Gå til innhold
  • Bli medlem

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for 'taudrag'.

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinteraktiviteter
    • Kano, kajakk eller packraft
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Barn på tur
    • Helse på tur
    • Foto/Video
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon og elektronikk
    • Kniv, sag og øks
    • Kano, kajakk og packraft
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Podcasts om friluftsliv
    • Åpne hytter
  • Turer og treff i Oslo-regionen sine Hva skjer
  • Utfordringer sine Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Finn resultater i...

Finn resultater som inneholder...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Min blogg 📰


MSN


Skype


Interests


Sted

  1. På tungt klabbeføre tror jeg ikke plastbrettet vinner noe løp i hvert fall, men på semi-hard til panserføre er det omtrent som å ikke dra noen ting (spesielt med taudrag). Det hadde vært interessant å sett en vitenskapelig test av glid på div pulktyper i forskjellige snøforhold 😁
  2. Hei. Gammel tråd ser jeg, men fikk poppet på feste for pulkdrag i dag, og laget stroppefester etter anvisning funnet på nettet. Håper festene holder og gir en bedre opplevelse enn tida jeg har brukt taudrag.. For min del fungerte ikke taudrag, fikk for liten kontroll på pulken. Gleder meg til å teste i vinter 😃
  3. Har en aluminiums plate som forsterkning på baksiden. Bruker fjellpulken dragfestene til å koble den sammen som pakkpulk bak barnepulken har ellers bare trukket pariser med taudrag.
  4. Jeg mente faktisk å droppe langfellene. Jeg har aldri brukt langfeller selv, så jeg vet ikke hva jeg har gått glipp av enda - Men også alltid kommet meg frem dit jeg vil med mohair-kortfellene 😁 26 kilo (uten mat og drikke) i pulken fikk jeg til med en ganske hard prioriteringsrunde tilsvarende man ville gjort om det var for sekk på ryggen. Kunne nok gått enda lenger ned, men da ville det gått på bekostning av enkelte luksuser jeg ikke ville gi slipp på (f.eks. Tung termo-kaffekopp med lokk). Det hjelper jo og med Transporter-brett og kun taudrag.
  5. Har ikke tenkt på dette før egentlig. Jeg tror du har rett, men også at det i enkelte tilfeller i litt bratt terreng kan gjøre at pulken velter lettere siden den bestemmer seg for å svinge brått istedenfor litt "roligere" de gangene pulken får større fart forbi deg. Kanskje det ikke har noe å si 😅 På Fjellpulken's taudrag-kit som jeg bruker er det noe ala første type du har bilde av.
  6. Trikset er at du ikkje treng ta den av nødvendigvis. Ofte nok å berre opne den heilt, om du er passe kledd frå start (altså litt kald). Evt ta den utanpå selen? For meg som brukar standardsele utan mykje "dill" og ofte taudrag så funkar faktisk det, spesielt om vesten har tovegs glidelås så du kan lage splitt nede
  7. Eg har ikkje fjellpulken men har brukt bedding ein del på Parisbrett som er 144 cm. Då med taudrag. Null problem at den stikk utfor pulken litt framme og bake. At pulken din er endå eit hakk kortare trur eg ikkje gjer noko, og i alle fall ikkje om du har stive drag. Då kan du kanskje trekke den eit hakk lenge fram og den kan få støtte på drag?
  8. Hageslange-løsningen ser både enkel og effektiv ut! Kanskje jeg stjeler idéen for Xcountry 118-pulken min, etter å ha blitt frelst av taudrag-livet.
  9. De ~27 kiloene (var visst 27, ikke 26 ser jeg nå) er inkludert alt som var i/på pulken samt selve pulken og taudraget - Men ikke mat og drikke. Jeg har gått grundig til verks i år med å detaljmåle nesten absolutt alt av utstyr, så Excel-pakking av pulken på grammene er blitt en lek 😅 Kort oppsummert i kategorier: Frakte og bære (pulk, pulkbag, taudrag) - 5,5 kg Sove i (telt) - 5,3 kg - Her har jeg begrenset antall snøplugger og belager meg på ski og staver for 4 av barduneringspunktene Sovesystem - 4,3 kg Diverse utstyr (inkl. fuel) - 9,4 kg Bekledning - 2,7 kg Spise/drikke (inkl. vann i 2 flasker) - 12,4 kg Bensinforbruket på turen min ble mye mindre enn jeg hadde slumpet med for å være sikker. Hadde med ~4.5l bensin for 12 dager, men brukte vel bare litt over 2l. Der kunne jeg nok fint ha spart meg for én flaske og likevel hatt mye å gå på ift. tørke/kosefyring på morgenen.
  10. Litt på siden spørsmål, men hvordan oppfører egentlig en Fjellpulken (ikke Transporter) seg i taudrag? Med meiene under vil den ikke helst spore seg til å gå i rett linje? I side-bratt og skare er det jo digg med taudrag og flat pulk som bare kan gli nedover og dras på siden av deg, men jeg ser for meg at en Fjellpulken heller vil velge å rulle noen ganger rundt før den er i samme posisjon, og derfra kanskje ikke være like lett å dra med seg. Riktig/uriktig? Har selv kun brukt stivt drag på min Xcountry. Føler jeg kanskje har stilt dette spørsmålet før, men husker i så fall ikke svaret 😅
  11. Sikkert tidenes dårligste emne, men jeg har ikke ordforråd som er rikholdig nok, så jeg bruker bilder Jeg har montert på dedikerte fester til taudrag på Segebaden Berg pulken min. Jeg har brukt slike: Og selvsagt fant gramjegeren ut at man sparer både vekt og bråk/skranglende metall på å ta ut D-ringen. Det fungerte svært bra, og ser slik ut: De fleste gjør omtrent slik med taudraget nær pulken. En ring eller karabin løper fritt: (trekkhund til venstre, pulk til høyre). Om pulken går litt på siden av sporet ditt fordeles da kreftene på trekkpuktene slik: Men jeg tenker at pulken følger deg bedre om man slår en knute på tauet, slik at om pulken ikke går rett bak deg vil det bli større krefter på den siden som er lengst fra deg. Om det var dårlig forklart, vil det da se slik ut: Hva foretrekker folket? (edit: ved dragselen har jeg selvsagt «Y» med frittløpende karabinkrok)
  12. Fikk ny pulk her for et par dager siden en Fjellpulken Xplorer 154. Når jeg myser over den ser jeg at det er ikke alt for gode muligheter for festing av taudrag på den. Siden jeg hater stive drag så måtte jeg finne en løsning for taudraget. Ser pulken har en del festepunker rundt om men ingen er liksom solide nok og festene forran blir i skarpeste laget for tauet. Dermed så måtte unge Jenssen inn i Autodesk Inventor og tegne nytt dragfeste. Etter 14 timer på "skrivern" så vipps så kan man bruke de orginale dragfestene på fjellpulken med taudrag. Har testet med foten midt på for å sjekke styrken og det ser ut til at den holder mer enn selve dragfestene så det burde være tilstrekkelig. Deler .stl fila om noen flere ønsker taudragfeste på pulken sin.
  13. Godt forslag fra @elgen og siden jeg ikke er den største tilhenger av taudrag (der jeg går med pulk) har jeg begrenset forutsetning for å uttale meg. Men jeg setter likevel en 10´er på at feste langt fremme gir bedre styrerespons, enn lengre bak. Skulle jeg ha brukt taufestet på siden av pulken, ville jeg hatt en form for guide som tauet løper gjennom i font av pulken. Med min ringe erfaring med taudrag "mener" jeg dette ville løst 2 irritasjonsmoment. Det ene er styrerespons som allerede nevnt og det andre er når pulken drar ut til siden av marsjretning, så vil en såpass lang hanefot havne under pulken når den har høyere hastighet enn den som trekker. Noen ganger er det ønskelig for å bremse fart, andre ganger ikke. Jeg tror også det vil være noe mer utfordrende å "vippe" tauet over pulken for bedre kontroll i utforkjøringer.
  14. Selv om beddingen er lengre enn pulken så går det helt fint så lenge man har greit med luft i liggeunderlaget slik at beddingen blir stiv i lengderetning. Da ligger den bare oppå pulken Jeg merket at det ble litt mere viktig med rett plassering av beddingen på pulken etter jeg gikk over til taudrag. (Bruker en Acapulka Expedition Tour 135 til vanlig) Når jeg brukte stivt drag så kunne beddingen hvile mot draget, og jeg merket ikke noe i nedkjøringene. Men med taudraget endte jeg med å dra beddingen litt lengre bak for å ha det noenlunde 'fritt' i front slik at det var plass å dra taudraget litt 'hit og dit' under nedkjøringene. Jeg har ikke fått prøvd det enda, men skal eksperimentere litt etterhvert med å prøve bedding på min Acapulka Scandic Tour 100. Jeg tror nok løsningen, om jeg skal bruke bedding på den, blir å brette beddingen, enten i midten, eller at 3/4'ish blir brettet.
  15. NERDERIER: (Slutt å lese her, hvis du ikke er interessert i rare detaljer ) Litt nerderier trengs, jeg lister opp noen momenter som jeg har erfart under turen: 1: Artic Bedding: Jeg har ikke dette, så ta dette med en stor klype salt. Men jeg så flere som brukte dette. Jeg tenker at med så ufattelig mye regn som jeg hadde på turen, så ville ikke denne kunne brukes, for den kan ikke tas klissvåt inn i teltet. Jeg hadde søppelsekker i pulkbagene mine (ikea poser med glidelås), for å holde ting tørt. Samtidig slet mange jeg traff med veltende pulker på skaren i den voldsomme sidevinden som man opplevde. Så lavt tyngdepunkt og lite vindfang var vesentlig til tider. 2: Pulkdrag: Jeg gikk halve første dagen med taudrag, og opplevde 4 velt. Skiftet til fast drag og hadde 0 velt resten av turen, selv i hard sidevind og skareføre. Samtidig tror jeg taudrag ville vert utfordrende i de lange nedoverbakkene på bristende skare hvor man hverken kan ploge eller svinge, og pulken har mye bedre glid enn skiene. Også når jeg hadde vindkast på godt over 20m/s flere dager, bakfra, så er det kjangs for at pulken vil gått forbi meg om jeg hadde brukt tau. Og tidvis måtte jeg gå helt inntil kvistene på grunn av dårlig sikt eller sugeføre hvor scooterspor var eneste stedet med god glid, da vil man gjerne slippe å styre med at pulken vil på andre siden av kvisten enn seg selv. 3: Skifeller: Jeg brukte mohair langfeller 30% av turen, mohair kortfeller 65% av turen og smørefritt mønster 5% av turen. Uten langfeller viller jeg måtte snudd før Hellevassbu. Utrolig mye enklere å komme seg fram med langfeller når det er vanskelig og/eller bratt med pulk. Mohair feller glir også meget bra på snø. 4: Klestørk: Å tørke klær på kroppen under slike forhold var bare å glemme. Det er inn i teltet å skifte til tørt og fyre brenner som gjelder. Sikkerhetsnåler var genialt til å sikre at hansker, lue og annet tøy ikke faller ned på primusen når alt rister i vinden. Jeg hadde noen i repkittet mitt. Så sikkerhetsnåler skal henges opp på torkesnorene i alle teltene mine nå 👍 Jeg gjorder faktisk snøsmelting og matlaging i innerteltet flere dager, da med god lufting. Fordi kondensen regner voldsomt fra ytterteltet når det er sørpesnø, regner ute, og teltet rister i vinden. Alt i ytterteltet ble vått når det blåste. 5: Divstoff: Jeg bodde 2 netter på hytter, og en kveld hentet jeg overvann for å slippe snøsmelting. Det gikk kun 1.3 liter parafin, selv med timesvis med tørking. Jeg tror det var en fordel å ta med Optimus 111T, fordi denne kan stilles lavt og fortsatt brenner meget bra. Da går det lite parafin, og med redusert lufting i innerteltet blir det allikevel over 20-30 grader ved taket. Forbruksdetaljer: Lørdag: Steke middag, koke vann, tørke tøy, fyring for varme. Søndag: Smelte snø, koke vann til frokost, litt varme under spising av frokost. Mandag: Koking av overvann til middag, en periode med lett tørking og varme. Tirsdag: Koking av vann til Frokost, litt varme under spising. Smelting av snø og koking til middag. Mye tørking av vått tøy og støvler. Onsdag: Smelting av snø og koking til frokost, samt oppvarming for tørk av kondens. Torsdag: Koking til middag og smelting av snø, samt masse fyring for tørk og varme. Fredag: koking til frokost, og fyring for varme og tørk av kondens. 6: Strømforbruk: Hodelykt: Nesten ingenting Iphone: ladet 2 ganger. Mest i flymodus, bilder, litt podcast i teltet, og ett par nedlastede filmer. Garmin GPSmap 67 logget hele turen, og ble brukt aktivt. Den brukte 50% av batteriet. Brukte kun kartet i teltet. 7: Vekt: Pulk+sekk+mat+taudrag+stivt drag+mat+fuel etc. Ca 40 kilo. Mat for 7-8 dager (rikelig). 8: Klut: Kluten må faktisk få bli nevnt også. En Wettex-klut, slik som blir hard som papp om de tørker helt, var fantastisk god å tørke søl og kondens med. Faktisk innvendig i pissblaute sko kan den suge opp en del fuktighet også. Jeg tørket egentlig hele ytterteltet for kondens før jeg pakket ned, så hadde jeg tørr camp å sette opp. Klipset løs halve innerteltet, og tok resten ut via ventilen i fotenden: I innerteltet var det veldig lite kondens under turen. Og i de tilfellene der var fuktig, fyrte jeg brenneren en stund før jeg krøp ut av posen. EDIT: 9. Brenner: Valgte Optimus 111T denne gangen (stillebrenner). Jeg var svært fornøyd med valget, selv om jeg kunne valgt eks. MSR XGKII, Simmerlite eller 111 bråk, som også er i samlingen. Fordelen synes jeg er: - Brenner perfekt på parafin/tennvæske. Dette er mindre eksplosivt og merkbart drøyere i bruk enn bensin. - Perfekt og kontant flammeregulering. Stenger med en gang man skrur igjen, ingen etterflamme etter den stenges. - Brenner veldig blått og fint, også på lavt nivå. Dette gir mindre forbruk ved kosefyring i innerteltet, når man ikke har behov for mye effekt. - Ingenting å sette sammen, så veldig kjapp å få i gang. - Kjapp å pakke ned, kompakt i pulken, og veldig bra beskyttet som den er. Kan slenges rett i pulken eller pulkbagen, og ferdig med den. Lighter, tennstål, rødsprit, og en liten trakt passer alt i kassen. - Stille, og god flammespredning til steking. - Veldig stødig. Samt gode kjelestøtter. - Lite fotavtrykk når den er i bruk (krever lite plass). - Lite som kan gå galt, om den er bra vedlikeholdt. - Eneste ulempene er at den veier litt mer enn eks. XGKII med tilbehøret, men vektforskjellen blir meget liten på en så lang tur. Og den blir litt varm under når den er i gang veldig lenge til tørk/varme. Det har jeg løst med å legge leathermanen under, eller vippe opp brenneren og stikke reguleringsrattet inn mellom brenner og kassen. Brennerunderlaget jeg bruker er tilskjært av gymgulv fra biltema, som er lett og har god friksjon.
  16. Har ikkje FP, men mi erfaring er at dei få gongane eg ynskjer eg hadde hatt på stive drag, er det stikk motsette situasjonar med Acapulkaen og Parisbrettet. Delvis nettopp pga meiar/ikkje meiar. Til dømes om det er veldig sidebratt og hardt og eg har acapulka (og kanskje vind) = betre med stive drag. Med Parisbrett på samme stad er det betre med taudrag. Då kan den berre dingle sidelengs nedover hellinga, for den veltar ikkje av å bli dratt litt sidelengs. Med stive drag kan den fort ende med "tvinn" på draga 😆 Føresetnad her er sjølvsagt fornuftig pakka pulk. Det er sjeldan eg drar rundt på umanøvrerbare flyttelass med høgt tyngdepunkt.
  17. Noe større enn det du etterspør, men jeg er veldig fornøyd med min Lundhags Gneik 34 liter sekk. Jeg bruker den nesten daglig når jeg går tur med hund. Hunden er koblet til d-ringene i hoftebeltet med en hanefot, og jeg har ca. 12 kg vekt i sekken for ekstra trening. Jeg bruker også sekken når jeg trekker dekk eller pulk. Da har jeg både hund og taudrag festet i d-ringene. Sekken er i et stille stoff, tåler mye bruk, har smarte løsninger og er passe stor til både dagsturer på barmark og til lengre turer med pulk. Kan absolutt anbefale denne sekken.
  18. Jeg har 144 og pariserpulk. De rommer omtrent det samme, men effektiv plassutnyttelse er etter min mening langt større på Fjellpulken 144 på grunn av bedre skrog som ikke graver seg så mye ned når det er løs snø. Dess mer vekt, dess større er forskjellen for meg. Den holder bra til alenetur, og siden dere allerede har en pariserpulk så kan jo din bedre halvdel trekke den i taudrag når dere er flere på tur. Pariseren funker bedre når man går i sporene etter en annen pulk. (-Jada, jeg vet at andre har et annet syn på pariserpulken, og at forskjellene er mindre i hard og kald snø..) Da får dere samlet mye mer plass enn det dere gikk med før, og med mindre slit. En 164 gir selvsagt mer frihet i pakkingen, så det handler jo om hvor mye penger en vil putte i det. Det blir som når familien skal kjøpe seg stasjonsvogn. Den som er litt større er jo praktisk når man pakker til ferie, men kan det forsvares å bruke de ekstra pengene? -Og den som er enda større er jo enda mer praktisk...
  19. Hei Enig, at softsjakkel er verdt å teste ut!! Jeg bruker dem litt på trekkline til hundekjøring. Hvis de "dyttes" godt sammen har jeg ikke opplevet problemer. Kan være litt knotete å løsne, hvis det er de minste - og våte, men man løsner vel ikke taudraget mer enn nødvendig. Skrukarabin er alltid ekstra sikkerhet! Så foretrekker jeg selv stivt drag til enhver tid, men det er vel en smakssak? Inn til hytta bruker jeg taudrag og får regelmessig pulken i helene i utforbakken eller pulken her og der når det er isete. Jeg har på tur alltid brukt stivt drag ( 2m langt), fint for meg å bremse og styre med i ikke alt for bratte utforbakker. Har gått ned på beina med pulken foran i bratt utforbakke. Har også brukt tauslynge hengende på draget til å løsne inn under pulken. Bremser bra! Har også sendt pulken alene ned et sted, hvor utforbakken gikk over i en tilsvarende motbakke, som altså bremset pulkens ville ferd! Det gikk bra det også! Elgen
  20. Får ikke tak i trådstarter, men: Er det noen som har et standard forsterket fjellpulken drag og kan ta mål av stangen som vist på bildet under? Tenker da spesielt på tykkelse, helst med en viss nøyaktighet - eller fyller stangen hele "festekroken" så jeg bare kan måle indre diameteren på festekroken isteden? Kjøpte pulken uten drag og planlegger bruke taudrag. En annen ting jeg lurte på: Er det noen som har løst dette på andre måter? Tenkte helt enkelt på sjakler i de 2 festene på sidene av de 3 i front og så feste tauet innpå sjaklene.. Bør ikke det fungere selv om det midterste festepunktet blir neglisjert? Er jo også sånne D-ringfester på siden av pulken foran og bak, men disse virker for spinkle for drag? Skjønner ikke helt hva de er til, for lastesikrings-messig så er dem jo vinklet feil vei.
  21. Same erfaring her. Minst mogleg dilldall funkar fint. Eg brukar stort sett berre taudrag i det meste av terreng både til Acapulka og Parisbrett, sjølv om eg har stive drag til båe. Lagar alt av tauverk med statisk tau ein typisk nyttar til klemknutar på bre/klatring osv, som har ei strømpe utanpå kjernen. Har til gode at tau ryk som resultat av mekanisk slitasje. Mange av dei har gjort mange mil med mykje kilo i. Det ser ut som det er slike du au har nytta? No har eg dog hanefoten på acapulkaen festa i to små skrukarabina frå Jernia som sitt i festa som er berekna for stivdraget (av den enkle grunn at eg ikkje har montert ringar på sida av skroget. Eg er ein tregost). Desse festa har faktisk litt skarpe kantar, difor biner. Også fint å enkelt klippse av ved behov, når det også fungerer som feste til stivdraget. Skrubiner fordi mine erfaringar tilseier at ting som kan klippse seg ut "av seg sjølv" gjerne gjer det når du helst ikkje vil at det skal skje 😅 Så mine sure cent legg eg i null biner (om tauet/hanefoten skal sitte på heile tida) eller skru.
  22. Om du tilfeldigvis skal ha en jaktrifle med i tillegg (eller ikke) kunne norske Vorn LT12 eller EV30 (større) vært noe. 12-ern har ikke mollefester på hoftebeltet for eventuell pulkinnfesting (vær kreativ), men EV30 har dette. Høy egenvekt på disse, men også bygd som en tanks. Fjällraven Lappland 15 ser også innafor ut. Jeg ser to mulige festepunkter for et taudrag i karabinere i bakre del av hoftebeltet. https://www.fjallraven.com/no/no/vesker-utstyr/ryggsekker-bager/vandreryggsekker/lappland-hike-15 Ellers vet jeg ikke hvordan en sekk på under 20 liter ikke for det meste kan ha "et stort rom" uten at man kun får plass til pass og lommebok.
  23. Jeg hadde planlagt at bikkja og jeg skulle på en liten telttur fra lørdag til søndag i "bakgården". "Bakgården" vil si Vestre Slidre statsallmenning, og jeg tok utgangspunkt i å starte turen fra Kvislasyndin. Når det nærmet seg helgen ble værutsiktene dårligere og dårligere for lørdagen med plussgrader, stiv kuling med storm i kastene, og etterhvert regn. Jeg så på Yr.no at frem til tolv ville været være nokså greit, så jeg planla å få dratt tidlig slik at alt var på plass før det verste været skulle starte. Jeg hadde også store planer om å få pilket litt disse dagene. Men sånn gikk det da altså ikke. Det startet med at jeg ikke fikk pakket og ordnet ting før på lørdag, så avgangen ble 11.30 i stedet for. På vei opp på fjellet måtte jeg ligge bak brøyteren siden det føyka så voldsomt over veien. Når jeg endelig fikk parkert, pakket ut og gjort klar pulk og hund, og skulle til å koble på taudraget, så var det ikke noe taudrag der, det var jo hjemme koblet på dekkene. Ja, ja, da var det inn med bikkja og alt utstyret, kjøre hjem og hente taudraget. Heldigvis er det ikke lengre tur enn maks 20 minutter. Ca. 13.30 var jeg endelig klar for å begynne å gå, men da hadde vinden tatt seg opp betraktelig (jeg fikk senere vite at noen hadde målt høyeste vind i området til å være 30 m/s.), så det ble en røff tur ned til dit jeg hadde tenkt å slå leir med mye vind og storm i kastene, pulk som gikk rundt flere ganger, vind som nesten veltet meg, men vi kom da oss ned og fant en nokså lun plass å slå opp teltet. I tillegg til mye vind måtte jo selvfølgelig glidelåsen på min Arcteryx SV Alpha gå i stykker for andre gang, noe som forsåvidt ikke passet så bra syntes jeg. Kvaliteten på YKK glidelåser har jeg forresten dårlig erfaring med. Før jeg kjøpte denne Arcteryx jakka, så hadde jeg en Norrøna skalljakke som jeg også måtte bytte glidelås på to ganger. Den tredje gangen ga jeg den opp, og håpet at Arcteryx ville være bedre, men neida. Når jeg slo opp teltet, begynte det å regne så både dunjakke, isolasjonsbuksa og skallklærne ble klissblaute, men etterhvert var teltet oppe og sikret så da fikk vi endelig kommet oss inn. Da var jeg både sliten, kald og sulten, og veldig klar for middag. Etter å ha skiftet klær skulle jeg sette igang primusen for å kunne koke vann og etterhvert få litt varme i teltet, men selvfølgelig så var brenneren lekk og jeg klarte ikke å få den tett (det lekker mellom pumpa og o-ringen og spesielt når det blir trykk på den), så da måtte den utgå. Heldigvis hadde jeg fortsatt varmt vann i termosen så jeg fikk da ordnet både middag og en kopp kakao, men frokosten skulle det bli verre med da jeg var avhengig av å få kokt vann for å kunne lage frokost. Frokosten ble derfor noen biter sjokolade og litt tørket kjøtt. Etter å ha kost meg med sjokolade og podcast med Randulf og Bengt-Are, så var det tid for kvelden. Etter en relativt god natts søvn med lite vind, så våknet vi til en nokså lun, men overskyet dag. Desverre ble det ikke noe isfiske på meg. Jeg så det var meldt dårligere vær utover dagen og jeg måtte komme meg hjem å få i meg noe skikkelig mat. Turen hjem var veldig lite dramatisk og egentlig bare fin. Snøføret på fjellet varierte veldig fra nesten ingenting, til isbelagt skare og snødybde på over meteren. PXL_20240127_132144903.mp4
  24. Hei. Den største forskjellen på heltau, halvtau er vel BRUKEN dei er tiltenkt for. Dette gjør også at dei har forskjellige egenskaper i korleis dei oppfører seg. Heltau er en arbeidshest og tåler som regel høyere krefter over flere ganger og masse slitasje. Dei er generelt litt tyngre enn halvtau. strekken i tauet er mer motstandsdykktig og kan dermed ta mange og harde fall før elasisiteten reduseres. Den vil som regel også påføre høyere krefter (fangrykk) på det som opptaar kreftene i eit fall, eks. bolten eller sikringsmiddel, eller klatreren selv. Siden fangrykket er høyere, kan dette ha større innvirkning ved naturlig sikring på marginale plaseringer. Noter at type håndbrems er også spiller en stor rolle her. Alt dette ette gjør at det passer godt til boltede ruter (sportsklatring) , spesielt der man vet at man vil falle mye. Halvtau er vel tillegnet mere naturlig klatring i fjellet, der en egentlig ikkje ønsker å ta fall. Dermed er det som regel ikkje ratet til å klare så mange og harde fall, og oppføre seg likt, som eit heltau. Fallene vil som regel vere mykere , men påvirke tauet mer, slik at elasiteten i tauet avtar raskere. Tauet henter seg også ofte senere inn igjen, enn eit heltau, slik at man ikkje ønsker mange harde fall etter hverandre. Halvtau er laget for å brukes i par i senarioer der man klatrer på led. Dette gjør at du får dobbel redundans i systemet ved eks. taukutt ( to tau må kappes istedet for eit) . Det gir deg full lengde på rapellene. Gjør redningscenarioer lettere ( flere muligheter med to tau). Selve klatringen kan få vesentlig mindre taudrag ved bruk av halvtau(rutene i fjellet kan vandrer mye), samt muligheten til å få flere valg ved sikringsarbeidet ; Man kan klippe begge viss man vil ha mindre dynamikk i eit fall, eks. over eit utspring, eller man kan klippe berre eit vis man vil minske belastningen på ein marginal sikring . Når alt er sagt, er desse forskjellene ikkje skrevet i stein og gjerne "visket" litt ut i dagens valg av klatretau. No får en dobbelt og trippel sertifiserte tau, i et og samme tau, som kan brukes til det meste. Det tar ikkje vekk det faktum at halvtau er å betrakte som mest brukt i alpin/fjellklatring, og heltau oftest brukes til sportsklatring på klippe. Be safe 😃
  25. Ja eg har hatt moglegheiter for både fjellpulkendrag og taudrag på eit brett. Har ikkje laga det til på dei siste då eg stort sett endar med å nytte taudraget, men på det brettet eg gjorde det på var det fint at fjellpulken sitt kan foldast tilbake som ei "ramme" på brettet, og slik vere påmontert men ikkje i bruk, på dei strekningane taudrag er betre.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.