Vinnerliste

Med ny valp i hus får man litt begrensninger på hvor langt man kan gå, men kan ikke tenke meg triveligere måte å bli kjent på enn å være på tur i lag. Så det ble noen netter bilcamping i området rundt Femunden, og fire netter med vandretur (med korte etapper) innover skogen. Valpen storkoste seg med å utforske rundt leir og å springe mellom de voksne hundene og eieren for kos og lek der det var mulig å få. Enn så lenge har hun fått sove i teltet i fotenden.

Hardangerjøkulen rundt søndag-onsdag. Strålende vær, strålende tur.

Kvenna vassdraget august 2025. Ikke spesielt godt fiske, men flott natur og ett fantastisk sted å drive rekreasjon. Møtte ett par veldig hyggelige karer. Kommer tilbake. PXL_20250818_181516937.mp4

Har etterhvert hatt noen tunnell, kuppel og andre mer eller mindre selvstående telt og alltid beholdt en forkjærlighet for de selvstående modellene. Denne gangen har jeg shoppet et Keb Dome 3 tiltenkt bruk for 2 med kajakk og bil og... tja, ikke bæring på ryggen antakelig -vekta er oppe i 5.5k. Til det har jeg noe lettere - et Barents Trollheimen 3 UL. Men Keb Dome 3 har det meste en kan forlange av et top notch kuppeltelt for 2: dønn solide materialer, forberedt for doble stangsett, plenty av detaljer som fungerer. Matrialvalg ser ut til å være minst tilsvarende HB's Black Label, HS X-trem eller BO's Polar serier. 3 like lange DAC 10.2mm stenger og 20 Dac V-peg Medium plugger. Vannsøyle 3000mmm yttertelt og 10000mm bunnduk. Jeg har hatt Hilleberg Staika og Hilleberg Allak 2 som solotelt og likte godt begge, men når vi ble 2 begynte det å bli trangt. Staika ble litt tungt å bære på med sine 4 kg, Allak for trangt for aldrende mennesker med større behov for armslag. Allikevel topper Keb Dome konkurransen med bl.a. myggnett i begge ytterdørene og ekstra ventiler på sidepanelene og gjennomgående til innerteltet. Etter overnatting ( 2personer) nå sist helg i skjærgården i Telemark var teltet knapt nok fuktig på innsiden på morgenen. Det luftet litt ute, og det bidro tydeligvis til god gjennomlufting i teltet. Må nevnes at teltet stod støtt uten bardunering, uten støyete blafring selv i litt vind. Svenskene (både HB og FR) satser på å krysse alle stenger i toppen mens de norske produsentene Helsport og Barents Outdoors begge har valgt to parallelle stenger som krysses 90grader av en tredje stang. Det gir større panelflater, sæørlig på 3-mannsversjonene, og det er løst med ekstra bardunering av disse flatene. Jeg foretrekker de svenske løsningene, men om de er noe bedre i litt dårlig vær vet jeg ikke ut fra egen erfaring... Plassen er god: innerteltet har grunnflate på rause 225x180cm og med relativt bratte endevegger burde selv virkelig lange personer ha problemfri liggelengde. Høyden i innerteltet er 115cm og detf ulgte med et "tørkeloft" - funker til lys også. Vi kunne sitte 2 stk i innerteltet i hver vår Helinox Chair One type stol! Skikkelig luksus for en stiv skrott... Ytterteltet spenner ut til 80 cm og åpner symmetrisk som Staika og andre. Prisen er ikke avskrekkende i konkurransen. Veilledende 13000 - I skrivende stund fås teltet hos Fjellsport til 12000,- (2-manns utgaven 11000,-) VS HB Allak 3: Allak 3 koster et "eye-watering" 17600,- og har mindre plass og noe lavere grad av materialer. Mangler myggnett i yttertelt. Bare 3.7kg VS HS : tja, Reinsfjell ser ikke ut til å være tilgjengelig i noen heavy duty versjon akkurat nå på HS sine websider. Gamle Reinsfjell Pro3 kan fortsatt skaffes og er billig i sammenhengen. 4500 hos Fjellsport. Like stort som Keb-teltet, men endel lettere med ca 4.2kg. Mangler bl.a. myggnett i yttertelt? VS BO Stetind Polar 3: stetind koster 13500 -har litt mindre areal . Stetind veier ca 5kg, men er i det store og hele temmelig sammenlignbart Veldig positiv opplevelse av Keb-teltet. Kanskje en oversett teltmodell? Noe negativt? hmmm ikke mye. Litt rar løsning på snorsystemet som skal holde stengene i posisjon. Ikke noe problem, men du må følge med litt når du setter det opp. Også verdt å bemerke at myggnett og duk i yttertelt er adskilt og ikke kan zippes sammen. Separate oppsamlere, dog, for myggnett og duk. En kan rulle opp og feste myggnettet ute av veien og la det være opprullet mens en bruker yttertelt-døren som normalt.

Det kan jo meldes tilbake her at vi fullførte Norge på Langs-turen vår 15. august etter 98 dager fra 9. mai! Vel, 99 dager om vi teller med "dag 0" hvor vi bare gikk en veldig kort distanse fra Lindesnes fyr. Totalt 2587,4 km! Jeg er veldig fornøyd med gjennomføringen av turen, selv om det ble firing på noen av prinsippene som var lagt fra start. Vi skulle egentlig kun gå i Norge, men innså at det ville blitt en rimelig tung etappe å dra seg fra Sulitjelma til Bjørnfjell/Narvik igjennom Rago og nærliggende fjellrekker som strekker seg øst-vest (altså veldig mye opp og ned), spesielt når vi hadde regnet med ca. 30 km /dagen. I tillegg var det mye snø liggende i fjellene i Nord i år mye lenger ut i sommeren enn de siste foregående år. Vi sendte dermed hunden hjem og gikk den "klassiske" svingen innom Sverige og Padjelanta nasjonalpark som er veldig lettgått. Samtidig med dette prinsippbruddet tok vi i et litt svakt øyeblikk båten over Akkajaure fra Vaisaluokta til Ritsem i Sverige, og derfra gikk vi nordover over riksgrensen igjen til Gautelis-området. Et lite grep som gjorde turen minst 3 dager kortere - Dager vi brukte til å gjøre dagsdistanser på etapper videre litt kortere og behageligere. Utstyrsmessig, som denne tråden i hovedsak dreier seg om: Sekk: På Geilo (etter dag 14 på turen) byttet jeg ut Lundhags Padje Light 60-sekken med min trofaste Fjällräven Kajka 65. Med over 2 kg høyere egenvekt enn Padje Light-sekken var det ikke så logisk valg, men etter å ha vurdert de to side om side på ryggen "fulle" reproviantering falt jeg på Kajka-sekken som er mye bedre å bære når det blir litt tyngre bør. Dette valget skulle vise seg å være lurt, for senere på turen på den lengste etappen på 15 dager uten etterforsyninger fra Narvik, Bjørnfjell til Alta var sekken på det tyngste for hele turen(et stedt rundt 25-26 kg). Samboeren sin Padje Light 60 lå på det tidspunktet kanskje rundt 18-20 kg, og sømmene i skulderreimene der de er festet til ryggplaten begynte å ryke opp. Vi gjorde noen tiltak for å lette sekken i tillegg til å støtte innfestingen av sømmene litt med sportstape, og det holdt seg fint resten av turen. Likevel litt skuffende. Telt: Abisko Lite 3 teltet ble med oss hele turen, og vi tilbrakte totalt 64 netter i det. Fornøyde med å ikke ha byttet det med noe tyngre og større. Noen krigsskader ble det her også. En liten gassbrennervelt (ups :)) lagde et lite hull i innertelt-døra. Ikke noe store greier som ikke kunne fikses med en liten sportstape-bit. Jeg presterte også å revne ripstop-materialet i ytterdøra da jeg lente meg inn for å hente ut utstyr fra innerteltet og glidelåsdrageren i siden på buksa hektet seg fast noe veldig... Liten rift som jeg ikke gjorde noe med de siste ukene av turen - Her må det nok syes en lapp over. Kanskje jeg prøver meg selv, eller så blir det sendt inn til noen mer kompetente. Sko: Jeg klarte å gjennomføre turen som planlagt med de 4 Altra-skoparene, miks mellom Lone Peak 8 og Olympus 5. Begge skomodellene har vært veldig gode å gå med. Lone Peak troner for den minimalistiske følelsen og at de tørker FORT. Olympus-skoene har en ekstremt god såle som griper godt selv etter mange hundre kilometer. Det er også mer demping i Olympus-skoene, i tillegg til å generelt være "mer" sko enn Lone Peak. Altra Olympus 5 (etappe 1 og 2 - 449 km) - Holdt ganske greit. En del vei i starten skånet disse for den verste slitasjen. Altra Lone Peak 8 (brukt etappe 3, 4 og 5 - 834 km) - Fikk skvist hver dråpe ut av disse. De var litt trange over vristen, noe jeg ikke har lagt merke til ved bruk av samme modell tidligere. En enkel fiks ble å skjære et snitt i oversiden av skoen der den trykket mest. Det løste problemet fullstendig. Måtte etter hvert sy yttersidene av skoene fordi det slites hull der, spesielt ved litt bushing og gåing i kratt-terreng. Disse stingene holdt lenge, men ble til slutt slitt av de også . Altra Lone Peak 8 (brukt etappe 6, 7 og 8 - 664 km - Holdt like godt som forrige Lone Peak par. Måtte på de også gjøre litt kirurgi for at skoen ikke skulle bli for trang over vristen, og måtte til slutt sy litt i de også. Altra Olympus 5 (brukt etappe 9 og 10 - 639 km - Skoene som skulle gi meg "rekkeviddeangst". Samboeren som kun brukte Olympus 5-modellen hele turen slet med at yttersidene på skoen ble fort slitt og det ble langsgående hull mellom overside og såle, altså med fare for at hele siden på skoen åpnet seg til slutt, uten at de kunne sys på noen god måte. På det siste skoparet mitt fikk jeg det samme problemet. Der Lone Peak-skoene også fikk hull i yttersidene var hullene/riftene i de mye mindre kritisk for at skoen generelt holder seg sammen. En ganske OK fiks jeg var litt sent ute med å implementere var å "line" innsiden av sidevegg og bunn av skoen med sportstape sånn at det er *noe* som holder de to delene sammen hvis det blir hull på utsiden. Dette så ut til å gjøre susen inn mot mål, og hadde jeg visst det tidligere ville jeg tapet skoene på den måten fra de var helt nye. Dette er visst en kjent greie med Olympus 5-skoene. De nyere Olympus 6 skal ha vesentlig mer robust ytterside hvor dette ikke er noe problem har jeg hørt. Til tross for disse slitasjeproblemene ville jeg fremdeles valgt skoene på nytt, men kanskje ideelt sett Olympus 6 og ikke 5. Jakke Jeg må trekke frem vindjakken som den uforventede favoritten i sekken. Med hetebølgen i nord og ville mengder mygg har den reddet meg mange ganger. Myggen stikker lett igjennom en tynn ulltrøye, men denne kjempetynne jakka klarer de visst ikke å stikke igjennom. Fint å slippe å ta på Gore-Tex-en! Apropos Gore-Tex, så har jeg ikke brukt Norrøna Falketind Gore-Tex Paclite-jakka _kjempemye_ på turen, vi har sånn sett vært heldige. De siste ukene da det kom større regnskurer merket jeg dog at jakka absolutt ikke holdt vannet ute lenger. Jeg regnet heller egentlig ikke med det fra en så tynn og lett jakke. Så lenge man ikke er kald gjør det ikke så mye å være våt heller. Jeg får se om den får tilbake litt vanntette egenskaper etter en etterlengtet vask og reimpregnering. Ellers ble det ikke gjort noen andre endringer i utstyret, utenom at vi krøyp til korset og kjøpte en Thermacell-enhet i Narvik for å kunne nyte litt mer på tur i den flere ukers lange hetebølgen i nord 🥵 Jeg fikk også sendt opp Jervenduken (orginal) litt sent ute for den verste varmeperioden. Den gjorde underverker for et mer behagelig teltliv på morgenen ved at vi la den over teltet. Sendte denne hjem igjen før siste etappe og innspurt da været hadde snudd til mer levelige temperaturer igjen. Mat Som nevnt i en annen tråd her nylig var dette dagsrasjonene mine på hele turen: - 2x Axa Havregrøt ekspress porsjonspakker (kjempe traust, men jeg fant ut VELDIG sent at dette var mye bedre å spise med kaldt vann! Da blir det mer som en frokostblanding og går lett ned) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (lunsj #1) - 2x Knekkebrød med tubeost og spekepølse (lunsj #2) - 1x Big 100 proteinbar e.l (snack for pauser utenom lunsjene) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (middag/kveldsmat i leir). - 2x Real OnTheGo Energy Drink pulver i vannflaska. Utover dette handlet vi selvfølgelig ekstra godteri, potetgull, bakst osv. der vi kunne og spiste annen mat der vi kunne i tillegg. Kroppsvekt før tur: 83,4 kg - Godt oppspist for turen. Kroppsvekt etter tur (3 dager etter målgang): 73,1 kg. Jeg trodde det skulle bli et større vekttap med tanke på kaloriene i dagsrasjonene, men er veldig fornøyd med at det ikke ble mer. Nå er det bare å komme til tilbake på trening å få tilbake litt muskler som kroppen har fortært på denne vandreturen.

Da jeg kom hjem i går, lå det 3 stk pakker til meg i postkassa, som jeg ble ferska med av Hun-som-må-adlydes mens jeg åpna dem i furtebua mi... Konemor blir direkte muggen noen ganger når man kjøper nytt turutstyr...vel....når sant skal sies er det jo egentlig fullt i furteboden, så en viss forståelse for at det reageres har man jo. Og man er jo ikke altid overstrømmende positiv selv når nye sko og handvesker dukker opp...klin like de ørten andre parene som står i skapet og aldri blir brukt... I alle fall, sånne reaksjoner er jo ikke moro, når man har gått og siklet rundt postkassen i en ukkes tid i forventning og lengsel etter det nye utstyret som er på sin langsomme ferd gjennom et langstrakt land... Så jeg tenkte at en tråd her hvor man kan skryte litt av nye ting man har ervervet seg, samt sladre om hvor man har kjøpt det og til hvilken fantastisk tilbudspris som forsvarte kjøpet av din ørtende jaktkniv, eller gamassjer med grønn glidlås isteded for sort som du gadde tre av fra før...gjør seg...så post hav du har brukt dine surt ervervede penger på til turutsyr, eller gi utrykk for din beundring, missunnelse eller hva som helst over andres kjøp... Mine kjøp var: 1 stk Molle bag til Nalgene flaska mi med Ollicamp space saver krus - Ebay- 11 $ 1 stk 16gb minnekort - Ebay 7$ 1stk rødspritbrenner (trangia-kopi) med kjelstativ som passer i solo kokesettet mit.10$ Alt inkludert frakt fra Hong Kong!

Silpoly, om man skal være pinlig korrekt. Veide det nå i kveld (stenger, yttertelt, innertelt og barduner) til nøyaktig 1400 gram - så 50 mer enn originalen. Må selvfølgelig plusse på plugger (4 stk minimum, 10 stk maks), så reell vekt vil vel være 1500ish avhengig av valg.

Mulig forklaring her: https://www.nrk.no/nordland/for-mange-_menn_-i-moltemyra-gir-faerre-baer-1.17507389

Tidspunktet har vel også noe å si. Kanskje du var der til feil tid? Jeg har iallefall merket forskjell fra helg til helg der hvor jeg ferdes ☺️

Gratulerer med vel gjennomført tur! Imponerende - og spesielt imponert over at dere klarte å holde motivasjonen oppe selv om det ble en del mer asfalt tidvis. Ser forholdene i år er litt spesielle ja. Kald forsommer her nord - etterfulgt av en ekstrem hetebølge, men nå er det ganske så kjølig og mye regnvær og vind, så all respekt til de som gidder dag etter dag under slike forhold. God planlegging og lett utstyr gjør nok mye med at man får en bedre turopplevelse.

Var en tur over dammen og kjøpte i den forbindelse med meg Durston xmid-2 telt, durston kakwa 55 ryggsekk, sawyer squeeze vannfilter med 2L cnoc blære, tarptent arc dome solid inner og en del sykkeldeler. Hadde tenkt til å kjøpe Durston xdome 1+ men den blir utsolgt så fort de får den inn på lager. Sekken skal ta over for en Lundhags padje light som ikke passer meg spesielt godt.

Det er helt klart en mental utfordring å være lenge på tur. Jeg var av gårde i 86 dager og skulle egentlig ha vært på tur i opptil 100 dager til. Man får kjent på hjemmelengsel, ensomhet, monotont og ensformig landskap, uker med regn eller kvelende hete, svingene form og motivasjon og man får mye tid til å tenke. Jeg avbrøt pga dårligere form pga stort vekttap og en brokk som ble stadig vondere. Man kjenner på en tomhet eller after trail blues når man kommer hjem. Suget etter en ny langtur er der og jeg kunne godt tenke meg å fullføre Appalachian Trail ... Eller Norge på langs 😊

Til kajakk har jeg sett mye bra 360 video også. Veldig fint å slipped å ha det montert på kroppen, gir jo også bedre bilder.

Ja, jeg vil tilbake og se mer av den, nå var jeg jo bare såvidt innom. Flott område hun har å jobbe i, det er altså bra sikkert. Forbausende lite folk der til å være så fint!

Sjekk ut DJI Osmo Pocket serien. Det er nok den veien du må gå. Mange YouTubere brukere disse, og man får overraskende god kvalitet, og innebygd gimbal hjelper også en del.

Når godværet slår inn i starten av juli er jeg et øyeblikk i tvil om jeg skal på fottur eller sykkeltur men konkluderer med at sykling er det som krever best vær og bestemmer meg derfor for Mjølkevegen. Mjølkevegen er en sammenhengende sykkelrute som går fra Vinstra til Gol over flere fine fjellområder med aktiv stølsdrift. Underlaget er stort sett grusveier av god kvalitet og ruten er ca 230 km. Jeg delte opp etappene i fire dager, pakket telt, sovepose og litt mat og startet fra Vinstra klokka 17:30. Første etappe ble mer krevende enn jeg hadde regnet med. Det var 26 grader, ikke et vindpust og sykling oppoverbakke i to og en halv time. Jeg tror det hang en diger svart sky av fluer over meg alle de 800 høydemetrene som jeg syklet. På omtrent det høyeste punktet før Ruten Fjellstue fulgte jeg en traktorsti oppover til jeg fant en bekk og en ok leirplass. Det er mye beitedyr langs hele ruta så jeg brukte vann fra bekker kun til matlaging og kaffekoking. Den andre dagen er målet å komme meg til Vinstre rett ved Bygdin. Jeg kjenner jeg er øm i venstre kne allerede etter dag 1, så det blir rolig sykling og en liten pause hver time. Jeg har bestemt meg for halvpensjon, der jeg har med frokost litt snacks og middag for den første kvelden. Ellers satser jeg på varm mat på fjellstuer og litt vaffler underveis. Det blir nydelig fjellsykling med bare en tøff motbakke den andre dagen på Mjølkevegen. Vannflaskene fylles der jeg er innom for en matbit og siste stopp for dagen er Haugseter fjellstue og noen deilige karbonader. Et lite stykke videre finner jeg en super leirplass. Jeg tar meg bryet med å trekke meg bort fra veien, selv om det gjør at sykkeltaskene må av sykkelen og bæres noen hundre meter. Jeg triller/bærer også sykkelen med meg. Den tredje dagen blir den hardeste. Selv om det bare er 73 km er det over 1500 høydemeter som skal klatres. Jeg har siktet meg inn på en lovende teltplass ved Søre Syndin og legger friskt avsted ved nitiden. Landskapet er åpent og veiene flate og fine langs Vinstre og jeg kan se bort på Bitihorn der jeg cruiser avsted. Etter frokost nummer 2 på Beitostølen blir det rulling på asfalt et stykke videre før oppstigningen mot Slettefjell starter. Slettefjell er rutas høyeste punkt på 1300 moh. Jeg legger luretopp etter luretopp bak meg og kan til slutt sige over topp- kneika og starte unnarennet. Det viser seg at Slettefjell ikke er det eneste som skal beseires denne dagen. Det blir over 800 høydemeter nedover til Vangsmjøse og derifra blir det nye 600 oppover. Og her starter utfordringene. På kart appen min, mapy, sammenfaller Mjølkevegen med Kongevegen ved Hemsing bru. Da jeg kommer ned dit får jeg se en liten bratt sti oppover. Det virker fullstendig galskap å slepe sykkelen opp dit. Jeg sykler derfor videre og prøver å komme med opp via noen traktorveier fra en gård. Der treffer jeg ei dame som råder meg å sykle enda videre til jeg treffer på ordentlig grusvei. Hun sier denne stien er helt uegnet for sykling. Så jeg er litt tvilende til om min rute faktisk er Mjølkevegen, at den er feil merket i appen. Halveis opp mot Syndin går jeg helt tom for krefter og juice i beina. Jeg må trille oppover de bratteste kneikene. Til og med sauene traver forbi meg. Det er foresten litt som å være på safari når du sykler denne mjølkeruta. Mange spennende dyr. Og noen uheldige dyr: Da jeg endelig kommer opp til Nørdre Syndin blir det til og med vading med sykkelen over utoset. Det smaker ekstra godt med middag på Syndingstøga og det blir to alkoholfrie øl på rappen. Den siste leirplassen blir den beste på denne turen med utsikt over Søre Syndin. Det gjør godt å komme i teltet for denne dagen var den absolutt tøffeste på hele ruta. Selv om den siste dagen er like lang målt i kilometer så blir den rene søndagsturen sammenlignet med gårdsdagen. Særlig Stølsvidda etter Vaset er et eventyr å sykle. Gode veier, flatt, utsikt utover vidde, myr og vann og Hemsedalsfjellene og tindene til Jotunheimen i horisonten. Personlig synes jeg ikke Golsfjellet, som blir siste etappe, kan måle seg med dette. Golsfjellet virker helt nedbygget og er kanskje det minst sjarmerende fjellområdet på Mjølkevegen. Men alt i alt har turen bydd på flotte sykkelopplevelser og jeg er glad jeg delte den opp i 4 dager. Det eneste jeg virkelig savnet var lettere gir på sykkelen...

Soulo er det teltet jeg sverger til vinterstid på høyfjellet enten jeg går med sekk eller pulk. Opplever det som bombesikkert og veldig lett å reise uansett forhold. Plass nok til meg på 173cm, 63kg og bikkja (Norsk Buhund 14kg). Jeg smelter snø og lager mat i forteltet.(Bruker primært Trangia 27 med vintertilsats, ja sprit, også vinterstid,,,,) Prøver å velge teltplass hvor jeg kan grave ut et triangel rett innenfor døra, som arbeidsgrop, slik at jeg kan sitte med beina ned i den, og mellomlagre støvlene der frem til jeg legger meg. I finvær lager jeg gropen på utsiden av teltet. Sekken lagrer jeg ute, ved å feste den i spaden rett utenfor døra. Det samme med pulken. Alt jeg ikke trenger i teltet lagrer jeg der. Om jeg bygger le-vegg så graver jeg oftest noen ventilasjonsluker i snøen under ytterteltet for økt ventilasjon.