Vinnerliste

I sommer kjøpte jeg en Helsport Bitihorn SL tarp og jeg postet et innlegg om "bias stretch" i silnylon [1]. Jeg sydde også en ny pakkpose som erstattet den ubrukelige medfølgende pakkposen [2]. Ettersom silnylon strekkes mye diagonalt på vevretningen ville jeg se om det å lage en "cat curve" langs alle sidene på tarpen ville sørge for et strammere oppsett. I tillegg ønsket jeg flere bardunfester, hvilket jeg vet er diskutert tidligere på forumet. Jeg håper derfor den delen av dette innlegget kan være interessant. Her er noen bilder av den modifiserte tarpen, og nedover er fremgangsmåten. Jeg synes oppsettet ble stramt og fint. De ekstra bardunfestene jeg sydde på gjør at tarpen kan settes på flere måter enn den opprinnelige Bitihorn-tarpen. Jeg tok inspirasjon av Slingfin NFT tarp som har fått mye skryt [3]. Ved hjelp av litt matte og en saks klippet jeg ut en kurve langs alle sidene, med 10 cm dybde på langsidene og 7 cm på kortsidene. Jeg forsterket "alle" bardunfester (unntaket kommer) med 210D ripstop polyester [4]. Her sydde jeg på 15 mm kantbånd med en "box x"-søm. Da jeg foldet inn råkantene sydde jeg også inn ekstra bardunfester (dette er unntaket jeg nevnte). Fra undersiden. For å lage ekstra bardunfester langs midtsømmen (ridgeline) tok jeg inspirasjon fra det ene originale bardunfestet. Jeg sydde på en bit av 210D ripstop polyester-stoffet på undersiden. På oversiden sydde jeg fast en silnylon-bit hvor jeg hadde sydd inn en løkke av kantbånd. På den måten ble selve tarpen sandwitchet mellom de to stoffbitene og strekket fordelt. For å lettere folde inn kantene på silnylon-biten sydde jeg den til et tynt papir jeg senere rev av. Dette stabiliserer det tynne nylonstoffet mens man syr, test det ut selv! For å kunne bruke tarpen med bivy-bagene mine valgte jeg å sprette opp midtsømmen på to steder for å sy inn to løkker på undersiden. Slik kan jeg feste bivyen til tarpen ved hjelp av to barduner. Jeg har vurdert å sy på ekstra bardunfester midt på panelene på begge sider. Siden jeg ikke ennå har testet det skal jeg uttale meg forsiktig, men jeg er rimelig sikker på at fremgångsmåten beskrevet over er betraktelig bedre enn å lime på bardunfester. Uansett ville jeg festet på en strikkløkke til bardunfestet for å dempe det verste strekket, ettersom festepunktet ikke er sydd inn en søm. Til slutt noen ord som nål og tråd. Jeg brukt Rasant 75-tråd [5] i kombinasjon med en Microtext 14-nål. Tråden er laget av polyester og bomull og skal trutne når den blir våt. Helsport bruker en liknende tråd. Forhåpentligvis gjør det at sømforsegling ikke behøves. 1 2 3 - https://www.slingfin.com/products/nft 4 - https://www.adventurexpert.com/product/210d-pu-diamond-ripstop-polyester/ 5 - https://www.extremtextil.de/en/rasant-75-sewing-thread-polyester-cotton-corespun-1000m.html

Det som skulle vært fire netter i Femundsmarka ble til to netter i Trillemarka... men det var bedre enn ingenting.

Absolutt ingenting. Faren er overhengande for at du kvelden før vinterens første overnattingstur ser berre hælane og raua på meg, stikke ut frå ei av tre lett kaotiske utstyrsboder eller ei av to garasjer. Med på utsikta får du truleg ei og anna glose, og når eg ikkje finn det eg skal, meir eller mindre rasjonelle og rimelege skuldingar retta mot sambuar, born (som ikkje lenger bur heime), katten, bikkjene eller tilfeldig forbipasserande. Det er så godt å ha nokon å skulde på når vinteren, eller dei tre andre sesongane for den saks skuld, kjem som julekvelden på kjerringa. Spøk til side; i år må eg truleg ta meg saman og lappe litt utstyr. Til sommaren vart tresesongaren levert inn til Barents outdoor, og 3 kg sølvtape vart bytta ut med fint lappearbeid. Mistenker at vinteren krev fleire slike operasjonar.

Har kjøpt inn en tyvek-bunnduk, siden jeg skal teste ut Hilleberg Unna uten innertelt i vinter. Dvs. pakket inn, og kjøpt som julegave fra ungene Repkitet som dras med på tur er byttet om til vinterting. Kajakkbekledningen som brukes sommerstid er byttet ut med tørrdrakt og neopren tuiliq. Dunjakke er vasket. Skitten, og med dårlig loft, blir like god som ny etter en runde i maskinen Skisesongen begynner oftest ikke før jul her, dessverre, så jeg har litt mer tid på meg enda Forutenom bunnduken, trengs ikke ett eneste innkjøp

Jeg har prøvde å lime på ekstra bardunfeste langsetter mønelinjen. Flere år siden, husker ikke hva jeg brukte. Fungerte uansett ikke. Tror nok slikt må syes på, med stofforsterking på begge sider.

Dette er jo kanskje toppen av symbolpolitikk. CO2-utslippet fra gassen jeg bruker på tur er en så liten del av totalen av mitt fotavtrykk at det nesten blir latterlig. Selv avtrykket av gassboksen må jo være kjempestort i forhold til innholdet. Heldigvis skriver Primus at produksjonen av boksen også er klimanøytral (ved kjøp av kvoter), men hvor for ikke da heller bruke noen øre kvote for gassen også heller enn å øke prisen med over en femtilapp. Jeg tør påstå at dette må være den dyreste CO2-besparelsen de fleste av oss vil være borti.

Jeg klipser egenltig aldri av i Unna. Jeg har gjort det noen ganger, men jeg har jo godt med plass til matlaging og all bagasjen min uten å styre med det:

Villreinen er en art som Norge har påtatt seg en internasjonal forpliktelse for. Den er utryddet nesten over alt, og det som en gang var store områder for to villreinstammer i Sør-Norge er nå splittet i over 20 ulike populasjoner. Det betyr at dyrene ikke får migrert mellom områder med gode vinter- og sommerbeiter. Rondane og Dovrefjell har dessuten de siste stammene av opprinnelige dyr som ikke er utblandet med tamrein. Ja det jaktes, og det er nødvendig fordi dyrene nå står sperret inne på mange små områder. Uten jakt, slik situasjonen er nå, ville føre til overbeiting med påfølgende utsulting og massedød. Det er masse forskning på dette lett tilgjengelig. For eksempel hos Norsk Villreinsenter. Å reagere på et slikt forslag med «jeg vil ikke ha min frihet innskrenket» vitner i beste fall om mangel på kunnskap om temaet.

Jeg spør meg det samme hver gang jeg er ute i Østmarka og ser 5-8 bålplasser innenfor 30m2.... Og selvfølgelig også hver eneste gang når jeg har fått fyr i kvistebrenneren. Bildet nedenfor fra en 3 dagers packrafttur med de to minste arvingene fra søndag til tirsdag denne uken. Selv våt ved brenner 😅😏... til slutt.... IMG_0951.mov

Dersom den er titanium blir den enda finere enn som så ^^ Men kjekt du fant ut av det- kos deg på tur!

Jeg har dette solcellepanelet og synes det fungerer utmerket. Dette kombinert med en Andersson powerbank på 20.000mah så har jeg det jeg trenger. https://www.fjellsport.no/merker/urberg/urberg-solar-panel-28w-black?channable=01384b6964003130392d31383934bd&variantId=109-1894&gclid=Cj0KCQjw2qKmBhCfARIsAFy8buLwtmcbwU-gDywMHI8_DnNvdE9a4SUx0JJPRPdb6dnO-pEiVxBX7g8aAg83EALw_wcB

En forsinket turrapport fra turen min i Femumdsmarka tidlig August 2021, fra Synnervika til Nedre Muggsjøen. Mest bilder, men har prøvd å få inn litt tekst innimellom. Dag 1: Kjørte fra sørlandet, opp E6 til Ringebu, og derifra via Friisvegen over til Østerdalen. Dette var fordi jeg ville se litt mer. Og angret ikke på det, selv om det ble lenger å kjøre. Var meget fint over der, selv om det kom et heftig uvær på veien over og noen kuer som ikke ville flytte seg. Over i Østerdalen ble det lang venting pga kø, sto vel i over en time... Brukte litt over 10 timer på å kjøre opp til Synnervika og det var deilig å begynne å gå, selv med 25kg sekk. Det hadde allerede blitt seint, så ble ikke lange etappen inn før jeg bestemte meg for å finne en teltplass. Når jeg kom til Lorthølbua var klokka allerede passert 19.00. Ville over på andre siden av vannet før jeg fant meg en teltplass, og på en liten høyde over vannet fant jeg meg en fin plass til teltet. De andre gode teltplassene var allerede opptatt, ikke så overaskende egentlig, og det så man jo lett med alle bålene som var i gang. Kjent bu og renne jeg kun har sett på andres bilder og youtubefilmer tidligere, godt å endelig være her selv! Perfekt teltplass på en liten høyde over vannet. Fin bålplass nede ved vannet. Litt dramatikk ble det her også. Når jeg satt nede ved vannet og kikket på kvelden klarte noen i kano å velte et stykke unna på andre siden av vannet, men de fikk raskt hjelp fra en annen leir rett på bortsiden, da de også hadde kano og kunne hjelpe. Det så ut til at alt fikk greit, og de to kom seg på land, men de nok litt overasket i det de gikk rundt, for det var skriket til jenta/damen jeg hørte. Ruta for dagen, fra Synnervika til første teltplass. Dag 2: Sov som en stein den første natta, lang dag med kjøring, mange nye inntrykk og litt tunggått terreng første dagen gjorde nok sitt. Ble enkel frokost nede ved vannet, mens man kunne se andre turfolk passere både på sti og ute på vannet. Rene motorveien fra Lorthølbua og ned mot Nordvika. Valgte stien som gikk langs Mugga på vei oppover, så det var lett tilgang til vann hele tiden. På vei tilbake derimot, valgte jeg stien som går lenger inne i skogen når jeg skulle ned til Nordvika igjen. Min nye favoritt, blande sportsdrikk i vannet, for både smak og litt energi/mineraler! Er generelt dårlig til å spise og drikke på tur og haster for å komme fram. Har brent meg på dette før, og pga varmen la jeg inn pause ca hvert 45-50 minutt, og hadde pause i 10-15 minutter der jeg drakk mye. Merket det hjalp godt i forhold til turen jeg hadde til Hardangervidda 2 år før.. det gikk ikke så bra å bare storme på og glemme å ta pauser og drikke. Så nå skal jeg bli flinkere til å holde disse rutinene fremover.. prøve hvertfall! ...men måtte jo prøve friskt Femundsmarka-vann rett fra elva! På rett side av reingjerdet. Deilig med åpen skog og at man får litt mer utsikt enn det man er vant til her på sørlandet. Endelig framme ved målet, Nedre Muggsjøen og en 400 meter lang sandstrand. Utrolig flott plass og overaskende nok var det bare et telt til her, i enden av stranda på enden av odden. Hadde jeg vært noen uker tidligere kunne det nok vært enda fler folk her. Så andre telt andre steder rundt vannet, men det var ikke mange. Kjekt å ta ferien etter alle andre, er kjekt å slippe for mye folk! Måtte bare sitte og nyte at man endelig var kommet fram. Sendte vel dette bildet rett til forumet her når det ble tatt også om jeg husker riktig. Hadde 4G både inne i og på utsiden av teltet Hele turen ble gått på lave terrengløpesko, gikk helt fint for min del. Føttene var ikke slitne eller vonde, noe de hadde blitt av skoa som ble igjen i bilen, Alfa Walk King. Alt på plass i teltet. Kvelden ble avsluttet med radio og solnedgang, som man denne gang kunne ligge i soveposen og kikke på, i motsetning til andre turer jeg har vært på. Med tanke på mye bjørketrær, lyng osv rundt leiren skulle man tro det var mye mygg, for jeg har jo hørt at det kan være mye mygg her i Femundsmarka. Eneste middelet jeg hadde med meg var et par gode gamle myggspiraler, og Djungelolje til å smøre på meg selv. Sistnevnte ble ikke brukt og myggspiralen sto mest til pynt og røyk for seg selv, for det var svært lite mygg når jeg var der heldigvis! Dagens etappe, kun ca 15km, men brukte 5t 30min inkl pauser. 3t 8 min i bevegelse. Slik går det når man skal stoppe og kikke på alt nytt og flott samt knipse masse bilder. Gikk og feil rett før Langmyrbua så måtte gå tilbake et lite stykke. Men slik stien var der, så er jeg neppe den eneste som har gått feil akkurat der...håper jeg! Dag 3: Ganske herlig å våkne opp med denne utsikten og roen på vannet... Ble en liten tur på dagen, ikke noe stress, her skulle det bare slappes av! Var mye mørke skyer som passerte, men fikk ingen nedbør. Temperaturen om natta var nede i 3-4 varmegrader. Måtte prøve fiskelykken, men var igrunn glad jeg ikke fikk noe, for da hadde det vel vært Gjedde...og den er ikke jeg så glad i, eller har sterkt nok utstyr til å sloss med. Ganske herlig sandstrand, med skikkelig finkornet sand! Mye molter i området! En som holdt meg med selskap mens jeg var der, gikk fram og tilbake på stranden flere ganger både morgen og kveld hver dag jeg var der. Unna i solnedgang. Dagens tur: Dag 4: På tide å dra hjemover! Skulle gjerne vært lenger, men værmeldingen sa at det skulle bli mye regn og vind, så bestemte meg for å dra mens turen var på sitt beste. Nå har man fått en forsmak av øvre del av Femundsmarka, og jeg skal garantert tilbake, men da litt lenger sør. Må ha ørretvann, kan ikke bare leve på tomatsuppe og nudler! Pause ved Langmyrbua: Kunne jo ikke la være å ta bilde her! Steinen var knekt FØR jeg kom altså! Pause i Nordvika: Rett etter Nordvika hadde jeg flaks, en som leide hytte her var ved båten og jeg spurte pent om skyss over til andre siden da jeg visste at turen fra Lorthølbua til Synnervika var noe skikkelig dritt. Neste gang går jeg nok fra Langen gjestegård! Den hyggelige mannen sa ja til å få meg over, mot at jeg rodde selv, noe jeg gladelig takket ja til! Kjekt å ha slik flaks på tur. Bare noen minutter senere hadde mannen vært borte og jeg måtte gått helt rundt! Endelig på andre siden, takker for turen og vinker pent til den hyggelige mannen i det han ror tilbake til hytten på andre siden igjen (Og skulle du se dette, hjertlig tusen takk igjen for båtturen!) Dagens etappe gikk en del kjappere enn turen opp, 15,2km og 4t 40 minutter totalt inkl pauser. 3t 9 min i bevegelse. Etter en tur er det alltids godt å komme fram til bilen, men denne gang med en liten bismak, ville jo vært der litt lenger, men det får bli en annen gang Kamera som ble brukt: Canon EOS M100, med originalt 15-45mm objektiv. Mobilen ble brukt på noen få bilder.

Ja, jeg er veldig glad i Kandahar, og for så vidt i andre wirebindinger også. De største fordelene slik jeg ser det, er at de er veldig enkel å betjene, de er ikke utsatt for at is/snø kan hindre funksjonen, og de er lette å reparere i felt. De eneste ulempene er egentlig at du må bøye deg for å ta dem på /av, og at wirebindinger gir litt "tyngre" hælparti på skoen som kanskje kan føre lettere til gnagsår enn tåbindinger. Mitt hovedbruk av ski er sammen med hunder og slede, så alle fordeler og ulemper er naturligvis filtrert gjennom det bruksområdet. Når jeg er på tur går jeg alltid på ski bak sleden, når skiene skal på eller av så skal det ofte skje raskt og effektivt, uten at det er tid til noe kluss. Det er bare å stikke støveltåen inn i tåjernet, smette wiren rundt hælen og vippe ned strammeren. I forhold til snø og is så er de suverene. Det er ingen hull på støvelsålene som må holdes frie for snø og is, og ingen mekanisme på bindingen som kan fryse fast. Det er nesten ingenting som kan gå galt. På sprengkalde turer i Femundsmarka har jeg flere ganger havnet utpå vann der det er overvann med løssnø oppå. Da blir skiene, bindingene og støvlene fort en sørgelig blytung isklump, og jeg må humpe og hoppe meg inn til land med spannet. I blant må skiene av og legges på sleden, slik at jeg kan hjelpe til med å dytte den inn til land. Med Rottefella-type bindinger sliter du fordi du må pirke hullene i sålen fri for is, med NNN-BC bindinger er det gjerne kommet fuktighet inn i mekansismen slik at den har frosset. Med wirebindinger så kakker du skiene fri for is, skraper sålen, og sparker støveltåen noen ganger inn i en furulegg for å få bort de største isklumpene. Så er det bare å ta på skiene og gå videre. Jeg har aldri opplevd problemer med å få av eller på skiene, og alt dette kan gjøres med votter på. I forhold til reparasjon i felt er de også veldig enkle. Den eneste svikten som realistisk sett vil oppstå er at wiren ryker. Da er det veldig enkelt å erstatte den med en 4-5 mm tjukk flaggline/fallskjermline. Den vil berge deg resten av turen og kanskje resten av vinteren også. Tåjernet på gamle kandaharbindinger er i stål og betydelig sterkere enn nye wirebindinger med tåjern i aluminium. Om stålet blir bøyd, vil det også lettere kunne bøyes/hamres tilbake, aluminiumet vil oftere knekke. Kandaharbindingen er noe av det mest robuste og driftssikre som er laget. Trist at det ikke er marked for dem lengre.