Vinnerliste

Holder fremdeles på med Norge på Langs, og landet i går på Geilo for en hviledag. De siste tre dagene brukte vi over hele Hardangervidda, fra Skinnarbu til Geilo med noen litt grusomt lange dager på hhv. 36,9, 36,2 og 41,2 km! Vi hadde kortet ned noen dager tidligere i etappen for å la asfaltblemmer heles litt bedre og måtte dermed ta igjen litt i fjellet og heller spare eventuell hviledag til neste etappe på turen. Ruten gikk fra Skinnarbu til Nystaul for dermed å "bushe" (ingen sti) nordover til Listaul. Videre opp til det definitive platået fra Fantehaug-hytteområdet og derfra på sti helt til Langesjåporten før vi bushet rundt Austre Langesjåhovda og til vannene Grysle og Grotttrjørnan. Inne på sti og tidvis grusvei/traktorvei igjen gikk det helt til Kalhovd, Mårbu og fra Mårbu et større stykke bushing (ca 8-10 km) til Ulvelilægret. Det tar tid å bushe, men heldigvis hadde denne strekningen en god del åpne mosesletter, men vi måtte også tråkke oss igjennom x antall myrer. Hit drar jeg gjerne tilbake igjen med god tid. Stor villmarksfølelse! Fra Ulvelilægret hvor vi tok natten til Geilo innebar det bare et lite stykke bushing helt i starten før vi kom inn på DNT-sti ved Fagerskard. Derfra ble det motorvei-fart, med unntak av kratt-helvetet der stien er nedom dalen og litt over og langs elva Lågen. Liten rant om Kalhovd turisthytte: Vi gikk kun forbi selve hytta på den ene morgenen. Da var det noen som jobbet på hytta (bestyrer?), sikkert for klargjøring for sesongåpning - Men bikkja til den personen løp selvfølgelig helt fritt på tunet. Litt ironisk når DNT har stengt flere av hyttene frem til 10. juni i år på grunn av villreinkalving. Hunden var det selvfølgelig ikke kontroll på og den kom løpende helt til oss for å hilse før eier fikk ropt den inn. Det er også litt betenkelig at turisthytten er stengt, men at det er et massivt byggeprosjekt med gravmaskiner og lastebiler som holder på langs grusveien til demningen rett ved samtidig.

Jeg er 172cm høy, og ligger i exped Orion II. Når det gjelder tykkelsen, så er det vel 3 cm høyere enn Exped synmat. Ikke problem for meg. Jeg har prøvd nesten alle liggeunderlag i butikken. STS comfort plus XT og SI, x-therm, synmat, STS Eatherlite, Exped Megamat 10 MW (den selvoppblåsbare) og litt til. Jeg må si at denne nye Neoloft har en liggekomfort som er milevis bedre enn alle de andre! Samtidig er den helt stille. Ingen thermarest-knitring, og ingen exped-knaking og knirking. Det fleksible overmaterialet og forhøyde kanter er GULL verdt. Vekten og pakkvolumet er også helt innafor! Kanskje exped magamat er like god, men den tar like stor plass som bamseunderlaget og veier 2,1 kilo.

Ahh, søren. Jeg ligger på Nordsiden av Vilnesfjorden nå. Vi padlet fra Florø i dag tidlig, men nå ble været og vinden rett og slett så heftig at vi ikke kommer oss over fjorden før i morgen. Om skulderen til padlekompis er bra igjen i morgen, håper vi å kunne ta en lang dag og krysse både Vilnesfjorden og Sognefjorden i morgen. Vinden skal roe seg litt. Det blir en veldig lang etappe i motviden, men i overmorgen skal vinden øke på igjen. I mellomtiden ser det slik ut i telt-taket, mens jeg venter på at brenneren skal bli ledig Men takk allikevel

En sen, något off-topic kommentar till en detalj i Alexander Jensens logistikplan ovan för området norr om Børgefjell. https://hikingnorth.no/planlegging/rute/12-saltfjellet-og-junkerdal-nasjonalpark/ De flesta npl:are som kommer söderifrån väljer att skicka en depåbox till Umbukta fjellstue. Skulle det av någon anledning inte funka med Umbukta så är ett alternativ att, likt Alexander, använda sig av post-i-butik i Storforsheia. Men vill man slippa Storforsheia och E6:an så finns möjligheten att vid Krutvatnet vika in på Lapplandsleden och gå till Hemavan. Från riksgränsen till Hemavan är det ungefär 4 mil (lite väg, det mesta led). I Hemavan finns det mesta en vandrare behöver, bland annat en stor Ica-butik och en sportbutik. Det borde även gå att skicka depåbox till exempel till någon av STF:s anläggningar där om man frågar snällt. Från Hemavan kan man så fortsätta en bit på Kungsleden till Tärnasjöstugan, och därifrån följa andra väl märkta leder och återansluta till Nordlandsruta vid Virvasshytta. För mig tar det tre dagar att utan brådska gå från Hemavan till Virvasshytta. Distansen Krutvatnet <-> Virvasshytta är densamma (~13 mil) vare sig man går Nordlandsruta via Umbukta eller alternativet via Hemavan.

Når andre griller på verandaen så har jeg litt lett for å velge stekeplate Søndagsmiddagen ble kanskje litt enkel, men kjempegod

Rota frem en 440A som ikke har vært brukt på noen år. Pumpelæret fikk litt olje, og så funker alt. Det fine med A versjonen er at man har en egen lang reguleringshendel for finjustere fra full guffe til veldig liten flamme. Du ser nesten ikke flammen i dagslys, men det nederste bildet er på veldig svak varme.

Ny runde i Østmarka denne helgen. Jeg hadde veldig lyst å prøve det nykjøpte mesh-innerteltet til Unnaen. Temperatur under 10 og sur sønnavind gjorde at jeg vurderte vanlig innertelt, men jeg var altfor nysgjerrig. Umerket sti opp Deledalen og etterhvert umerkelig sti (jeg fant ingen..) inn til Musehogget er for spesielt interesserte. Jeg fikk i alle fall testet den nye sovekabinen. Heldigvis har Unna duk ned til bakken og det gjorde sitt til at det ikke ble for kjølig. Klokka 23 viste Yr 7, føles som 4. Med litt varmere vær tror jeg det blir helt sjef å ligge i Unnaen med åpen ytterdør og se landskapet og myggen utenfor.

Var nylig på hengekøyetur. Godt å rusle med fjellstøvler på beina, lett sekk og se våren på vei i fjellskogen. Trivelig å se fuglene i full aktivitet med sitt. Kaffeoppkok har man alltid tid til. Første overnattingstur med kløv for unghunden. Ca. 2,5-3 kg totalvekt på den. Det holder for nå. Og "gamlefar" fant veien oppi hengekøya.

Jeg vurderte superlight, men gikk selv for Reinsfjell pro 3 til 3824 med nito rabatt hos fjellsport da jeg er litt gjerrig av meg, men har vanskeligheter med å si nei til et godt tilbud. Tror det viktigste her er hvor langt du har tenkt til å gå, det er jo 1,7kg mer å drasse på. Er du nito medlem eller kjenner noen som kan kjøpe for deg så kan du i verste fall selge teltet etter en tur til samme pris eller noe fortjeneste basert på prisene på finn, så koster deg streng tatt ikke annet enn energien med å evt selge det ved å prøve det ut og se. Edit: fant ved en tilfeldighet denne, og jeg var selv ikke klar over tingene som påpekes her, har selv kun kikket på vekt:

Skrev litt feil! Ifjor fungerte ZOLEO fint til andre mobiltelefoner uten app... Da var landsnr +31(Nederland), det skjedde tydeligvis noe med Telenor i Norge så det sluttet å fungere..... Jeg fikk etter mye fram og tilbake nytt mobilnr som starter på +44. Og det fungerer fint. Jeg anbefaler deg å kontakte ZOLEO support og be dem fikse dette. Nu vet dem hvertfall hvilke landsnr som kan brukes i Norge.... Dessverre så får enda ikke ZOLEO "norske" nr som Garmin Inreach.... Men jeg sender mitt nr og skriver det er "satellittsms", da spør ingen hvorfor det er utenlandsk nr

Kan det tenkes at du bare må kjøpe skonummeret større? Føttene våre har jo en tendens til å utvide seg når vi har gått litt.

Har hatt BA teltet i mange år. Mitt er eldre modell så litt annen stangkonstruksjon enn HV versjon. Ikke hatt noen problemer med vind. Dog har jeg ikke vært ute i høststormer. Men f.eks en solid tordenrunde på Hardangervidda som varte 3.5-4 timer. Det blåste regnet og haglet. Var litt spent når hagl banka løs men det gikk fint. Vet den gjorde en vindtest av det men da konstant vind. Da gikk det en stang ved ca 20m/s. Dog stod telt på taket av en bil så det ble nok mer eksponert for vind mot undersiden enn det vil bli i praksis.

Gikk fra Flateby - Streifinn i går. Fulgte grusvei og blåmerket sti til søndre Nordbysjøen. Gikk derfra over åsen til Grinderkollen (topptur!) og hadde mål om å finne det mest øde punktet i Enebakk kommune. Tror jeg var der:) https://www.kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/norges-mest-ode-steder-i-hver-kommune Køyet ved sørenden av Grinderen. Der var det to camp-plasser som så lite brukt ut senere tid. Ikke veldig gode plasser til telt men fin til køye. Så ikke et eneste menneske på de 14 km tur/retur. Enormt dramatisk natur og veldig lite spor av folk.

Dette er ikke noe upris. De fleste telt både superlight 3 og 2 har den siste tiden gått for mellom 5 og 6000 på nettet. (finn.no) Jeg har et superlight 2 som jeg kan være villig til å selge om du tenker at det kan være stort nok.

Jeg blir alltid litt ekstra begeistret når jeg ser andre fra Norge som velger å dele sine eventyr på Youtube. Spesielt når fokus på kvalitet i innhold og bilde går igjen som en rød tråd. Nok en kanal som er verdt å følge på tuben

Jeg savner den varmebeskyttelsen Optimus 123 har mellom brenner og tank, så da ble det en enkel løsning. Kutta bunnen av hermetikkboksen slik at jeg fikk med falsen, boret et 12mm hull i midten, og et mindre hull en bit utenfor slik at evt søl kan renne ned i forvarmingsskåla. Det ser ut som om det virker bra, og at tanken ikke blir så varm.

Det er med kniver som med hansker. Skal passe til hånden, eller blir de liggende ubrukt. Derfor, kjøp kniv et sted hvor dere kan bytte/returnere den ved behov. Få han til å pakke den forsiktig ut og sjekke om den ligger godt i hånden med ulike grep. Gjør det før den tas i bruk, i tilfelle det ikke var en god match og dere vil bytte/returnere den. PS: foreslår et par gode som jeg selv bruker og liker svært godt, les her: https://www.fjellforum.no/topic/37596-den-ultimate-turkniv-finnes-den/#findComment-533741

Kanskje sjekke han her. https://vestfjord-knives.com/

Jeg har alle størrelsene på disse knivene. Slitren er av plastikk å skader håndtaket mot der den sitter, skrubber vekk det røde. Kniven er også veldig ubalansert og er mer enn kniv jeg har liggende til pynt, mer enn en brukskniv. Dette kunne blitt en langt bedre kniv med et mer gjennomtenkt blad og en bedre slire.

Kortreist tur, rett på baksiden av huset (østmarka): Dagen derpå, kaffe må til:

Nå når solen har «snudd» begynner tankene å vandre mot lysere tider, lange sommernetter og flotte teltturer i nye terreng. Da passer det godt både å starte planleggingen av nye turer og se tilbake til turene som har vært. Sommeren i år, om den kan kalles sommer, stod to uker drømmetur på planen. Jeg skulle ved hjelp av apostlenes hester vandre på kryss og tvers av Dovre OG Trollheimen, helt hjem til min egen ringe bolig. Vel, nå ble det bare én uke, og bare Dovre, mer om det siden. Etter å ha prøvd begge deler har jeg fått en forkjærlighet for A til B-turer (kontra rundreiser). Da er man garantert nytt terreng hver dag. Det er god motivasjon for trøtte bein! Ruten Områdene for sommerens «langtur» var valgt av ulike grunner. Dovrefjell er ukjent terreng for meg, det har egentlig bare vært et område man passerer på tur sørover. Det store trekkplasteret er moskus. Jeg har siden jeg var barn vært fascinert av disse urdyrene, og hadde store forhåpninger om å få sett dem på (ikke for) nært hold. Ellers har området plenty med fiskevann og ikke altfor mange turrapporter (noe som indikerer lite folk). De fleste som vandrer her, går nok etter toppene. Jeg går rundt toppene. Alltid. Speiding etter moskus, med blikket rettet mot Kjelsungdalen. Målet var å bruke turiststiene i minst mulig grad. Dette gir to store fordeler: man unngår folk og man får orientert. Begge deler er positive parametere. Starten gikk fra Nysætre like nord for Fokkstugu. Herfra gikk jeg Kjelsundskardet videre gjennom Kjelsungdalen, vestover til Tverråbotn før kursen gikk nordover mot Leirsjøtelet og Åmotsvatnet. Derfra ble det mye turiststi til Flatbekktjønna og Snøfjellstjønna før turen ble avsluttet i Dindalen etter åtte fine dager på tur. Grøna bød på utfordringer. Til slutt måtte jeg krype til korset og vade over. En frisk opplevelse. Åmotsdalshytta. Vannet kan krysses der det nesten deles i to, i sær om man er smart nok til å bruke høye støvler. Dyrelivet Som sagt var et av de store ønskene med turen å få sett moskus. Om jeg fikk et glimt av villreinen var det naturligvis et pluss. Fjellrev var minst sannsynlig, men hadde helt klart ikke sagt nei takk. Allerede fra bilturen til start satt jeg med blikket festet vestover, på speiding etter svarte «klumper» i terrenget. Første camp ble ved Vindbustjønne (for øvrig mistenker jeg at den er uten fisk), og jeg vurderte frem og tilbake om jeg skulle ta Kjelsungdalen eller Mjogsjødalen, jeg endte opp med førstnevnte og sjelden har jeg vært så fornøyd med veivalget. På dag to vadet jeg Grøna, en frisk opplevelse, og steg inn i Kjelsungdalen. En på alle måter vakker dal. Grønne sletter, fine fiskevann og stupbratte fjell. Vinden og regnet pisket i ansiktet der jeg svettet meg oppover bakkene med 30 kilo på ryggen. Jeg var i zombie-modus, men lot blikket vandre fra tid til annen. Plutselig blir jeg var en mørk skygge i lien ovenfor meg. Man skulle jo tro jeg ble euforisk over å endelig få sett dette dyret på nært hold, men hjernen jobber på høygir sånn omtrent slik: «Å dæven døtte, der står moskus-far. Max 50 meter fra meg». Blikket går febrilsk for å se etter to ting: -hvor er familien? -og hvor kan jeg søke dekning? Moskusokse på tur. Bilde tatt etter at jeg har trukket meg et godt stykke unna. Det var naturligvis ikke så mye som en steinblokk i kilometers omkrets, så her var det bare å legge om kursen uten noen videre dikkedarer. Først når jeg får en avstand på minst 150 meter tør jeg stoppe opp og se hvordan det ligger an. Moskusoksen har naturligvis hatt full kontroll på meg lenge. Nå rister han på hamsen og vandrer bort fra meg. Omsider roer pulsen seg og jeg kan knipse et (ikke veldig bra) bilde. Snakk om naturopplevelse, og selveste jackpoten allerede på dag 2! Du må zoome hardt for å se dyrene, men dette var langt mer behagelig avstand! Et par kilometer lenger oppe i dalen får jeg se en hel familie, inkludert et par kalver, som pludrer rundt på en slette 2-300 meter nedenfor meg. Mye mer behagelig avstand, og jeg setter meg godt til rette på en stein og bare nyter synet – lenge. Som om ikke moskus-bonanzaen var nok vekker jeg en flokk på 15-20 reinsdyr som krysser dalen et stykke foran meg. Det er en lykkelig mann som stabber seg videre oppover dalen og topper den herlige naturopplevelsen med to ganger 4 hekto steikfisk i siste vann før vannskillet. Dag 2 på denne turen er den mest klokkeklare terningkast 6 jeg noensinne har hatt på en fjelltur. En fjellfant forsøker å fordøye dagens inntrykk ved Kjelsungvatnet 1329. I ettertid viser regnskapet at jeg de første 6 dagene så flere moskuser enn mennesker. Det sier jeg meg fornøyd med! Været Været var begredelig, men det glimtet da til innimellom. Våren ’22 var særdeles snørik i dette området, og selv om jeg dro ut i midten av juli fulgte jeg spent med på snø- og is-smelting de siste par ukene. Det gikk akkurat, og det ble lite snøgåing. Dog var sommerværet av det begredelige slaget. Sur nordvest, ensifret antall grader og hyppige regnbyger. Om nettene var temperaturen ned på 1-2 grader. Dette innebar MYE teltliv, og det aller meste av matlaging ble gjort i fortelt. Jeg er glad i teltet mitt, og hadde med meg en knakende god bok, men jeg kjente på savnet av camplivet, hvor man kan koke seg litt kaffe, fiske litt, slappe av i solskinn… Det var først på dag 7 jeg tok frem solkremen og kunne lette noe særlig på antrekket. Da ble også mat tilberedt utendørs, fiske ble tatt, jeg forspiste meg på nystekt ørret og rullet rundt i lyngen – altså slike dager som man drømmer om på forhånd! Fikk også sjekket værmeldingen mellom solkremsmøringen, og når den meldte minst like dårlig vær neste uke var saken klar – jeg stanser på Oppdal! Det ble MYE teltliv. Da kommer man langt med kaffe og en god bok (og kartlesing naturligvis, mye kartlesing). Solen viser seg frem, og om man klarte å kle ut den sure vinden var det faktisk ganske digg. Fisket Det er ikke til å komme fra at jeg var spent på fisket. En ting er at jeg er en notorisk dårlig fisker, isen var nylig gått, det var bikkjekaldt i både luft og vann, og jeg hadde funnet lite informasjon om fisket på forhånd. Resultatet ble helt greit. Største fisk var ikke mer enn 600g, men jeg tok fisk til maten de fleste dagene. Hadde jeg ikke hatt et (tidvis irriterende) prinsipp om å ikke fiske mer enn jeg spiser kunne jeg nok tatt betydelige mengder. En liten kuriositet – jeg satte ny høyderekord med tre sprelske steikefisk på 1397 moh. I notatboken litt om Flatbekktjønna (1397 moh.): «Spesielt siste biten til Flatbekktjønna var et helvete. Tror dette er styggeste plassen jeg har vært. Et rabol av stein, blokker og søkk». Litt gratis turistreklame der altså. Flattbekktj. var kanskje en stygg plass, men jeg satte ny personlig høyderekord for fisk. Snadder! Kunsten er å ha en liten stekepanne. Seks hekto middag. Namnam! Oppsummert Turens øyeblikk: første moskusmøte (så klart). Turens leir: nedre Grytholtjønn – feit fisk og et panorama uten like med Storskrymten, Salhøa, Drugshøi, Larseggen og Snøhetta! Turen bål: enkel seier siste kveld, da det var turens eneste av sitt slag. Man "tager hvad man haver" når det skal fyres bål på 1140 moh. Dovre leverte storslått natur, og er definitivt en tur jeg kommer til å huske. Ikke minst på grunn av moskusen. En rekke lekre leirplasser som ville vært himmelen i finvær. Lite folk. Fisken bet bra. Og jeg ble kjent i et, for meg, nytt området. En fin tur! Som snytt ut av en reklame for Kvikk Lunsj. Siste leir var også av det akseptable slaget. Tverråbotn hvor jeg planla mye fisking. Vel, jeg fisket mye, men fangsten var skral.