Vinnerliste

Tre flotte dager i Lifjell, inspirert av fine turrapporter fra @Kristian V., @Martin HJ, @Bjellesau m.fl. Fredag: Jønnbu - Skåråfjellholmen - Øysteinnatten - Dyrdalsfjellet (telt) https://www.strava.com/activities/9944661841 Fint vær da jeg startet ved Jønnbu, men tåken tetnet til og det kom noen regnskyll og litt vind. Dessverre veldig lite utsikt fra Øysteinnatten. Da jeg kom mot Dyrdalen begynte det å mørkne. Ville gjerne slå leir på nord-/østsiden av Dyrdalsfjellet da det var meldt mye vind fra sørvest. Ikke så mange flate partier som ikke var myr, men jeg fant en helt grei plass å ligge på. Fikk dog ikke spent opp teltet særlig bra. Lørdag: Hollane - Mjeltetjønn - Jøronnuten - Langetjønn (telt) https://www.strava.com/activities/9950855239 Blå himmel, men bra med vind. Fant en liten krok i le og med morgensolen i ansiktet hvor jeg kunne lage frokost. Målte 18 m/s i kastene, lå vel på 10-12 i snitt tenker jeg. Utrolig fin utsikt mange steder, særlig vestover mot Hollane da jeg kom ned fra Dyrdalsfjellet. Ble en god pause i solveggen i le på seteren. Flott å gå mot Jøronnatten hvor det var vidstrakt utsikt og mye vind. Nedover gikk jeg litt på måfå før jeg på denne siden fant et tips om en bra teltplass ved Langetjønn. Det viste seg å stemme bra, fin plass i le for vestavinden, selv om mesteparten var ganske vått. Noen få tørre kvadratmetre som akkurat holdt til mitt Ringstind 2 Nydelig kveld, men merket gjennom natten at det blåste heftig, blant annet mye susing fra noen bjørkekratt som stod eksponert til. Søndag: Valjuvsnatten - Valjuvet - Holmedammen - Kloppesteintjønn - Oksladalen og tilbake til Jønnbu https://www.strava.com/activities/9955922794 Da jeg våknet i 8-tiden var det nesten vindstille og kun litt morgendis. Lang frokost i solveggen. Utløpet av Langetjønn mot øst var utrolig pittoreskt, så det ble en del forskjellige motiver derfra. Siden jeg måtte tilbake til Oslo ikke alt for sent, la jeg ruta til Valjuvet via Valjuvnatten før jeg tok rakeste ved mot Jønnbu ned Oksladalen. Vinden løyet helt og det lille som var av dis forsvant, og det ble en fantastisk dag med flotte formasjoner og farger overalt. Såvidt jeg klarte å holde meg fra et bad i en av de vakre fossekulpene oppover Valjuvet!

To våte dager på tur. De to siste turene innover til Blåfjellenden hadde vært greie og flotte turer. Været hadde vært bra. Lite regn og ikke vind av betydning, og fortsatt var det - nesten . Sommertemperatur. YR hadde meldt dårligere vær, med både regn og vind. Været jeg fikk og værmelding på forhånd, gjorde at jeg også denne gangen mente YR, som melde dårlig være, kunne ha tatt feil. Vinden ville komme fra sørvest og sørlig vind gir som regel bedre være enn det YR melder. Sørlig vind – ikke sørvestlig. Det var ikke lett å finne dager med bra vær, så denne uka måtte det bli noen dager med regn, men helst ikke vind. Litt regn kunne jeg nok godta, men helst ikke regn på hele turen. Det kunne se ut som om det kunne bli en forholdsvis tørr tur innover på fredag men vind tidlig på dagen, og også noenlunde bra vær på søndag. Det kunne jo padde å ta to dager på hytta. Problemet var at det skulle regne hele lørdagen, og i tillegg blåse stikker og strå. Siden det ikke så ut til å være andre dager med bedre vær, ble det til at jeg tok avgårde på fredag, med utstyr og mat for to dager – minst. Sekken ble litt tyngre enn vanlig, men det burde likevel gå greit. Det var høstfarger som møtte meg i Hunnedalen. Myrene var dyp rødbrune og bjørka, som fortsatt har blader – i motsetning til hjemme, var fargerike og flotte å se. Det har ikke vært frost så langt i år, og for å få virkelig flotte høstfarger, må det en frostnatt til – før bladene er falt på bakken. Opp bakken var det til og med opphold, men det varte ikke lenge. Jeg fikk regnet på med bare et lite stykke innover heia, og det regnet – litt av og på, og noen ganger skikkelig slagregn – til jeg begynte på bakken ned mot Blåfjellenden. Jeg hadde på de «tunge» klærne – Norrøna Recon, både jakke og bukse, og fikk god bruk for klærne på denne turen. Det var forholdvis varm, så det ble ikke bruk for vinterklær, lang under og lue og vanter. Nedover bakken kom sola fram og åpenbaret naturen i fantastisk lys. Sola sto lavt og fargene kom skikkelig fram. Det er slik naturen burde være på høst-turene. Forrige tur var det bra vær og lite folk, denne uka var det meldt regn og vind, og - mye folk. Vi var bare 10 på fredag, men for lørdagen var alt som kunne bookes opptatt. Det regnet skikkelig natt til lørdag, og vinden var opp mot kuling. Det gjorde ikke så mye for oss som var innendørs, men folkene som gikk tidlig på dagen fikk litt dårlig vær på turen mot Hunnedalen. Planen var å bli over til søndag. Det ble en lang dag. Det vavr ikke snakk om å jobbe ute, og det ble kjedelig å ligge på benken å lede hele dagen. Ut på etter middagen ble det til at jeg pakket sekken og tok mot bilen. Det regnet i begynnelsen, men etter hvert ble det hanske bra vær. Det var mye mer vann i både vaet øverst i bakken og Fossebekken. Heldigvis hadde jeg med nye gamasjer, og vasset over begge plasser – uten å bli våt på beina. Det ble to våte dager på tur. Med tørre klær, både i bilen og på hytta, var det likevel helt greit å besøke hytta denne uken også.

I helga hadde jeg min første tur på Lifjell Vest. Planen var opprinnelig å gå fra Grimås til Jønnbu, men pga noe familielogistikk, måtte turen kortes ned på i tid, så det ble med en tur opp i Tjorbuområdet. Små tøff bakke opp fra Grimås, men med det gikk jo greit. Artig å se at det var endel andre som også var i området. På turen opp gikk vi stien langs Tvittjønnan og Gråntjønn. Når vi kom opp over tregrensa, så merket vi vinden tok litt. Når vi kom til Store Tjorbuvann så sleit vi i å finne en leirplass i le som ikke var gjennomfuktig i bakken. Det klarte vi ikke, så vi slo oss like så godt ned på verandaen på hytta til Seljord Jakt & Fiske ved Tjorbuvann. Der fikk vi en fin natt og våknet til et aldeles praktfullt vær. Etter frokost gikk turen tilbake til bilen på Grimås via Bekkestaul. Helt klart et område som må utforskes mer.

Og her er andre del av beretningen fra 10 døgn gjennom Øvre Stabbursdal i Finnmark.

Guide til fjellfolk er viktig, men å legge ut masse hyttetomter, bygge ned randsonen, vindindustri ++ har ikke så mye påvirkning på viltet og naturen.... Godt vi har politikere..

Flere bilder av en av våre nye venner fra furuskogene i Porsanger:

I et helt annet villreinområde blir hytteplaner ofte stoppet med begrunnelse hensyn til villrein. Beiter, kalvingsområde og trekkruter hensyntas. Før tvungen guiding vurderes bør alle bilveger inn i utsatt området graves bort. Forbud mot alle typer sykler både på sti og ellers i høyfjellet.

Samd med deg i høve barfotsko og slikt. Eg har gått over til gode sko med demping, og sko inne også. Frå tidlegare minimalistiske sko. For meg funkar dog dei formstøypte solane frå ortopeden så bra, at eg gjerne kjøper eit ekstra par utover det årlege paret eg har innvilga støtte til (til tross for den stive prisen på 5000 kr.). Desse redda både sommarens feltsesong knytt til studiar og haustens villreinjakt for meg. Så noko forskjellar er det nok på oss mennesker, til tross for like "plager".

I podkasten Ute Liv, så har Randulf Valle en meget god episode om dette med friluftsliv og villrein, og spesielt på Dovre. Tror den kom ut i månedsskifte april/mai. Anbefales på det sterkeste å høre på den.

Det er dessverre slik at økt ferdsel av mennesker stresser rein. De flykter unna, mister beitetid, må flykte fra bedre til dårligere beite og unngår sine faste ferdselsruter. Vekta blir mindre og flere dør. Alle som ferdes i naturen burde lese seg opp på emnet og ta valg ut fra kunnskap. Ferdsel har konsekvens for villrein. Det er desverre slik at ikke alle vet hvor de beste beitene er, hvor trekkrutene er. Hvis vi skal ha en levende reinstamme så kan vi ikke behandle naturen som en fri lekeplass til evig tid. Da bli naturen borte.

Kortreist telttur, er det et konsept? Håper det, for det var det jeg gjorde i helga. Jeg pakket tursekken med alt det nødvendige (og sykkeltralla med det unødvendige) og trasket «hele» 733 meter til det nærmeste skogholtet. Jeg har et par telt fra en lokal produsent (Nortent) hvor det anbefales silikonbehandling av sømmene for å kunne garantere et 100% tett telt. Men med litt lesing mellom linjene, samt andre informasjonskilder forteller meg at det mest sannsynlig vil holde tett uten denne silikonbehandling. Værvarselet spådde regn utover hele natten, med frisk bris og kuling i kastene. Jeg tenkte derfor det kunne vært morsomt å teste ut dette. Ikke for å finne feil, men for å stille nysgjerrigheten og lære teltet og kjenne litt bedre. I tilfelle rottefelle, pakket jeg også et ekstra telt i tilfelle lekkasje og spedde på med halvannen sekk med ved, bålpanne, litt ekstra godt med drikke, for mye søtsaker og annet som nok gjør dette til en glamping opplevelse. Men det som skulle være en enkel og kanskje litt kjedelig natt i eget nabolag, utviklet seg til å bli en overraskende fin friluftsopplevelse. Nevnte sted ligger rett ved fjorden, og kombinasjonen av bålkos, fullmåne, bokglede, regn på tarp, lyden av hegrene og bølgeskvulp, fortalte meg at gleden av friluftsliv også finnes i nærområdet. Jeg pakket ikke ned sakene før langt ut på ettermiddagen, og bare ble ved bålet og koste meg hele dagen. Tviler på at dette blir normen fremover, men det blir likevel ikke siste gang jeg gjør noe tilsvarende.

Rolig tur til Havrefjell og Ormfjell i går Spjotvassklova:

Høsten i Nord

På tide å bli kjent med flere av Finnmarks-skogenes skapninger:

3 dager på kyststi fra Ølbergholmen-Ula-Kjerringfjell-Gon-Larvik. Deilig vær og fint kystlandskap. Litt gråvær og regn på fredagen. Første natt i en vik ved Kjerringfjell. Fint vær resten av turen med frisk bris på lørdagen. Andre natt på Hummerberget. Ikke helt ideelt å sette opp Enan på svaberg.... Nydelig og blikkstille vær inn mot Larvik på søndagsmorgen. Jeg trodde at siste etappe inn mot Larvik ikke skulle være noe tess, men den ble bedre enn forventet.

Nå har jeg målt; falsen/kanten på Taeyang er 109 mm i diameter, på Camper Gaz er den 112 mm. Støttebena passer heller ikke: