Søk i nettsamfunnet

Så herlig ! Da er det bare å gi gass. 🥳 Man lever bare en gang. Det var fløt fortsatt en god del is på Holmavatnet da vi var der i midten av august. Packraften på bildet er en 270 modell, og Brorsan som lånte den var såpass fornøyd at han kjøpte den av meg etter turen. Han var vel den som kubbet rundt minst av oss, og den som var lur nok til å ha gore-tex på seg slik at han slapp å sitte våt i packraften. Da jeg var på besøk heime i Nord-Norge i fjor og padlet en lokal elv sammen med ham, fikk jeg sammenlignet den mot en en annen mindre packraft han har kjøpt i etterkant, der jeg startet med med den minste og kubbet rundt flere ganger, mens han satt den største å lo.. Da vi byttet var det en helt annen opplevelse. Elva var litt roligere nedover derifra, men jeg merket at 270 modellen var mye mere stabil og derav mye mere tilgivende i elva. Jeg er 170 og bruker som regel en Alpacka Denali Llama, som er rundt 250 cm lang. Jeg når ikke ikke frem til potongen, men har ikke padlet så heftig med den at jeg har følt behovet for å spenne bena mot potongen. Og jeg er ikke så interessert i å padle noe særlig heftige elver Om du kjøper packraft fra en velrenommert produsent så bare husk. Båtene tåler mye, mye, mye mere enn du tror. Vi dundret inn i og over steiner, og det var ikke akkurat rullestein med glatt overflate... og jeg tenkte i begynnelsen noe sånt som - "ja ja, da kommer reparasjonskit'ene vi har med til gode allikevel, og det var jo kanskje dumt av meg å låne bort packraftene til disse to kronidiotene som kjører over hver bidige stein de ser.." Reparasjonskittene ble aldri åpnet. Det var dog litt slitasje/noen riper på bunnen der setet er og der vi hadde føttene. (dvs det som stikker lengst ned.) Det som fikk mest juling var årene, Jeg hadde en Manta Ray Carbon åre, der skaftet er carbon og bladene i plast, mens de to andre hadde årer i hel karbon. På deres hadde hadde alle bladene sprukket (er sandwich konstruksjon med to ytre lag av karbon limt sammen). Så gutta endte med å kjøpe årene av meg til kost pris, da de var nye da vi la ut på tur. Så anbefaler en to delt åre med skaft i karbon og blad i plast. (eventuelt fire delt om du ønsker den mindre, jeg har det, men deler aldri åren i mer en 2 når jeg er på tur) Vekt er jeg usikker på. Men tipper den lå mellom 17-20 kg med alt. Siden turen for det meste foregår på rumpa, så unnet vi oss luksus som Helinox stoler, godt å drikke og annet snacks. Vi delte telt og kjøkkenutstyr. Tja, trenger du ny sekk da? Jeg hadde en HMG Windrider 4400, mens de andre hadde hver sin Osprey Exos 58. Innholdet mitt var pakket i HMG pod's og lå i en gjennomsiktig søppelsekk inni sekken. De andre to brukte vanntette pakkposer og gjennomsiktig søppelsekk. Sekken min er laget i vanntett materiale med tapede sømmer, så jeg hadde mindre vanninntrenging enn de andre to når både vi og sekken havnet under vann. Men vi opplevde ikke at noe utstyr ble vått. Lineren av søppelsekk var med hanker som ble knytet sammen i toppen med en enkel 'kjærringknute'. Så jeg tror du fint kan bruke sekken du eventuelt har, så sant du får plass til alt du skal ha med deg, og heller pakke innholdet i vanntette pakkposer og bruke liner av søppelsekk slik vi gjorde. Packraften, åren, vesten og hjelmen var pakket utenpå sekken mens vi gikk. Jeg har i ettertid kjøpt en ny sekk for kano og packraft turer, en nydelig blå Exped Expedition 80L sekk som er vanntett (rulletopp og tapede sømmer). Dette pga at sekkene fikk en del juling når vi kubbet rundt i elvene og måtte snu packraftene mens vi sto ute i elva, og materialet som sekken min er laget av ikke tåler så mye gnisning mot stein eller lignede før det går hull på den. Det ble ikke noe skader på den i løpet av turen, men ønsker å beholde den så lenge så mulig, så den er hensatt til gåturer. Exped sekken er bombesikker, men ser dessverre til å ha gått ut av produksjon. Et godt tips er å pakke sekken noenlunde full, med vekt tilsvarende det den blir på turen, blåse opp packraften, og teste løsninger for å feste den godt til packraften. Merk at en del spennreimer ikke låser så godt når de blir våte. Vi festet sekken slik at vi kunne ta den på ryggen mens båten hang på, og gå slik som på bildet, mellom partiene som vi valgte å ikke padle. Vi startet å gå klokken 1705 og var fremme ved Holmavatnet 2120. En distanse på ca 13 km, kveldsmørket kom noen kilometer før vi var fremme ved vannet. Det går vei helt opp til Middalsbu, så vi valgte å gå opp til hytta og så følge stien som går mot Litlos (Som vi forøvrig tok inn på andre natten, anbefales!) Er ikke så mye stigning, så opplevde det ikke som en spesielt tung etappe. Men vi hadde ett par og tjue varmegrader de første timene, så litt svette ble vi. Nå klør det i 'Packraft-foten' gitt !

Hei Mange takk for et supert svar. Setter stor pris på det. Jeg selv har drømt om denne turen sikkert i 10-15 år. Nå er jeg nå 71 og tenker det er på tide å få gjordt turen. Vi er to stykker som drar i august. Jeg er 174 cm og tenker på en packraft = 2,70 m. Håper da det er ok plass for ryggsekk og utstyr ellers. Når det gjelder turen dere gjorde, så lurer jeg på vekta på ryggsekken deres? Tenker å kjøpe ny ryggsekk for turen. Har du forslag på god ryggsekk for slik tur med Packraft? Den tyngste etappen blir vel den fra Valldalsvatnet og opp til Holmavatnet. Regner med å ta den etappen med 1 overnatting i Vivassdalen et sted. Lurer på når dere startet fra parkeringsplassen ved Valldalsvatnet, om dere gikk til høyre eller til venstre for elva?

Lovlig seint, men Obs selger Optimus Polaris Optifuel multifuel-brenner ut dagen for kr 1290: https://www.obs.no/sport-og-fritid/tur/turutstyr/gassbrenner/2100458?v=Obs-7612013192295 Er vel inkludert pumpe og vindskjerm, men uten drivstofflaske. Uansett, denne pleier å koste i området rundt og over 2000. De selger også tilhørende drivstofflasker på 0,6 L og 1,0 L for hhv. 99 og 149 kr, så komplett brenner til under 1500 kan vel sies å være et bra kjøp.

Vent litt til det blir mindre kaldt om nettene før du drar ut - snakker av erfaring. Ikke så kult om du har for dårlig utstyr og våkner 40 ganger fordi du fryser. Det krever litt tilvenning å sove i hengekøye, det med å ligge diagonalt. Hvor varm sovepose du trenger, siden den komprimeres veldig under kroppen din og kald luft blåser rett på. Teste ut forskjellige vinklinger/slakkhet på køya og mer, fins masse bra stoff på youtube. Personlig fryser jeg veldig lett, så kjører en dyr dun underquilt, oppblåsbart liggeunderlag og ok sovepose - selv med bare 10'C på natta. bedre å kunne justere med åpne soveposen enn å måtte hente fram klær i sekken (noe jeg aldri gjør, ligger jeg først i 'senga' så står jeg ikke opp :D)

Jeg har gått gradene, fra skumunderlag via oppblåsbart til underquilt. Har alltid ligget på diagonalen. I en del amerikanske hengekøyer så er det dobbel bunn. Da legger man liggeunderlaget mellom bunnene, og det holder seg bedre på plass. Speidersportkøya er enkel bunn (singel layer) og underlag vil ha vanskelig for å holde seg på plass. - Skumunderlag: det som glir lettest unna. Er vanskelig å legge på en fornuftig måte om målet er å ligge diagonalt. Funker bedre om man legger seg banan, men det har jeg aldri likt. - Oppblåsbart: om man blåser det opp til ca 70/80% vil det forme seg greit etter kroppen og køya, samtidig som det isolerer. Blåser man det opp til 100% får man fort samme utfordring som med skum, det fungerer bare om man ligger banan. I Amok og Haven-køyer er liggeunderlaget det som skaper struktur i køya, det er ikke nødvendig i banankøyer (gathered end). I Amok er man i tillegg avhengig av langsgående luftkanaler på liggeunderlaget. I speiderkøya, som etter sigende skal være bred nok til at man kan ligge godt på diagonalen vil retning på luftkanalene ha mindre å si. - Underquilt: dyr løsning om man kjøper fra utlandet, hektapåtur har en helt grei versjon, Falkeberg UQ i dun til 1399,- denne fungerer ypperlig. Underquilt er ikke svaret på alt, man er avhengig av at man får hengt den slik at den isolerer uten for store hulrom eller at den er for tett på. Kan av og til også være vanskelig å få den til å holde seg på plass. Det siste kan løses med noen klyper. Likevel, underquilten er utenfor køya, ikke noe man må ha inni slik som liggeunderlaget må.

Endringene er mye nyere og går mer ut på at de feks har begynt å samarbeide med motemerker om lite nyttige og svært dyre verktøy som dette. https://www.dfnionline.com/latest-news/victorinox-off-white-unveil-limited-edition-collaboration-22-11-2022/ De driver med mye rart og endringene har først skjedd de siste årene.

Sikkert en konkurrent Kjenner ikke til forholdene i New Zealand, men her på berget er nærmeste å ha en OF konto husrent for B og C kjendiser. Ja så sperrer ikke opp øynene om noen sier at det har OF Konto, men har tilgode høre om noen som faktisk betaler for OF konto Spesielt når du finner tilsvarende innhold gratis på pornhub. Mistenker at OF som instagram og andre sosiale plattformer og "antall følgere" er bare oppspinn og består av "booter", "media" og "likesinnende".

Mange fine tilbud hos speidersport, bl.a. flott hengekøye til 80% avslag! https://www.speidersport.no/norges-speiderforbund/114732/lett-speiderkøye-nsf-speiderkøya-lett

Da høres det ut som om Helium 600 er veien å gå. Jeg tror neppe jeg kommer til og overnatte ute i kuldegrader uansett og mest sannsynlig og som oftest mellom 5-15 grader nattestid. Nå er ikke jeg akkurat "bælstor". Veier bittelitt i underkant av 100kg etter at jeg har klippet tåneglene og vært på do. Jeg er 182 høy. Jeg er usikker på om Helium 600 blir for smal og om jeg derfor bør satse på 750...?

Hva tenker folk her på forumet om alpin anlegg på Svalbard? https://www.friflyt.no/skisteder/stolt-over-kraften-som-finnes. Ser ikke så veldig positivt med tanke på enda mer økt press på Svalbard som en "masseturisme" destinasjon. Jeg blir svett av å lese artikler på artikler om statsingen på Svaldbard de siste 20 årene, Samtidig leser artikel på artikel om hvilke utfordringer naturen og dyrelivet. Man kan diskutere for og i mot klimautfordringene inn i evigheten, men det er iallefall "noe" som skjer i artiske strøk når det gjelder temparatur økning og snø smeltingen. Dette medfører at naturen og dyrelivet blir ekstra utsatt og enda mer utsatt når vi mennesker skal peise på, enten for selvrealisering eller har behov for oppleve noe eksotisk. Savner debatt om dette som skjer på Svalbard. Har vi ikke fucka opp nok natur snart? https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/flere-kvinner-bor-pa-svalbard-1.16848287 https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/regjeringen-varsler-ny-stortingsmelding-om-svalbard-i-2024-1.16259758 https://www.nrk.no/sok/?q=Svalbard&scope=nrkno&from=80

Jeg har i dag en snart 10 år gammel billig Helsport sovepose som jeg mener jeg betalte 5-600 kroner for den gangen. Jeg har sovet under åpen himmel med denne for noen år siden i rundt 10-14 grader og det fungerte bra. Jeg er dog usikker på hvor langt jeg kunne strekt strikken med tanke på temperatur. I soveposen står det "Comfort-limit +6C" Det er ikke noe galt med posen og trolig vil den holde til mitt bruk, men den tar mye plass (jeg kjører motorsykkel). Pakksekken ferdig komprimert måler ca. 55x25cm. Var en tur på XXL i går og så flere soveposer som var halve størrelsen av denne sammenpakket. Derfor har jeg kikket litt på ny sovepose og jeg har da sett på en sovepose med dun i lavere prisklasse. Spesielt denne: https://www.fjellsport.no/turutstyr/soveposer/soveposer/mountain-equipment-inua-750-regular-cosmos-lz-170-5389 Denne har Comfort limit på -12 grader og selv om det ikke står noe om pakkvolum, så vil jeg vel tippe at denne er mindre enn den jeg har ferdig pakket? Jeg kan se for meg at jeg i værst tenkelige tillfelle vil måtte oppholde meg i rundt 0 grader. Men mest trolig vil temperaturen neppe være under 5 varmegrader og som oftest rundt 10-15 grader på natten.

Jeg har LPXe i fluestang. Kanskje en av de mest undervurderte fluestengene som var på markedet for 15 år siden. Hvis slukstanga er tilsvarende god, til en slukstang å være, har du gjort et veldig godt kjøp!

Vurderte denne og storebroren 'Goal Zero Lighthouse Mini', da muligheten for å lade stæsj. primært Garmin klokka, men også hodelykt og kanskje mobil innimellom, var kjekk. Da kunne jeg droppet ladebanken, og jeg hadde en lykt som hadde lang driftstid siden jeg kjører teltlykta på laveste innstilling 98% av tiden. Spesielt på vinteren da det blir litt tid i teltet. Men siden den ikke har USB C og ikke har spredning av lyset under, så droppet jeg å bytte ut min Nitecore LR10 (bildet under) De fleste lyktene som selges ser ut til å være designet hovedsakelig for å brukes som en bordlykt for å spre lyset horisontalt, og ikke for å spre lyset ned og horisontalt. Eller så har de ett volum på 1 liter som en svær globe som skal henges i taket. Om Nitecore LR10 bare kunne hatt - Et batteri på 5000-7000'ish mAh med lav selvutladning - USB C kontakt med mulighet for input/output i samme kontakt. - Samme utforming og vanntetthet. så hadde jeg hatt en vinner. Nitecore LR10 (Dessverre discontinued..)

Fikk tak i et ubrukt eksemplar av Guideline LPXe Spin V2, 9'6'', 2-15 gram, 4-delt, på Finn (kr. 1500 + frakt). Denne stangserien er utgått fra Guidelines sortiment for mange år siden (de lager bare fluestenger nå for tiden), men jeg har hørt mange lovord om den, så det skal bli spennende å se om stanga svarer til forventningene.

Okay.. ut fra hva du skriver, så kan det virke som om 8 meter burde være innafor i 99% av tillfellene. Om bardunene er for lange har jo ingen annen betydning nn at man får litt til overs. Uansett artig å se andres løsninger. Det er av andre man som oftest får ideer

Jeg vet ikke om jeg er den rette til å komme med noen "test" av denne etter noen få netter i telt. Men samtidig er jo dette en billig sak. Det er en liten oppladbar simpel lykt til 259 kroner. Skulle batteriet ryke som skal være et 18650 Lithium batteri så kan man bare bytte det ut med et nytt. Det er ingenting formidabelt slik jeg ser det med denne lykten, men den er allikevel en av dem bedre i mine øyne da dem ikke har lagt vekt på høyest mulig lysstyrke. Den er også veldig liten. En kjekk og hendig sak som ikke koster all verden. Jeg har dog testet den i teltet for å sjekke lyset og på full guffe ble det flombelysning inne i teltet. Alt for sterkt lys til normal bruk. Halverer man lysstyrken vil jeg si lyset var mer normalt. Det betyr i praksis en batterilevetid på rundt 70-80 timer med god belysning. Det betyr at denne trolig ikke trengs å lades om man er på tur en uke eller to. Man kan jo også bruke denne under tarpen som vag belysning etc. Man får campinglykter som er større, dyrere og mer fancy enn denne, men hvor fancy lykt trenger man for å lyse opp teltet?

Jeg bor på landsbygda, og for noen år siden boret jeg etter vann. Borehullet er 80 meter dypt, og pumpa henger på 70 meter. Det kom mye vann. Mye mer enn det enslige meg kan bruke daglig. Jeg kjenner også litt lukt av svovel av vannet av og til, men borefolkene sa at dette var normalt siden jeg får mye mer vann enn jeg faktisk trenger, og at mye da blir stående lenger i brønnen. Og de som har vært på Island kjenner vel til at vannet lukter svovel der.

Hei igjen. Det har tatt sin tid å svare. Ja, dette ble bra! 👏🙌 Vi har nå hatt en del turer i Stølsheimen, og på Vikafjellet (Stordalen, Selhamar, Åsedalen, Målset, Vik, etc). Det har fungert over all forventning. Så langt har vi bare benyttet oss av "sikringsbua" der det finnes, og vi har alltid fått ha denne helt aleine, noe vi er svært fornøyde med. Ikke bare synes vi det er koseligere men den varmes da også fortere opp og hunden kan være med oss hele tiden. Hovedhytta er jo mer sosial, men sikrings hyttene er koseligere og mer intime. Andre som dukker opp vil gjerne rett inn i hovedhytta, og til "det store kjøkken" der. Så må jeg påpeke at vi nok har vært heldige, for det har ikke vært en eneste innvending på at hunden fikk gå løs rundt i hytteområdet. Faktisk føler jeg det nesten som at det blir oppfordret til det (tar litt hardt i her). "Klart hunden må få løpe" eller "hunder må få utfolde seg" er setninger vi ofte hører når jeg spør om det er greit at hunden er løs - da gjerne av den eldre garde . Når vi ankommer en hytte gjør jeg som deg. Binder hunden til jeg har kommet i hus. Altså skrevet meg inn, og gjerne fått inn sekk og pikkpakk, og gjerne byttet til tørre klær. Har hatt steder hvor vi har blitt værende en dag eller to uten at flere har kommet for å være i sikringsbua. De kommer som regel utover ettermiddagen, lager mat, er sosial, og sover til neste morgen. Før de så setter kursen videre. Noe vi også gjør, men ved anledning har vi som sagt blitt en dag eller to. Dette liker vi faktisk veldig godt, spesielt om barna er med (10-13år). Det er godt å nyte nærområdene, slappe av, og bare eksistere. Hunden i bur har gått så som så...hunden liker ikke det, men godtar det med litt protester i starten når natten senket seg. Vi har nok kommet til samme konklusjon som deg at vi bør være fremme senest i 17 tiden for å være sikret de beste plassene - noen steder enda tidligere. Så langt har ikke hunden måtte sove ute. Jeg vil fremover prøve å ha med et lite telt om vi skulle komme i den situasjonen. Et ultralett 1-manns eller to-manns telt veier ikke så mye, og vi liker jo den måte best da vi kan få de riktig fine utsiktene etc.⛺️ Når vi går så er hunden en del løs, skal innrømme det, men jeg har båndet/linen festet i min egen midje og når vi ser folk komme, eller hundens kroppsspråk tilsier at noe , eller noen, kommer kaller jeg henne inn og fester henne. Det har fungert helt utmerket. Sauer eller kyr i området gjør ingen ting. Hun strekker gjerne på halsen og er nyskjerrig, men hun er rå på innkalling. Ofte kommentert folk på hvor lydig hun er, uten at det er en målestokk🤭, men som du sier kan man møte folk som er redd hunder, eller bare synes det er ubehagelig å møte løs hund - vi synes å ha funnet en fin balanse for at alle skal trives i fjellheimen.😇 Alt i alt er vi veldig fornøyde med erfaringene så langt, og denne sommer-sesongen skal vi gå fra Bergen til Voss 4-5 dager (innom så mange hytter som mulig), samt Stølsheimen en uke (jeg er ikke religiøs, men min katedral er Åsedalen), så får vi se om vi går til Solrenningen også. Dog har jeg et håp om å gå hele Aurlandsdalen (aldri gått 😩), og Hardangervidden på tvers er "on the bucket-list"- de to siste hovedsaklig med telt. Skulle jeg få meg ny bil blir det en tur opp i Romsdalsalpene (barndom der). Til slutt vil jeg sende ut et ønske om flere fellesturer i DNT for oss som har hund...og er singel 😂😉

ja dette er nok de beste rådene jeg kan ta med meg i starten. har i utgangpunktet ikke tenkt å la meg trekke for langt inn i budsjettet noterer med ned forslagene. jeg tenker også på om det er likegreit å ta bilder i jpeg, siden jeg er så ny likavel og kanskje ikke helt verdt bryderiet med andre format inntil vidre. er det generelt gode fordeler ved å lære meg enkel behandling? som feks jeg skulle finne på å ta et bilde jeg vil ha på veggen. fin informativ post! for det meste blir det nok bilder for å dokumentere steder jeg drar på for min egen del. er ikke spesielt aktiv på å poste på sosiale medier ellers, men blir nok delt noen der også når jeg får teket på å ta bilder. stativ er noe jeg merker jeg har kan trenge på de få testturene jeg har hatt med kamera. og tar med meg de andre forslagene om stativ i tråden. Skal kikke etter et lite greit stativ så jeg unngår en ustødig hånd eller sette kamera rett på bakken eller en stein. har i helst ikke lyst å dra med meg en tripod med lange ben uten at jeg må. Takk, veldig fint å se hva kameraet jeg har kjøpt kan få til! jeg har ikke helt forstått hva prime lens er enda, er et noe spesielt med de eller er det bare den lensa som sitter på kamera "hele tiden"? så lang når jeg har prøvd ut kamera syns jeg at jeg mangler litt mer zoom. uten å vite om priser enda har jeg sett et 15-200mm rf lense blitt anbefalt. har enda litt å lære om hva jeg trenger for de bildene jeg ønsker å ta. skjønner markedet åpner seg masse med å kjøpe et ef adapter, så jeg vet at den muligheten finnes. føler bare det åpner seg så enormt, og at det er lettere i hodet mitt å lære om de ulike lensene med et begrenset utvalg. En liten bag for å ha ting samlet og et par minnekort er bestilt, neste blir nok å kikke på tipsene og finne et stativ, ekstra batteri står på lista og får bestilles når behovet melder seg. En ny lense koster fort litt mer så dette blir en lengere vurdering, men blir sikkert tatt i løpet av sommern. foreløpig trekker jeg i retning av en med lengre zoom enn de 45mm jeg har, eller et med lavere fast (beklager terminologien) zoom. følelsen er at det 18-45mm jeg har og et stativ kanskje holder frem til jeg er mer utlært fototeknisk. takket være tipsene her kan jeg kanskje finne visuelle eksempler av de forskjellige lensene inne på flickr. Veldig bra respons, takker for alle svarene!

Er det noen her med ikke så store hofter som har erfaring med pakkramme sekken? Min bergans trollhetta må jeg stramme på maks for at den skal sitte men muligens pga slitasje da kan ikke huske at den var sånn da jeg kjøpte den. Måler jeg øverst på hoftekammen er jeg ca 84-85.

Kan ikke kommentere annet enn at jeg har brukt Rago X-tren i 4 vintersesonger og er godt fornøyd. En meget behagelig pose å sove i. Jeg har sovet i den godt nedenfor -20 C, som kanskje ville blitt for kaldt for deg, men den oppleves heller ikke for varm rundt 3-4 plussgrader på vårturer. Vekta på ca. 1,6 kg er okei for en slik pose.

I fjor kjøpte jeg Helsport Spitsbergen.......................................................... på tilbud. Er heller ikke mye ute i storm og skal ikke til Spitsbergen på vinterekspedisjon, men er som deg ikke interessert i å fryse. Kaldeste natt i den i vinter var rundt 15 minus uten telt. Ingen problem selvsagt. De fleste nettene med den har vært langt over i temp. Sist i helgen var natten over null, sov forstatt med begge posene (inner og ytter). Posene var tåpelig varme for den natten, om det var større bæring ville jeg ikke gjort det slik. På vinteren er det ingen pose som blir for varm etter min mening, mulig jeg tar feil. Men vekten er over 3kg. Også vinterstid på Spitsebergen. I Draumr ville jeg ikke hatt to pose systemet til Spitsbergen, det blir nok mye styr. Min tenkning med Spitsbergen systemet er at jeg fikk det beste fra begge verdener, den ville fungere bedre en 100% dun under tarpen som jeg bruker mye på vinteren/høst, ofte i klassete miljø. Deilig dun pluss robust syntetisk, alltid varm nok. Konklusjon; Moderat suksess som jeg tror det alltid er med soveposer, den er som sagt veldig tung. ALtså. Jeg tror det oftest er vekten (kanskje pris) som får folk til å velge en kaldere sovepose, ikke at den blir for varm. Som sagt kan ta feil.

En kort men flott tur. Det ville være bra vær på lørdag. Fortsatt ville ikke temperaturen være i nærheten av sommer, men det ville i hvert fall ikke være frost på natten i lavlandet. Hvor i alle dager burde jeg ta på tur? Det har blitt en del turer de vanlige plassene, og noen turer på litt mer uvanlige plasser. Jeg hadde litt problemer med å finne en plass jeg virkelig hadde lyst å gå. Det gikk litt tid med til å tenke igjennom dette. Månafossen og Fidjadalen dukket omsider opp i hukommelsen. Dette er en plass jeg har gått gjennom mange år. Det var muligens på tide å sjekke opp forholdene i Fidjadalen. En av grunnene ar at det tar tid å komme inn til Eikeskog. Hjemmefra og til parkeringsplassen går det fort en time. Og det samme tilbake. Denne dagen var jeg i tillegg tilbøyelig til å være tidlig hjemme, min yngst fyller år, og det var snakk om kake... Fidjadalen er en av de flotteste plassen jeg vet om. Det er en dal med virkelig flott natur. Nå, regnet jeg med at våren så vidt var kommet, og at det ville være forskjell på hvor langt bjørka er kommet fra nede ved parkeringsplassen og inne i dalen. Selv om det tar tid å komme inn til Eikeskog, og det er en skikkelig bratt bakke opp til Mån, og jeg ikke hadde tid til en langtur, så syntes jeg det var på tide å sjekke ut Fidjadalen. Jeg har i ganske mange år hatt en natt i telt inne ved Månastølen en gang på våren. Det var ikke en slik tur jeg tenkte på denne dagen, men tok med mat og drikke. Alt på vei innover mot Eikeskog kunne jeg se bjørk med blader. Det var sol og blå himmel, og jeg lurte på hvor mye mer grønt det ville være på tilbaketuren. Det viste seg å være ganske mye mer grønt. Det er vår. Oppover bakken mot Mån var det bare enkelte grønne trær, og innover dalen ble det mer og mer vinter. Med sol og blå himmel, og snø på fjelltoppene innover var det likevel virkelig flott. Igjen fikk jeg se dalen på sitt aller fineste. Det var kjekt å være tilbake. Bakken opp var nå enklere å gå en tidligere. Nye kjettinger og trapper hjelper godt. Jeg ble likevel skikkelig andpusten oppover, og lurte på hvordan det ville være å ha 10 kilo mer på ryggen. Jeg får forhåpentligvis sjekke ut det. Snøsmeltingen var ikke kommet i gang. Det viste tydelig der stien går helt nede i elva, og hvor vi som regel i snøsmeltinga må klatre oppe i fjellveggen. Denne gangen var det bare å gå på steinene. Jeg møtte et par stykker som var på vei nedover. De hadde ligget i telt oppe ved gården. Det var også en hel teltleir rett etter at jeg hadde passert husene. Det var spor av folk innover, og er godt stykke inne i dalen, sto det folk. De hadde vært inne ved ura, men ikke forsøkt å komme over. Jeg var kommet for å sjekke hvor lang tid det egentlig tar å krysse ura under Månvatnet. Det gikk ikke fort med meg. Jeg gikk forsiktig, og et par plasser måtte jeg stoppe opp for å finne «stien» - egentlig merkene. Jeg brukte ca 15 minutter innover og litt mindre på vei tilbake. Mange som tar turen – som tar 5-6 timer fra Blåfjellenden og ned – husker ura som den stor «hindringen. 15 minutter av en tur på 6 timer. Jeg regnet litt feil. Denne dagen måtte jeg være tilbake i firetiden, og da jeg kikket på klokka i det jeg kom over ura, så sto det 14.00. I følge min hukommelse så hadde jeg da brukt omtrent to timer. Problemet var bare at jeg hadde brukt tid på veien, og snakket med folk på vei oppover – slikt tar tid. Jeg fikk det for meg at jeg hadde dårlig tid. Det ble til at jeg snudde like over ura. Bak meg hadde jeg folk. Jeg var et stykke på vei mot andre siden da folkene startet på ura, Da jeg gikk tilbake møtte jeg ingen. Jeg tok igjen to jenter/damer rett før garden, og det var de som hadde forsøkt seg på ura, og syntes den var for «tung» den dag, De ville likevel forsøke seg på å gå opp til Blåfjellenden senere på året. Jeg har også planer om å gå Fidjadalen i år, men da nedover. Det er adskillig lettere en å gå opp.

For å sitere en kjent fotoskribent: "De 3 beste rådene for skarpe bilder er: 1. Stativ 2. Stativ 3. Stativ " "Fordelen" er at du ikke MÅ ha et tung og stødig, men kan velge et lavere og lettere til turbruk. Ellers så er det lurt å skjønne at i lang tid enda så er det DU som er begrensningen for de virkelige blinkskuddene. Ikke utstyret. 😉 Det som pleier være mitt personlige råd er å lære, se, øve og forstå komposisjon av bilder. Det er gjerne god/riktig/fornuftig komposisjon som hever opplevelsen av bildet. Normal følger jeg opp med tipset: Rydd bildet! Dette vil i turbildegategorien ofte si at du bør fjerne elementer som ikke bidrar positivt til bildet. Så som plastposer, matrester, ting som ligger og slenger av fysiske ting. Samtidig vil det si at du også "rydder innenfor bilderammen" ved å ta et utsnitt eller vinkel som gjør at du bare får m,ed elementer som har verdig for bildet og ikke så mye annet, Jeg bruker ofte setningen: "Hvis oppgsaven er å ta bilde av postkassa så har det ofte liten hensikt å få med hele nabolaget" Turfototips: Når det gjelder turforto så vil du sikkert finne en rekke steder der folk svarer følgende på spørsmål på hva som er det beste turkameraet: "Det beste kameraet er det du faktisk tar med deg og bruker". Og for å sikre bruken er det lurt med oppbevaring som sikrer at du har kameraet tilgjengelig mest mulig av tiden. Jeg har brukt et tungt speilreflekskamera mye og har derfor sørget for at det er tilgjengelig på brystet. Du får også hurtigklips som lar deg klikke kameraet fast på skulderreima f.eks. Flere tilgjengelighetstips her: Ellers så er det lurt å gjøre seg opp noen tanker om hva du faktisk skal bruke bildene du tar til. Om det stort sett er personlig bruk og sosiale media i små formater så slipper du unna med "enklere utstyr" enn om ambisjonene er fototapet... Flickr.com er et fint fotosted for å se, prate om og lære litt fordi veldig mange inkluderer Exif-data i bildene de laster opp slik at du kan se hvilke lukkertid, blenderåpning, ISO osv som er brukt. I tillegg til hvilket kamera eller objektiv (eller linse/lense som noen kaller det) som er benyttet. Du kan også sortere ut for å vise bare bilder som er tatt med et gitt kamera osv. Det vil gi deg en pekepinn på hva ditt utstyr faktisk kan få til om det benyttes rett. Og så er det lurt å finne ut typen bilder man vil/ønsker ta. Noen øver på "alt", mens andre spesialiserer seg på kun turbilder. Personlig driver jeg med mye rart innen foto, men for tiden går det mest i fugl (klikk på bildet for fuglealbumet på Flickr):

Gratulerer! Vi har da samme kamera🥳. Stiller meg helhjertet bak rådet om å gå, med stor s, sakte fram! For det er utrolig hva hjertet mener jeg har hatt behov for av tilleggsutstyr, nærmest som om hjernen er lagt i narkose. Trolig har slik kjødesløs handling ført til skilsmisser. Nå sitter jeg her med 6 objektiver, flere filtre enn James Webb teleskopet og en haug annet stæsj. Ikke engang spør om bildene har blitt bedre🤣. Jeg kjøpte en EF adapter, som gir tilgang til både Canon sine EF objektiver, samt andre produsenter som tilbyr EF kobling på sine objektiver. Det åpner både opp for store muligheter, og bankkontoen, vid åpen. Tør ikke engang sjekke nettet om Canon eller andre har produsert RF adapter. Omså, vær så snill å ikke si noe her eller del link😅. Det objektivet som er på kameraet det meste av tiden er Tamron 70-300mm. Nummer 2 er Canon 11-22mm. En skjelden gang, spesielt innendørs, setter jeg på Canon 32mm (Prime lens), som tilsvarer ca 50mm (Nifty fifty).