Søk i nettsamfunnet

Norefjell er supert det, men er det virkelig sant at det har vært skiføre der 23.oktober Det ser ikke så veldig attraktivt ut på webkameraet som skiheisen på Norefjell har. Jeg har ringt til Tempelseter som ligger på 900-1000 m og de sier at det ikke er nok snø. Har du virkelig gått på ski Fra der jeg bor er det bare en drøy time til Norefjell. Så hvis dette er sant betyr det at jeg har gått glipp av tre helger med skigåing, og det er det som er mest irriterende med slike meldinger Er det noen som kan komme med litt mer nyanserte meldinger om Norefjell og skiføret.

23% moms.. ikke toll!

Sierra Nevada de Santa Marta er verdens høyeste kystfjell. Den høyeste toppen, Pico Cristóbal Cólon (Columbustoppen) er 5776 m og ligger ca 40 km fra kysten. Herfra skal man altså kunne se 23 mil til havs (avst. til kysten fratrukket) med ods' formel. Da skal sikten være god for å se horisonten... (Når den nest høyeste toppen heter Pico Bolívar, bør det være lett å finne rett verdensdel.) Burde være en spennende tur - For de som er ferdig med 2000-metersam.inga - se http://www.peakbagger.com

http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/01/14/420214.html De griske jævlene skulle vært knust til det ugjenkjennelige.

Tallenes tale er klar Jeg har for en tid tilbake regnet ut sikteretninger fra Lamannshaugen (utsiktspunktet nordvestligst) til endel Jotuntopper. Se lista som er gjengitt nedenfor, bare litt forklaring til denne. Under siktepunktene kommer først toppens navn (et eller flere), deretter høyden, så nordkoordinat og østkoordinat, retningen i forhold til rutenettet (først i grader eller 360-deling, og så i gon eller 400-deling)- dvs. nord=0, skråavstand i meter (fete typer) og til slutt senitvinkel i grader og gon (flatt sikt normalt på loddlinjen i punktet har senitvinkel 90 grader/100 gon). Alle vinkler er oppgitt med 3 desimaler. Andre størrelser i hele meter, evt. med desimaler hvis så nøyaktige verdier foreligger. Feltene er kun adskilt med et blankt tegn, så man må holde tunga rett i munnen for å lese lista riktig. [beklager amatørmessig presentasjon av lista Sånn blir det når man er lat og bare limer inn tekst fra excel ] PUNKTENES KOORDINATER GITT I PLANE UTM: EUREF89 Sone: 32 WGS84 ellipsoide a = 6378137 m (store halvakse), f = 0,003352811 (flattrykning) Beregnet: 27. oktober 2003 Stasjonspunkt: Lamannshaugen nv 701,39 6679072,886 582424,51 Sikt til: Høyde ort. N E Sfærisk retning[grader] [gon] Sfærisk skråavstand Zenitdistanse[grader] [gon] Lamannshaugen nnv 703,5 6679099 582498 70,438 78,264 78 88,451 98,279 Helgehaugen 705 6679180 584200 86,548 96,164 1779 89,891 99,879 Lamannshaugen 705,5 6678923 582598 130,825 145,361 229 88,974 98,860 Svarttjernshøgda 717 6677005 583230 158,718 176,353 2220 89,606 99,562 Lamannshaugen v 700,14 6678934,331 582378,158 198,497 220,552 146 90,491 100,545 Langedalseggi,Slettmarkhø,Slettmarkhøe 2190 6807510 472280 319,389 354,876 169302 90,156 100,174 Langedalstinden s-2,Langedalsoksle 2028 6806770 474770 319,872 355,413 167121 90,197 100,219 Torfinnstinden vestre,Torfinnstindane v,Brudefølget(+M),Brurefølgjet(+M),Vestre Torfinnstind 2085 6804565 476980 319,966 355,517 164010 90,156 100,173 Langedalstinden 2206 6807510 474545 319,976 355,529 167836 90,141 100,156 Torfinnstinden Midtre,Torfinnstindane M,Brudefølget (+V),Brurefølgjet,Midtre Torfinnstind 2110 6804540 477125 319,999 355,554 163898 90,147 100,163 Torfinnstinden øystre,Torfinnstindane ø,Bruri,Østre Torfinnstind 2118,66 6804460,27 477387,65 320,051 355,613 163668 90,142 100,158 Kvitskardtinden ssv-2 2064 6806400 475875 320,081 355,646 166127 90,178 100,197 Kvitskardtinden ssv-1 2062 6806610 476000 320,161 355,734 166208 90,179 100,199 Mesmogtinden,Midtsmugtinden 2264 6807835 475110 320,195 355,773 167724 90,120 100,133 Kvitskardtinden,Torfinnstinden n,Torfinnstind n,Torfinnseggi n,Turfinnseggi 2193,25 6807020,31 476183,04 320,300 355,888 166409 90,135 100,150 Nordre Kalveholotinden,Kalveholotinden n 2019 6804180 480255 320,767 356,408 161622 90,163 100,181 Leirungskampen 2079 6806930 478700 320,953 356,615 164739 90,163 100,181 Vestre Kalvehøgdi v 2150 6806560 479360 321,051 356,724 164037 90,134 100,148 Knutsholstinden store,Store Knutsholstind 2340,13 6810121,8 476633,9 321,092 356,769 168527 90,100 100,111 Vestre Kalvehøgdi,Kalvehøgdi v,Kalvåhøgda 2208 6806610 479750 321,168 356,854 163832 90,112 100,124 Vestre Leirungstinden,Leirungstinden v 2250 6809210 477675 321,173 356,859 167161 90,121 100,134 Midtre Kalvehøgde nv,Kalvehøgdi m-nv 2108 6806200 480280 321,223 356,914 163178 90,142 100,158 Midtre Kalvehøgde,Kalvehøgdi m 2124 6806150 480415 321,249 356,943 163055 90,136 100,151 Midtre Kalvehøgde sø-1,Kalvehøgdi m-sø-1 2122 6806105 480485 321,258 356,954 162976 90,136 100,151 Midtre Kalvehøgde sø-2,Kalvehøgdi m-sø-2 2122 6806075 480525 321,263 356,959 162928 90,136 100,151 Austre Kalvehøgde,Kalvehøgdi ø-1 2178 6806435 481125 321,507 357,230 162835 90,115 100,128 Austre Leirungstinden,Leirungstinden ø 2288 6809830 478680 321,575 357,306 167019 90,107 100,119 Søre Kalveholotinden,Kalveholotinden s 1867 6804735 482830 321,605 357,339 160436 90,209 100,232 Munken sv 2148 6806800 481550 321,704 357,449 162857 90,126 100,140 Mugna,Munken? 2159 6806955 481740 321,790 357,545 162861 90,122 100,136 Kalvehøgdi ø-2 2088 6806190 482460 321,823 357,581 161813 90,140 100,155 Skarvflyløyfttinden 2250 6810640 479290 321,912 357,680 167277 90,122 100,135 Rasletinden sv-2 2025 6806315 483390 322,110 357,900 161337 90,159 100,177 Rasletinden sv-1 2021 6806380 483455 322,143 357,936 161348 90,160 100,178 Rasletinden 2104,65 6806837,91 483946,42 322,380 358,200 161411 90,131 100,146 Galdhøpiggen,Piggen 2468,82 6833871,928 463559,457 322,485 358,317 195294 90,243 100,270 Tjønnholstinden,Tjørnholstinden (V) 2329,04 6812381,66 481128,75 322,775 358,639 167534 90,096 100,107 Rasletinden ønø 2010 6807220 485130 322,797 358,664 160993 90,162 100,180 Besshøe,Besshøi 2257,63 6820515,78 483361,23 324,998 361,109 172790 90,158 100,175 Glittertinden bre 2000 2465,645 6835411,361 476545,271 325,898 362,108 188937 90,202 100,224 Storronden 2138 6862415 545320 348,568 387,298 187165 90,290 100,322 Som dere skjønner, er det noen siktelinjer i lista over som ikke går fysisk sett, blant annet den til Galdhøpiggen. Men i noen sammenhenger kan det likevel være greit å vite hvor landemerkene ligger

Besøkte skiven i vår, nærmere bestemt den 16. april. Været var upåklagelig, flott sikt og varmt vær. Det er risset inn 23 sikteretninger/streker i platen. Oppgitte retninger er regnet ut fra mål tatt langs skivens omkrets. Avstander til siktemålene er ikke oppgitt. Skiven er litt feil innorientert fordi jerntrefoten som er festet til fjellet er litt løs. Alle retningene ligger 2,89 grader for langt til høyre. Skiven er montert på fast, glattskurt berg 4,56 meter nordvest for det trigonometriske punktet, og skivens topp er 1,07 meter høyere enn toppen av den rustfrie stålbolten som markerer trig.punktet. Her er noen flere fakta om skiven: Ringkollen sikteskive 1908, rustfri stålskive d=0,991 m og 3 mm tykk. Inskripsjon: "GITT AV LIONS RINGERIKE HØNEFOSS OG OMEGNS TURISTFORENING 1908 701 M" Sikt til / Høyde / Retning (grader) OPKUVEN / 706 / 0 GYRIHAUGEN / 676 / 45,67 KROKKLEVEN / / 57,93 MODUMSAASEN / / 78,57 JONSKNUTEN / / 80,48 BØNSNES K. / / 82,73 HOLE K. / / 91,64 HELGELANDSMOEN / / 96,26 BLEFJELD / 1370 / 100,43 TYRISTRANDENS K. / / 100,43 NORDERHOV K. / / 100,43 GAUSTA / 1882 / 109,56 HØNEFOSS / / 131,07 NOREFJELD / 1458 / 144,71 TYVENBORGEN / 848 / 166,39 NAUTSKARFJELD / 1290 / 169,05 STOKFJELD / 990 / 174,89 TREKNATTEN / 1070 / 181,25 FJØSVIKFJELD / / 182,99 ELSRUDKOLLEN / 750 / 184,43 TANFJELD / / 187,15 RANDSFJORDEN / / 217,91 HVALBYKAMPEN / 771 / 243,69 Man ser mange flere fjell fra toppen, enn de som er risset inn i skiven. Antagelig også noen av Jotunheimens østlige 2000-metere. Skiven står imidlertid ca. 2 meter lavere enn fjellets høyeste topp ca. 100 meter lengre mot nord-nordvest, hvor det forøvrig er oppført en nokså stor rødmalt hytte i 1 1/2 etasje!

Snøgrense på gode 500m ser det ut til. Minket en del i øvre del siste dagene ser jeg.... Tur på Klovetinden? Ser også snømengdene i Molladalen.... 26.6.99 gikk jeg opp Molladalen og opp Mohns renna. Da var det helt snøfritt i dalen, og kun litt snø nedenfor renna (rester av ras). MYE mer snø i år enn da, bare 6 dager unna..... Vinteren 04/05 vil bli husket!

Noe sånt burde vi jo fått i Norge også! Du verden for en prestasjon av han finnen. Over 90 km pr. dag i 23 dager. Har padlet den distansen på EN dag en gang, og var satt ut i 14 dager etterpå.... Men, nå hadde han jo varmet opp skikkelig, men likevel... Hyggelig å se at det var noen unge på listen også! Hvis Norge etablerer rødt bånd, og Finland hvitt, så kan jo folk padle seg til norskeflagget! -lars

Her er iallefall en annen artikkel som handler om akkurat det samme som Dagbladet sin, dvs den handler om samme svensk/russeren. http://www.ltz.se/artikel_standard.php?id=229631&avdelning_1=102&avdelning_2=218 og her fant jeg jammen igjen Dagbla'artikkelen også, han heter Leonid Kuzmin: http://www.dagbladet.no/sport/2006/01/11/454496.html Vet ikke helt om jeg er enig i argumentasjonen, men må prøve med skøyteskiene mine som ser helt hvite ut under etter manglende vedlikehold de siste årene. Sånn går det når klassisk blir første-pri. Og går det bra er det klassisk-skia neste

Ja ikke før har vi prøvd puddersnøen, gleda oss over de første frostnettene og lagt om til vinterdekk , slår sommeren til igjen Hørte på radioen at de hadde fått rapporter om 22 grader på Flø i Ulstein og 23 på Daugstad i Vestnes i dag tidlig Skibakken på Bjorli hadde forøvrig sesongåpning i går

Breane her vest fortset å gå tilbake, men det er på langt nær så ille som i fjor. Ikkje overraskande med tanke på at 2004 hadde ein snøfattig vinter og varm sommar. Tilbakegang: Kjenndalsbreen: 6,5 meter Briksdalsbreen: 12 meter (tilbake 130 meter i 2004!) Bødalsbreen: 14,5 meter Brenndalsbreen: 23 meter Snømengdene i fjellet i år burde gjere seg gjeldande om eit par år på Briksdalsbreen, så då er det vel håp for breføringa der (føringa kan vere i fare frå neste år grunna tilbaketrekkinga).

På gode stier (f.eks. på Hardangervidda) går jeg med solide sandaler (Spotec). De tre siste somrene har det vært ukesturer med full oppakning. Iår var det enevandring og sekken veide 23 kg (inkludert M77 marsjstøvler i sekken!). Jeg synes sandalene gir en helt spesiell frihetsfølelse. Jeg blir ikke for varm og ikke for kald. Marsjstøvlene blir ikke brukt på sti. Utenfor sti fungerer sandaler dårlig, fordi vegetasjon hindrer sikt til bakken, og dramatisk øker risikoen for å tråkke over. Og så blir sandalene fulle av kvist etc. hilsen thomas

En fin turrapport fra Frafjordheiene. Jeg var selv på Langavaten natt til lørdag, og fikk med meg det fine været lørdag og søndag. Men så til spørsmålet. Jeg sitter ikke med kartet for området (på jobb), men ut fra din beskrivelse gikk du direkte fra Langavatn og mot Børstein og ikke den merke stien fra Langavaten til stidelet mot Børstein/Sandvaten. Vil du si at 5,5 timer er "normaltid" eller vil vanlige folk bruke lenger tid. (Jeg har opplevd at folk har brukt 11 timer fra Børstein til Langavatn, men da den merkede stien.) Når det gjelder trappene, så er det "vanlig" at det telles ca 4482 trinn, men de er jo lettere å huske 4444. Hvordan noen får talt mer enn 4000 trinn er et annet spørsmål. Jeg har snakket med noen av de som har arbeidet på anlegget. De gikk opp på 23 minutter, men til gjengjeld gikk de hver dag og uten sekk. Antakelig var dette en rekord, og ikke en vanlig tid, men det sier historien ikke noe om. Hva som virkelig imponerer meg er de som gikk opp med 50 kilo på ryggen, 1 1/2 gang til dagen.

Fjellsportgruppa i Storebrand feirer 10 år i 2005! For å feire dette på en ordentlig måte, reiste 31 turglade til Hurrungane i Jotunheimen helga 3 september 05. På vei oppover kvelden før var det hissige regnbyger og endel tåke, men gode prognoser fra meteorologene ga optimisme og forventningsfull stemning. Over halvparten hadde valgt overnatting i telt/lavvo på Berdalsbandet, mens de resterende foretrakk å ligge innendørs på hytta til kjentmann Sveinung Lindaas eller på Turtagrø Hotel. Lørdag morgen kom med rim og tåkedotter rundt toppene, men solen jobbet hardt med å fjerne begge deler. Turfeberen var stor, og 08:05 var alle i gang oppover mot Vestre Austabotntind. Siden vi var så mange delte vi oss i tre naturlige grupper avhengig av farten oppover. Èn valgte å snu litt oppe i bakkene pga. astma. Det gikk lett oppover og etter en hvil på vesttoppen (2100m) var det å vurdere om man ville videre. Her begynner det å bli luftig, så de som syntes at nok var nok valgte å ta en lengre hvil på Vesttoppen i sola for så å gå ned igjen. Resten manøvrerte seg videre over til svaet hvor man må sikre for så å ta seg videre opp til den første av de 3 "puklene" på toppeggen. Klatringen opp gikk fint for alle, og vips var vi på toppen! Det ble masse jubel, termos-kos, bilder og solfaktor... Vi gratulerer alle med en flott tur og vellykket bestigning av toppen! Very Happy Vennlig hilsen "guidene og kjentmannen" Disse var med på turen: - Christin Oldebråten (guide) - Bjørn Tjomsland (guide) - Liv Elin Richardsen (guide) - Gunn Albertsen (guide) - Sveinung Lindaas (kjentmann) - Marius Høy (guide) - Are Wiberg (guide) - Erik Engen - Jørn Hilstad - Erik Ferning - Kjetil Landmark - Siri Austad - Anne Grethe Nordli - Rigmor Jørgensen - Hege Hodnesdal - Nils Robert Hodnesdal - Trond Skjærbusdal - Rune Holen - Henrik Heggem - Tom Eriksen - Ingebjørg Myre - Arne Løftingsmo - Kjerstin Glesnes - Kristin Landmark - Samuel Nolan - Heidi Rustad - Aage Odden - Rolf Erik Nygård - Laila Nygård - Jørgen Herstad

Sorry hvar bare på nett en kort tur. Kjørte fra Bergen om inder årdal og til Eidsbugarden med full bil Var på tur m Bsi frilufsliv(Stuidentforening i bergen) 23 personer( ikke all gikk på falketind) Kjempe fin tur i noe tåke men været lettet i det vi kom til toppen, kjempemesig!!! Nysnø sol, rim og litt føyke som bet i nesa...

Utsikt fra Storebjørn i Jotunheimen en godværsdag i Juli 05! ..... Slik kan det altså være en sommerdag i fjellet ..... ____________________ Rune.

Lägger just nu upp ett antal turer; sedan får vädret och snöläget bestämma vad det blir. Eftersom jag gjorde en lång tur i Pyreneerna 2005 (31 dagar) är jag sugen på en lika lång i Västalperna, närmre bestämt Piemonte. Har varit mycket i de sydliga delarna, vill få mer med av de nordliga, alltså norr om Susa-dalen. Just nu ser det ut att vara mycket lite snö i Alperna, men de värsta månaderna är väl mars-april, sen ser jag vad som är möjligt. Givetvis vill jag använda tältet så mycket det går, vilket kan bli knepigt. Om jag återvänder till Pyreneerna har jag funderingar på att göra flera rundturer (05-turen gick från ena änden till den andra, dock ej kust till kust) och då helst med ENBART tält (i somras hade jag 18 fria övernattningar av 30 nätter). Jag funderar starkt på att gå i pension i sommar (lagom före min 62-årsdag) och då kan det tänkas att det blir en sensommartur därnere. Jag har gjort en sydnorsk tur varje sommar sedan 1997, de senaste somrarna med enbart tält. 05 blev det inte så långt, 7 dagar i Trollheimen. jag har tidigare här diskuterat ett projekt som skulle börja i Finse (tredje gången i Skarvheimen!) dra en västligare rutt än tidigare, genom Utladalen, fröbri Hurrungane, genom Breheimens östligaste del mot Bismo (proviant), upp i Reinheimen och Tafjordfjella, på nya varianter och överlag en hel del utanför lederna. Det skulle bli i augusti. FInse-Bisdom får inte ta mer än 10 dar, mer mat vill jag inte bära om jag ska hålla säcken under 16 kg.

Jeg var med på Turistforeningens fellestur i Tatrafjellene juni 05, og du kan sikkert få info der, turen deres går i år også. Vi starta fra Zakopane, og gikk en variert ukestur m overnatting på forskjellige hytter, noe i likhet med betjente DNT-hytter. Hele området er nasjonalpark med "styrt" trafikk. Stiene er opparbeidete, og man skal holde seg til dem. Nødvendig pga svært stor slitasje, mye større trafikk enn i norske fjell. Dette som apropos til oppgradering av stiene til/fra Besseggen. Rutene var svært varierte, og de beste kartene inneholdt symboler som viste evnt. vanskeligheter på ruta, klatring etc. Forøvrig godt tilrettelagt m bollter etc. Flotte ruter over grenserygger (til Slovakia), og opp på spennende topper. Morski Oko er et must - svært vakkert. Og fjelltoppen Giewont, Zakopanes vokter. God tur! Hilsen Kari

Hei Georg! Jeg er like nysgjerrig som deg på dette området og venter spent på om noen har noen gode erfaringer. Selv om det ikke er direkte erfaring så kan jeg anbefale å sjekke ut snøkartet til NVE på www.senorge.no. Hvis man til venstre der velger "snødybde" så kan du både se snødybden akkurat nå, og også bla deg tilbake i tid. Så vidt jeg kan se gikk Øvre Pasvik fra snødekke til barmark rundt 23. mai i fjor. Her er fra tidligere år: 2019: 23. april 2018: 9. mai 2017: 28. mai 2016: 28. april 2015: 2. mai 2014: 20. april Da er det snakk om barmark, men ville heller lyttet til direkte erfaring hvis du ønsker å finne ut når det er mulig å ferdes uten ski. Monsen var vel der på andre siden av sesongen, i november når snøen akkurat var begynt å legge seg. Virker som det var greit å komme seg rundt selv om det var en del snø, men kanskje annerledes på andre siden av sesongen når snøen smelter. Når det kommer til vær så kan du også sjekke historisk data på Yr for å få et bilde av hva du kan forvente deg. For mai i fjor var det registrert alt fra -6 til 20,9. I 2019 var det fra -9,1 til 17,6 grader, men med stor forskjell på starten og slutten av mai. Beregner du å være der mot slutten av mai kan det hende du unngår minusugrader om natten. https://www.yr.no/nb/historikk/graf/1-544825/Norge/Troms og Finnmark/Sør-Varanger/Øvre Pasvik nasjonalpark I forhold til bål så har du det generelle bålforbudet fra 15. april til 15. september. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann. Fra Lovdata fant jeg følgende om spesifikt Øvre Pasvik Nasjonalpark: "Vegetasjon, herunder døde trær og busker, skal vernes mot all skade og ødelegging. Bestemmelsene er ikke til hinder for bruk av nedfalt virke og tørre kvister til bål, med unntak av tørrfuruer." https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2003-08-29-1104

Vi er 5 damer fra Trondheim (45-50 år), som planlegger ny ukestur til sommeren. Vi vil ikke bruke egen bil, men tog/båt/sykler/kajakk/beina. I 2019 tok vi hurtigruta til Runde og sykla og gikk via Slogen, Geiranger til Bjorli og tog hjem. I år tok vi tog til Bodø, båt til Å og sykla og gikk til Stø, via Dronningruta. Vi ønsker tips til sommerens tur, fra fjell fjords, fra øy til øy, via stilige overnattingsplasser eller severdigheter?? (Helst ikke telt...) Hilsen Lise, Mari, Ingrid, Kari Mette og Oddveig

Heihå alle sammen:) Jeg og noen venner planlegger å ta turen siddistien: https://www.ut.no/tur/2.4216/ sommeren 2019. Dette vil bli i fellesferien. Er det noen som har gått denne turen eller deler av den som har erfaringer/tips/råd å komme med? Vi tar imot alt av råd og tips vi kan få enten du har gått turen eller ikke. Alt ifra utstyr, mat, klær, tips og triks, etc. Tidligere har vi ikke hatt en så lang tur som dette her. Vi har hatt turer på rundt 4 dager tidligere så dette blir mer som en "ekspedisjon" for oss:) Mvh Roy.

Så jeg kom over dette på yr.no sine nettsider. Artikkel fra 23. februar i år: https://www.yr.no/artikkel/venter-sibir-kulde-i-sor-norge-1.13931139 "Tirsdag og torsdag ser det ut til å bli virkelig kaldt. Da får store deler av Europa inn kaldluft som stammer fra Sibir i Russland." Jeg tenkte først at jeg kunne komme meg på tur ut i Nordmarka med overnatting en gang i april/mai, men så lurte jeg på om kanskje jeg kunne forsøke sent i mars eller tidlig i april.. .. så kom jeg til å tenke på at det må da vel være forferdelig mye snø en stund etter februar, og nå som jeg kom over yr sin artikkel, så er jeg med ett veldig usikker om man egentlig kommer fram der ut i Nordmarka hvis det er mye snø der. Hele problemet mitt er egentlig valg av sovepose. Har sett meg ut en i min mening grei sovepose til sånn 2.200 kr (Helsport Trollheimen sovepose), men heh, jeg vil jo ikke fryse heller, og når jeg ser på nattestemperaturen i Normarka i disse dagene på yr.no sine nettsider, så ser det da ut som om at temperaturen er mellom -15 og -20. Dog, det er ikke så lett å lese av temperaturn på kartet dems, når man må sjonglere med fargeskalaer med synet alene. http://www.villmarksbutikken.net/Produkter/Friluft/Soveposer/Helsport-Trollheimen-H-green https://www.yr.no/kart/#lat=60.28341&lon=10.80824&zoom=8&laga=temp&baseid=PunktNorge%3A502267&proj=3575 (en må dra tida litt fram mot nattestid for å se temperaturen på det kaldeste) https://www.yr.no/place/Norway/Buskerud/Ringerike/Nordmarka/ https://www.yr.no/place/Norway/Buskerud/Ringerike/Nordmarka/long.html Jeg har inntrykk av at jeg må da evt. vente til april måned med sovepose som har angitt komforttemperatur på -2 grader C.

Frem til Lailafossen er det stort sett grei til god fart på elva så man kan holde godt tempo om man ønsker det. Var veldig lav vannstand når jeg var der i 2019 og varmt. Dette gjorde at ørretfisket var dårlig. Gjedde og abbor fikk vi enorme mengder av. Etter Beivasgieddi er det mye rolige partier der farten er alt etter hvor hardt du padler, opp til litt over maksfart på stille, flatt vann. Motvind er en faktor her. Er det like lav vannstand som når vi var der så blir det til tider vanskelig å komme seg frem i de nedre delene av elva siste stykket mot Assebakti. Blir så grunt at packraften subber i bunn og du må ut å line. Har ikke noen tall på hvor stor vannføringen var, men det var lavt siden det ikke hadde vært regn av betydning på evigheter. Dere kan enten gå inn til utløpet, eller nærliggende områder fra Sihccajavri fjellstue. Beregn noen dager på det. Skal være relativt tunggått deler av denne distansen. Dere kan gå inn fra finsk side fra Nakkala via Poyrisjavri og nordøstover derfra, som også vil ta minst 1,5 til 2 dager, eller bli kjørt inn hele eller deler av veien av Nakkala Safaris på ATV. De kjører ikke hele veien selv, men kan sette dere i kontakt med en samisk bosetning der inne som tar dere siste stykket. Koster en del totalt, 1000 euro for 2 personer i 2019. Dere kan gjøre som oss og fly inn med Mosquito Air Taxi, enten til Boulza eller det vi valgte - til Havgajavri vest for nasjonalparken og så gå inn til der sidevassdraget begynner. Da padler dere en sideelv som heter Dapmotjohka, som går fra Vuolit Dapmotjavri til Lulimus Guhkesjavri. Den sideelva er vanvittig fin og var padlbar hele strekket bortsett fra en 20-40 meter som var overgrodd av vier. Møtte ingen mennesker før rett ovenfor Boulza. Og så 2 andre grupper på veien videre nedover, i siste halvdel av juli. Angående søppel så var det en god del av det rundt de samiske hyttene vi gikk forbi på fisketur en dag, og lenger nede i elva (nedom en del av fossene) var det mye vrakrester etter havarerte kanoer med tapt last. Velger dere å fly med Mosquito så ikke nevn noe om at dere har gass i sekken, for da har de ikke annet valg enn å si dere må legge det igjen. I 2019 var prisen 5000 kr per flytur, og flyet tar 2 passasjerer pluss 250 kg bagasje tror jeg det var. Bare si i fra hvis du har flere spørsmål, eventuelt send en PM om ønskelig.

Hei dere! Vi er en gjeng som skal arrangere en fottur for menn i april ( 20-23). Vi ønsker ikke snø og ser derfor etter turmuligheter i Agder og Rogaland. Turen skal være mellom 5 og 6 mil og gjerne være tøff. Dette er jo en vanskelig måned med tanke på snøforhold men håper noen av dere har gode tips likevel. Setter stor pris på tips! Fredrik

Fine all-round båt, solid skrog som tåler en skrape, billig og veldig bra som nybegynner/kurs/klubbbåt. Avhengig av bruk vil jeg vurdert størrelsen på lukene, som er små. Har du effektivt beintråkk i padletaket ville jeg vurdert pedalsystem med fast plate og sparkebrett. Har du høyt padleisett på åra, så husk at båten er ganske bred og i tillegg har fester for dekk utrustning som stikker ut (dvs mulighet for mye kantslåing). Skal du frakte båten mye på biltaket så tenk over at den veier 23 kg, som er mer slepbart. Når det gjelder konstruksjon så er vannlinja veldig kort pga høye stavner foran og bak, kombinert med bredde gir dette flere ulemper : vindtak i stavn, lav marsjfart (dvs som du lett kan holde lenge), og stumpete gange i motsjø. Har kompisene dine lengre og smalere båter (som kan være like stabile) vil du måtte jobbe for å holde følge.