenfor var det en ny KM-post, har ikke 18-21 boka… (men 11 andre), så denne krysses av når den boka kjøpes. Ble en enkel lunsj på Havreåsen. (på tide å bruke opp 2 stk RIK-supper som gikk ut i 2016 g 17) Var KM-post #6 94-96 og 10-12 (mitt andre besøk der) Neste mål var Skaugumsåsen, post #3 90-92… .. og for 18-21 (to tavler for sikkerhets skyld).. Har vært et mål lenge, selv før jeg kjøpte den gamle boka tidl. i sommer. Artig å se mot alpinbakken ved Vardåsen som jeg gikk opp forrige helg da jeg hadde dagstur i Kjekstadmarka fra Asker til Spikkestad Droppa å stikke innom bygdeborgen (#3 98-00).. (sparer den til et KM-raid/off-piste-ekspedisjon med 10 kg lettere sekk) Det å få telting inn i turvirksomheten jeg har bedrevet siste 16 åra har vært helt fantastisk. Ser fram til enda flere turer før snøen kommer. Sporinger (GPS skrudde seg av litt på starten… og litt mot slutten) Første etappe http://hopp.xyz/wrzMW Andre etappe http://hopp.xyz/NmdCd Bilder http://hopp.xyz/k7N8g

Man har funnet spor av røtter og frø fra forskjellige vannplanter og ville gressarter samt nøtter på oversvømte steinalderboplasser, som tyder på at man også i steinalderen fikk i seg karbohydrater... Når det er sagt, tror jeg Tiur3 med flere her har rett i at man ikke skal undervurdere hvor vanskelig det er å tilegne seg næring i en overlevelsessituasjon. Det kommer an på hvor man er, hvilken sesong man er i samt hvilke forutsetninger man selv har i form av kunnskap og utstyr. For den jevne mannen i gata, vil det kunne være en nærmest umulig oppgave. Et eksempel på hvor vanskelig dette er, er tv-serien Naked & Afraid som går på Discovery, hvor man slipper mer eller mindre selverklærte overlevelseseksperter ut på forskjellige lokasjoner, hvor de skal klare seg i 21 dager med begrensede hjelpemidler (typisk en kniv, tennstål og en kasserolle) Felles for de fleste som kommer seg i gjennom, er at de har gått ned ganske mange kilo i løpet av de tre ukene de har vært der. Det samme har vi kunne se på tilsvarendre andre tv-serier om overlevelse med nogenlunde samme konsept, slik som Alene US, Alene Norge, Dual survivor osv, hvor eksperter, erfarne friluftsfolk, og folk som lever av å lære bort overlevelse, sliter stort sett alle som en, med å få i seg nok næring når de må...

Vi kjørte minibiss om formiddagen opp til Zongo lake, der det ligger en betjent hytte. Hytta var fin den, med betjening og god mat på 4700 meters høyde. Om dagen var det kaldere inne enn ute, og om kvelden var også hytta veldig kald. De fyrte med noe snuskete ved som ga lite varme. Etter ankomst tok vi en liten tur opp mot ca 4900 moh for akklimatisering. Vi slanget oss i solen i flere timer før vi seg ned bakkene til middag. Neste dag gikk turen nærmest horisontalt i et loddrett stup, 2 kilometer langs en vannkanal. Luftige omgivelser . Vi gikk med sele og slynger, for å kunne koble oss på en wire på utsatte steder, men brukte ikke utstyret. Det holdt greit med å ha en hånd på wiren noen få luftige steder. Lett å gå bortover her, men ikke for folk med høydeskrekk. I en sving rett før der vannkanalen går over en akvadukt, kommer bekken ned fra breen. Herfra går en sti oppover, til brekanten. Så et stykke på bre, der stegjern var nødvendig. Vi gikk i tau, men det var egentlig ikke nødvendig. Øverst på breen litt brattere ca 150 høydemeter mot toppen som ligger luftig til. Vi hadde nesten en time pause på toppen før vi ruslet rolig tilbake til middag på hytta. Der var det en spesiell stemning. Ei tysk dame hadde falt på Huayna Potosi og brukket lårbenet, 5900 meter over havet. De hadde gått uten tausikring i et bratt parti. Dette hadde skjedd ved 8-tiden om morgenen, og 8 mann var sendt oppover for redning. Helikopter var ikke tilgjengelig for slike oppdrag. Vi fulgte hodelyktene som kom sakte nedover langt utover kvelden. I følge lokale meldinger hadde hun først kommet inn på sykehuset ved 03-tiden om natten, etter mange timer i stor høyde med brukket lårbein.. Det blir litt dårlig stemning av slikt. Artig langs vannkanalen Blomster varde innimellom sneen Vi nærmer oss breen Senora Cucharilla fører an oppover breen Nesten oppe ved varden Utsikt mot Huayna Potosi Luftig på sydsiden av fjellet Utsikt fra toppem Et stilig brevann langt nede Fra toppen av breen Flere bilder fra vannkanalen Flere bilder fra vannkanalen Flere bilder fra vannkanalen Flere bilder fra vannkanalen Flere bilder fra vannkanalen Flere bilder fra vannkanalen Sykkelkunst langs vanningskanalen

«Du skal over Strynefjellet, så kommer vi tilbake til om du skal til høyre eller venstre når du kommer til bunnen» Detaljplanleggingen er det bare så som så med når man forbereder påsketur med Fjellforumere, eller man kan vel helst si at det foreligger en del alternativer, Så bestemmer været hvor man ender opp til slutt. Nå har ikke akkurat været vært noen stor utfordring denne påsken men for en planleggingsfreak som undertegnede tar det litt tid å bli komfortabel med slikt. Enden på visa var nå i grunn å pakke hele utstyrsboden både for ski- og fotturer i bilen og kjøre mot Strynefjellet. 12. april – Transportetappe Første stopp på vegen var Lillehammer. Har inntrykk av at vi til tider driver en middels stor transportbedrift over deler av landet. Alltid noe som skal hit eller dit, et par ski, en sovepose, ei bukse osv. Så første post på turen var lunsj, hente- og levere ting- og tangstopp hos @Elisabethsk i Lillehammer. Lunsj på Egon og innkjøp av gnagsårplater på Sport1 (fikk god bruk for de i løpet av turen) før turen fortsatte oppover Gudbrandsdalen. Møtte @Sig Mani Vågå og kjørte i følge til turmål nr. 1 Follestaddalen i Ørsta, nærmere bestemt stua til @Tessatroll hvor også @graham hadde innfunnet seg i løpet av ettermiddagen. Klar (??) for tur … 13. april – Sunnmørsalpene Kjapt hopp tilbake til onsdag eller torsdag «Vil du vite hvor vi skal?» Greit å google litt slik at om man ikke er nervøs i utgangspunktet …. «Ja» «Vi skal til Kolåstinden» Google: Kolåstinden, sannsynligvis Sunnmøres mest populære skitur. Bratt, bre, pass på bregleppene, greit med isøks, høres mer og mer lovende ut for Østlandsjente med begrenset skierfaring, jaja «Appelsinhaugen er en obligatorisk rasteplass. Noen går ikke lengre opp enn til denne plassen, før de snur og går ned igjen.» Tenker målet får være å nå denne Appelsinhaugen. Vel, turen starter på Standaleidet, skia og langfellene på helt fra start. Appelsinhaugen nådd med god margin, men de lokale syntes jo i alle fall at man burde bli med over Stretet «og se det åpne seg opp» som de sa .. flere høydemeter, ski på sekk og stegjern på, klatre seg over Stretet, nervøs, nei .. livredd er vel mer rette ordet. Det ser ikke slik ut på bildene men det er bratt og langt ned! I alle fall for slike som ikke er vant med mer enn noen Østlandshumper å forholde seg til. Og når man først hadde kommet seg over Stretet så hadde man jo utsikt til dagens mål så da får man vel bli med bort til siste kneika, og plutselig var man på toppen (hvordan skjedde det?) Stod på toppen og hadde absolutt ingen formening om hvordan i all verden jeg skulle komme meg ned igjen. Tessatroll foran for å fortelle hvor man skal sette bena på de bratteste punktene og det ble å gå med stegjern hele veien ned. Aldri, aldri i verden at jeg forestilte meg at jeg skulle like oppoverbakker bedre enn nedoverbakker, men gjør altså det på ski. Øverst tv: Appelsinhaugen, mål? Øverst th: Opp til Stretet Nederst: Kolåstinden 14. april – Rullestolvennlig fottur De andre fjellgeitene fant seg en annen topp de skulle prøve å nå, mine nerver og ben (med sånn passe heftige gnagsår) tenkte man heller fikk finne noe mer rullestolvennlig (nesten i alle fall) Så mens de andre tok skia og dro på tur tok jeg fjellstøvlene og dro til kysten. Endte opp på Flø og fant en topp som het Roppehornet, som sagt .. nesten rullestolvennlig, 3 km + på grusveg 800 meter eller så på sti til toppen, og flott utsikt. Helt uten å risikere livet! Tilbake til Ørsta for meget hyggelig grillkveld. Utsikt fra Roppehornet 15. , 16., 17. april – Utvikfjellet Mandagen ble tilbrakt i Ørsta, fikse litt ting, plugge bildekk, kjøpe nye (dyre!) linersokker og diverse, noen var en tur på jobb. Videre gikk turen til Stryn for litt mer shopping, så opp til Utvikfjellet. Full ompakking til storsekk og så med storsekken opp alpinbakken og innover til Støyvastølen. Noe sen ankomst så leir ble litt nærmere utgangspunktet enn det som opprinnelig var tenkt (og turen dagen derpå tilsvarende lenger) For øvrig veldig fin støl den Støyvastølen. Turmål for dagen derpå var Snønipa, eller undertegnede hadde teltvakt og boklesedag. Flere mil skitur er sannsynligvis lite realistisk i utgangspunktet. Flere mil skitur med gnagsår føltes ganske uaktuelt. Jeg hadde en finfin dag i sola mens de andre slet seg opp alle kilometerne til toppen. Var nå relativt glad for den beslutningen når de returnerte etter 14 timer skitur eller så. Men turen må nok på lista en gang i fremtiden, får prøve den som en flere-dagers, ikke maraton tror jeg … tv: Så nær Snønipa som jeg kom denne gangen th: solnedgang på Utvikfjellet 17. april – Ut mot havet Ned fra fjellet, nok en gang Stryn hvor det ble turplanlegging på høyt nivå. Ta kartene for landsdelen man befinner seg i, legg de ut på plenen og bestem et mål … Tessa forsvant til hundekjøring i Tafjordfjella, vi andre satt kursen mot Kråkenes fyr. DNT hytte med innlagt luksus som vannklosett og dusj er ikke helt feil etter noen dager på tur, vaffel i fyrkafeen påfølgende dag var også helt greit. tv: Turplanlegging på høyt nivå th: Kråkenes fyr 18. april – Kommunetopp Med en ivrig kommunetoppsamler i følget blir det jo gjerne til at man finner noen slike og de har en i Vågsøy også. Så dagens turmål ble dermed Sankta Synneva-hornet 689 moh. Fin tur, fin utsikt og bena mine har fortsatt gnagsår, forbruket av sportstape, gnagsårplater og kompresser er betydelig denne påsken. Kveldens leirplass ble ved starten av stien, fin liten teltplass der. Sankta Synneva-hornet kommunetopp Vågsøy 19. april – Vestkapp Karene tok en kommunetopp til, denne gangen i Selje kommune. Kvamfjellet heter den og er noe slikt som 740 høydemeter fordelt på litt under 3 km tur? Jeg tok litt bilbasert turisme i stedet og dro til Vestkapp for å spise kake på restauranten der. Hvis «bratt» fikk ny referanse på Kolåstinden fikk «møkkavei» ny referanse ut til Vestkapp! Smal veg, mye trafikk og dyr kake .. turistmagnet, fin utsikt da. Graham satte kursen mot Trondheim igjen, undertegnede vurderte å sette kursen hjemover men er jo da akk så lett å overtale, så når Tessatroll lovte hundespann og ingen toppturer i Tafjordfjella så endte man jo opp der. tv: Værstasjon Vestkapp th: Inn Hamsedalen i solnedgang 19. – 21. april – Hund i Tafjordfjella Endelig fikk man brukt den pulken man har dratt på ei hel uke! Festereimene til fastdraget var søkk vekk, så taudraget måtte til pers men funka det også. Middag og ompakking i Stryn (igjen) deretter opp Strynefjellet til Hamsevika og inn Hamsedalen. Vi ble møtt med hundespann nede ved parkeringa som dro med seg mesteparten av oppakningen til undertegnede. Teltet var ferdig satt opp da jeg ankom. Ren luksus. Lørdagen fikk jeg låne en gammel traver av en trekkhund, Kilpis og av alle «Hanne gjør ting hun ikke har gjort før» hendelsene denne uka var nok snørekjøring med hund en av de bedre. Hyggelig kveld, siste kvelden på tur er jo nesten alltid litt vemodig men til alt hell regnet det hele natta så når morgenen kom var det i grunnen helt greit at det bare var 4 km å traske på ski ned til bilen og sette kursen for Grotli for frokost før man skulle utfordre påsketrafikken hjemover. Kilipis Flere hundespann på plass i helga Påsken kort oppsummert: Kjempetur, kjempeselskap, litt skummelt av og til og jeg er heldig som har venner som drar meg med på slike turer!

allemannsretten.no/2013/08/01/teltreglene-faq/

Driver med klargjøring til årets langtur. 21 dager skal tilbringes i Femundsmarka. Er ikke noe gramjeger, men vil jo såklart ha sekken så liten å lett som mulig. I den forbindelse lurer jeg litt på om det er noen som har erfaring med å pakke om Real til mindre og lettere emballasje? Lager en del turmat selv, men for å få noe med litt mer smak og vitaminer/mineraler man trenger sper jeg på med ett par Real hver 3.-4. dag. Er det nokk å ha det over i en frysepose, eller bør det vakuumpakkes på nytt? Blir ikke liggende i sekken i mer enn maks 15 dager. Noen innspill?