martin.m

@Per Fredrik: Tja, Jeg regner med å få sett teltet til helgen på Dovre. Jeg får se litt på lufting o.l. Men når det kommer til vekt så slår jo mitt svært så like svenske telt, Hilleberg Jannu, Himalayaen greit. Jannu'en min er kontrollveid til rett oppunder 2.8 kg her hjemme.

Heisann Oda. Velkommen til Fjellforum. Jeg tror nok du har gjort et godt valg Det med fjellski vil alltid være et kompromiss, noen ganger har man sekk på, noen ganger er det løs, lett snø, noen ganger er det tung våt snø. Det går nok helt fint. Kom gjerne med noen tanker og tilbakemeldinger når du har fått testet ut skiene skikkelig i en periode. Selv er jeg 183 cm. og har Åsnes Rago (Amundsen) samt samme bindinger og støvler som deg, skiene mine er drøye 200 cm. Helt ypperlig til mitt brukt som er turer i variert fjellterreng.

Nå vet ikke jeg om du regner deg av de som har ti tommeltotter eller ei, men det å montere bindinger er ikke veldig komplisert. Ta en titt på denne linken: Ofte er det jo slik at butikker monterer bindinger dersom du kjøper til en pakkepris, eller at de kan montere dette for en liten sum. Skiene du har kjøpt kan i utgangspunktet bare smøres og så er det god tur.

Nå har du jo ikke skrevet noe om hva du har tenkt å ha i sekken/pulken, men jeg ville i likhet med @Lompa anbefalt å ta med en vindsekk dersom du ikke skal ha med telt.

Den kan brukes den også, alt etter hvor tykt du ønsker tauet så er også http://www.biltema.no/no/Bat/Tau/Tauverk/Propylenline-2000034029/ dette et alternativ på 10 mm. omkrets. Da får man en strømpe rundt kjerne, det har ikke det tauet du viser til. Det finnes også noen langt dyrere og tynnere alternativer på 6 mm. omkrets.

Biltema har det de kaller for seiltau, det er veldig godt egnet da det både er billig og taufierene ikke suger opp fuktighet.

Godt og se at du var fornøyd selv om ikke hælene og sokkene dine ikke så helt fornøyde ut. Tips.: Teip hælene før du drar ut på tur neste gang, gjerne med tensoplast. Selv har jeg ikke hatt noen problemer med føttene mine og Stetindstøvlene (har hatt dem siden 2007), men fram til de er inngått til dine føtter er det som sagt lurt med tensoplast eller dess like.

Jeg har ikke hatt H7, men har en H14 som jeg er godt fornøyd med. @Bjørn J: Har ikke H7 lock-mode slik som H14? Jeg har brukt den til hundekjøring, skiturer og vanlige turer i den mørke årstiden og har ikke hatt noen problemer av den art du skisserer. Den har dog et problem og det er at huset rundt pæren ikke har et flatt deksel foran. Det medfører at når det fokker med snø kan lyktehuset foran pære fylles igjen, med det resultat at man kan få redusert visibilitet og lyskjegle pga. fokksnøen som samler seg der.

Etterhvert som friluftslivet har blitt kommersialisert og på vinterstid blitt preget av løypemaskiner, hytter med hotellstandard (og dertil priser) er allemannsretten til fri ferdsel satt under press. Dette gjør at vi som er glad i det tradisjonelle, norske friluftsliv blir gjenstand for økte utgifter og avgifter i mange ledd i vår utfoldelse i nærvær med naturen. Naturen blir nå prissatt i kroner og øre, jeg vil si det så sterk at vi mister noe. Dette har jo vært i emning en stund, men har blitt forsterket i den siste tiden. http://www.nrk.no/sorlandet/sier-klart-ja-til-a-ta-betalt-for-skispor-1.12747098 Marianne Reusch skriver mer om jussen i denne artikkelen: http://allemannsretten.no/2016/01/13/kunstsnoavgift/ Jeg er betenkt av flere årsaker. For å sette det på spissen, skal de beste adkomstene til visse områder bli som de beste lakseelvene? Hva med øvrige medlemmer her på Fjellforum, hva tenkes og reflekteres?

Du får holde oss oppdatert om det kommer noen ny informasjon @Kjell Iver. Det er interessant om NINA kan gi noen indikasjon om hva som kan ha forårsaket den omfattende skaden på forbeinet. Uansett er det godt nytt for både fjellreven og din familie at det nå slipper å være mer lidelse for dyret. Det så jo ikke bra ut med det beinet og med tanke på at nå går imot de strengeste vintermånedene.

Dette var en særs fin og grundig rapport. Mange flotte opplevelser og bilder. Tusen takk for at du delte denne fantastiske turen med oss

I kveld kommer det et program for alle som er interessert i hundeslede og Finnmarkløpet spesifikt. Programmet heter: Der menn er menn og kvinner ofte vinner. Begynner på NRK 1 kl. 20:45 og kan sikkert finnes på NRK nett siden

Hei Vrimmel. Først: Hva slags telt var det du brukte? Som vintertelt har jeg brukt Hilleberg Jannu i en rekke år. Dette har jeg brukt som solotelt, men det funker for to personer også dersom man tilpasser seg. Som solotelt er det ekstremt bra. Lite vindfang fra alle sider, eminent topplufting og bombesikker konstruksjon som tåler både vind- og snøbelastning. Du kan lese mer her: http://www.fjellforum.no/forums/topic/25283-telt-soveposer-og-liggeunderlag-hilleberg-jannu/#comment-239721

Tusen takk til alle bidragsytere. Det har vært en super julekalender med flotte bidrag fra dere som har deltatt. Dette blir nok en ny tradisjon hos oss

Dette var fin lesing Trude Lillemann får opplevelser som jeg unner alle, det du får igjen må gi deg mye. Takker så masse.

Veldig kult med rapporter fra andre land, hestehov Så takk for kalenderluken i dag og så ser jeg fram til flere rapporter fra bl.a. Auvergne og Cevennes.

Jeg har brukt alkylat som jeg nevner i mitt forrige innlegg til omnifuelen min i årevis uten noen problemer. Det er bare å fyre i vei, Henrik. Langt billigere alternativ enn en liter flaskene man får kjøpt på sportsbutikkene. Dersom man får kjøpt varianten pahatlem nevner blir det ennå billigere.

@Henrik Dra innom statoil eller dess like og kjøp en 5 liters kanne med alkylatbensin som selges til gressklippere o.s.v. Pass dog på at du kjøper den kannen some er til 4 taktere. Den til 2 taktere er tilsatt olje, og det vil du ikke ha.

Jeg jobbet som handler og guide på Alaskan Husky Tours i fjor. Der er ypperlige muligheter for å få oppleve det å kjøre eget spann samt overnatting enten ute langs trail eller på selve stedet, i f.eks. lavvo. Støtter derfor forslaget om Alaskan Husky Tours på Narjordet. Markus og Laura som driver det er særs hyggelige folk og kan sikkert få ordnet tur etter dine ønsker . Man kan enten ta toget til Os eller Røros og bli hentet for en liten sum eller kjøre bil selv. Ketil er i Alaska for jakt samt forberedelser til Iditarod. @Markus Ingebretsen som driver stedet nå, sammen med Laura Zalm , er en hundekjører på toppnivå.

Jeg har tenkt tanken på om vi skulle ha et eget hundekjøringsforum, samt diskutert det med Markus Ingebretsen. Vi skal ta en intern diskusjon på det @Øyvind Joppe Gutierrez Lindheim og @Henrik

@kvitknekt Dette var en spennende og uvanlig turrapport. Skjønner godt du bannet over og angret på at du ikke tok med deg klatresko når man ser mulighetene for buldring som fantes. Skal ta en titt på bloggen din for å lese mer om opplevelsen, nysgjerrig på hvordan du opplevde barndomslivet der henimot her.

@Grimner Nå har jo jeg bare vært på en tur med deg. Men det renner meg i hu at du vimset deg bort fra resten av oss på lettvektsturen den andre dagen. Nå skjønner jeg hvorfor. Men det skal du ha, du vimset fort helt rett vei og ventet pent og uthvilt da vi støtte på deg igjen

Du er nok litt kjemperar, du også Det var bare det at jeg ble så inderlig indignert av å ikke få noe svar, husker godt akkurat den følelsen. Til dere andre som har replisert. Takk for fine ord

Denne lille epistel handler om en sensommertur for en del år siden. Denne sommeren hadde jeg som plan om å være mest mulig ute på tur sammen med hunden min. Jeg satt med et kart foran meg og tenkte planer og turer da det slo meg; hva med å gå fra grensen i Sverige, gjennom Femundsmarka, via Alvdal og ende opp i Rondane? Dette måtte være en god plan, det ville jeg gjøre. Som tenkt så gjort. Jeg pakket sekk, ordnet med togbillett til Røros for dagen etter og la meg spent den kvelden. Planen var å starte å gå fra østsiden av Femunden, nordover for så å komme inn i Flensmarka, gå sørvestlig og sneie innom Tufsingdalen. Deretter gikk turen til Tylldal sør for Tynset og over til Alvdal. Turmålet var satt til hytta ved Atnsjøen ved foten av Rondane. Nå er ikke denne historien ment å være en rapport om hvor langt jeg gikk hver dag, ei heller har den bilder da jeg ikke prioriterte å pakke kamera. Nei, denne lille historien skal handle om en hendelse. Når jeg er på tur alene og har med meg hund, så blir det, i alle fall for meg, naturlig å snakke med hunden. Jeg sier f.eks. ting som: "Her var det jaggu meg bratt, Taisa" eller "Nå er det på tide å få seg litt mat. Skal tro om dette er et fint sted å slå leir?". Slik går jeg altså og småpludrer. Godt jeg er alene, har jeg tenkt. Folk som hadde sett eller hørt meg må jo tro at: Han der, han er ikke helt god. Da jeg hadde vært ute å gått alene i nesten tre uker uten å ha snakket med at annet medmenneske, sa jeg til hunden min Taisa, formet som et spørsmål: "Skal vi ta en stopp og spise lunsj?" Nå er jo det en ting at spørsmålet i seg selv er idiotisk, hunden min gaflet jo i seg mat dersom den fikk lov. Men det som var skikkelig idiotisk var min reaksjon da hun stoppet og så på meg. For jeg ble irritert over at hun ikke svarte, det kom ingen replikk tilbake. Bare et litt undrende blikk. Jeg ble nesten litt sint og amper. Der og da innså jeg at jeg måtte finne folk, gjerne på en hytte hvor man kunne få seg en pils eller liknende. Dersom hunden derimot hadde replisert verbalt, burde jeg nok ikke oppsøke folk, muligens oppsøke fagfolk... Som tenkt så gjort. Jeg gikk til nærmeste DNT-hytte, slo opp teltet og sosialiserte samt kommuniserte meg glugg ihjel i samfulle to dager. Så gikk jeg, mettet av inntrykk og folk, videre mot hytta for to uker til med deilig alenetid. På tampen av denne lille julehilsen vil jeg dele med dere andre FFere et lite dikt, som beskriver det som jeg tror får mange av oss her inne å søke ut. Skal hilse fra fjellet av Jon Østeng Hov Skal hilse fra fjellet jeg kommer med bud; det lyste så herlig der inne. På floene vogga myrduna brud, mens viddene lekte så linne. Det let i kvar busk, det var slikt et kor, og sang til mitt øre seg søkte. Og rypa, min elskede, møtte mitt spor, hvor sti langs med bekken seg krøkte. Det glitret i stryket, det blinket i vak, og gleden i brystet mitt bruste. Over aurete botn storfisken rak, mens fjellbrisen vasskorpa kruste. Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg, mens nevera trivelig smilte. Og under dens lauvheng med glede jeg såg, at villreinen stille seg kvilte. Skal hilse fra fjellet - det evige land, hvor moskus og jerven har bolig. Min lengsel dit inn er blitt som en brann. Kun der får jeg fred og blir rolig. Kilde: Øyeblikk i naturen, Adresseavisens forlag, 1990,

Wow Markus! Dette var fin lesing og flotte bilder/filmer. Jeg har jo hørt deg fortelle deler av historien tidligere men skikkelig kult å ha den i en helhet. Takk for at du delte Nå ser jeg fram til en liten rapport/artikkel fra Femundløpet i februar neste år. Vi sees nok der og ved andre/tidligere anledninger.