Vinnerliste

Våknet tidlig søndags morgen, og visste at Yr hadde meldt fint vær denne dagen, og at uken som kom var det meldt mye regn, så jeg SKULLE på tur for å nyte denne dagen maks! Jeg tenkte først Solhomfjell og Havrefjell, slik som sist... men nei, dagen måtte utnyttes til det fulle og de stedene kan man ta igjen senere. Så det endte med at jeg pakket den lille tursekken min på 9l med det aller nødvendigste og kjørte til Lifjell og Jønnbu. Og det skulle vise seg at det var noe jeg ikke skulle angre på! Dette ble kanskje en av de fineste turene i hele 2023. Temperaturen var perfekt, rundt 10-14 grader, så jeg ble ikke kokvarm når jeg gikk. Solen varmet litt når man stoppet, vinden blåste kraftig i starten, men roet seg utover dagen. Parkeringsplassen var full av biler da jeg ankom ca 11.30, og det var mye folk, barn og hunder, både på sti, fjelltopper og ellers i området. Med så perfekte forhold som denne dagen ga, så ble og energinivået mitt deretter, følte faktisk litt av denne lykkerusen man kan få, og ble skikkelig gira for tur. Planen var å gå til Øysteinnatten, så følge fjellryggen mot vest og gå ned stien til Storsteintjønna og ned til bilen igjen via Gleksefjell. Jeg brukte 1t 45 min opp til Øysteinnatten og etter en goood og lang pause var turlysten min fortsatt på topp og siden jeg ikke var sliten i det hele tatt, ble det bestemt at det måtte bli en "liten" omtur siden jeg hadde mange timer igjen av dagen, hadde mye energi og humøret var på topp. Jeg kunne ikke sløse bort en så god turmulighet ved å bare sette meg i bilen etter en liten tur og kjøre hjem igjen, det var tross alt 2,5t kjøretur, hver vei! Dette ble den 3. turen på Lifjell for i år, og det kan bli en til hvis været og temp. tillater det. Hadde ikke med fiskestang denne gang, men blir det en tur til, så kan det bli både overnatting og fiske. Men vi får se.. Denne turen har hvertfall avsluttet årets Lifjell-eventyr perfekt for min del.. Det blir garantert mer turer til Lifjell neste år uansett! - Turen varte i 8t og ble på 21,3km. Og her kommer bildespammen, og jeg prøvde å begrense meg på hva jeg skulle legge ut... Bøkstulnatten, sett fra Krintofjellet. Skulle egentlig bare gå forbi her, men når jeg først var her, så fikk man gå opp å kikke, på begge! På vei opp mot Skåråfjellholmen. På siste del opp mot Øysteinnatten: Oppe etter 1t 45min. Flott utsikt! Frokost i lyngen, slik det bør være på tur. Fant en perfekt grop å sitte i Her ble det en laaaang pause i lyngen med utsikt ned mot Sandtjønn og Skorsteintjønna: Skardtjønn, på vei mot Mjeltetjønn, der jeg knakk opp lia rett før jeg kom til vannet. Oppe i høyden og utsikt bort på Sautjønn: Pause igjen på topp uten navn, 1142 moh. med utsikt mot Øysteinnatten i bakgrunnen. Utsikt ned mot Holmen, og Jøronnatten som høyeste topp: Klokkesteintjønn: Sandtjønn, på vei opp mot Gleksefjellet og Skrubbelinuten: I bakgrunnen ligger toppene jeg "nettopp" var på, bla topp 1142moh. Sleivtjønn og Øysteinnatten i bakgrunnen: En siste pause før man gikk nedover til bilen... Her skulle alt det fine været og turen nytes til det fulle, så gikk ikke ned før jeg måtte! Sola gikk plutselig fort ned bak horisonten og når jeg kom til bilen var sola nede og skrumringen begynt. Bilen viste 7 grader når jeg satte meg inn for å kjøre. Hele løypa, gikk "mot" klokka: 8t / 21,3km

Har vært i Draksten på ei øy. Skulle hjem igår men ble værfast. Fikk testa teltet rimelig greit da. Ca vind på 8ms med kast opp mot 16 ms. filtered-93CB9F6A-71F3-4661-9511-9804F80264B4.mp4 filtered-5D4F0526-CA3B-410A-A906-03AF783FAD6E.mp4 recorded-4276478548370.mp4 recorded-4274396728901.mp4

Ikke en fjelltur, men håper det er innafor likevel. Jeg kommer meg ikke så ofte ut som jeg hadde ønsket, men når anledningen dukket opp var det bare å ta den med begge hendene. Sekken var allerede pakket, jollen hadde bensin på tanken og en liten halvtime etter avgang var jeg på plass på en øy i nabolaget,klar til å sette opp teltet. Det hadde regnet en del, så alt var vått og da er det greit å glampe med en medbrakt sekk med ved, samt en overraskende god porsjon med Monsens makaroni og ostepulver til lunsj Jeg er ingen stordrikker, men hadde med et par bokser med lokalt øl også. Så det ble et lite døgn med noe bålkos, mye boklesing, litt fotografering, lite søvn, men mye hygge i eget selskap. Neste gang bytter jeg ut motorbåten med kajakken.

Denne fine blandingshunden her har gjort bidratt med mye turglede! Han er omplassert og lærte seg veldig fort å elske telt. Han har lært at det kan være fint å avkjøle seg i vannet og er evig entusiastisk for alt (untatt kano). Merker at energinivået er synkende, men håper vi har mange fine turer igjen med ham.

I går kveld ble det padling på Storeskardvatnet i Hemsedal. Første gang packraften er brukt i år. Overnattet i bilen, ble ganske kaldt. Tok ekstra tid å stå opp i dag når det var så kaldt. Da solen begynte å vises i fjellsiden, ble det litt mer fart i meg, og kom meg ut av bilen. Begynte å gå, men etter 5 minutter poppet det opp en tanke/spørsmål i hodet mitt: låste jeg bilen? Det var jo tross alt en PC, nettbrett og packraft i bilen... Da var det bare én ting å gjøre, gå tilbake. Og jammen så var bilen ulåst, så denne gangen var jeg glad jeg hørte på den indre stemmen. Plan var å gå innom flere topper. Første topp ble Grønleinberget. Dessverre begynte det ene kneet å murre, og da valgte jeg å hoppe over de andre toppene, og gå ned igjen. Men turen ble 9+ km totalt, så ikke så gæli. På vei ned kom jeg over en flokk rein.

Klima ønsket å være med her også. Hun skryter av at hun nylig har vært på både packrafttur, kanotur og telttur nylig. Klima er an Alaska Husky.

Havrefjell og Solhomfjell på Søndag.. Er nå den fine tiden der oppe begynner, så blir nok mye der fremover Men det var ingen høsttemperatur, for temp.måleren til klokka som er montert på sekken viste 25 grader, og det er nok det varmeste jeg har hatt der oppe i år.. Vind var det kun oppe i høyden og litt på åpne områder. Turen ble på 18km og 5t 15 min. Ved starten av stien opp til Havrefjell, Sandtjønn: Oppe på Havrefjell: Spjotvassklova, på vei ned igjen fra Havrefjell. Tok faktisk en selfie denne gang, og det er ikke noe som skjer så ofte! Stor stein ved inngangen til Spjotvassklova: Var såpass varmt denne dagen at det ble nesten en time pause på Solhomfjell, og det var igrunn ganske godt å bare ligge der og slappe av i sola, med en forsiktig vind Utsikt fra bakkenivå, mot Havrefjell, gadd ikke gå opp i tårnet en gang Langvatn, dette vannet går man rundt om man vil gå en annen vei ned igjen: På vei ned igjen mot Sandtjønn og parkeringen. På bildet er det Spjotvatn som er det største, og Sandtjønn som er det minste vannet.

Etter drøye 35 år med egenstyrt friluftsliv, og etter å ha gått «hele runden» med de fleste vanlige brennere, brenner- / koke-systemer og brensel, har jeg de siste årene «stabilisert meg» på det jeg startet min frilufts-karriere med – Trangia stormkjøkken fyrt på sprit. Det er ganske mye negativ omtale å finne vedrørende bruk av sprit i stormkjøkken, og blant mange er det ansett som totalt uegnet, spesielt om vinteren. Jeg ønsker med denne tråden å balansere ut det jeg mener er et urettmessig dårlige rykte ved å belyse de positive sidene. Håper dere som ikke har noe positivt å komme med, enten kan danne en egen tråd eller bare slå dere til ro med at det allerede finnes nok av den slags der ute. En liten ansvarsfraskrivelse må vel uansett til i disse hysteriske tider😉; Jeg minner derfor om regelen «kjenn din brenner». Mine erfaringer er basert på hva jeg vil kalle et ganske allsidig friluftsliv, under alle årstider og værforhold, samt de fleste Norske (Nordiske?) naturtyper. I alt fra hverdagslige middagsutflukter og overnattinger, til helgeturer og uke-lange utflukter. Til fots, med sykkel, med kano, med kajakk, med ski og med klatresele. I snitt over de 10 siste årene har jeg mellom 80 og 100 overnattinger ute pr. år. For meg handler det ikke om kun å smelte snø, og/eller koke opp vann raskt og effektivt. Jeg vil i tillegg ha muligheten til å koke meg en skikkelig 4-kornsgrøt på morgenen, nyte nykvernet kokekaffe, og gjerne kunne koke en suppe med nudler og litt kjøtt til middag. Jeg vil også ha muligheten til å kunne steke meg et «pannebrød», pannekaker/lapper og gjerne frese opp noe Chorizo, charlott-løk, hvitløk, chilli og ingefær som smakstilsetning i en suppe eller gryterett. I tillegg vil jeg ha muligheten til å kunne fyre litt moderat i teltet for lett tørk av utstyr. Etter drøye 2 år nå, hvor jeg har gjort et prosjekt ut av å tilnærmet kun benytte mitt Trangia 27 med sprit som brensel uansett tur, slår det meg gang på gang hvor effektivt, funksjonelt, letthåndterlig og driftssikker denne løsningen er. I tillegg opplever jeg det vel så trygt og forutsigbart som det meste andre der ute. Det er og interessant at en del av de rundt meg bemerker hvor kjapt og effektivt jeg både smelter snø og steller i stand varm mat og drikke. I begynnelsen ga de meg et forsprang slik at vi skulle være ferdige omtrent likt, men det viser seg lite behov for dette forspranget. Ofte er jeg ferdig før de andre, også vinterstid. Om man evner å se det store og totale bildet, så erfarer jeg at dette er det mest effektive som finnes der ute. OK, i noen tilfeller kanskje litt tregere i selve oppkoket, men driftssikkerheten og forutsigbarheten veier opp for dette big-time, slik at totalt sett ender vi opp meget positivt. Følgende er mitt favoritt oppsett pr. i dag. Jeg skal kunne klare meg resten av livet kun med dette: Trangia 27-4 HA (150274) stormkjøkken. (Eloksert overflate for enklere renhold og mindre aluminium i maten(?). Stekepanne med non-stick belegg.) Trangia Vintertillsats (500021) til forvarming av brenner. (Forvarming HELT nødvendig når gradestokken kryper ned mot og under null grader. Forvarmingen går RASKT! og kan gjøres på andre måter.) Trangia Leirkjele 2,5 liter (501252) (smelting av store volum snø, kokkelering på bål og av større mengder mat.) Trangia 0,5 liter Brenselflaske (506005). (ingen søling, finnes i flere størrelser.) Dette fungerer når jeg er alene og inntil to personer, er vi flere som deler på koke-system velger jeg Trangia 25 (det store). Jeg bruker primært Kemetyl Finfyr som brensel, ingen smak- og lukt- slik noen er vant med fra Rødsprit. Noe av det positive jeg erfarer: - Meget raskt og effektivt til både oppkok av vann og til smelting av snø. Du finner absolutt løsninger som går raskere hvis du kun isolerer tiden til smelt/kok. Men, totalt fra du stopper pulken/slenger fra deg sekken, til du har kokt opp vannet, så vil du med riktig teknikk og fremgangsmåte se at det går ganske så raskt. (Liker ikke å telle sekunder på tur, så har ikke brukt stoppeklokke, men sammenliknet med forskjellige turpartnere så viser dette seg gjentatte ganger.) - Lydløst. For meg er bare dette grunn nok til å velge en slik løsning. - Robust – tilnærmet umulig å ødelegge. - Driftssikkert – fungerer alltid under alle forhold(?) fra nå og inn i evigheten. Ikke behov for å ha med reservebrenner for sikkerhets-skyld på vintertur. - Kan håndteres selv med litt tykkere hansker på. - Trygt – stødig løsning, relativt skjermet flamme, forutsigbart, lett å slukke. - Miljøvennlig. Både fordi selve stormkjøkkenet har tilnærmet uendelig levetid, men også fordi brenslet er mindre miljøbelastende å produsere enn annet brensel. - Mindre helseskadelig. Både å få på huden, og å få i seg via svelg og luftveier. Vel å merke at man velger en fornuftig/trygg type alkohol/sprit. - Det er lett å se hvor mye brensel som er igjen i brenneren og hvor mye du har igjen på flaskene. - Multifunksjonelt. Kjeler og panner kan også brukes på bål og andre varmekilder. - Fleksibelt. Legg til eller trekk fra antall kjeler og utstyr du trenger, alt etter behov og type tur. - Lett. Igjen, om du evner å se det store bildet, så mener jeg at dette kan kategoriseres som relativt lett. - Billig. Selv nytt i butikk er det billig å regne. Kjøper du brukt, så gjør du lett et kupp! Husk, ingen stoler på en med skinnende nytt og ubrukt utstyr. Kjøp brukt, så ser det i hvert fall ut som om du har erfaring, selv om du ikke skulle ha det. Negativt, farer, begrensninger og hva man må være oppmerksom på: - Etterfylling av varm sprit-brenner forbudt! Kan du ikke holde brenneren med fingrene dine, så må den kjøles ned ytterlige. (Sannhet med modifikasjoner; det kan gjøres trygt og kontrollert, men krever noen rekvisitter og litt erfaring, så vi sier no-go!) De fleste ulykker med sprit-brennere ser ut til å være forårsaket av etterfylling av varm brenner! - Sprit brenner med en blå nesten usynlig flamme, og du hører den knapt – dette er det viktig å være klar over. - Det kan være utfordrende å regulere varmen frem til du har funnet de rette triksene og kjenner stormkjøkkenet godt nok – da blir det plutselig veldig lett å regulere varmen, og du ser på løsningen som lett å regulere/kontrollere i forhold til andre. - Brenneren har et begrenset volum og dermed begrenset brenntid. Skal du virkelig langkoke noe, må du kanskje etterfylle brenneren og den må da være kald. Har du det travelt kan en praktisk løsning kan være å skaffe seg en ekstra brenner som du har stående klar til å bytte med. Koster lite og veier lite. - Hvis du mot formodning virkelig tukler det til så inni granskauen at du velter stormkjøkkenet slik at det renner sprit ned på underlaget, og dette antennes, ja da kan det bli litt spennende. Selvfølgelig avhengig av hva underlaget er,,,, Har aldri klart å tukle det til slik, ikke bikkja, eller ungene mine heller, så har med overlegg gjort dette for å se hva som skjer. Ofte skjer det svært lite. - Du mister all interesse for andre brennere og deres problemer. Du gleder deg ikke lenger over tekniske nyvinninger og revolusjonerende nyheter som slippes på brenner-markedet. - Du ender bare opp med dette ene problemfrie koke-systemet og får alt for mye fritid både på tur og hjemme. - Du blir sett på som sær en outsider – det er jo kult. - Du sliter med å bruke brenneren i land hvor Islam er hoved-religion. Tips og triks: - Kjenn din brenner, nok en gang! Bruk tid i trygge omgivelser på opparbeiding av erfaring. - Oppbevar selve brenneren i en plastboks med tett lokk. Selv om o-ringen under lokket er tett, så kan litt svetting forekomme i skjøten der hvor brenneren er satt sammen. Jeg bruker en boks den lokale sushi-sjappa leverer syltet ingefær i. Den passer akkurat i den minste kaffekjelen, selv med vintertilsatsen påmontert under brenneren. - Forvarm brenner når det er +5 grader eller kaldere. Og lær deg til hvor mye/hvor lenge du trenger å forvarme – lite som skal til. Mer forvarming jo kaldere det er, selvsagt. Vintertilsatsen er en løsning, men et te-lys, en lighter, noen dråper sprit i lokket (uten o-ring) eller noe som fungerer som veke kan også være gode alternativer. - En multidisk er helt unødvendig, men kan samtidig være behagelig og hendig. Som lokk, som skjærefjøl, som dørslag, som beskyttelse for teflonbelegget i stekepanna. - Ett oppbevaringstrekk er kjekt å ha, men heller ikke nødvendig. - Skal du har varme i teltet, kan du med fordel bruke en stekepanne (helst ikke non-stick) som lokk. Reduser gjerne også effekten med simmer-ringen/strupe-ringen, så har du varme i drøye 40 minutter. - Søk opp og les @Memento mori sine tips vedr. pakking og bruk av 27 serien (dog ikke brukt med sprit). Mye bra tips, bilder og informasjon der. - Bruker du sprit som brensel i undervisningssammenheng, sørg for god opplæring og tilstedeværelse. Brente barn ødelegger ryktet ditt og ryktet til spritkjøkken generelt! Vel, da har jeg kommet ut av skapet! Litt skummelt å dele det men samfunnet er jo i forandring. Inkludering er i tiden og det er lov å være annerledes, eller,,,? Uansett, velkommen etter dere andre, når alt håp er ute og tiden måtte være inne

Oppdaterting med bedre figur. Here is an idea for Durston or other DIYs, part 2. Please feel free to ignore if you are an half-empty person Still not sure this is a good idea, but anyway a better scetch seen from above. Blue is the new additional piece of roof. The scale is quite correct. The light blue line is a guyline, and the red dot a (short) pole. Photos of a paper model of entrance (also in scale), the pole is here 1 meter. By adding this, the sides would not go down to ground, but form a roof protecting from rain. The vestibule addition would be 0,9 square meter, and the fabric would weight 17g with DCF, and 41 g with Tyvek. In addition some 0,39mm Fireline to connect to tent, maybe som duct tape and a guyline . For me I would make a stick pole when needed.

Ikke kjent med hvordan fisket er der, men ut fra Gule Sider kart (ofte litt lettere å se grunner i vann her enn f.eks. på Norgeskart) ser det ut som den på enkelte steder er dels langgrunn: Fant også et flybilde fra 2019 på norgeibilder.no hvor man ser konturene av bunnen ganske tydelig:

Sjekk at klokka står på AUTO i valget på sensormodus: https://www8.garmin.com/manuals/webhelp/GUID-C001C335-A8EC-4A41-AB0E-BAC434259F92/NB-NO/GUID-2DF9C415-2A35-48CE-B20B-013DAA3358A5.html

Takk, har forstått glidelås probelmet nå Ja, det blir som et tak ned A form sett fra siden mot åpningen.

Helt greie plugger til prisen, men ikke bank dem inn i bakken med mindre du vet du ikke kommer til å treffe en stein.

I juni 2019, gjorde jeg et forsøk på å komme meg på toppen av Bleia i Lærdal. Etter litt feilnavigasjon, kom jeg ikke i mål der. September 2021, gjorde jeg et nytt forsøk, men etter bare et par timer, ga jeg opp pga. manglende motivasjon. Tredje gang er sjarmen. Eller? Ved ankomst parkeringsplassen var det mørkt. Derfor ble det overnatting i bilen. Neste morgen var jeg klar for action. Hadde planlagt en svært direkte rute mot Bleia. Kom meg over den lille skogen i starten. Bare stein, stein og mer stein videre fremover. Må kikke litt tilbake også for å se hvor langt man har gått. Et stille fjellvann. Etter flere timers gåing, kunne jeg endelig se Bleiaskarvatnet, som er et vann før man går opp til Bleia. Hadde planlagt at dette skulle være camp. Satte meg ned, tok av sko og sokker, og jammen kom ikke solen frem også. Fikk spist litt sen frokost. Ville ikke sette opp telt enda, tenkte at det er en sjanse for at jeg kan gå et stykke tilbake etter å ha vært på Bleia. Gjemte sekken min i en steinrøys, vet aldri hvem som kan lure rundt i fjellet. Tok med meg vannflasken i hånden, og startet turen opp mot Bleia. Det ble enda mer stein, stein og stein. Slitsomt når man ikke har en sti å gå etter, og må balansere på steiner hele veien. Begynte å kjenne at det ene kneet ikke var 100% bra. Men det gikk overraskende raskt å komme seg opp, trolig fordi jeg ikke hadde en tung sekk på ryggen. Etter ca. 5,5 timer siden start fra bilen, var jeg på toppen. Ble tid til noen bilder, før jeg tok fatt på turen nedover. Jeg har aldri vært den som sitter på toppen i timesvis, det er bare kjedelig. Men så er jeg alltid på tur alene. Kanskje mer hyggelig med pause på toppen hvis man er sammen med noen. Ikke vet jeg. Da jeg startet nedoverturen fra Bleia mot Bleiaskarvatnet, tenkte jeg at jeg kan trolig gå et godt stykke tilbake mot bilen allerede i dag, så blir det kortere å gå i morgen, og kommer meg raskere hjemover. Valgte en litt annen vei ned mot Bleiaskarvatnet, litt snillere rute (deler av veien), men litt lenger. Dessverre begynte begge knær å murre, det skjer som oftes på vei nedover. Gikk tregere og tregere. Kom meg endelig ned til vannet, da var det ingen sjanse for at jeg kunne gå videre. Knærne var ødelagt. Satte opp teltet, og la meg ned for å slappe av en stund før middag. Middag (og kveldsmat) ble luksus denne gangen: Pølse stekt i smør + potetmos med ekstra salt. Etter middag, var klokken bare 16:30. Resten av dagen ble brukt på å slappe av i et glovarmt telt med nettbrett (med mye serier lagret på minnekort), en iskald boks brus (som hadde ligget i vannet i en del timer) og litt nøttesnacks. Ikke noe mobilsignal i camp, og det hadde vært manglende signal stort sett hele turen, unntatt toppen av Bleia. Veldig rart å ikke kunne "sjekke noe veldig raskt" på mobilen. Litt slitsom natt, da luftunderlaget ble tomt for luft mange ganger, som betydde at jeg måtte fylle det opp igjen flere ganger i løpet av natta. Dette var egentlig det perfekte underlaget, ekstra bredt og mykt & godt å ligge på, når det var luft i det da. Neste morgen var det også flott vær. Pakket sammen og startet turen hjemover. Valgt en annen rute tilbake, som endte opp med å være mye snillere mot 2 dårlige knær. Var ikke så mye opp og ned, men litt lengre. Etter noen timer kom jeg inn på en sti som jeg fulgte resten av veien. Måtte over en elv. Fant ikke noe godt krysningspunkt, kanskje det var lengre oppe? Derfor vasset jeg bare over, uten å bry meg. Jeg ble klissvåt nesten opp mot knærne, skoene fulle av vann. Men brydde meg ikke, siden det ikke var så langt tilbake til bilen. Må innrømme at det var litt gøy å gjøre noe jeg normalt aldri ville ha gjort. Da jeg kom frem til parkeringsplassen, valgte jeg å ta en rask dukkert i elven ved siden av parkeringsplassen. ISKALDT! Kjempeflott å kunne vaske av seg den verste svetten og ta på seg rene klær, før man setter seg i bilen og kjører noen timer. Da kan jeg endelig krysse av Bleia fra listen. Dette hadde vært en fin dagstur om det ikke hadde vært for dårlige knær. (Turen fant sted 8. og 9. september)

Tre dager i Langsua. Kom om rett før midnatt søndag kveld og sov i bilen ved Liomseter. Startet kl 9 neste morgen, det var grått og litt regn. Inn i bjørkeskogen på vei mot Revsjøen. Litt før Revsjøen klarte jeg å plumpe i en elv så venstre støvel ble badekar 😬😅 Fra Revsjøen gikk jeg opp mot Nonstjønna. Været veksla mellom regn og opphold. Første camp ved Vesltjønn. Var greit å gi seg der for det bøtta ned ganske bra etter at jeg slo opp teltet. Blåste og regna bra gjennom natta, men så våknet jeg til strålende sol 😊første tur med Nallo GT og den ga mersmak. Masse plass og høyt under taket, deilig med stort fortelt i ruskevær. Liker de ulike løsningene for åpning av forteltet. Litt stor pakkstørrelse men kunne sikkert komprimert det mer. Kosa meg her ganske lenge i sola med kaffe, og da fikk støvelen også litt tid til å tørke. Gikk videre over Nonstjønnkampen. Nydelig vær. Ved Nonstjønnbua rasta jeg litt i døråpningen i ly for vinden. Flott liten bu. Camp nummer to. En kjølig natt i sommerposen, kokte vann til en vannflaske da jeg våkna på natta. Fikk se en flott stjernehimmel. Våkna til rim på teltet og is i vannposen. Bra med vind om morgenen. Klarte å helle vann over begge ullsålene som endelig hadde tørket 😂 Begynte litt motvillig turen ned mot Liomseter. Skulle egentlig hatt en litt lengre tur men jobb spiste av fridagene. Postkasse på Vakkerlifjell. Satt der en stund og koste meg i sola før det bar ned i bjørkeskogen igjen. Så ikke et eneste menneske på hele turen, men relativt tett med sauer Liumseterbekken - og så var det å kjøre hjem. Synes veien ut fra Liomseter gikk gjennom skikkelig fint landskap. Har bare vært i Langsua på vinteren før så det var første gang jeg så naturen langs den veien (da jeg kjørte opp var det bekmørkt).

Det ble en fisketur med turkameraten på tampen av sesongen til Storhiåsjøen i helga 8.-10. september; her hadde vi ikke vært før. Vi kjørte til Hiåvollan og parkerte bilen; derfra var det bare noen få lettgåtte kilometer langs en veltrampet sti opp til vannet, hvor vi raskt fant en fin teltplass. Dessverre virket det som om vannet kun huset steikefisk av liten størrelse; dvs. de fleste vi kom i kontakt med var 100-300 gram, og den største vi fikk her var i underkant av halvkiloen. På lørdagen blåste det ganske sterk vind, men likevel vurderte vi at heller enn å fortsette fisket i S., skulle vi heller ta en tur opp til noen høytliggende tjern for å sjekke disse på lørdags ettermiddag. Det var tydeligvis fisk i disse tjernene, men den eneste vi fikk opp var en gytefisk på 600 gram. Det var turens største fisk, så fangstmessig kan man vel si at turen var en flopp. Vi fikk dog luftet oss skikkelig og ble en erfaring rikere, iallfall.

Jeg mistet min unge buhund Freki (som pr.nå er mitt profilbilde) på en tragisk måte for et år siden. Han kom seg usett ut av huset og møtte en lastebil. For et par uker siden kom en ny valp til gamle Nero Buhund og meg. "Kajsa" er en blanding av hvit langhåret gjeterhund og sort langhåret schæfer. Jeg er sikker på at hun blir en glimrende turkamerat! 🙂

Kan jeg spamme med flere bilder av Ulv da? 😇