Vinnerliste

Kjære brukere av Fjellforum. Nå som migreringen er over så er det på tide å verve medlemmer til foreningen vår. Ved å være medlem i foreningen og betale medlemskontingent er du med å sikre økonomien til forumet samt at du får medbestemmelse i driften av foreningen og forumet. Jeg har laget et skjema som er her: https://forms.gle/4vJswYvd9hAfjAFv7 Det er ikke bråhast med å sende inn søknaden. Alle som har status som støttemedlemmer per dags dato vil beholde den til ihvertfall 1. mars. Spørsmål kan sendes til forening.fjellforum@gmail.com. Hilsen Øystein Bordvik

Nå er Fjellforum migrert over og i stor grad fungerende, etter noen ganske intense timer arbeid. Noen ting å merke seg: Bilder/vedlegg kan i en periode fremover være manglende fra eksisterende tråder og poster. Forum-motoren jobber seg automatisk igjennom en flytt av referansene til nytt område der alle bilder og vedlegg nå ligger. Jeg merker meg at forumet er noe tregere her "på den andre siden" nå. Dette kan godt være på grunn av mye bakgrunnsarbeid i forum-motoren, men vi kommer til å overvåke situasjonen og justere opp ytelsen etter behovet når det har roet seg litt. Nylige poster/tråder sidebar-pluginen på forsiden av forumet har vi (Foreningen Fjellforum) ikke lenger bruksrett på, så den må vi klare oss uten frem til vi finner et alternativ. Et tips som gir en nesten tilsvarende funksjonalitet er å bruke "Ulest innhold"-siden (https://www.fjellforum.no/discover/unread/) for å finne "nytt" innhold. Facebook-innlogging er ikke reaktivert enda. Jeg opplevde noe problemer ved konfigurasjonen av dette og må komme tilbake til det. Hvis det er noe du finner ut at ikke lenger fungerer, eller andre ting - Nevn det her eller på PM så er jeg på saken straks.

Vi var ikke vonde å be på forslaget ditt, @Gabs88. Nå har vi det også! Mye ligger an til at forumet vil oppleves som mer stabilt fra og med i morgen. Da skal mye av vedlikeholdsjobbene som har vært litt intensive på serveren være ferdige.

Oppdatering: Det øynes nå en friskmelding på Uleste innlegg, aktivitetsstrømmer og søkefunksjon. Søkeindeksen for hele forumet bygges på nytt. og det vil nok ta noe tid før den er helt i vater.

Til info: Jeg er smertelig klar over at "uleste innlegg" eller andre "aktivitetsstrømmer" er blanke i dag. Det gjør det litt vanskelig å få med seg hva som skjer på forumet med mindre man har deltatt i en tråd tidligere og får en varsling på nytt innlegg. Vi vil jobbe med saken videre, men venter også litt ut på at noen av de store bakgrunnsjobbene på forumet skal kjøre seg ferdig, i tilfelle de kan være årsaken bak.

På Mcsiden er hele øverste delen av forumet dedikert til nyeste innlegg uavhengig av hvilket forum det blir lagt inn. Så du trenger ikke en egen knapp, alt det nyeste kommer opp. Likner mye på funksjonaliteten vi hadde på Sidebar her på Fjellforum. Du har noe tilsvarende på Diskusjon.no med "Dette snakker vi om nå". En av hovedforskjellene med dette kontra sidebar på Fjellforum er at det drar frem alle trådene, ikke alle innleggene. Så om du har 10 innlegg i en tråd, så blir ikke alle de andre diskusjonene borte på grunn av det. Mens med tidligere sidebar på Fjellforum så vil mange innlegg og reaksjoner i samme tråd drepe aktiviteten på resten av forumet. Det er en veldig fin måte å vise hvor aktiviteten på forumet foregår.

Migrering av Fjellforum til ny hostingløsning 04.02.2026 I forbindelse Foreningen Fjellforums overtakelse av Fjellforum kommer vi til å utføre en migering av forumet over til ny hostingløsning onsdag 04.02.2026. Under følger litt informasjon om hva dette vil bety. Nedetid og utilgjengelighet Fra onsdag 04.02.2026 kl. 16:00 vil forumet slåes av for normalt bruk. Dersom forumet til tross for dette er tilgjengelig må det regnes med at alle emner, poster og nyskrivinger til forumet ikke vil bli med over til "nye" Fjellforum. Forumet vil være utilgjengelig for normal bruk i opptil flere dager etter arbeidets start. Siden dette er en uprøvd prosess for oss er det vanskelig å gi noe tydeligere estimat for når forumet vil være klart til bruk. Vi sikter selvfølgelig på "så fort som mulig", og går alt veien kan det hende forumet er klart allerede samme kveld. Jeg gir beskjed med en post i denne tråden når forumet er bruksklart igjen. Hvis forumet oppleves som tilgjengelig før dette må det regnes med ustabiliteter. Nytt eierskap Etter at migreringen er utført vil Fjellforum tilhøre den nyopprettede foreningen, Foreningen Fjellforum. Vi i foreningen ønsker å takke @Kjell Iver og dagens moderator-stab for uovertruffen drift av forumet i alle disse årene og håper vi kan leve opp til forventningene om minst like god drift, aktivitet og stemning i forumet fremover! Vi kommer til å fokusere på stabil drift i den første perioden. Det vil komme mer informasjon fra oss om den valgfrie medlemsløsningen som vil kunne bidra til å sikre driften økonomisk fremover. Annet Se tidligere opprettet emne om Apple ID-pålogging som vil avvikles i forbindelse med migreringen. Har du ikke rukket å endre din brukerkonto til å ikke bruke Apple ID-innloggingstype er nå før migreringsdatoen rett tidspunkt! Hvis det er spørsmål rundt migreringen er det bare å stille det her eller på PM.

Dette ser jo ut til å ha godt veldig bra, godt jobba 👏👏. Jeg kunne fortsette på den nye løsningen uten å logge inn på nytt, ble litt overrasket over akkurat det.

Jeg kan se ulest indhold nu 🍾😃

Jeg gjorde akkurat det samme for 2 måneder siden, og lagde denne tråden. Jeg har funnet ut at det er greit å bruke merkede skiløyper eller kvistede løyper som et greit utgangspunkt. Bymarka fungerer som en enkel start, ellers har jeg har jeg prøvd noen turer i Sylan fra Bjørneggen, og fra Vekta i Selbu. Du vet sikkert at det er relativt lite snø i fjellet, etter stormen som var i januar. Det er veldig avblåst og hardt/skavlete. Jeg tenkte å prøve meg en tur fra Høvringen i Rondane nå neste helg. Det er bare litt over 3 timer kjøring, og det virker som det er mye bedre snøforhold der.

Ja stemmer, da henger jeg med @Gabs88! Jeg er også fan av den tilnærmingen. Det er notert 👍

La den stå og brenne på maks effekt ein time eller to. Så vurderer du kva du evt skal gjere av tiltak.

Jeg har et noen innlegg ang Whisperlight. Del en på en som ikke var god Her hjalp ikke 10-15 minutter med brenning. Etter rens🥳 @Vea - Så de går an å få til. Ligger en del tråder på de jeg har fikset på bloggen min

Jeg vet om de som har kjøpt et rektangulært neoair (eller var det uber?) i wide og klippet det i to, og det påstås det er mulig å få de tett. Men garantien ryker nok! Jeg bruker et halvt underlag sammen med et 120cm selvoppblåsbart. Jeg prøvde med et slikt som du har, men problemet mitt var at jeg fikk så vondt i knærne når de «hang utenfor», noe et tynnere selvoppblåsbart løste.

Jeg antar at det er samme harde fleks som har vært noen år nå, men ser noen videoer som kanskje viser at den er litt mykere enn de jeg har. Mine er harde og blir knapt deformert når de belastes. Fri Flyt sin sammenligning er antagelig fra da de først prøvde Xplore i 2021. Da var den harde fleksen hvit og bare litt hardere enn standard fleks (for abonnenter): https://www.friflyt.no/telemarkski/test-av-rottefella-xplore Bilder som forhåpentligvis alle kan se: Fri Flyt Xplore 1 Fri Flyt Xplore 2 Gratulerer og lykke til med nye sko. Jeg håper du kommer tilbake med inntrykk etter hvert. Jeg syns Free 2.0 virker mest egnet til litt bredere ski med en del innsving, men når en del bruker Scarpa T4 på Ingstad så virker Free som et godt valg. Jeg har fortsatt lyst på de, men har versjon 1.0 og Falketind 62X er de bredeste skiene jeg har med Xplore. Vi får se om det blir et par på kona i første omgang.

Jeg er godt fornøyd med todelt bag samt bedding fra Sydvang i pariserpulk. Har også hjemmesydd teltpose.

Det finnes et fjellvann langt inne i Reinheimen, omgitt av massive fjellformasjoner, med en isbre som glir ned fjellsiden og ender i et bratt, mørkt berg som reiser seg rett opp fra vannkanten. Det sies at fjellet svarer her inne. Roper du mot den massive veggen, kommer det som regel noe tilbake, da gjelder det bare å stille det riktige spørsmålet. Fiskevannet så uforskammet spennende ut på kartet. I flere år hadde det ligget der i frontallappen og skapt en rastløshet, en trang til å utforske, en trang til å oppleve og finne svar. Klok av skade visste jeg at dette kunne gå begge veier. Jeg kunne ikke bære den potensielle skuffelsen alene. Jeg trengte noen som kjente til konseptet «bomtur» og kunne dele på byrden. Det måtte bli Hoffen, stakkars mann. Fjellet som svarerVi er på vei!Vi startet marsjen på Rånå og fulgte Asbjørnsdalen nordover, i det som skulle vise seg å bli en strevsom etappe. Hoffen og jeg har tilbakelagt noen mil i fellesskap. I 2010 dro vi på langtur sammen på Ifjordfjellet, en tur som i ettertid har vist seg å definere mye av friluftslivet mitt. Der gjorde jeg erfaringer jeg har hatt nytte av siden, og som ikke minst skapte dragningen mot lange vandringer med fiskestang og telt i villmarka. Jeg tenkte mye på den turen mens vi ruslet langs Asbjørnsåe, og på hvordan livet har forandret seg de siste femten årene. Den gangen hadde vi ingen forpliktelser, ingen ansvar å ta hensyn til. Friheten var total. Nå er det annerledes. Ansvar og forpliktelser følger oss også hit, og det er ikke like lett å gi helt slipp. Kanskje er det heller ikke mulig å oppleve den samme grenseløse friheten igjen, slik vi gjorde den gangen. En følelse av både glede og melankoli satte seg i brystet. Men mest av alt kjente jeg på en takknemlighet for villmarkseventyret – og for alle turene som har kommet siden. Jeg visste også at dette langt fra var over. Mer ventet der framme. Vi har kommet over tregrensen etter start fra Rånå. Unge og lovende karer på Ifjordfjellet.Det skjer alltid noe på tur med Hoffen. Den gangen på Ifjordfjellet kjøpte vi feil gass og måtte snu før turen egentlig hadde begynt. Det endte med to ekstra netter i telt bak rutebilstasjonen i Lakselv. På en annen tur, i Stølsheimen, glemte vi primusen. Nok en gang måtte vi snu og finne veien til nærmeste sportsbutikk for å skaffe en ny. Denne gangen gjorde vi en klassisk feil, vi tok til venstre da vi burde ha fortsatt rett fram. Det kostet oss både ekstra slit og dyrebare krefter. Mørket innhentet oss, og vi måtte slå opp teltet ved Asbjørnsåe og ta natta der, før vi kunne gjøre det som etter hvert bare ble omtalt som «toppstøtet» dagen etter. Som om ikke det var nok, rev jeg et stort hull i soveposen da jeg la den på en stein for å tørke. Leir med Asbjørnsåe. Reparering. Dette fungerte uforskammet bra! Tapen holder enda.FremmeDet ble bratt klyving før vi nådde fram. Skuldre og bein sa sitt da vi kom over kanten, en påminnelse om at vi ikke er ungfoler lenger. Der lå fjellvannet, stille og avventende. Vi sto der en stund og speidet utover. Isbreen speilet seg i vannet, og den mørke, massive fjellveggen sendte ut et signal som var vanskelig å tolke. Det var noe med dette stedet. Som å se tilbake i tid. Slik har det sett ut her i hundrevis av år, kanskje tusenvis. Vi tok oss god tid. Fikk opp teltet, satt på en kjele med kaffe. Satt barføtt på reinlaven og så utover det klare vannet, på leting etter et vak, et lite tegn – noe som kunne fortelle at det var liv der nede. Vi ble sittende slik en stund, uten hastverk. Det føltes feil å skynde seg her. I det siste dråpet kaffe ble inntatt, kunne vi se de karakteristiske ringene, i ei vik på andre siden. – Den var stor, sa Hoffen. Det ble ikke sagt så mye etter det. Men vi visste begge hva det betydde. På tide å rigge fiskestengene. Siste steg før vi er fremme Ser du et vak?Det første svaretHoffen har en egen evne til å få den viktige førstefisken – den som forteller oss at her finnes det muligheter, at dette ikke blir noen bomtur. Vi visste særdeles lite om hva som ventet oss her oppe, og hadde få forventninger å lene oss på. Vi trengte ikke vente lenge. Det tok ikke lang tid før det strammet til i snøret hos Hoffen. Vannskorpa var ikke lenger like rolig, og snart sprellte en blank og fin ørret i lyngen. Gleden var umiddelbar, gjenkjennelig. Den samme gleden vi har delt mange ganger før. Noen ting forandrer seg ikke. Heldigvis. Og som om ikke det var nok, bare noen få minutter senere, satt den igjen. Denne gangen var fisken litt større. Vekta stoppet på 800 gram. Mer enn nok. Nå kunne alt skje. Mer enn nok.Fjellet girDe to fiskene til Hoffen ble lunsj for karer som visste å ta imot når fjellet ga. Ørreten var knallrød i kjøttet, feit og fin. Stekt i rikelige mengder meierismør, med litt salt og pepper for det lille ekstra. Vi fråtset. Spiste oss stappmette, ble døsige og måtte restarte kroppen med en ny kjele kaffe. Vi nøt tilværelsen der oppe. Et måltid av naturens egne råvarer føltes riktig. Alt stemte. Vi tok en ny runde med fiskestanga. Denne gangen var det min tur. 800 og 900 gram ble fasiten. Hoffen bidro igjen, enda et eksemplar på 800 gram. Fjellet fortsatte å gi. Tilbake i leiren kunne middagen klargjøres – alt medbrakt ble liggende i sekken. Vi stekte all fisken og fråtset igjen. Kroppen måtte vekkes til live på nytt, og denne gangen krevde det sterkere lut. Hoffen snek fram to iskalde pils. For en dessert – å slukke tørsten med en iskald fatøl, høyt til fjells. Kveldsfisket sto for tur. Alle forventninger var allerede innfridd, men vi klarte ikke å stoppe. Det gikk mot kveld, og vi fant oss et passende sted helt inne mot den bratte fjellveggen som stupte ned i vannet. Her ble vi stående. Kast for kast, fisk for fisk. Vi var i sona. Praten gikk. Ekkoet av latter slo tilbake fra fjellveggen. Vi bekymret oss ikke for å skremme fisken. Vi mimret, og planla nye turer. Så ble det stille. Råvarer av høy kvalitet. Så var det min tur. Hoffen med nok et prakteksemplar. Vi vender tilbake til med håven ful. Fjellet gir!Et svar som må ventePlanen var å fortsette videre innover fjellet alene. Jeg hadde tinget Skurveosbue for noen dager, sett for meg rolige vandringer, utforske fiske og kvelder foran vedovnen. Timer og dager i eget selskap, langt fra alt annet. Men så var det dette med å gi helt slipp. Rett før vi forlot bilen i Rånå, fikk jeg en melding fra kona. Vannkoppene hadde meldt sin ankomst hjemme. Samvittigheten fikk styre. Det viktigste først. Skurveosbue og alenetiden fikk vente til en annen gang. Det er godt å ha noe å se fram til, og kanskje er det like greit at mystikken rundt det ukjente der oppe får leve videre. Kanskje er det ikke alltid man trenger et svar. Takk for turen min venn! Vi vender hjemmover. Se hele artikkelen