elgen

Hei Vi ( 2 pers.) er en del på telttur med 3 mannstelt + 2 huskyer. Før bare med 1 hund. Jeg vil sterkt anbefale et 3-mannstelt - uanset hund eller ei og særlig til vinterbruk! Og overtale hunden til å sove på langs i teltet og ikke på tvers. Etter litt knuffing om plassen går dette bra. Huskyene er flinke til å erobre soveposene først. De kunne sove i fortelt eller ute, men er koselige varmeflasker. Det er greit med ordentlig sittehøyde helst over 1 m fx. 110 cm. Har et lite lettvekt 1-mannstelt med irriterend låg sittehøyde. Man får munke-tonsur av å sitte og gnikke mot taket. Nordmarka teltene er ganske tunge, faktisk over 4 kg? Kina teltet ser for så vidt ganske bra ut på bilder/tegning. Spørs om vekt er med plugger (stenger). Helsport yter veldig bra servise på reparasjon og reservedeler. Vår gamle Helsport Rundhø har fått ny bunn og lappet fortelt etter isøkse igjennom, samt ny stenger. veier knapp 3 kg. Mitt annet no-name (Bison) har vært veldig bra og tålt mye vind og har meget stort fortelt - en fordel til matlaging. Elgen

Yep, enig i ovenstående! Stanley Coren bok: The intelligence of dogs ligger på nett her: http://emilkirkegaard.dk/en/wp-content/uploads/The-Intelligence-of-Dogs-A-Guide-to-the-Thoughts-Emotions-and-Inner-Lives-of-Our-Canine-Companions-Stanley-Coren-320p.pdf Mine er huskyer, så de kommuniserer ikke med bjeffing men, med et register av brumming, uling mm. De gjør nesten aldri. Ikke under jakt heller - silent killers. Elgen

Hei Allerede Konrad Lorenz mente i sin bok: "Hunden vår venn" (1950) at hunder kunne erkjenne og løse enkle problemer og dermed tenke og ikke bare reagere instinktivt, hva det så egentlig er. Som hundeier gjennom stor del av livet (jeg er på hund nr. 7+8 nå) er jeg enig med at de kan tenke små hundetanker. De drømmer jo også voldsomt - muligens om dramatiske lemmenjakter. Labber spretter, snuten roterer og småbjeffing i søvne hører med. Man drømmer vel ikke, hvis det ikke foregår noen hjerne aktivitet? De 2 huskyer er også meget snille med hverandre i mange situasjoner. Kan vente på hverandre, tett på at de nesten tar hensyn til hverandre. Men planlegging ville jeg inntil en ukes tid siden ha ment, ikke er hundens sterke side. De har sikkert ikke noen større formening om fremtiden. Den store leder(hund) og lysende stjerne Fenris har en tid snappet snø under slede- og snørekjøring, fordi den blir tørst. Selv om det skjer i fart blir trekket redusert av en sådan snøskuffe, så jeg har lett irritert sagt nei en del ganger. Plutselig har han så den siste uken begynt å gå ut og drikke vann, når jeg tar kjøreselen frem! Og tispen lærer tilsynelatende av lederhunden og dilter etter til vannskålen. Min gamle buhund lærte å drikke vann på kommando. Det kunne være nyttig på varme sommerturer i fjellområder med få bekker. Noen ganger stakk han bare tungen ned for å tilfredsstille meg. Men det kan de her altså ikke. Elgen

HEI I sin tid var det sikkert Andrew som produserte Varg skistøvler for Vertikal. Og det var/er bra stive støvler. Jeg bruker selv Varg Skavl? så sent som idag. En observant "fjellforummer" påpekte, at de beksømsydde støvler (fx. Andrew) var mer vridningsstabile enn de med påvulkanisert såle (fx. Alpina) se fotos ovenfor. Derfor kan det være stor forskjel her på Alpna BC og 75 mm. Husk pasformen er viktig Elgen

Hei Jeg har litt ulike typer fjellski. Ved "Blå swix" føre er det ingen tvil om at vanlige smøreski gir best gli og bra nok hefte, selvfølgelig forutsatt at spennet svarer til din vekt - mye viktigere enn lengden! Og det gjelder også for de etterfølgende ski. I øvrig pleier jeg ikke å fjerne voks ved bruk av langfeller. Muligens er det nødvendig ved kortfeller? Det er ved 0-føre - nysnø at de smørefri ski er best. Et før som er vanskelig å smøre bra. Jeg har et par gamle Åsness smørefri ski med "trappemønster" Mønsteret er all for langt, så de blir kolossalt trege å gå med. Jeg har forsøkt å fylle fremre og bakre delen av mønsteret med voks. Det hjelper noe. Men mye Bzzzzzz på hard føre. Jeg var i dag på tur i 0-føre med fallende snø med mine smørefri Fischer Snowbound, som du knapt får tak i her i Norge. En short-cut variant av Fischer E 109 er vel en måte å beskrive de på. De har svært lite (smøre)spenn og er derfor noe trege og best egnet til fjellture med pulk, hvor gliden uansett ikke er noe stort. Har brukt dem masse til dette med stor hell og fått flere rolige pauser, hvor turfølget måtte smøre om ved 0 føre og klabber. De har også vært bra i frost. De er korte, har innsving og lette å manøvrere. I dag var det uten pulk, men med 2 huskier foran. Elginnen brukte sine smørefri Fischer (smallere) ski. Vi hadde begge meget bra ski med passe glid og bra feste. Begge skipar var pent glidet med flytende glider over hele skien for å unngå klabbing - og få glid selvfølgelig. Fischer sitt fiskeskjell mønster er etter min mening langt bedre enn "trappemønsteret" hos flere andre fabrikater. I harde isete løyper - skareføre får mønsteret selvsagt ikke "grep" og skiene blir bakglatte. Da må en bruke feller. Jeg bruker langfeller, men de lugger noe så forferdelig ved utforkjøring, så det blir mye av og på i bland. Kortfeller har jeg ikke prøvd. Men de skal jo også av og på - kanskje i mindre omfang. Med min vekt liker jeg ikke helt hull i skia og har en fornemmelse av, at lengden på kortfella må være nøye avpasset etter vekt og spenn i skia. Elgen

Hei Moderne ull er jo ikke som den gamle krassull var. Den er behandlet på flere ulike måter både for å bli mykere og vaskbar i maskin og avfettet. Skjellene på ullhårene blir vist fiksert, så de ikke griper i hverandre og "tover" sig i maskinvasken. Noen kjenner sikkert prosessen bedre. Jeg husker utmerket ungdommens krassull på den fettete islender. Norske får blir vel knapp klippet nå om dager? Jau- på slakteriet, når de er døde. En lokal saueklipper sluttet, fordi han ikke ville klippe døde dyr.Før ble de vel klippet flere ganger i livet. Spesial sau blir nok stadig klippet flere ganger av entusiastiske sauebønder, men de er nok i mindretall. Så er der jo er der jo en veldig overproduksjon av sauekjøtt - så stor at noe merkverdig vis gis til pelsdyrfôr, selv om pelsdyrnæringen varsles nedlagt. Jeg har hørt noe om utbud og etterspørsel og prisdannelse. Hvis prisen på sauekjøtt ble noe lavere ville jeg så klart spise mer av det. Og - jeg er godt klar over, at det IKKE er sauebonden, som får pengene - de får egentlig ganske lite. Alt dette har ulven liten innflytelse på. Elgen

Hei "Møte"? De må da lette på sig, når det kommer seriøse kunder! Da må du sammen med en makker/partner eller annnen assistent ta papirprøven. På et helt plant gulv står du med vekten helt jevnt på begge ben med et stykke skrive papir under. Papiret føres helt fremover og et blyantsmerke settes. Papiret skyves helt tilbake og blyantsmerke. Dette er smørelommen. Normalt fra lidt foran bindingen omtrent til helen Så står du med al vekt på det ene ben. Da skal papiret sitte fast overalt - også på midten. man kan bruke et smalere papir fx. en 50-lapp. Så er man mer sikker på midten av skia. Dette skal svare til frasparket. Hvis du ikke presser skia fast på midten eller smørelommen forekommer veldig lang, går du til butikken, hever møtet og får litt ordentlig ekspedisjon inkl. måling av flere par ski. Håper det beste og lykke til med de ny ski. Hvordan med monteringen av bindingen - bra? Elgen

Takk for klare svar vedr Nissan Xtrail. Elgen

Hei Jeg hadde for år tilbake E99 og var veldig godt fornøyd. De har siden endret karakteristikk med myk forski. Jeg har et par Fischer Powerlite til løypebruk. Også fornøyd. Hvis du vil gå i terreng og evt bre ville jeg nok velge E99. Men du jo lett i forhold til høyden! Det er viktigere at finne et par ski med korrekt spenn til din vekt + klær og evt. sekk. Du må be dem i butikken om å måle spenn på flere par, for tross industriell fremstilling, kan spennet variere en del mellom de ulike par. Jeg ville korrekt spenn og så korte som mulig av hensyn til manøvreevne. Elgen

HEI Finland har en glimrende kart tjeneste, hvor man kan legge på ulike lag som sti, løyper, scooterspor, stugor, kåter mm. Velg svensk eller engelsk https://www.retkikartta.fi elgen

Hei Muligens kan litt gjengetape på gjengerne og opp på konusen avhjelpe problemet sammen med nevnte pussing av anlegsflaten. -skader ikke å prøve innen ny pumpe innkjøpes. Elgen

Hvad var det egentlig med denne? For jeg har sett den beskrevet som "et bra bruktbilkjøp" i et eller annet motormagasin? I øvrig har jeg selv stor glede av en VW multivan som basecamp og til turer. Når man blir trøtt er det bare å parkere en passende plass og sove. Elgen

Hei Det er vel litt vanskelig "å knekke av en pinne" bak sleden eller med staver eller sykkelstyr i hånden? Og til fjells uten pinner? Om jeg forstår det rett. Dessverre er jeg redd at INTET slår jakten - heller ikke godterier før byttet er nedlagt - og så blir det jo belønning nettopp for dette. Buhunder er i øvrig gløgge og lett dresserbare motsatt egenrådige huskyer. Buhunden "Cesar" var i mange år dansk lydigschampion! Elgen

Hei Interessant blanding! Jeg hadde buhund i 17 år. Den lærte vel H/V noenlunde på en drøy uke og det satt på ca. en måned. På en måned lærte min ene husky det også, den anden kunne det delvis fra hundekjøreren, men gjør som lederhunden. Jeg vil ta på meg å lære alle hunde H/V på en måned! Men begge er ganske sikre i "kjørekommandoer". Tispen er ganske ukonsentrert og alltid på jakt. Det er en radar som kjører oppe i hodet etter ekorn, mus elg - hva som helst. Dermed blir hun ganske ulydig uten å ville det. Hun gjør ofte som hun selv vil. Svært egenrådig dyr. Hun må heller ligge i våre senger, men gjør det da når vi ikke er hjemme, men vi tar henne aldri på fersken, hvilket er nødvendig for korreksjon. Jeg tog en "alene hjemme video" fra sovekammerset. I det øyeblikk nøkkelen kom i døren forvandt hun ned etter å ha kost sig under dynen, gnikket sig i våre gode dufte på hodeputen. Ganske morsom video! Elgen

Hei Hallingdal var tørrlagt for fyringsparafin på pumpe i høst, da jeg skulle fylle til vinteren på fatet til gamle Jøtul parafinovnen på vår strømløse hytta. Så det var vel en forsmak på hva som kan komme. Men dette gjelder vel bare den blå fyringsparafin?Parafin på kanne til spesialovner finnes jo, men har jo en exorbitant literpris - kunne like gjerne gå på Polet til fyring. Jeg forsøkte med diesel oppi tanken med parafin 50/50 blanding brant fint i vege ovnen. Får se hvor mye det soter. Får se hvordan "sterkere" blandinger virker. Alternativ er å skaffe Jet fuel til fyring/iblanding med diesel. Fordelen er at en kan døgnfyre med parafinovn motsatt vedfyring i vanlig ovn. Så kan man jo kjøpe billig, farget traktordiesel uten å overtrede loven.😜 Dessverre har jeg ikke klart å finne pelletsovne som ikke krever strøm både til tenning og mating. Sådan kunne vel brenne natten over. På primus er forbruket så lite at literpris er mindre viktig, men tennveske og (lampeolje) forblir vel på markedet som flaskeprodukt. Elgen

Hei Ja, hold deg til den metode du selv tror på! Men dette er viktig og svært nyttig for meg som kjører slede. Hvis hundene ikke går høyre/venstre eller holder høyre kan jeg ende i grøften eller bli klinet inn i et tre! Forleden imponerte jeg naboer ved at manøvrere meg sammen med hundene i søppelsorteringen med diverse søppelposer i hendene ved å si høyre - venstre. Så det er nyttig mange situasjoner. Det simple høyre/venstre har jeg lært både foregående hund og nåværende på en månedstid. elgen

Hei @tiur er jo inne på noe riktig med at hunden må ha noe grunnleggende lydighetstrening til å starte på. Dertil hører jo både skryt + godteri som medfører betinget refleks ved skryt, og nei og fy ved særlig slemme ting. Her er det jo innlæring som er relevant, hvilket som regel går greit med skryt. Avlæring av dårlige vaner er et annet og egentlig vanskeligere sak. Jeg sykler, snørekjører og kjører med sprintslede med mine 2 huskyer. Huskyer pleier ikke å bli lydighets championer for de er mindre interessert i godteri enn andre spennende ting, som jakt på alt fra mus til elg, andre hunder mm. Eller de går lei av å repetere øvelser. Som regel lærer de dog fort de relevante kjøre kommandoer: Gå, yepyep (hurtig) ståå, høyre, venstre, gåhøyre /venstre i løypen, forbikjøre "høyreom /venstreom". Langsom, i hvert fald i noen sekunder i utforbakker, gå bak i utforkjøringer (med mindre noe jaktbart dukker opp.) (Det siste vil de egentlig ikke og protesterer med megen uling inntil de får en skarp ordre. Det er som små unger: "vil ikke") Dette kan de faktisk rutinemessig og utfører stabilt på kommando, selv om det noen gange må tales kraftig til dem. Min gamle buhund kunne også dette selv om han ikke trakk, men det var veldig nyttig i skiløyper. Huskyene er selvfølgelig alltid bandhunder, fordi de skal trekke (og ikke jakte sau) i ca. 2-3 m trekkline foran avhengig av ski sykkel, slede. Høyre og venstre har jeg lært dem ved å si høyre/venstre til dem i alle sti/veikryss og rost hver gang det ble riktig. Og senere "nei", når det var feil. Dermed har de et begrep om retningen. Lederhunden hadde jeg fra valp og innkjørt selv. Han ble 2 ganger tilrette vist i ungdommen, da han jo ikke skjønte kommandoen ved å bli løftet i selen over i "gå høyre" siden ved passasje av motkjørende. Siden har han gjort det riktig hver gang og får tilsvarende skryt. Det er litt vanskelig med godteri premier under snørekjøring, når hunden er ca. 2,5 m foran og ingen af oss ønsker å avbryte flyten. Tispen fikk jeg noe senere som 2-åring og kunne h/v fra hundekjøreren om enn ikke helt sikkert. Nå forstår hun allt - både innlært av meg, men også av lederhunden. Får hun øye på noe jaktbart gjør hun uansett som hun selv vil. Somregel forutser jeg det dog og kan korrigere det sammen med lederhunden. Dessverre veier hun ca. 1 kg mer enn lederhunden, som derfor strever noe voldsomt med å holde henne på dydens rette vei. Men han er den "store leder og lysende stjerne" som de sir i Nordkorea. I det hele tatt er de ganske rutinerte nå og kan vel ca 25 kommandoer/ord "hen til bilen", "hophop" (ibagasjerommet) "på tur" mm. Elgen

....I øvrigt kunne man en gang i urtiden få en såkalt "elefantfot" (dunpose) til å sætte neden til på en tykk dunjakke. De ble noe brukt av klatrere til "hengende" overnattinger. Elgen

Hei Umiddelbart vil jeg tro at ulike "Michelin" drakter av dun/fiber med bukse-bein/ermer tross alt er kjøligere enn en pose, likesom votter er varmere enn fingervanter. En kompis av meg, Ivars Silis, endte som ekspedisjons leder på Grønland. Han var bl.a. praktisk tilrettelegger av en felles norsk, dansk, canadisk, russisk isbjørn ekspedisjon. Han har skrevet en ganske god bok om dette og andre bøker om grønlandske forhold. Han hadde et klaustrofobisk forhold til soveposer, så han og inuit kamerater samlede erdun til en meget stor og varm dyne. Det fungerte fint for ham i alle temperaturer, men han sov så også på reinskinn. Elgen

Hei Kan man spørre hvilken skomaker du var fornøyd med på Østlandet/Oslo?? Har fått forsålet et par ganger, men ikke helt fornøyd med opprettingen. Elgen

Hei Men det skal jo være denne riktige beksømsydde! Var faktisk streetmote en gang 2000? Nok så tunge og med 120 hulller til lekkasje langs kanten. Hadde noen tilsvarende italienske en gang. Alt for tunge! Bruker nå Meindl Island pro. Lette og tette. Elgen

Opplevd tilsvarende på andre støvler, hvor overlæret ved en feil (mandagsstøvler) bukker inn-over istedet for å "folde". La en liten bit avklippet liggeunderlag over storetåen mellom innersokk og yttersokk. Avhielper problemet. Elgen

Hei man kunne en gang få noe turmat, som bare skulle åpnes, så gikk en kjemisk prosess i gang som varmet maten. Vet ikke om det finnes lenger og veier sikkert noe ekstra. Elgen

Hei Jeg har skrevet kritisk om Non Stopp kløv og flere andre her: Elgen

Hei Som gammel dykker vil jeg anbefale, at du vurderer helfot svømmefot mot svømmefot med helrem. I hvert fall må du for all del prøve om de sitter bra! Mange svømmeføtter er for så vidt lange nok i fot lommen, men fabrikkert for smale føtter med tykkelse som trekkpapir. Jeg har nettopp selv måttet returnere 2 ulike par i netthandel. XXL har et snorkelsett fra Mares til salg nå. Dyrere, men Mares pleier å være bra kvalitet og svømmeføttene med helrem går det faktisk an å ha på. Maske kan testes for pasform ved å ta den på ansiktet med hodet ned over bøyd - uten nakkeremmen på. Sug noe inn gjennom nesen og den skal sitte tett. Du vil merke, hvis det siger luft inn. Noen masker har for små "neselommer" til, så vil det sige luft inn ved nese fløyen. Snorkel trenger det ikke være noen finesser ved. I prinsippet bare et rør med munnstykke Elgen