Vinnerliste

Ei lita veke med nordisk slede i Rondane på meg og @Sig Man, som første litt lengre tur for to unghundar på 7mnd og vel halvanna år. Start Måndag vart forskyvd til Tysdag grunna matmors behov for litt kiropraktisk assistanse før ei veke med kjørebeltet på. Med ein hund mindre i hushaldninga enn ved inngangen til vinteren, og to skiløparar på ein slede, var målet kos og hygge, god tid til samvær og innarbeiding av langtursrutinar hjå dei unge. Planen var Høvringen - Vetåbua - Øksendalen. @Hammer hadde ein dag mindre til disp, og gjekk oss i møte frå Venabygdsfjellet Med ein binding som rett og slett losna heilt frå skia, og medførte ein kveldstur med snørekjøring til Venabu for å leige eit par ski, tapte vi endå ein halv dag. Vi enda difor opp med Høvringen - Jammerdalsbu - Øksendalen. Ein veldig flott tur med mykje god tid og godt samvær. Vi har hatt alle sortar føre, og eg har sjeldan vore så glad for xplorebinding og stive Lundhagsstøvlar som eg har vore denne veka, i skarpe unnarenn med sterke bikkjer framfor sleden. Liten stemningsrapport under. 20250327_130056.mp4

Opfølgning; jeg endte med at tage Allak 2 med på vidda og lade Kaitum 3 gt blive hjemme. Efter en kort solotur med Kaitum 3 gt i det sydlige Jotunheimen i uge 7 og en tomandstur i Rogenområdet i uge 9, var min oplevelse, at teltet er for stort til en person og at det er besværligt at skulle ind og ud af inderteltet efter udstyr hele tiden. Med allak som solotelt er det muligt at bruge den ene apsis til pulktaske med udstyr og den anden som indgang med køkken og kunne nå alt udstyr uden at skulle ud af inderteltet. Allak er også meget varmere. Allak 2 var modificeret med 10,25 mm DAC buer, pløkfæster midt på alle sider af oversejlet, og karabiner til monobardunering af de 6 dobbeltbarduner. Ulempen ved allak er den manglende mulighed for at åbne en ventil væk fra vinden for at undgå fygesne ved fyring i teltet. Teltet stod stabilt i vind over 20 m/s med kast af større styrke. (kolonnekørsel over RV7 kørte fast, så der var meget vind). Jeg vil ikke vælge allak til længere soloture en anden gang - nok et Nammatj 3 gt og så leve med skrå endevæg i fodenden. Til ture i "alpin stil" er allak imidlertid uovertruffent. Her et par billeder: (efter en nats "juling" i rød ripstopsilikonesæk i en tørretumbler med frygesne og + 20 m/s. Teltet stod trygt hele vejen igennem.

Jeg fikk anbefalt denne i dag, det er ikke ofte man ser videoer fra Patagonia så jeg syntes den var veldig intressant. Kanskje det er flere som liker den.

Fotografert denne hauken i dag. Men er det noen som med sikkerhet kan fastslå om det er en hønsehauk eller spurvehauk. Jeg heller til det siste etter en del googling. Men ikke lett å fastslå med sikkerhet.

Jeg har laget min egen variant for å bruke på turer der jeg bruker pulk. Den står stødig og jeg har laget mulighet for å sette bunnen inni lokket for å få brenneren litt høyere opp. Alternativt kan jeg bruke lokket til en ekstra brenner eller til å sette kjeler oppi. Den er laget av 0,7 og 1,0 alu plater fra Biltema og en 4mm kryssfinèr i bunn og lokk. Lakkert med grunning for aluminium. Jeg har latt det være litt ekstra plass for å montere inn en boks for reservedeler og verktøy. Har bare ikke funnet den boksen jeg ønsker enda. Før jeg lager den neste skal jeg ha et TIG apparat klart og sveise hjørnene i stedet for nagling og liming.

Alkylatbensin inneholder ikke benzen, aromater eller polysykliske aromatiske hydrokarboner. Fra det jeg husker fra kjemi 1 så var det stoffer man ikke ville ha i seg, men jeg har ikke noe kjempekompetanse på dette feltet. Bilbensin kan ha opp mot 1% benzen tror jeg og i tillegg er det mer aromater i bensin. For de som ikke har hørt den så anbefaler jeg podcasten med Knut Skårdalsmo i podcasten uteliv. En hel episode om bensin 😅

Denne episoden fra Podcasten Uteliv er fri for følelser men full av fakta. Det nerdes ved hjelp av en innhentet ekspert på området. Knut Skårdalsmo som er sivilingeniør, drivstoff- og motorspesialist. Med over 25 års erfaring innen drivstoff- og motorteknologi. Han driver Skårdalsmo Fuel Consulting. Fin å lytte til mens man driver med noe kjedelig. https://shows.acast.com/podkasten-uteliv/episodes/bensin-til-primusen-med-knut-skardalsmo

Liten fisketur innerst i Sognefjorden..🙄 14 fisk på 2 timer på 35-50g sluker men størrelsen har ikke akkurat vert noe å skryte av. Totalvekt på alle 14 ville vel vert godt under en kilo. Ikke akkurat det jeg hadde forventet meg når jeg fisker 80-100 meter ute og på 30-50 meters dyp. Men jeg fikk i det minste prøvd den nye stangen min og den er jeg godt fornøyd med. 😁

Flott film! Jeg har vært på øya 5 ganger for utførelse av vedlikehold på kommunikasjonsmastene der. Plassen er ikke noe annet en magisk!

Støtter denne. Tjære med terpentin trekker godt inn. Om ikke du har gammeldags skibrenner, så sett en gassbrenner på gulvet og beveg skien frem og tilbake over flammen. Sett dem gjerne i sola for herding.

Helt enig. Takk for grundige svar! Veldig hjelpsomt 🙂 Jeg har mailet med Fjellpulken (som kun svarte at de lager basert på kundens specs og ikke kunne svare mer på det) og tar en runde med Motorhuset der nå også, skal ha ting mer bekreftet før jeg evt velger noe.

Simultan-Omnilite brenning - En med Hajka ovn for å steke rundstykker, og den andre til å steke karbonader og speilegg 😎

Jeg kjøpte første versjon av en sleep variant de lagde. Sitter med en følelse av at de sender ut produkter som i noen tilfeller ikke er testet i praksis. Hvis et standard drag ødelegger en pulk - så må jo den ha et eget drag. Denne pulken får jo et dårlig rykte …. Så hadde tatt dette opp med FP igjen!

Treski pleier å være laminatski, selv gamle treski. Du risikerer at limet mellom lagene har blitt ødelagt i løpet av de siste 40 årene, og at selv om de ser gode ut ved første øyekast så vil de fort bli ødelagt så snart de blir utsatt for påvirkninger. Bøying av skiene kan feks fort føre til at limet går i oppløsning og lagene faller fra hverandre. Du risikerer også at treskiene har mistet fuktigheten etter å ha stått tørt i så mange år, i følge Ronning ski har deres ski 10% ved levering men fuktinnholdet går opp til 17% etter bruk. Som de kaller de optimale fuktinnholdet. Jeg ville ha pakket dem inn i et vått håndkle eller liknende noen dager før jeg eventuelt prøvde dem, fått noe fuktighet tilbake inn i dem. Og jeg ville ha testet en kort tur før man prøver seg på noe lengre.

Smør de med tjære evt tjære / linolje miks. Bruk en varmluftspistol eller lignende til å smelte det inn. Treski funker dårlig på fuktig føre, men på tørt føre er de fantastiske. Du trenger mest sannsynlig ikke festevoks. De funker også ganske bra med moderne BC bindinger eller lignende.

Ute til lunsj tur med en Optimus 8R i en varmere årstid enn nå Ute til lunsj her forleden med en low tech kvistbrenner...

Det er en stund siden jeg har vært på vintertelt tur, da jeg har oppusset hus mm. Så det ble en liten 2-3 dages tur forleden i nærområdet: Veståsen, Ål, fordi der da er snø der. Jeg bruker ikke pakkeliste, men pakker etter hovedgrupper: Sove (telt, underlag, pose), spise (Trangia m brenner, fuel, kopp mv, + selve maten) klær inkl. toalettsaker. hunder (oppstalling, mat, rep.sett, felles nødhjelp). I alt vel ca 20-25 kg inkl. hundemat og oppstallingskjetting. Skulle det være en hel uke ville det bare være maten + evt fuel som økte. Litt evaluering av det veltjente utstyr: Jeg valgte det gamle Helsport Rundhø telt, der har ny bunn, og 2 innganger og man ligger på tvers, hvis hundene skulle med inn. (ca 4 kg inkl. plugger mm). Ulempen ved tversliggingen medfører, at man får kondensrim både i hode- og bein. Bamse underlag med 7 cm Exped fiber luftmadrass, så ingen kulde nedenfra. Stol til underlag er også behagelig å ha med. Stolen kom til bra nytte om morgningen til frokost i solen med beina i en gravet grop. 2-posesytem med Trestles 0 F = - 18 C+ en fiber sommerpose ca. 0 C. Trestles 0 posen var beste vekt-isolering-pris jeg kunne få da den ble kjøpt etter å ha opplevd våt dunpose = meget kalt! De - 18 C må være ekstremtemp. Komfort temp ligger vel på ca. - 8-10 C. Jeg har sovet i den i -22, men da med både dunjakke og -bukser. Jeg bruker et sett arbeids termoklær ("vaffeltypen") som pysj utenpå ullunderklær, fordi det er glatt, isolerer og er vindtett, hvis man skal tisse om natten. Det var faktisk ganske kalde netter ca. - 15 C, men var ganske behagelig varm, men hadde ikke fått planert hulet snøen godt nok, så sov litt dårligt pgr. av ryggen oppover. Sover egentlig best i hengekøyefasong! Men 2- posesystemet krever en del akrobatikk i min alder - det samme all teltkrabbingen, så det er bra trim. Hundene lå ute i oppstallings kjetting. Den ene er en rotekopp og lå i lang tid utenfor underlag og teppe. Den annen danderte sig pent. Neste morgen lå begge pent på underlag og med teppe, men rotekoppens underlag var selvsagt bitt i stykker!! Så der er litt syarbeide. I alt en utmerket prøvetur for å se om det gamle korpus stadig kan gjøre sådan. Og hvordan det egentlig funket å pakke hundeslede med sådan last. Kjører jo ellers nesten hver dag med hundene, hvis været (og snøen i år ) tillater. Har kjørt med 25 kg barnebarn i sleden, så jeg vet den tar vekten, men blir tyngre å styre. Elgen

En virkelig flott tur - men lang. Enkelte turer her på Gran Canaria og Puerto Rico, er enkle og lette å gå. For blir det en del slike turer. Først til Norskeplassen og så videre innover eller nedover mot Arguineguin. Andre turer er morsomme, kjekke og byr på en litt annen natur, som turene innover eller nedover til Veneguera. Noen har litt av alt, som turen til Hjermandsplass. Det er likevel en tur som skiller seg ut. Det er turen fra «Cooperativet» i Mogan og tilbake til Puerto Rico over fjellet. Først opp en lang bakke og så en lang tur sørover. Turen fra «Cooperativet» tilbake til «Natural Park» er lang, nesten 24 kilometer, og det er i tillegg over tusen høydemeter. Det er en drøy tur for de fleste, og jeg kvier meg alltid litt på forhånd. Likevel er dette en tur som er verdt alt strevet. Det er virkelig en flott fjelltur på Gran Canaria. Nå er det nok mange som vil mene at turen fra «Mølla» og opp bakken der, med «hylla» som en virkelig utfordring, er mer spektakulær og ellers like flott. Ikke for oss med et lite snev av høydeskrekk. Bergvegg til venstre og stup – rett ned – til høyre, er ikke noe for meg i hvert fall. Jeg foretrekker å starte fra «Cooperativet» hvor bakken er mye «snillere». Det var bare tre av oss i drosjen mot «Cooperativet» i Mogan. Edvin, som turleder, Kjell som offisiell tid og avstands-kontrollør, og meg sånn midt i mellom. Vi snakket med en dame da vi gjorde oss klar til å ta fatt på bakken oppover. Da hun hørte av vi skulle opp 1000 meter og gå 24 kilometer tilsammen, tok hun omtrent bølgen. Hun var imponert. Vi viste jo at det var mange meter opp og tok det med ro. Heldigvis hadde Edvin fått oss opp så pass tidlig , at vi gikk i skygge omtrent til toppen. Nå var stien forbedret siden sist vi gikk her. Noen hadde ryddet og ordnet. Stien, eller Caminoen var nå i god stand, selv om det enkelte plasser fortsatt er mulig å gjøre forbedringer. Vi kom i hvert fall til topps uten problemer, og kunne se tilbake på stien nede i bakken som slynget seg oppover i fjellsiden, Det er ganske godt gjort å gjøre stien så pass grei å komme opp, i det bratte terrenget. Oppe i sola ble det en liten stopp, før vi fortsatte mot Caminoen fra «mølla». Vi diskuterte muligheten for å treffe folkene fra Norskeklubben. De skulle opp bakken og videre til Tauro. I hvert fall ett stykke samme vei som oss. Denne gangen var det mye mer grønne planter og blomster enn det vi har møtt på før. Da var det bare noen trær som var grønne. Nå hadde vi grønne busker og lavendel i blomst langs stien. Nedover mot «to rom og kjøkken» blir det mer og mer skog. Pinjeskogen står ikke tett, men det er likevel skog. Nedenfor «to rom og kjøkken» åpner det seg opp mot dalen under, og stien videre mot Cortadores er lett synlig i fjellsiden nedover. Stien går i svinger og bakker, både nedover og litt opp. For det meste holder den seg på omtrent 900 moh. Det nesten hele tiden bratt ned på den ene siden og av og til ganske bratt opp på den andre, Stien er aldri skikkelig smal, men enkelte plasser har regnet vasket vekk noe av overflaten og laget en renne midt i stien. Denne gangen var vi velsignet med et virkelig bra turvær. Sol, noen skyer inne i mellom, litt vind – enkelte plasser, og passe temperatur. Det ble en skikkelig sommertur, med lukt av pinjene som følge. Utsikten er virkelig god. Det er spesielt å kunne se ned i dalen, samtidig med at stien fremover er synlig i fjellsiden der den slynger seg rundt knauser og inn juv for å runde nok en knaus lengre framme. Det er ikke mange meter i luftlinje, men mange og lange meter å gå. Vi kom fram til platået over Cortadores etter 4 kilometer – fire flotte kilometer. Da hadde vi fortsatt en kilometer fram til veien, og den skulle vi delvis følge fram til Norskeplassen. Det er kjedelig å gå på vei, men det er egentlig ingen annen mulighet enn denne veien for å få med seg denne flotte turen. Spesielt de fire kilometerne fra «To rom og kjøkken» og til Cortadores. Det tok tid å komme til Norskeplassen, og da hadde vi fortsatt tre kilometer ned til «Natural Park». Etter en kor pause, tok vi fatt på innspurten. Det var tre godt fornøyde karer som sto nede ved hotellet og gratulerte hverandre med en greit gjennomført tur. En tur som -igjen- var virkelig var flott.

Mer dompap og ekorn. Det er liksom litt sesong for det nuh

Nå nærmer vi oss den tiden igjen.

En aldri så liten video fra en tur jeg hadde høsten 2024 fra Raggesteindalen mot Folarskardet nord for Hallingskarvet. Jæ...vlig mye foto og videoutstyr som vanlig....